Et barn til

[Gjest vurdere]

Jeg er 36, har ei datter på 6,5 år, er skilt og har akkurat blitt samboer igjen. Han er 43 og barnløs, og har lyst på barn.

Når vi begynte og date så sa jeg at jeg ikke ønsket flere barn, og det var da greit, men nå har han veldig lyst på...

Må nevnes at jeg hadde et vanskelig svangerskap og både jeg og vesla var nære ved å ikke klare oss, så jeg ble skremt..

Vesla er frisk og fin, og skolejente nå, men jeg tenker så mye. Hva om jeg er for gammel, hva om jeg får samme problemer igjen, hva om jeg blir alene med to...

Hva med aldersforskjellen som vil bli minst 7,5 år..

Samtidig er jeg litt babysjuk...

Noen erfaringer?

[Gjest fint med søsken]

Jeg mener det er godt med søsken, og aldersforskjellen ville ikke gjort noe. Go for it! Avtal en samtale med jordmor så du får snakket om bekymringer osv

[jubalong70]

Lillebroren min er 7 år yngre enn meg. Jeg ville absolutt ikke være ham foruten! Vi er kjempegode venner nå. Var kanskje ikke det under hele oppveksten, men...

Du er 36 år, det er jo absolutt ikke for gammelt til å få barn!

At du hadde et tøft svangerskap og en tøff fødsel behøver absolutt ikke å bety at du får det denne gangen.

Om dere velger å prøve å få flere barn, så snakker du tidlig med jordmor om fødselserfaringen du har. Sammen kan dere finne løsninger som du kan leve med og som gjør at du antagelig får en mye bedre fødselsopplevelse neste gang.

[Gjest toya-1]

Hva med adopsjon i stedet? Det er også en fullgod måte å få et barn på. Kjenner mange som har både "magebarn" og "adopterte" barn.

[Gjest AveM]

Det er nøyaktig 10 år mellom eldste og yngste barn her hos oss. Den eldste var 7,5 år da nestyngste kom og 10 år da minstepia kom. Hun er så stolt og glad over de små. De er ikke konkurrenter på noen måter slik som broren som er 2,5 år yngre enn henne er.

Ei jente på 9 år jeg kjenner blir snart storesøster. Hun har ingen søsken fra før av. Hun har maset om å få søsken i alle år, og hun kan knapt nok vente til babyen kommer.

Men du må jo selvsagt tenke gjennom om du virkelig ønsker dette. Et vanskelig svangerskap kan sitte igjen i åresvis, og du vet jo ikke hvordan neste svangerskap blir. Hvis du snakker med legen din om bekymringene dine ved et evt svangerskap, så tipper jeg at du blir fulgt ekstra opp.

Jeg synes nå det er minst like kos med baby nå som det var for 10 år siden

[Poppy]

Jeg har barn med 7 års aldersforskjell . Og selv om det er rart å ha en fot i to leire , er det rørende å se hvor elsket den lille er . Ikk ebare av oss men av søsten hennes også . Nå er eldste på ferie , men den hun "savner" er lillesøster .

Jeg tror det er godt å ha en med samme ballast i denne verden . Selv om man ikke har noen garantier for fremtiden .

Forøvrig hadde jeg et lett første svangerskap og et forferdelig annet svangerskap . Så det er ingen garantier uansett . Lykke til .

[monolita]

Hva med adopsjon i stedet? Det er også en fullgod måte å få et barn på. Kjenner mange som har både "magebarn" og "adopterte" barn.

For å adoptere må du være gift, og du må ha vært i ditt nåværende samboerforhold i minst to år.

Hilsen en som er både adoptiv- og magemamma

[Gjest toya-1]

For å adoptere må du være gift, og du må ha vært i ditt nåværende samboerforhold i minst to år.

Hilsen en som er både adoptiv- og magemamma

Ja, og så... Det er vel ikke et problem at man må være gift vel. Er selv adoptivmor og kjenner reglene veldig godt.