Helt normal adferd?

[Gjest frustrertnå]

Har en gutt på fem år som vi just har tatt i å klatre på garasjetak, grave hull i plenen i hagen, dra ned buksa på knærne og rulle nedover skråningen hos naboen mens nabojenta som han leker med ser på, til slutt viser han den aller helligste til henne, igår veltet han blomsterkrukke utenfor døra vår full av jord som vi fikk stor jobb med å spyle bort, når vi tar han i å gjøre slike ting sier han det var ikke meg og skylder på jenta, når jenta kom å ringte på døren kommer det som regel alltid et voldsom bråkete reaksjon, han er dårlig på å dele og kommer stadig å sladrer til oss om at hun bare tar mine ting. Jeg vet at hun kan være slik at hun bare tar ting, men er usikker på om dette er hver gang.

Ellers er han ganske krevende med at han prater i ett sett, er litt vanskelig å få kontakt med, eller få til en skikkelig samtale med, han hopper ofte over på noe helt annet når vi prater om en bestemt ting. Er klengte og masete, har vanskelig for å leke alene.

Kan dette være helt normal adferd, eller er det bare jeg som overdriver? Min mann sier at jeg må ikke kritisere og lage sånn dårlig stemning, men er det ikke lov å påpeke at barnet gjør gale ting...

[Gjest mamma 24-7]

Om dette er normal atfer er jeg faktisk ikke helt sikker på. Men jeg syns det høres litt i overkant ut etter min mening.

Må jo tilføye at jeg har ingen såkalte "normale" barn, så jeg vet jo ikke så mye om hva andre femåringer gjør, men dette kunne til forveksling ligne på begge mine.

[jubalong70]

Nå har ikke jeg gutt i den alderen, men jeg synes jo kanskje det virker litt i overkant av normal oppførsel.

Håper du får svar fra noen som har eller har hatt gutter i den alderen.

[asterix]

"Min mann sier at jeg må ikke kritisere og lage sånn dårlig stemning, men er det ikke lov å påpeke at barnet gjør gale ting... "

Tror det er her problemet ligger. Gutten prøver ut hvor grensene går og dere foreldre er ikke enige dere imellom om grensene og han prøver seg derfor med stadig mer. Dere bør sette dere ned og snakke sammen, men profesjonell hjelp om nødvendig, før det sklir ut for gutten. Problemet er neppe gutten, enda, men kan fort bli det om dere ikke setter på bremsene, _sammen_.

[skygge]

En skal sette grenser for barna, de trenger det. Det er ikke alltid like populært hos barnet. Men sånn er det bare. Det er en del av det å være foreldre, man kan ikke alltid være "kompis".

Men det er mange måter å si ting på, så det er ofte lurt å unngå kritisere barnet, heller gå på selve handlingen.

Barn er ganske smarte, og er foreldrene uenige om grensesetting så er de flinke til å bruke det til sin fordel.

Om dette er normal oppførsel, hmmm.. litt i overkant.

Klare signaler om ønsket atferd og konsekvenser for negativ oppførsel ? Kansje han får det allrede ? Oppmerksomhetsbehov ? grensetesting ?

Er dette noe nytt eller?

Er du bekymret så kan det være lurt å feks. kontakte helsesøster for veiledning.

bare noen tanker fra...

[Gjest lurer jeg på da...]

En skal sette grenser for barna, de trenger det. Det er ikke alltid like populært hos barnet. Men sånn er det bare. Det er en del av det å være foreldre, man kan ikke alltid være "kompis".

Men det er mange måter å si ting på, så det er ofte lurt å unngå kritisere barnet, heller gå på selve handlingen.

Barn er ganske smarte, og er foreldrene uenige om grensesetting så er de flinke til å bruke det til sin fordel.

Om dette er normal oppførsel, hmmm.. litt i overkant.

Klare signaler om ønsket atferd og konsekvenser for negativ oppførsel ? Kansje han får det allrede ? Oppmerksomhetsbehov ? grensetesting ?

Er dette noe nytt eller?

Er du bekymret så kan det være lurt å feks. kontakte helsesøster for veiledning.

bare noen tanker fra...

"Men det er mange måter å si ting på, så det er ofte lurt å unngå kritisere barnet, heller gå på selve handlingen".

Kritiserer man ikke da også..? Hvordan si det da mener du? Har du et konkret eks?

[Gjest tror nå jeg:)]

At du som mor har en magefølelelse på at noe er galt, skal du ta på alvor.

Har du hatt vansker med å få kontakt med ham fra han var bitteliten?

Om han går i barnehage ville jeg pratet med ped.leder om denne bekymringen.

Det høres ut som om han tester grenser, og har et voldsomt behov for å bli sett.

I dette tilfellet vil jeg si at jeg synes mannen din heller burde lytte til deg, enn å prøve å bagatellisere din bekymring.

Lykke til!