Deilige barn jeg har...

[Gjest helt vanlig mamma]

Jeg er verdens heldigste mor. Jeg er mor til to barn født med litt mørkere hår i ett annet land. Vi har vært igjennom mye med sykdom, både alvorlig og "bare" kronisk men usynlig. Jeg har kjempet for å få all den hjelp jeg trenger og nå er livet relativt stabilt.

Før jeg ble mor til mine flotte barn ble vi forberedt på kurs om at alt ikke nødvendigvis var rosenrødt. Jeg var litt irritert over den negative fokusen det var på alt som kunne gå galt. Jeg visste jo hvordan jeg skulle takle å få ett barn jeg!

Men du verden så mye jeg ikke visste.......

Jammen er jeg glad for foreldreforb. kurs nå. Jeg har vært forberedt (så forberedt man kan være) på ting som kunne komme opp, og jammen har vi hatt en del.

Slik verden er for oss nå kan vi ikke klage, men vi har blitt klokere.

Vi overbeskytter ikke barna, men prøver å hjelpe dem til å bli sterke, glade og sikre på seg selv.

Vi ønsker at de skal ta frem sin historie når de vil. Vi håper at når de ønsker det skal de få snakke om sin fortid og være trygg på at de kan spørre oss om alt de lurer på.

Hvis de en dag vil besøke sitt land så skal vi støtte hundre prosent Hvis de ikke ønsker det så er det også helt greit. Det er deres valg og vi er der for dem - for alltid.

Vi elsker våre barn grenseløst. Her sitter jeg nå med fred i stuen og flotte unger som leker. I dag har huset vært fullt av venner og det er så godt.

Dette er bare ett innlegg om at vi som adopterer er ikke veldig mye forskjellig fra de som har egenfødte.

Vi har bare en annen fødsels- og opprinnelses historie til barna våre som alltid vil være en del av oss. Vi vet heller ikke om en del genetiske sykdommer og andre ting som kan komme frem først når man har kommet hjem med barnet og alle blodprøver og helsesjekker er tatt.

Det tenkte vi heller ikke på før vi kom hjem med eldstemann som virket frisk som en fisk.

De var så langt fra tilfelle.

Alt er under kontroll enn så lenge nå, men vi vet jo aldri når hverdagen kan endre seg. Vi setter pris på hver dag vi er friske sammen.

hilsen en

[korea06]

Var så godt å lese! Vi er vel som hvilken som helst familie med barn vil jeg tro! Får oppleve både opp og nedturer, frykt og glede! Men jammen er vi heldige som får oppleve dette!

[Gjest kinamamsen]

Så fint at du vil dele din historie med oss herinne! Det er godt å høre at dere nå, etter forholdene har det bra, så nyt livet og gleden over dine flotte barn.

Jeg har også opplevd mitt livs store lykke og blitt mamma til to flotte jenter. Det er jeg evig takknemlig for!

[Indianeren]

Tusen takk for ditt flotte innlegg.

De samme tankene er de som sitter i mitt hjerte.

Vi har vært heldig med tildelingen av vår datter.

Fra starten syntes jeg det hørtes viktig ut at vi informerte alle om hvor hun kommer fra. Men etter hvert har jeg innsett at det er hennes historie, og når hun er klar vil hun få den informasjonen hun etterspør. Og vi vil gjør alt i vår makt til å gjøre henne stolt over sitt opphav.

Men foreløpig blir hun bare så trist og ute av seg når hun ser i albumen sin. Hun vil være som alle andre og det er opp til oss å gi henne den tryggheten, omsorgen og støtten som hun trenger.

Hos oss er huset så stille, dattera har reist med besteforeldrene og skal bli hos dem til vi henter henne til helgen. Det var en stolt 4,5 åring som vinket farvel og skulle på "ferie".

Og det er nå de deilige minnene strømmer på, må bare huske på dem når vi har de uoverenstemmelsene også.

Vi er så takknemlig for at hun har tilført vår familie så mye glede, latter og nye dimensjoner.

Ha en fortsatt fin påske!

Lykke til all uansett hvor dere er i prosessen, dere har noe å gleder dere til.