rose23 Skrevet 16. april 2006 Skrevet 16. april 2006 Hvordan trivest du i jobben din NHD? Tenker du "uff" når du våkner om morgenen og skal ta imot en rekke med pasienter? Liker du pasientene dine? Synest du det er kjedlig å høre på all "sytingen"? Er pasientene bare en jobb for deg, eller bryr du deg så mye at du tenker på pasientene når du feks. skal sove eller lage middag? 0 Siter
Gjest vioola Skrevet 16. april 2006 Skrevet 16. april 2006 min terapeut bryr seg så mye at det nesten er vanskelig. for eksempel når jeg gråter og synes ting er vanskelig gråter hun også. sært. hvis man bryr seg så mye må det jo være umulig å ha det bra. Man må vel ha en viss distanse til pasientene sine. Husker under den baneheiasaken. Journalistene måtte i terapi etterpå. Og tenk på psykiaterne som har samtalebehandling hver dag og må høre på vonde historier. Om man skal bli gammel i den jobben må man vel ikke bry seg såååå mye. Men å bry seg er nødvendig for og gjøre en bra jobb 0 Siter
rose23 Skrevet 16. april 2006 Forfatter Skrevet 16. april 2006 min terapeut bryr seg så mye at det nesten er vanskelig. for eksempel når jeg gråter og synes ting er vanskelig gråter hun også. sært. hvis man bryr seg så mye må det jo være umulig å ha det bra. Man må vel ha en viss distanse til pasientene sine. Husker under den baneheiasaken. Journalistene måtte i terapi etterpå. Og tenk på psykiaterne som har samtalebehandling hver dag og må høre på vonde historier. Om man skal bli gammel i den jobben må man vel ikke bry seg såååå mye. Men å bry seg er nødvendig for og gjøre en bra jobb Jeg tenker ofte at jeg må få behandleren min til å like meg, derfor smiler jeg mye og prøver å framstå som sterk. Vet det er teit. Er nok veldig opptatt av å bli likt og tenker at jeg ikke må virke kjedlig i timene. En gang fortalt psykologen min om kvinnfolk som skravlet så mye om ingenting at det var vanskelig å holde seg våken. Han understreket at jeg ikke var slik og at jeg var veldig tilstede i timene. Dermed gikk jeg hjemm i lykkerus... 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 16. april 2006 Skrevet 16. april 2006 Hvordan trivest du i jobben din NHD? Tenker du "uff" når du våkner om morgenen og skal ta imot en rekke med pasienter? S: Jeg trives særdeles godt i jobben min. Det er svært få andre jobber jeg kunne tenke meg. Jeg gleder meg til så godt som hver dag på jobben. Liker du pasientene dine? S: Pasientene er ingen homogen gruppe. Jeg liker de aller fleste. Er nøytral til noen få og misliker noen få. Synest du det er kjedlig å høre på all "sytingen"? S: Nei, ikke i utgangspunktet. Bare hvis pasientene over tid ikke kommer videre fra dette stadiet. Blir lettere lei av de som bare ser feil hos andre og seg selv kun som et offer. (og da tenker jeg ikke på de som virkelig er offer) Er pasientene bare en jobb for deg, eller bryr du deg så mye at du tenker på pasientene når du feks. skal sove eller lage middag? S: Jeg tenker ofte på pasientene og arbeidsoppgavene med dem utenom det som vanligvis defineres som arbeidstiden. 0 Siter
Gemini Skrevet 16. april 2006 Skrevet 16. april 2006 Hvordan trivest du i jobben din NHD? Tenker du "uff" når du våkner om morgenen og skal ta imot en rekke med pasienter? S: Jeg trives særdeles godt i jobben min. Det er svært få andre jobber jeg kunne tenke meg. Jeg gleder meg til så godt som hver dag på jobben. Liker du pasientene dine? S: Pasientene er ingen homogen gruppe. Jeg liker de aller fleste. Er nøytral til noen få og misliker noen få. Synest du det er kjedlig å høre på all "sytingen"? S: Nei, ikke i utgangspunktet. Bare hvis pasientene over tid ikke kommer videre fra dette stadiet. Blir lettere lei av de som bare ser feil hos andre og seg selv kun som et offer. (og da tenker jeg ikke på de som virkelig er offer) Er pasientene bare en jobb for deg, eller bryr du deg så mye at du tenker på pasientene når du feks. skal sove eller lage middag? S: Jeg tenker ofte på pasientene og arbeidsoppgavene med dem utenom det som vanligvis defineres som arbeidstiden. "S: ... Blir lettere lei av de som bare ser feil hos andre og seg selv kun som et offer." Er det en spesiell diagnose (personlighetsforstyrrelse?) som kjennetegner slike pasienter? Evt. en som veksler mellom en slik innstilling, og andre ganger påtar seg ALL skyld og en martyr-rolle...? 0 Siter
Gjest Boomerang Skrevet 16. april 2006 Skrevet 16. april 2006 Hvordan trivest du i jobben din NHD? Tenker du "uff" når du våkner om morgenen og skal ta imot en rekke med pasienter? S: Jeg trives særdeles godt i jobben min. Det er svært få andre jobber jeg kunne tenke meg. Jeg gleder meg til så godt som hver dag på jobben. Liker du pasientene dine? S: Pasientene er ingen homogen gruppe. Jeg liker de aller fleste. Er nøytral til noen få og misliker noen få. Synest du det er kjedlig å høre på all "sytingen"? S: Nei, ikke i utgangspunktet. Bare hvis pasientene over tid ikke kommer videre fra dette stadiet. Blir lettere lei av de som bare ser feil hos andre og seg selv kun som et offer. (og da tenker jeg ikke på de som virkelig er offer) Er pasientene bare en jobb for deg, eller bryr du deg så mye at du tenker på pasientene når du feks. skal sove eller lage middag? S: Jeg tenker ofte på pasientene og arbeidsoppgavene med dem utenom det som vanligvis defineres som arbeidstiden. De som ser på seg selv som offer,håper du gjør dem oppmerksom på det,peiler det inn slik at de forstår..."oy jeg er faktisk ikke et offer,men ansvarlig for mine handlinger,og mitt liv" Slitsomt med folk som legger skylden på andre hele tiden,da mangler de innsikt.... 0 Siter
hvorfor skjer dette?? Skrevet 17. april 2006 Skrevet 17. april 2006 Hvordan trivest du i jobben din NHD? Tenker du "uff" når du våkner om morgenen og skal ta imot en rekke med pasienter? S: Jeg trives særdeles godt i jobben min. Det er svært få andre jobber jeg kunne tenke meg. Jeg gleder meg til så godt som hver dag på jobben. Liker du pasientene dine? S: Pasientene er ingen homogen gruppe. Jeg liker de aller fleste. Er nøytral til noen få og misliker noen få. Synest du det er kjedlig å høre på all "sytingen"? S: Nei, ikke i utgangspunktet. Bare hvis pasientene over tid ikke kommer videre fra dette stadiet. Blir lettere lei av de som bare ser feil hos andre og seg selv kun som et offer. (og da tenker jeg ikke på de som virkelig er offer) Er pasientene bare en jobb for deg, eller bryr du deg så mye at du tenker på pasientene når du feks. skal sove eller lage middag? S: Jeg tenker ofte på pasientene og arbeidsoppgavene med dem utenom det som vanligvis defineres som arbeidstiden. Ser du på det at det er lett for å ta med seg jobben hjem (tankemessig) som en ulempe? Hilsen en medisinstudent, som kanskje ender opp som psykiater :-) 0 Siter
frosken Skrevet 17. april 2006 Skrevet 17. april 2006 Ser du på det at det er lett for å ta med seg jobben hjem (tankemessig) som en ulempe? Hilsen en medisinstudent, som kanskje ender opp som psykiater :-) Tror det er viktig å skille mellom det å ikke klare å engasjere seg i andre ting på fritiden fordi jobbrelaterte problemer presser på i bevisstheten, og det å kunne reflektere også over jobbrelaterte temaer (uten at det forstyrrer annet engasjement) selv om man ikke er på arbeidsstedet. Det blir kunstig å ikke tenke på det man er opptatt av; har man problemer i ekteskapet vil tanker om dette også kunne melde seg mens man spiser lunch på jobben, og tilsvarende vil episoder på jobben kunne dukke opp i tankene mens man handler mat på rimi. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 17. april 2006 Skrevet 17. april 2006 Ser du på det at det er lett for å ta med seg jobben hjem (tankemessig) som en ulempe? Hilsen en medisinstudent, som kanskje ender opp som psykiater :-) I mitt tilfelle: Nei, ikke i det hele tatt en ulempe. Jeg liker utfordringer og problemløsing og har stor glede av å tenke på slikt også på "fritiden". Om jeg har behov for å være fokusert på noe annet, greier jeg det :-) 0 Siter
Gjest sjøstjerna Skrevet 17. april 2006 Skrevet 17. april 2006 I mitt tilfelle: Nei, ikke i det hele tatt en ulempe. Jeg liker utfordringer og problemløsing og har stor glede av å tenke på slikt også på "fritiden". Om jeg har behov for å være fokusert på noe annet, greier jeg det :-) Slik er det ofte i yrker man finner interessante! ;-) 0 Siter
Gjest Boomerang Skrevet 17. april 2006 Skrevet 17. april 2006 I mitt tilfelle: Nei, ikke i det hele tatt en ulempe. Jeg liker utfordringer og problemløsing og har stor glede av å tenke på slikt også på "fritiden". Om jeg har behov for å være fokusert på noe annet, greier jeg det :-) Da er dine pasienter heldige,det viser at du bryr deg og har hjertet ditt med..=) Det er da man får skikkelig hjelp tror jeg,når man treffer noen som virkelig vil hjelpe,og ikke er redd for å engasjere seg. Det er fint å lese om sånt. 0 Siter
Sukk Skrevet 20. april 2006 Skrevet 20. april 2006 I mitt tilfelle: Nei, ikke i det hele tatt en ulempe. Jeg liker utfordringer og problemløsing og har stor glede av å tenke på slikt også på "fritiden". Om jeg har behov for å være fokusert på noe annet, greier jeg det :-) Jaja..nhd.. Bare du ikke deler tankene med naboen dah.. ;-) Eller problemene. (behandlingsmessige utfordringene) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.