er dette en naturllig del av utviklingen?

[Gjest blir snart rar]

Har en 3-åring som er veldig "på hugget" for tiden; opptatt av at hun skal få først (mat/ting og tang etc.) og være først. "Jeg først!" Jeg, jeg, jeg. Hun er også veldig opptatt av å gjøre ting selv og blir hysterisk (og da mener jeg HYSTERISK) hvis hun ikke får det -noe hun stort sett får lov til innenfor rimelighetens grense. Slår så fort hun blir sint/irritert og jeg har presisert SÅ MANGE ganger at det ikke er lov!!

To spørsmål:1) er denne overdrevne jeg-fokuseringen en naturlig del av utviklingen eller er det noe vi gjør "galt"?

2) Hvordan få henne til å slutte å slå?

[Gjest AveM]

Dette høres ut som min 3-åring Litt av et temperament på de små.. Hvis jeg overser anfallene hennes går det fortere over, for når ingen ser det eller bryr seg så mye er jo litt av poenget med rabalderet borte. I noen tilfeller er det ikke så lett å overse henne. Da kan det hjelpe å avlede henne med å begynne å snakke om noe interessant.

Min jente slår ikke når hun er sint. Jeg ville gitt grei beskjed om at det gjør vondt, og at det ikke er tillatt. Hjelper ikke det må det nesten få konsekvenser. Slår hun søsknene kan de få skikkelig mye trøst - gjerne overdrive veeeldig!. Overse den som slår fullstendig. Det svir kraftig, tror jeg

Ellers er det fint å snakke med den sinte når hun hun er blid og føyelig. Man kan avtale mye bra da. Også at god oppførsel betyr at man kan ta en ekstra lesestund, få et klistremerke osv.

[Glimtipper]

Ang. slåing. I min erfaring så hjelper det ikke å si at hun ikke skal gjøre det, vis henne heller hva hun skal gjøre i stedet. Om hun slår deg, si at man klemmer og koser i stedet (og så klemmer og koser du henne). Om hun lar deg, ta hånden hennes og stryk kinnet ditt.

Dere kan også snakke om hva man kan si, i stedet for å slå. "Du vil ikke sitte i den stolen, så da kan du heller si: 'Det vil jeg ikke!'".