Er det en tragedie at foreldrene skilles?

[Gjest deppings for tiden]

Hei!

Samboeren min og jeg skal flytte fra hverandre. Sammen har vi en datter på 2 år. Det er selvsagt en forferdelig situasjon og jeg har aldri vært så fortvilet.

Det gjorde det imidlertid enda verre da en bekjent i går sa til meg at det er en "tragedie" når foreldre går fra hverandre.

Jeg sa noe sånt som at det skjer jo dessverre stadig vekk og som oftest klarer barna seg bra likevel. Hun stod på sitt og sa at Nei, det er alltid en tragedie for et barn at foreldrene ikke lever sammen.

Nå føler jeg meg altså enda verre....!

Ser dere det også som en tragedie?

*snufs*

[Ugga Bugga]

Om det ikke er en tragedie, så er det ihvertfall en trist og alvorlig hendelse at foreldrene går fra hverandre. Det tror jeg det er vanskelig å nekte for. Men ungene vokser opp, og det blir folk av dem allikevel. Som regel.

[Gjest AveM]

For en ekkel og unødvendig kommentar du fikk.. Det er så absolutt ingen tragedie at folk går fra hverandre. Det er da så mye verre ting som kan skje enn det. Men at det er vondt og sårt for dere kan jeg godt forstå.

Hev deg over den kommentaren og ta vare på deg selv. De aller fleste gjør sitt ytterste for at barna blir minst mulig skadelidende ved samlivsbrudd.

Lykke til

[Gjest ille nok men hva er alternativet]

Det kan vel være en tragedie for barn å vokse opp med foreldre som kun holder sammen for syns skyld også, og ikke trives eller til og med krangler hele tiden.

Men jeg har familie som har skilt lag, hvor alle tre ungene har problemer i ettertid (de nærmer seg voksen alder nå), men der det største problemet hele tiden har vært en far med psykopatiske trekk, noe som ikke ville ha vært noe som helst bedre hvis de hadde fortsatt å bo under samme tak!

Dere får gjøre det beste ut av situasjonen, tror nok det er bedre når barnet er så lite da!! Lykke til!!

[jubalong70]

Tragedie og tragedie. Så lenge det ikke har vært kjempestore konflikter vil nok barnet oppleve det som noe negativt. Men å si det er en tragedie er å ta vel hardt i.

Jeg er selv skilsmissebarn, og til dags dato ønsker jeg at mor og far skal bli sammen igjen. Dette er det absolutt 0 sjanse for at noen gang skjer, men barnet i meg tenker på det en gang i blant.

Det var fryktelig trist når det skjedde (jeg var 10 år), selv om jeg godt forsto hvorfor.

Jeg har alltid hatt et savn etter faren min. Siden han jobbet i utlandet var det ikke så ofte jeg fikk se ham, og vanlig samvær var uaktuelt.

Jeg tror at så lenge mor og far klarer å samarbeide godt i tiden etter skilsmissen så vil dette gå ganske greit.

Barnet ditt er bare 2 år også, og vil ikke huske noe særlig fra denne tiden.

Gjør det som er riktig for dere, og pass på at barnet blir satt i sentrum. Ikke bruk barnet i noen maktkamp - det er absolutt FORBUDT!!!

[Gjest ille nok men hva er alternativet]

For en ekkel og unødvendig kommentar du fikk.. Det er så absolutt ingen tragedie at folk går fra hverandre. Det er da så mye verre ting som kan skje enn det. Men at det er vondt og sårt for dere kan jeg godt forstå.

Hev deg over den kommentaren og ta vare på deg selv. De aller fleste gjør sitt ytterste for at barna blir minst mulig skadelidende ved samlivsbrudd.

Lykke til

Syns ikke innlegget fra uggabugga var så veldig ille?

"en trist og alvorlig hendelse at foreldrene går fra hverandre" - det kan man jo ærlig talt ikke nekte for at det er?? Særlig når ungene er så store at de skjønner hva som foregår? Mye gråt og tænders gnidsel blir det jo uansett, men når ungen bare er to år vil jeg tro at det påvirker ungen mindre enn feks en tiåring?

[Gjest AveM]

Syns ikke innlegget fra uggabugga var så veldig ille?

"en trist og alvorlig hendelse at foreldrene går fra hverandre" - det kan man jo ærlig talt ikke nekte for at det er?? Særlig når ungene er så store at de skjønner hva som foregår? Mye gråt og tænders gnidsel blir det jo uansett, men når ungen bare er to år vil jeg tro at det påvirker ungen mindre enn feks en tiåring?

Hæ..? Jeg har ikke svart Ugga Bugga.. Jeg svarte hovedinnlegget.

[Gjest KariKruskakli]

For en ekkel og unødvendig kommentar du fikk.. Det er så absolutt ingen tragedie at folk går fra hverandre. Det er da så mye verre ting som kan skje enn det. Men at det er vondt og sårt for dere kan jeg godt forstå.

Hev deg over den kommentaren og ta vare på deg selv. De aller fleste gjør sitt ytterste for at barna blir minst mulig skadelidende ved samlivsbrudd.

Lykke til

"For en ekkel og unødvendig kommentar du fikk"

Fra hvem? Fra Ugga Bugga?

Jeg kan ikke se at hun kommer med en ekkel kommentar her.

Når man stiller et spørsmål, så gjør man vel det for å få et ærlig svar?

Ingen skal være i et ekteskap man ikke trives i, men det er gjort forskning på at skilsmissebarn i snitt har flere problemer enn barn hvor foreldrene bor sammen.Det var noen som la inn en link her på småbarnsforum for noen dager siden. Det kan nok være flere grunner enn skilsmissen i seg selv.

Men de aller fleste vokser selvfølgelig opp og det blir folk av dem uansett.

Men at det er klart det er vondt for et barn når foreldrene skilles,og at dette kan gi seg utslag på forskjellige vis er jeg ikke i tvil om. Men det varierer nok også etter hvor gamle barna er.

De fleste vil nok greie seg helt fint, uten større arr i sjela om foreldrene greier og samarbeide på ordentlig vis.

Men desverre hører/leser jeg om stor problematikk/kaos når man får seg nye partnere

igjen.

Klarer man å styre unna det, går det nok fint.

[Gjest KariKruskakli]

Tragedie og tragedie. Så lenge det ikke har vært kjempestore konflikter vil nok barnet oppleve det som noe negativt. Men å si det er en tragedie er å ta vel hardt i.

Jeg er selv skilsmissebarn, og til dags dato ønsker jeg at mor og far skal bli sammen igjen. Dette er det absolutt 0 sjanse for at noen gang skjer, men barnet i meg tenker på det en gang i blant.

Det var fryktelig trist når det skjedde (jeg var 10 år), selv om jeg godt forsto hvorfor.

Jeg har alltid hatt et savn etter faren min. Siden han jobbet i utlandet var det ikke så ofte jeg fikk se ham, og vanlig samvær var uaktuelt.

Jeg tror at så lenge mor og far klarer å samarbeide godt i tiden etter skilsmissen så vil dette gå ganske greit.

Barnet ditt er bare 2 år også, og vil ikke huske noe særlig fra denne tiden.

Gjør det som er riktig for dere, og pass på at barnet blir satt i sentrum. Ikke bruk barnet i noen maktkamp - det er absolutt FORBUDT!!!

Ja, jeg tror det er mye verre for 10-åring enn en 2-åring.

[Gjest AveM]

"For en ekkel og unødvendig kommentar du fikk"

Fra hvem? Fra Ugga Bugga?

Jeg kan ikke se at hun kommer med en ekkel kommentar her.

Når man stiller et spørsmål, så gjør man vel det for å få et ærlig svar?

Ingen skal være i et ekteskap man ikke trives i, men det er gjort forskning på at skilsmissebarn i snitt har flere problemer enn barn hvor foreldrene bor sammen.Det var noen som la inn en link her på småbarnsforum for noen dager siden. Det kan nok være flere grunner enn skilsmissen i seg selv.

Men de aller fleste vokser selvfølgelig opp og det blir folk av dem uansett.

Men at det er klart det er vondt for et barn når foreldrene skilles,og at dette kan gi seg utslag på forskjellige vis er jeg ikke i tvil om. Men det varierer nok også etter hvor gamle barna er.

De fleste vil nok greie seg helt fint, uten større arr i sjela om foreldrene greier og samarbeide på ordentlig vis.

Men desverre hører/leser jeg om stor problematikk/kaos når man får seg nye partnere

igjen.

Klarer man å styre unna det, går det nok fint.

Har innlegget mitt lagt seg under Ugga Bugga sitt? Her hos meg står det under hovedinnlegg. Det er jo dumt. Innlegget til Ugga Bugga er flott

[Gjest KariKruskakli]

Har innlegget mitt lagt seg under Ugga Bugga sitt? Her hos meg står det under hovedinnlegg. Det er jo dumt. Innlegget til Ugga Bugga er flott

Beklager! Det var jeg som blingsa:)

[Gjest M.Angelica]

For en ekkel og unødvendig kommentar du fikk.. Det er så absolutt ingen tragedie at folk går fra hverandre. Det er da så mye verre ting som kan skje enn det. Men at det er vondt og sårt for dere kan jeg godt forstå.

Hev deg over den kommentaren og ta vare på deg selv. De aller fleste gjør sitt ytterste for at barna blir minst mulig skadelidende ved samlivsbrudd.

Lykke til

Jeg tolket det som om du mente at det var uggabugga sin kommentar som var ekkel, med en gang. Var nok det de andre gjorde og ;o)

[cec5]

Nei, det er en større tragedie for unger å vokse opp med foreldre som krangler og sloss. DET er virkelig skadelig for barnesinn. Jeg synes ikke du trenger ha dårlig samvittighet for at dere skilles. Iallefall ikke hvis dere begge gjør alt for å ha et godt samarbeid etterpå.

[Gjest AveM]

Beklager! Det var jeg som blingsa:)

Det var ei til som også påsto det samme. Ble litt stressa her nå Jeg synes bare det er så unødvendig av folk å komme med negative kommentarer til de som er i en vanskelig situasjon. Man sparker ikke de som allerede ligger nede!

[Gjest AveM]

Jeg tolket det som om du mente at det var uggabugga sin kommentar som var ekkel, med en gang. Var nok det de andre gjorde og ;o)

Godt jeg var her nå da og fikk ryddet opp

[Gjest M.Angelica]

Godt jeg var her nå da og fikk ryddet opp

Ja. Jeg skjønte liksom ikke hvorfor du skulle være så frekk. Du som virker så hyggelig ellers =)

[Gjest Ulvinnen]

Det var ei til som også påsto det samme. Ble litt stressa her nå Jeg synes bare det er så unødvendig av folk å komme med negative kommentarer til de som er i en vanskelig situasjon. Man sparker ikke de som allerede ligger nede!

Jeg tror jeg leste det første svaret ditt slik du mente det.

At du kommenterte den negative kommentaren som trådstarter fikk av sin bekjente. (Ikke Ugga Bugga som tilfeldigvis svarte før deg)

[morsan]

Godt jeg var her nå da og fikk ryddet opp

Jeg tolket det IKKE som en kommentar om ugga bugga!! :-)

[Gjest KariKruskakli]

Nei, det er en større tragedie for unger å vokse opp med foreldre som krangler og sloss. DET er virkelig skadelig for barnesinn. Jeg synes ikke du trenger ha dårlig samvittighet for at dere skilles. Iallefall ikke hvis dere begge gjør alt for å ha et godt samarbeid etterpå.

"Nei, det er en større tragedie for unger å vokse opp med foreldre som krangler og sloss. DET er virkelig skadelig for barnesinn"

Selvfølgelig er det det. Men nå setter du det veldig på spissen. Mange skiller seg uten at det er slossing og jævelskap på hjemmebane.

"Jeg synes ikke du trenger ha dårlig samvittighet for at dere skilles"

Ikke dårlig samvittighet nei. Det er bare hun som vet hvorfor hun vil skilles og om det ikke er mer å hente.

MEN, jeg synes man skal være bevisst på at det høyst sannsynlig vil være en stor sorg for barn når forldre går fra hverandre.

Den som bare innser dette, vil være nettopp de er best kapabel til å sørge for at barna får det bra etter en skilsmisse.

[Gjest lykke til]

Tragedie ? Nei i mine øyne er det ikke det, så lenge dere ikke klarer å leve sammen så må det da være best for barnet at dere flytter fra hverandre.

Et lite barn på to år takler nok denne store omveltningen bra, bare du og faren har et godt samarbeidsforhold.