nå må jeg virkelig ha deres mening! (gjelder søsteren min)

[Gjest klør meg i hodet jeg..]

Har en eldre søster som jeg synes begynner å bli noe sær... men kan hende det ikke er så merkelig som jeg skal ha det til. Hva synes dere?

Vi er 4 søstre med ganske stor aldersspredning. Den eldste (som denne saken gjelder) mener at alt som ble skaffet til henne (fordi hun var den førstefødte) i løpet av oppveksten, fortsatt tilhører henne. Dette selvom foreldrene mine sier at de kjøpte/anskaffet det med tanke på at det skulle komme flere barn etter henne.

For å nevne en konkret ting; en veldig spesiell barnebunad etter vår farmor. Foreldrene mine fikk denne for at de skulle bruke den til sine barn. De fikk den da 1. mann var liten så hun var altså den første av oss søstrene som brukte den. Alle av oss har brukt den.

Da den eldste (for å kalle henne det) selv fikk en datter, fikk hun låne bunaden til henne. Og siden ahr den vært der. Hun nekter å gi den fra seg -ei heller låne den til senere ankomne jenter i familien!! Hun sier rett og slett at den er hennes. Selvom foreldrene mine sier at den tilhører dem.

Er dette normal oppførsel??

Ps. Dette var bare ETT eksempel. Der er flere..

[Gjest M.Angelica]

Er mannen hennes sær? Blitt påvirket av han kanskje.. Eller omgangskretsen hun tilhører..

[tusseline]

DET må jeg innrømme hørtes veldig rart ut!!

[org]

Nei, dette kan da ikke være vanlig.

Særlig siden giverne, deres foreldre, mener at de andre barnebarna deres også skal kunne bruke denne bunaden.

Merkelig!

(Uff, tenk deg et arveoppgjør... Tilhører alt av arv også henne, siden hun var deres første barn? Heldigvis finnes det regler for sånt!)

[Gjest klør meg i hodet jeg..]

Er mannen hennes sær? Blitt påvirket av han kanskje.. Eller omgangskretsen hun tilhører..

Tja, han er vel litt sær på en måte, men er nok like mye hun som har en veldig eie-trang. Særlig når det gjelder ting som har en spesiell betydning som da f.eks denne bunaden. Den har en historie for oss alle og hun kan vel ikke se for seg at hun ikke skal ha den da. Eller mener så bestemt at det er hun som har rett til å få den fordi hun er eldst.. ?!?!?!

[Gjest klør meg i hodet jeg..]

Nei, dette kan da ikke være vanlig.

Særlig siden giverne, deres foreldre, mener at de andre barnebarna deres også skal kunne bruke denne bunaden.

Merkelig!

(Uff, tenk deg et arveoppgjør... Tilhører alt av arv også henne, siden hun var deres første barn? Heldigvis finnes det regler for sånt!)

Et fremtidig arveoppgjør har krysset tankene mine ja...huff og huff. Må jo bli krangling av sånt. Grøss og gru. Også at vi ikke får låne den til våre barn engang da...!!

[Gjest M.Angelica]

Tja, han er vel litt sær på en måte, men er nok like mye hun som har en veldig eie-trang. Særlig når det gjelder ting som har en spesiell betydning som da f.eks denne bunaden. Den har en historie for oss alle og hun kan vel ikke se for seg at hun ikke skal ha den da. Eller mener så bestemt at det er hun som har rett til å få den fordi hun er eldst.. ?!?!?!

Uff..jeg synes det er så trist når folk forandrer seg i den retningen. Vanskelig å gjøre noe med situasjonen og.

[Gjest storesøstre er en egen rase]

Vi er også bare søstre. Og den eldste har helt klart samme tendenser som din. Slik var det i forrige generasjon også. Den eldste i mammas søskenflokk har satt det for seg at alle ting med affeksjonsverdi tilhører den eldste. Det er sårt, men jeg har innsett at det blir bare sårere av å stå på kravene.

[Gjest sammeherogså]

Høres akkurat ut som min søster, bare at vi er tre jenter og en gutt. Hun "gribber" til seg alt, og har allerede begynt å sikle etter arven etter foreldrene våre som ikke er død (og forhåpentligvis har mange år igjen). Hun er den mest egoistiske kjerringa jeg vet om, vi andre er bare her for å tjene henne ;-)

[Torv]

Nå er jeg eldst blant oss barna.

Det hadde aldri falt meg inn å gjøre krav på ting som tilhører familien fordi jeg var den første som tok dette i bruk.

Men her synes jeg at dine foreldre må ta styringen, ikke dere søsken.

Lykke til!

[mariamamma]

Dette høres da veldig sært ut spør du meg. Bunaden var da til barna og ikke til henne personlig, selv om hun ble født først?! Her må foreldrene deres på banen tror jeg.

Min lillesøster fikk en nydelig bunad etter oldmor da hun var liten. Søsteren min har ikke barn selv og det var da den største selvfølge for henne at datteren min skulle få bruke den. Mamma har passet på denne bunaden og når jenta mi blir for stor regner jeg med at mamma tar den i sin "forvaring" til det forhåpentligvis kommer flere barnebarn.

Vi barna har alltid vært veldig rettferdige mot hverandre og flinke til å dele uansett hva det måtte gjelde, og det er jeg glad for mht den dag arveoppgjørets time er kommet.

[Gjest Flystripa]

Jøss, hvor sær går det an å bli? Dette er ikke normal oppførsel. Det er jo ikke rart at det er krig i verden, osv... *rister på hodet*

[Maggi]

Det høres fryktelig egosentrisk ut. Dine foreldre bør ta tak i henne.. om de orker.

[Gjest Debra irl]

Mamma og pappa må si til storesøster at den ikke er hennes, men deres (sin).

Men hun føler vel hun har et mer spesielt forhold til det, og så lenge ingen protesterer....

[Gemini]

Tja, han er vel litt sær på en måte, men er nok like mye hun som har en veldig eie-trang. Særlig når det gjelder ting som har en spesiell betydning som da f.eks denne bunaden. Den har en historie for oss alle og hun kan vel ikke se for seg at hun ikke skal ha den da. Eller mener så bestemt at det er hun som har rett til å få den fordi hun er eldst.. ?!?!?!

Hun har ikke krav på noe som helst fordi hun er eldst, med mindre hun er odelsjente. Og da er det en gård, ikke en bunad hun har krav på i såfall.

Så nei, hun er bare sær, vrang og håpløs. Og foreldrene deres er altfor ettergivende som finner seg i sånt tull.

[caprice]

Jeg håper da virkelig dette ikke er vanlig oppførsel. Hos oss er vi to søstre, og jeg er eldst. Jeg fikk barn først, og min eldste datter fikk da overta sprinkelsengen jeg og min søster hadde sovet i da vi var små - noe jeg syntes var veldig hyggelig. Da min søster så fikk barn overtok hun sengen, selv om jeg da måtte skaffe en ny da jeg fikk nr. 2 rett etter hennes nr1. Det skulle bare mangle. Vi har også noen nydelige håndsydde kjoler brodert av vår oldemor. De var vel til meg da jeg var liten, men selvsagt overtok lillesøster da hun ble stor nok. Videre overtok min datter, min søsters datter, og så min yngste datter igjen etter dette. Det ser jeg som helt naturlig.

Ang. arv: sørg for å ha regler og avtaler om dette på plass _før_ dine foreldre går bort så slipper dere kranglinga i etterkant! Det gjorde min far og hans brødre, og det fungerte aldeles strålende, og mine besteforeldre fikk "fred i grava" som de selv uttrykte det.

[PieLill]

Det er dessverre mer normalt enn jeg liker å tenke på. Men riktig blir det aldri

Etter mitt syn er det foreldrenes oppgave å slå i bordet og si hva som gjelder.

Min holdning er for øvrig at det jeg må krangle meg til i slike sammenhenger, vil jeg ikke ha.

Man må vel gjøre en total vurdering av hva som blir økonomisk og følelsesmessig kostnad med å konfrontere dette kontra å la det være.

På kort sikt, er det utvilsomt enklest å la det fare. På lang sikt kan det bli så mange slike ting at man angrer på at man ikke satte ned foten på et tidlig tidspunkt.

Å la det fare for å bevare godt vennskap mellom søskenene, har jeg null tro på. En slik framferd vil normalt skape så mye forbitrelse og frustrasjon at det tærer opp relasjonene. Det er begrenset hvor mange kameler man kan få servert av sine søsken uten å få dem i vrangstrupen.

Å la det fare fordi man ikke synes det er verdt å kjempe for, kan derimot være noe å vurdere.

mvh

[PieLill]

Hun har ikke krav på noe som helst fordi hun er eldst, med mindre hun er odelsjente. Og da er det en gård, ikke en bunad hun har krav på i såfall.

Så nei, hun er bare sær, vrang og håpløs. Og foreldrene deres er altfor ettergivende som finner seg i sånt tull.

Og om hun var odelsjente måtte hun i alle fall kjøpe ut sine søsken...

mvh

[laban]

Vi er bare to søstre, men ingen av oss ville oppfatte dette som normal oppførsel. Vi har delt både på ting som stammer fra foreldrehjemmet og på utstyr vi selv har kjøpt.

Antakelig vil det bare skape dårlig stemning om dere går hardt ut nå. Men jeg synes godt dere kan be foreldrene deres lage detaljerte lister om hvordan "attraktive" ting skal fordeles når dere en dag står overfor et arveoppgjør. Ellers kan dere risikere å bli uvenner for resten av livet.

[Atene]

En venninne har en søster som er akkurat likedan, bortsett fra at hun mener at siden hun er yngst, er alt hennes fordi hun brukte det sist...

Det er lite man kan gjøre med sånne.