Er vi hårsåre???

[yogi]

Nei, men for de fleste, og er ikke det poenget her da, hvordan dere som gruppe fremstår? Og det er ikke bra...

Vi kan jo ikke som gruppe bestemme hva alle skal, si tenke og føle. Da er det temmelig urettferdig at du på denne måten skjærer alle over en kam.

Jeg har ingen problemer med å prate om hvor vesla mi er fra, hvor gammel hun var da vi fikk henne osv. til fremmede som spør. Synes bare det er kjempekoselig jeg. Min erfaring er også at andre adoptivforeldre gjerne prater om sine små. Tror du har vært temmelig uheldig som har truffet på så mange som har blitt sure som du her nevner.

Hilsen

[Gjest fhvStreif]

Som lærer og adoptivmor synes jeg at det er flott at foreldrene kommer innom i til barnets klasse og forteller om adopsjon. Har selv vært lærer til et barn og de andre barna lurte veldig på hvor den "ordentlige" moren var. Adoptivmoren kom med video fra hentereisen (redigert) samt at hun forklarte på en helt naturlig måte for barna om dette med adopsjon. Det ble veldig godt tatt i mot. Og barna forsto. Barnet har aldri vært sett på som spesielt, men det har vært helt naturlig at han har 2 mødre. Mye bedre det enn å tie ting i hjel. Det en forklarer forstår barn, det en fortier skaper avstand og mange spørsmål. Det barnet slapp etter det spørsmålene om den ordentlige moren sin. Mener at det er viktig å se på adopsjon som en helt naturlig måte å bli foreldre på. Lurer noen på hva det er så forklarer en det jo selvsagt - særlig viktig når det gjelder barn.

[Logitechmusa]

Ja, har møtt slike folk, og også mange av dem her inne, som ikke vil si sånt, det er barnas egen historie tydeligvis og ikke noe for andre. Sært, siden alle kan se de ikke er fra Norge opprinnelig.

Man kan se de ikke er norske, ja. Men kan du se at de er resultat av en gjengvoldtekt, at biologisk mor var 13 år da barnet ble født, at barnet er hittebarn, at barnet har blitt misbrukt og/eller mishandlet, at biologisk mor var prostituert, at biologisk mor bodde et sted der det ikke var lov til å ha med seg barn eller tjente så dårlig at hun ikke så seg råd til å fø barnet sitt? Det er slike ting som er barnas helt private historie, ikke at det kommer fra Kina og var 14 måneder da det ble adoptert bort.

[trompet]

Flertallet som er "hårsåre"har en grunn til det. la det være sagt.

Noen får nemlin barn fra tre fire års alderen å dissse kan ha med seg mange minner som helst skal omgjøres til gode minner ,de vonde kanskje blir litt mildere, hjulpet av de nye foreldrene.

En tre åring- husker mye. en fire åring enda mer.Å få barna trygge på omgivelsen å på seg selv er en oppgave som vi tar veldig alvorlig. Dermed er det ikke sagt at de bør overbeskyttets til det umulige.Men om en som kom hit som fireåring skal bli trygg på seg selv og oss så krever det nok en smule mer enn tålmodighet enn folk flest forstår, som ikke har satt seg inn i det.

Jeg tror nemlig at om det da etter ti år eller så vil alikevel minnene komme fram til overflaten om de blir utsatt for sterke påkjenninger ang deres eget jeg. Å derfor kjære dere som vet så mye om adoptivforeldre å som sier at vi er andeledes enn andre foreldre. Prøv å tenk litt i disse baner også.Da kan det nok hende dere vil forstå bedre dere også.

[Gjest olga n]

Man kan se de ikke er norske, ja. Men kan du se at de er resultat av en gjengvoldtekt, at biologisk mor var 13 år da barnet ble født, at barnet er hittebarn, at barnet har blitt misbrukt og/eller mishandlet, at biologisk mor var prostituert, at biologisk mor bodde et sted der det ikke var lov til å ha med seg barn eller tjente så dårlig at hun ikke så seg råd til å fø barnet sitt? Det er slike ting som er barnas helt private historie, ikke at det kommer fra Kina og var 14 måneder da det ble adoptert bort.

Men sånne ting spør vel ikke folk om heller. Det er da uansett mulig på en høflig og fin måte si at historien til barnet i detalj vil de ikke dele med andre.

[Wibecke]

Tore på sporet har aldri gitt meg noe syn på adopsjon i det hele tatt, det er et underholdningsprogram, skapt for å underholde ikke reflektere virkeligheten.

Adoptivforeldre derimot har gitt meg et veldig negativt syn på adopsjon. De setter barna sine i et merkelig lys og gjør dem så veldig spesielle, noe som sikkert kan skape vansker. De er jo bare barn de også, og foreldrne foreldre, hvorfor gjøre så mye ut av det? Da blir det jo en sak og mer tull av det.

Når noen spør om hvor barnet kommer fra er det jo bare å svare landet og så si at resten er privat for barnet. uten å sette piggene ut eller bli sint, folk vet jo ikke at det er galt å spørre om sånt, de bare viser at de bryr seg ved å være nysgjerrige akkurat som hvis det hadde blitt født et egenfødt barn.

Problemet er at adoptivforeldre tar denne nysgjerrigheten som noe negativt, og blir sinte og sure og aggressive og virker da overbeskyttende og sære.

Det er ingen andre enn adoptivforeldre selv som gir dem ryktet av å være hårsåre.

De er bare barn, som du sier, derfor beskytter vi de på samme måte som alle andre gjør.

Mine barn er helt vanlige barn!!!

[Gjest Pås]

De er bare barn, som du sier, derfor beskytter vi de på samme måte som alle andre gjør.

Mine barn er helt vanlige barn!!!

Uff, slik som jeg skriver i denne tråden skulle en tro at jeg var rene adop. hater, men det er jeg altså ikke :-)

De ER helt vanlig barn, men det er sikkert derfor noen reagerer på at foreldre kommer på skole/barnehagen for å "snakke om adopsjon". I de tilfellene jeg kjenner til at foreldrene har vært på skolen og holdt foredrag, har det vært i situasjoner hvor barna har hatt alvorlige sykdommer/handicap. I våre dager er det SÅ vanlig med adopsjon, og på de forskjellige skolene, i hvert fall i byene, er det barn med SÅ mange ulike etniske opprinnelser, at noe behov for utredning for barn og voksne, er det sjelden behov for!

mener

[meimei]

Uff, slik som jeg skriver i denne tråden skulle en tro at jeg var rene adop. hater, men det er jeg altså ikke :-)

De ER helt vanlig barn, men det er sikkert derfor noen reagerer på at foreldre kommer på skole/barnehagen for å "snakke om adopsjon". I de tilfellene jeg kjenner til at foreldrene har vært på skolen og holdt foredrag, har det vært i situasjoner hvor barna har hatt alvorlige sykdommer/handicap. I våre dager er det SÅ vanlig med adopsjon, og på de forskjellige skolene, i hvert fall i byene, er det barn med SÅ mange ulike etniske opprinnelser, at noe behov for utredning for barn og voksne, er det sjelden behov for!

mener

Helt enig med deg!Jeg opplever også at det er så vanlig med adopsjon nå, at vi som adopterer gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å fokusere for mye på det. I klassen til en av ungene mine er det 5 adopterte! Men jeg tror aldri at jeg har snakket om adopsjon med noen av de andre foreldrene, føler ikke at jeg har noe mer til felles med disse enn foreldrene til andre klassekamerater.

[Wibecke]

Uff, slik som jeg skriver i denne tråden skulle en tro at jeg var rene adop. hater, men det er jeg altså ikke :-)

De ER helt vanlig barn, men det er sikkert derfor noen reagerer på at foreldre kommer på skole/barnehagen for å "snakke om adopsjon". I de tilfellene jeg kjenner til at foreldrene har vært på skolen og holdt foredrag, har det vært i situasjoner hvor barna har hatt alvorlige sykdommer/handicap. I våre dager er det SÅ vanlig med adopsjon, og på de forskjellige skolene, i hvert fall i byene, er det barn med SÅ mange ulike etniske opprinnelser, at noe behov for utredning for barn og voksne, er det sjelden behov for!

mener

Jepp, enig.... Noen er sikkert veldig hårsåre, det gjelder både egenfødte og adopterte barn.

Jeg mener at man bør respektere at noen foreldre ønsker å informere barna i barnehage og skole, så de slipper å bli mobbet eller føle seg annerledes;-)

Jeg er blant de noen som var i barnehagen og fortalte om våres hentereiser og om hva adopsjon er! Fortalte også litt om Colombia og om at Shakria kommer derfra. For barna var dette som å se på en hvilken som helst tur til syden. De forstod ikke alt, men kjempet om å komme til orde for å fortelle hvor de hadde vært i syden osv.

Opplever selv at noen er mer hårsåre enn andre når vi som adoptivfamilie spør om hvor opprinnelseland er. Helt uforståelig for meg som forteller villig, bortsett fra hennes/hans private historie!

Hilsen

[Gjest olga n]

De er bare barn, som du sier, derfor beskytter vi de på samme måte som alle andre gjør.

Mine barn er helt vanlige barn!!!

Nei de beskyttes veldig ofte mer enn de barna foreldrene har født før. De behandles ikke som bare barn, men barn med noe mer. Akkurat som det MÅ være problemer med dem. Tror man det blir problemer kan det fort bli det siden man da oppfører seg annerledes.

[Gjest olga n]

Jepp, enig.... Noen er sikkert veldig hårsåre, det gjelder både egenfødte og adopterte barn.

Jeg mener at man bør respektere at noen foreldre ønsker å informere barna i barnehage og skole, så de slipper å bli mobbet eller føle seg annerledes;-)

Jeg er blant de noen som var i barnehagen og fortalte om våres hentereiser og om hva adopsjon er! Fortalte også litt om Colombia og om at Shakria kommer derfra. For barna var dette som å se på en hvilken som helst tur til syden. De forstod ikke alt, men kjempet om å komme til orde for å fortelle hvor de hadde vært i syden osv.

Opplever selv at noen er mer hårsåre enn andre når vi som adoptivfamilie spør om hvor opprinnelseland er. Helt uforståelig for meg som forteller villig, bortsett fra hennes/hans private historie!

Hilsen

Du er klar over at nå tildags er det mange nasjonaliteter på ungene i en klasse uansett. Ibvandrere osv. Å være adoptert er ikke så spesielt som du tydeligvis ønsker det skal være. De er bare barn de også.

[Gjest Pås]

Jepp, enig.... Noen er sikkert veldig hårsåre, det gjelder både egenfødte og adopterte barn.

Jeg mener at man bør respektere at noen foreldre ønsker å informere barna i barnehage og skole, så de slipper å bli mobbet eller føle seg annerledes;-)

Jeg er blant de noen som var i barnehagen og fortalte om våres hentereiser og om hva adopsjon er! Fortalte også litt om Colombia og om at Shakria kommer derfra. For barna var dette som å se på en hvilken som helst tur til syden. De forstod ikke alt, men kjempet om å komme til orde for å fortelle hvor de hadde vært i syden osv.

Opplever selv at noen er mer hårsåre enn andre når vi som adoptivfamilie spør om hvor opprinnelseland er. Helt uforståelig for meg som forteller villig, bortsett fra hennes/hans private historie!

Hilsen

Alle barn er annerledes, fordi ingen barn er like! Jeg forstår at en utredning om adopsjon kan være greit på små steder, kanskje det kan gå år mellom hver gang noen adopterer, men på større steder kan jeg ikke helt se behovet.

JEG personlig tror det kan skape sjalusi hos de andre barna dersom det fokuseres for mye på at barnet er adoptert, hentereise, at barnet er "utvalgt" osv. Hvilket barn har ikke lyst på denne typen oppmerksomhet i barnehagen?

Jeg tror jeg ville stolt såpass mye på de ansatte i barnehagen at DE kunne fortelle hva adopsjon var, og ellers fokusert minst mulig på adopsjonen.

Jeg holder SELVSAGT unna situasjoner med mobbing!

mvh

[Gjest hønemor2]

Du er klar over at nå tildags er det mange nasjonaliteter på ungene i en klasse uansett. Ibvandrere osv. Å være adoptert er ikke så spesielt som du tydeligvis ønsker det skal være. De er bare barn de også.

Er du klar over at i mange barnehager så har de temadager for de ulike nasjonene til de barna som går i barnehagen. I vår barnehage er det faktisk snakket om alle land bortsett fra det landet barnet vårt er fra, siden h*n regnes som norsk. Tror ikke du vet helt hva du snakker om.

[Gjest olga n]

Er du klar over at i mange barnehager så har de temadager for de ulike nasjonene til de barna som går i barnehagen. I vår barnehage er det faktisk snakket om alle land bortsett fra det landet barnet vårt er fra, siden h*n regnes som norsk. Tror ikke du vet helt hva du snakker om.

Men da er det da bare for dere å be om en dag for det landet ungen er fra? Men det er du vel for hårsår til? Herregud, snakk om å lage problem ut av ting da.

[Gjest hønemor2]

Men sånne ting spør vel ikke folk om heller. Det er da uansett mulig på en høflig og fin måte si at historien til barnet i detalj vil de ikke dele med andre.

Og joda, sånne ting spør faktisk folk om! Og da svarer jeg på en høfflig måte at barna mine sin historie deler jeg ikke med noen. Og når folk spør hvor barna mine er fra, så svarer jeg at de er født i x.

[Gjest olga n]

Og joda, sånne ting spør faktisk folk om! Og da svarer jeg på en høfflig måte at barna mine sin historie deler jeg ikke med noen. Og når folk spør hvor barna mine er fra, så svarer jeg at de er født i x.

Hvis du svarer slik du svarer her er det langt fra høfølig. Du tror kanskje du er det, så tenkt deg litt om neste gang du skal svare noen...

[Gjest hønemor2]

Men da er det da bare for dere å be om en dag for det landet ungen er fra? Men det er du vel for hårsår til? Herregud, snakk om å lage problem ut av ting da.

Sa jeg at det var et problem da? Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg bare fortalte deg at det var helt vanlig å ha temadager for hvor barn kommer fra, og at det derfor ikke hadde vært uvanlig å ha en temadag for hvor adopterte barn kommer fra. Noe vi ikke har hatt behov for enda. Hjelpe meg! Det er jo galt enten uansett hva vi gjør. Hvis vi ikke forteller hvor barna våre er fra, da er vi hårsåre og forsøker å skjule at de er adoptert. Hvis vi forteller hvor de er adoptert fra, så overfokuserer vi på at de er adoptert. Er det noen som vil være så vennlige at de kan fortelle en stakkars hva man bør gjøre, for jeg begynner bli rimelig rådløs.

[Gjest hønemor2]

Hvis du svarer slik du svarer her er det langt fra høfølig. Du tror kanskje du er det, så tenkt deg litt om neste gang du skal svare noen...

Jeg forstår jo at jeg kan si hva jeg vil til deg, for du har uansett bestemt deg på forhånd. Så jeg begriper i grunnen ikke hvorfor jeg gidder å bruke kalorier på deg. Men kan du fortelle meg hva jeg har svart her på dol, som kan få deg til å tro at jeg ikke svarer høflig på spørsmål om barnet mitt? Jeg venter i spenning!

[meimei]

Nei de beskyttes veldig ofte mer enn de barna foreldrene har født før. De behandles ikke som bare barn, men barn med noe mer. Akkurat som det MÅ være problemer med dem. Tror man det blir problemer kan det fort bli det siden man da oppfører seg annerledes.

Jeg er veldig enig med deg. Tror det et viktig at ikke foreldrene eller omgivelsene forventer at adopterte barn skal få problemer.Endel adopsjonseksperter fremstiller dem jo som tikkende bomber, og det er utrolig stigmatiserende for en stor og ulik gruppe.

Tror også, som jeg har skrevet før, at det er viktig å huske at det store flertallet av adopterte er godt fornøyd med livet som det er, og gjør ingenting for å spore opp sine biologiske foreldre. Derfor er det de som vises frem på "Tore på sporet" som skiller seg ut, og som gjør adopsjon til noe veldig spesielt!

[meimei]

Hvis du svarer slik du svarer her er det langt fra høfølig. Du tror kanskje du er det, så tenkt deg litt om neste gang du skal svare noen...

Kan ikke se annet enn at hønemor har vært svært så høflig gjennom hele linken, jeg. Men som jeg har sagt før, enkelte bruker hårsårhet som et mantra når de slipper opp for andre argumenter.

Synes det var viktig å stille spørsmål om vi er hårsåre her inne på adopsjonsforum. Og som du ser er vi som har adoptert uenige i ganske mye. Men alle argumenterer saklig og greit, og prøver å se saken fra flere sider. Men det evner tydeligvis ikke du. Drittkjedelig å diskutere med en som har en så begrenset evne til argumentasjon som deg!