Er vi hårsåre???

[Gjest olga n]

Jeg forstår jo at jeg kan si hva jeg vil til deg, for du har uansett bestemt deg på forhånd. Så jeg begriper i grunnen ikke hvorfor jeg gidder å bruke kalorier på deg. Men kan du fortelle meg hva jeg har svart her på dol, som kan få deg til å tro at jeg ikke svarer høflig på spørsmål om barnet mitt? Jeg venter i spenning!

Hele skrivestilen din og det at du virker så porovsert. Du svarer sikkert at det har ikke de noe med eller noe i den duren.

[Gjest olga n]

Jeg er veldig enig med deg. Tror det et viktig at ikke foreldrene eller omgivelsene forventer at adopterte barn skal få problemer.Endel adopsjonseksperter fremstiller dem jo som tikkende bomber, og det er utrolig stigmatiserende for en stor og ulik gruppe.

Tror også, som jeg har skrevet før, at det er viktig å huske at det store flertallet av adopterte er godt fornøyd med livet som det er, og gjør ingenting for å spore opp sine biologiske foreldre. Derfor er det de som vises frem på "Tore på sporet" som skiller seg ut, og som gjør adopsjon til noe veldig spesielt!

Men synes du det er problematisk om de vil spore opp fortiden sin da? Jeg synes det er akkurat like naturlig som at noen ikke bryr seg med det. Jeg hadde garantert ville sporet opp min. Det betyr ikke at de gir avkall på det de har og at de ikke har hatt det bra der de har vært det da.

[Gjest Settlers]

Sa jeg at det var et problem da? Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg bare fortalte deg at det var helt vanlig å ha temadager for hvor barn kommer fra, og at det derfor ikke hadde vært uvanlig å ha en temadag for hvor adopterte barn kommer fra. Noe vi ikke har hatt behov for enda. Hjelpe meg! Det er jo galt enten uansett hva vi gjør. Hvis vi ikke forteller hvor barna våre er fra, da er vi hårsåre og forsøker å skjule at de er adoptert. Hvis vi forteller hvor de er adoptert fra, så overfokuserer vi på at de er adoptert. Er det noen som vil være så vennlige at de kan fortelle en stakkars hva man bør gjøre, for jeg begynner bli rimelig rådløs.

"Det er jo galt enten uansett hva vi gjør. Hvis vi ikke forteller hvor barna våre er fra, da er vi hårsåre og forsøker å skjule at de er adoptert."

Hæ? Er det virkelig noen som ikke forteller hvor barna er fra? Er det også en diskusjon nå?

Er det sånn, at noen ikke forteller hvor barna er fra, eller er det noe som noen bare har slengt ut i mangel på argumenter angående det at adoptivforeldre er hårsåre?

(Har ikke lest hele denne tråden, kanskje jeg burde gjøre det først :-)

[Gjest hønemor2]

Hele skrivestilen din og det at du virker så porovsert. Du svarer sikkert at det har ikke de noe med eller noe i den duren.

Takk, der viste du hele verden at det overhode ikke er vits å diskutere med deg. Og nei, du klarer ikke å provosere meg. Men jeg merker jo at du forsøker veldig ;-)

[Gjest hønemor2]

"Det er jo galt enten uansett hva vi gjør. Hvis vi ikke forteller hvor barna våre er fra, da er vi hårsåre og forsøker å skjule at de er adoptert."

Hæ? Er det virkelig noen som ikke forteller hvor barna er fra? Er det også en diskusjon nå?

Er det sånn, at noen ikke forteller hvor barna er fra, eller er det noe som noen bare har slengt ut i mangel på argumenter angående det at adoptivforeldre er hårsåre?

(Har ikke lest hele denne tråden, kanskje jeg burde gjøre det først :-)

Du bør kanskje lese tråden, ja ;-) Denne olga n har visstnok møtt mange adoptivforeldre som ikke vil fortelle hvor barna er fra. Selv har jeg aldri møtt noen, og jeg vil tro jeg har møtt en god del adoptivforeldre. Jeg pleier faktisk selv å spørre hvor adopterte barn er fra. Og jeg spør hvor gamle de var når de kom. Jeg spør til og med om det går fint med dem. Og jeg svarer høflig når folk spør meg om ting, og hvis jeg synes spørsmålene er for personlig, så svarer jeg på en fin måte at jeg synes at det er nettopp det. Men det tror Olga n selvfølgelig ikke noe på ;-)

[Gjest Settlers]

"Det er jo galt enten uansett hva vi gjør. Hvis vi ikke forteller hvor barna våre er fra, da er vi hårsåre og forsøker å skjule at de er adoptert."

Hæ? Er det virkelig noen som ikke forteller hvor barna er fra? Er det også en diskusjon nå?

Er det sånn, at noen ikke forteller hvor barna er fra, eller er det noe som noen bare har slengt ut i mangel på argumenter angående det at adoptivforeldre er hårsåre?

(Har ikke lest hele denne tråden, kanskje jeg burde gjøre det først :-)

Jeg tror jeg misforsto det der med å fortelle hvor barnet kommer fra. Jeg trodde det betydde at personen hevdet at adoptivforeldre ikke tåler å få spørsmålet om hvor barnet er født - men sånn var det visst ikke.

Lese tråden først neste gang kanskje, ikke bare dumpe inn midt i et innlegg.. :-)

[Wibecke]

Nei de beskyttes veldig ofte mer enn de barna foreldrene har født før. De behandles ikke som bare barn, men barn med noe mer. Akkurat som det MÅ være problemer med dem. Tror man det blir problemer kan det fort bli det siden man da oppfører seg annerledes.

ok, noen kanskje, men ikke mine. Selvfølgelig er jeg redd for barna mine, men de er som sagt ikke annerledes enn sine jevnaldrende barn.

Tror denne forskjellen finnes hos både adoptivforeldre og biologiske foreldre. Ingen er like ergo så finnes det ingen like metoder å oppdra barna på.

Men på godt og vondt skal de beskyttes mot noe!! Bla tore på Sporet.

Ikke mot spørsmål, for de må de i en viss alder takle selv, og hvis foreldre overbeskytter de klarer de ikke å svare for seg når de blir eldre!!!

[Gjest Settlers]

Du bør kanskje lese tråden, ja ;-) Denne olga n har visstnok møtt mange adoptivforeldre som ikke vil fortelle hvor barna er fra. Selv har jeg aldri møtt noen, og jeg vil tro jeg har møtt en god del adoptivforeldre. Jeg pleier faktisk selv å spørre hvor adopterte barn er fra. Og jeg spør hvor gamle de var når de kom. Jeg spør til og med om det går fint med dem. Og jeg svarer høflig når folk spør meg om ting, og hvis jeg synes spørsmålene er for personlig, så svarer jeg på en fin måte at jeg synes at det er nettopp det. Men det tror Olga n selvfølgelig ikke noe på ;-)

Men da var det jo litt sånn som jeg trodde likevel da! Jeg har heller aldri møtt noen som ikke vil svare på det, trøste og bære, som vi skal svartmales... ;-)

[trompet]

Er ikke det hele poenget her da? At siden så mange adoptivforeldre oppfører seg sånn så begynner vi andre å tro at alle er sånn. Det er dessuten mange som er hårsåre, og det er dere som da må begynne å skjerpe dere og gi et bedre inntrykk. Behandle barna som noe normalt og ikke noe som er så veldig spesielt.

Hallo ...hva er vitsen med å sitte her å diskutere meninger?Alle barn har sin egen historie...min mor sa alltid at det som blir sagt her inne under fire vegger skal ikke snakkes om ute blandt andre.Det samme gjelder også nå for mange å for andre så er det viktig å forte seg å fortelle alle å enhver alt de har hørt å sett.Så derfor har jeg vondt for å se det logiske i denne diskusjonen som på går , greit med opplysende informasjon , men skittkasting hører ikke voksne folk til. jeg har egentlig trodd at det var mest voksne folk her inne på dette forumet.

[Gjest girasol]

Men synes du det er problematisk om de vil spore opp fortiden sin da? Jeg synes det er akkurat like naturlig som at noen ikke bryr seg med det. Jeg hadde garantert ville sporet opp min. Det betyr ikke at de gir avkall på det de har og at de ikke har hatt det bra der de har vært det da.

Slik jeg ser det er det en stor forskjell mellom å spore opp biologisk familie på egenhånd, og å å "bli sporet opp" av en i underholdnigsbransjen, for så å bli nektet å møte biologisk mor før han må gjøre det på TV på en lørdagskveld i beste sendetid!

Jeg har ingen problemer med at barna mine kanskje øsker å prøve å oppspore biologisk familie når den tiden kommer og de er MYNDIGE, men aldri i livet om jeg hadde stillt opp på TV sammen med min midreårige sønn for å der møte biologisk mor forann halve Norges befolkning! Til det er skjebnene som er involvert alfor sårbare, og tragediene som er private, blottes ut og gjøres til allemannseie. Og disse skjebnene er faktisk ikke allemannseie!!!

Hilsen

[Gjest girasol]

Nei, men for de fleste, og er ikke det poenget her da, hvordan dere som gruppe fremstår? Og det er ikke bra...

Hvorfor må vi på død og liv være en gruppe? Vi er forskjellige mennesker med forskjellige livsstiler og forskjellige bakgruner, interesser og forskjellige barn. Ikke så helt ulikt resten av "gruppen" som heter "foreldre".

[Gjest olga n]

Slik jeg ser det er det en stor forskjell mellom å spore opp biologisk familie på egenhånd, og å å "bli sporet opp" av en i underholdnigsbransjen, for så å bli nektet å møte biologisk mor før han må gjøre det på TV på en lørdagskveld i beste sendetid!

Jeg har ingen problemer med at barna mine kanskje øsker å prøve å oppspore biologisk familie når den tiden kommer og de er MYNDIGE, men aldri i livet om jeg hadde stillt opp på TV sammen med min midreårige sønn for å der møte biologisk mor forann halve Norges befolkning! Til det er skjebnene som er involvert alfor sårbare, og tragediene som er private, blottes ut og gjøres til allemannseie. Og disse skjebnene er faktisk ikke allemannseie!!!

Hilsen

Men det er da ingen tvang å bli med på slike program, man har da egen fri vilje.

[Gjest olga n]

Hvorfor må vi på død og liv være en gruppe? Vi er forskjellige mennesker med forskjellige livsstiler og forskjellige bakgruner, interesser og forskjellige barn. Ikke så helt ulikt resten av "gruppen" som heter "foreldre".

Nei, det er jo det en skulle tro at dere er like med resten av foreldre, men nei da, dere vil stikke dere ut, samtidig som dere er sinte for at dere gjør akkurat det. Go figure!

[Gjest olga n]

Vitner det om like høy iq som når man kritiserer folk for personangrep, for så i neste øyeblikk komme med det samme selv? ;-) Så sier vi takk til deg, og du får en singel i posten. Dagen i dag begynte ganske dårlig, men jammen har du ikke fått meg til å le opptil flere ganger. Takk skal du ha!

Du er faen meg ikke riktig klok. Stakars barn!

[Goliath]

Tore på sporet har aldri gitt meg noe syn på adopsjon i det hele tatt, det er et underholdningsprogram, skapt for å underholde ikke reflektere virkeligheten.

Adoptivforeldre derimot har gitt meg et veldig negativt syn på adopsjon. De setter barna sine i et merkelig lys og gjør dem så veldig spesielle, noe som sikkert kan skape vansker. De er jo bare barn de også, og foreldrne foreldre, hvorfor gjøre så mye ut av det? Da blir det jo en sak og mer tull av det.

Når noen spør om hvor barnet kommer fra er det jo bare å svare landet og så si at resten er privat for barnet. uten å sette piggene ut eller bli sint, folk vet jo ikke at det er galt å spørre om sånt, de bare viser at de bryr seg ved å være nysgjerrige akkurat som hvis det hadde blitt født et egenfødt barn.

Problemet er at adoptivforeldre tar denne nysgjerrigheten som noe negativt, og blir sinte og sure og aggressive og virker da overbeskyttende og sære.

Det er ingen andre enn adoptivforeldre selv som gir dem ryktet av å være hårsåre.

Tore på sporet handler vel i utgangspunktet ikke om adopsjon, men om mennesker som ønsker å finne tilbake til mennesker de har hatt et eller annet forhold til en eller annen gang tidligere i livet.

[Gjest huff og huff har ikke nick]

Jeg er en av dem som sitter på sidelinjen og leser hva som blir skrevet her inne.

Og ja jeg kan godt skjønne at andre synes at adoptivforeldre er hårsåre. Vi har alle en egen betegnelse på hva vi legger i ordet, men man skjønner jo hva folk vil frem til når de sier det.

Jeg er flau mange ganger på våres vegne. Små problemer blir plutselig veldig store i adoptivsammenheng.

Har både egenfødt og adoptivbarn og jeg ser ikke at noen av dem blir behandlet forskjellig i vårt område. (skolekrets/barnehage/frilek i gata).

Begge er lei seg når det blir sagt noe de ikke liker å høre, eller blir spurt vanskelige spørsmål. Men vi som foreldre sier at de må ikke bry seg og at det sikkert ikke er vondt ment og heve seg over det. Og det klarer dem begge to med litt øvelse.

Jeg vil absolutt ikke høre med i det store flertallet som blir omtalt og baktalt som hårsåre adoptivforeldre. Men jeg er redd for at jeg er med der uansett hvis dol er gjengs for alle ute i rl.Noe jeg håper er feil, men jeg tviler som sagt når jeg leser her inne.

[Lisabeth]

Jeg synes debatten preges av overforenklinger og at absolutt alle parter bør besinne seg en smule.

Jeg synes generelt at den personlige vinklingen på alt mulig har tatt overhånd i media, og at man skal være svært forsiktig med å eksponere umyndige. Det gjelder enten de filmes i fylla, i behandlingssituasjoner eller i settinger som blir for private.

Samtidig er det vel et tankekors når faren til denne Alexander uttaler at selve programmet og møtet med biomoren var en bagatell i forhold til kjøret etterpå, hvor massevis av bedrevitere skulle fortelle dem og resten av verden hvor skadet gutten nå var blitt.

Jeg synes også det er en undervurdering av "vanlige folk" (ikke-adoptanter i denne sammenheng) når enkelte antar at de henter alle sine kunnskaper om og holdninger til adopsjon fra et underholdningsprogram på TV. Adopsjon er ikke så uvanlig lenger, og ingen gruppe har monopol på å være oppegående og kritiske. Hvis folk noen gang har trodd at en som er på NRK forvalter Sannheten, er den epoken slutt for lengst.

Men jeg synes det er leit hvis adoptivbarn blir plaget pga. enkle påstander på TV. Akkurat som jeg synes det er leit hvis f.eks. skilsmissebarn blir det etter at forståsegpåere har sagt noe som media vrenger til å dømme dem nord og ned. Da jeg vokste opp (jada, det er lenge siden) var det barn av såkalte yrkeskvinner som ble fordømt av media. Det store flertall av synsere, -nomer og -loger var enige om at de kom til å havne i rennesteinen.

Jeg slapp unna.

Amen!

[keinstein]

Bare et tips:

Hvis vi blåser opp ting til for store dimensjoner, så får vi problemer med troverdigheten.

[Gjest på vakt]

Men da er det da bare for dere å be om en dag for det landet ungen er fra? Men det er du vel for hårsår til? Herregud, snakk om å lage problem ut av ting da.

Drit og dra du. Jeg er absolutt Tore-fan, men slike som deg blir bare duster.

Du ødelegger tråd etter tråd med forskjellige nick.

Aldri i livet... om du er seriøs. Du har i flere tråder vært et troll. Bare å tie i hjel.

Røper deg på skrivinga. Hm.. hehe.. stakar(s) med en k osv... Burde ties i hjel.

[Gjest Nei, er NORMAL]

Vi, ja jeg sier vi, for vi blir satt i bås enten vi liker det eller ikke, er IKKE hårsåre.

Det er et faktum at et adoptivbarn har en bagasje med seg før han/hun kommer til oss - sine NORMALE foreldre. Det er helt normalt å beskytte barna sine.

Det andre foreldre derimot ikke forstår og aldri vil klare å forstå, er hvorfor vi reagerer som vi gjør. Og da er ordet "hårsår" fryktelig enkelt å ty til, fordi de ikke forstår oss. Jeg er stolt av å være såkalt hårsår jeg, det betyr at man lytter til det jeg sier - om mitt barn!!! Og jeg gjør jobben min som forelder.... For det er en jobb, på livstid.

Vi har gjennomgått relativt mye for å bli foreldre og har måttet gå i oss selv LENGE før vi har fått barn og mange av oss har ventet LENGE på barna... I motsetning til mange andre foreldre, har vi vært forberedt på rollen og hvilke utfordringer vi kan komme til å få.

Hårsår - javel - so what?