Hun tar mat

[Gjest lille rosinen]

I prinsippet er jeg enig med deg i at din gjest godt kunne spurt før hun forsynte seg med ei pære som du hadde stående framme (til fristelse). Jeg mener også som andre påpeker her, at det er vanlig høflighet å TILBY sin gjest det som står fremme (eller ikke står fremme).

Jeg syns det er litt smålig å reagere så sterkt som det virker som at du gjør. Jeg hadde vel kanskje nevnt for kjæresten at jeg syns hun godt kunne spurt, men latt det være med det.

Kan det være at din gjest er vant til at du ikke tilbyr det som står framme, og tar som en selvfølge at du ikke bruker høflighetsfraser og tilbyr fordi hun tror du tror det er en selvfølge at man bare kan ta? For det å spørre om å få ta er jo faktisk bare en høflighetsfrase! -Får man et nei på et slikt spørsmål så ville jeg ansett det som veldig merkelig og uhøflig! -Poenget mitt er at det kan være mange sider til en sak!

I mitt hjem, så blir jeg glad for når mine venner føler seg så hjemme og konfortabel at de spør om du ønsker noe eller tilogmed går og forsyner seg selv. Hvis noen gjør det og jeg hadde sett det så tror jeg at jeg heller hadde fortet meg å si "JA, bare forsyn deg :-)!" i steden for å tenke "Guri, så frekt å ikke SPØRRE først!!".

[Gjest Elextra]

Når jeg har et fruktfat stående fremme, er det nettopp for at folk skal kunne forsyne seg. Setter det seg mer eller mindre tilfeldige gjester i nærheten av det, kan de selvsagt bare ta.

En annen sak hadde jo vært om de gikk på kjøkkenet og forsynte seg av frukt eller annen mat som ikke var så tilgjengelig, da hadde nok også jeg reagert litt.

[Gemini]

Hun er ikke noe veninne. Hvor skulle jeg ha skrevet det?

En person som stakk innom, og som har gjort det ved flere anledninger tidligere. Hvilken rolle har hun, om ikke en venninne? Mor til et av dine barns venner?

[PieLill]

I prinsippet er jeg enig med deg i at din gjest godt kunne spurt før hun forsynte seg med ei pære som du hadde stående framme (til fristelse). Jeg mener også som andre påpeker her, at det er vanlig høflighet å TILBY sin gjest det som står fremme (eller ikke står fremme).

Jeg syns det er litt smålig å reagere så sterkt som det virker som at du gjør. Jeg hadde vel kanskje nevnt for kjæresten at jeg syns hun godt kunne spurt, men latt det være med det.

Kan det være at din gjest er vant til at du ikke tilbyr det som står framme, og tar som en selvfølge at du ikke bruker høflighetsfraser og tilbyr fordi hun tror du tror det er en selvfølge at man bare kan ta? For det å spørre om å få ta er jo faktisk bare en høflighetsfrase! -Får man et nei på et slikt spørsmål så ville jeg ansett det som veldig merkelig og uhøflig! -Poenget mitt er at det kan være mange sider til en sak!

I mitt hjem, så blir jeg glad for når mine venner føler seg så hjemme og konfortabel at de spør om du ønsker noe eller tilogmed går og forsyner seg selv. Hvis noen gjør det og jeg hadde sett det så tror jeg at jeg heller hadde fortet meg å si "JA, bare forsyn deg :-)!" i steden for å tenke "Guri, så frekt å ikke SPØRRE først!!".

Jeg vil faktisk ikke at barna mine skal spørre meg om de får lov å forsyne seg av frukt som står fremme i en skål her hjemme. Dette er deres hjem og fruken i skålen er like mye deres som min. Frukten står der for å friste og bli spist.

Om de spurte meg om å få av denne frukten ville jeg svart at det vet de da de gjør. Det trenger de ikke spørre om.

På besøk lærer jeg dem å spørre.

Siden en fruktskål har permanent opphold på stuebordet, glemmer jeg lett at den er der og at jeg burde tilby våre små gjester som ikke nødvendigvis er helt klar over min holdning. Den er jo selvfølgelig til alle.

Når de så ber om å få en frukt får jeg nesten litt vondt. Kanskje de har sottet lenge å sjesset på frukten uten å tørre å spørre.

Jeg må bli flinkere å huske å tilby.

mvh

[Dorthe]

Om alle gjorde som denne moren så kunne jeg ikke hatt fruktfat stående på spisebordet heller. Jeg pleier å ha et fat stående til familien. Jeg setter det ikke på salongbordet hvor gjester sitter. Jeg hadde ikke hatt råd til å fø alle nabobarn som stadig vekk kommer innom på frukt. Om alle hadde vært som denne moren kunne jeg ikke hatt det fremme nei. Vi har det fremme fordi jeg har mangel på skapplass, altså av praktisk grunner. Må da kunne ha det som jeg vil i mitt eget hjem vel?

Så la frukten ligge på kjøkkenet da hvis du ikke vil dele.

[Gjest lille rosinen]

Jeg vil faktisk ikke at barna mine skal spørre meg om de får lov å forsyne seg av frukt som står fremme i en skål her hjemme. Dette er deres hjem og fruken i skålen er like mye deres som min. Frukten står der for å friste og bli spist.

Om de spurte meg om å få av denne frukten ville jeg svart at det vet de da de gjør. Det trenger de ikke spørre om.

På besøk lærer jeg dem å spørre.

Siden en fruktskål har permanent opphold på stuebordet, glemmer jeg lett at den er der og at jeg burde tilby våre små gjester som ikke nødvendigvis er helt klar over min holdning. Den er jo selvfølgelig til alle.

Når de så ber om å få en frukt får jeg nesten litt vondt. Kanskje de har sottet lenge å sjesset på frukten uten å tørre å spørre.

Jeg må bli flinkere å huske å tilby.

mvh

Vet ikke helt om dette var ment til meg, eller trådstarteren, men jeg er uansett HELT ENIG med deg! Når jeg får barn håper jeg at de skjønner at frukt eller annet som står fremme er like mye deres som mitt og det bare er å forsyne seg! Samme med besøk, det er BARE Å TA! :-)

[Gjest AveM]

Det er nok ikke nødvendig. Det er kun hun som oppfører seg slik. For hennes egen og barnas del burde hun nesten fått lært hvordan man oppfører seg hos andre, jeg vurderer derfor å ta det opp på en fin måte en dag jeg ikke er irritert.

Hva ønsker du å oppnå ved å ta dette opp med henne? At hun heretter spør før hun og barnet forsyner seg hos deg..? Resultatet blir jo det samme - det går en pære i det uansett om hun spør eller ikke. For du sier jo ikke nei..

Det du muligens oppnår er at hun dropper å besøke deg. Du vil bli sett på som kjip, og hun har en historie å fortelle når hun heller besøker andre. Spør du meg er det ikke verdt det. Alle tenker ikke likt, du kan ikke ta på deg å "oppdra" henne pga en pære nå og da. Hun er vel ikke så ofte hos deg at det går utover budsjettet..? Du skrev jo at hun ikke er en nær venninne.

I utgagspunktet er jeg likevel enig med deg i at man pleier å spørre før man forsyner seg hos andre - når vertskapet har glemt å by på godsakene.

[PieLill]

Vet ikke helt om dette var ment til meg, eller trådstarteren, men jeg er uansett HELT ENIG med deg! Når jeg får barn håper jeg at de skjønner at frukt eller annet som står fremme er like mye deres som mitt og det bare er å forsyne seg! Samme med besøk, det er BARE Å TA! :-)

Mulig at det innlegget kom på feil plass eller er et resultat av at jeg har lest noe feil.

Forvirret over meg selv...

Men jeg mener i alle fall det jeg skrev og det er jo hyggelig du er enig.

;-)

Kanskje jeg heller burde gå å freshe opp frukskålen. Det har vel vært en fruktbar debatt! Hva er din yndlingsfrukt forresten?

mvh

[PieLill]

Hva ønsker du å oppnå ved å ta dette opp med henne? At hun heretter spør før hun og barnet forsyner seg hos deg..? Resultatet blir jo det samme - det går en pære i det uansett om hun spør eller ikke. For du sier jo ikke nei..

Det du muligens oppnår er at hun dropper å besøke deg. Du vil bli sett på som kjip, og hun har en historie å fortelle når hun heller besøker andre. Spør du meg er det ikke verdt det. Alle tenker ikke likt, du kan ikke ta på deg å "oppdra" henne pga en pære nå og da. Hun er vel ikke så ofte hos deg at det går utover budsjettet..? Du skrev jo at hun ikke er en nær venninne.

I utgagspunktet er jeg likevel enig med deg i at man pleier å spørre før man forsyner seg hos andre - når vertskapet har glemt å by på godsakene.

Vel talt!

mvh

[Ugga Bugga]

Om alle gjorde som denne moren så kunne jeg ikke hatt fruktfat stående på spisebordet heller. Jeg pleier å ha et fat stående til familien. Jeg setter det ikke på salongbordet hvor gjester sitter. Jeg hadde ikke hatt råd til å fø alle nabobarn som stadig vekk kommer innom på frukt. Om alle hadde vært som denne moren kunne jeg ikke hatt det fremme nei. Vi har det fremme fordi jeg har mangel på skapplass, altså av praktisk grunner. Må da kunne ha det som jeg vil i mitt eget hjem vel?

Hvis jeg hadde hatt så dårlig råd at jeg ikke kunne spandert en pære på folk som kom på besøk, da hadde jeg ihvertfall ikke vurdert å få unger.

[PieLill]

Om alle gjorde som denne moren så kunne jeg ikke hatt fruktfat stående på spisebordet heller. Jeg pleier å ha et fat stående til familien. Jeg setter det ikke på salongbordet hvor gjester sitter. Jeg hadde ikke hatt råd til å fø alle nabobarn som stadig vekk kommer innom på frukt. Om alle hadde vært som denne moren kunne jeg ikke hatt det fremme nei. Vi har det fremme fordi jeg har mangel på skapplass, altså av praktisk grunner. Må da kunne ha det som jeg vil i mitt eget hjem vel?

Nå ble jeg litt forvirret.

I utgangspuktet fikk jeg inntrykk av at problemet var at hun ikke spurte, ikke at du ble en pære fattigere.

Nå får jeg inntrykket av at problemet er mer at du ikke har råd til å gi bort en pære i ny og ne. Det er en ærlig og forståelig sak.

Da er kanskje det beste å finne et "tryggere" sted til frukten.

mvh

[mariamamma]

"Høflighet er noe jeg etter beste evne yter i forhold til hvordan jeg tolker de sosiale spillereglene der jeg for øyeblikket befinner meg. Det er _ikke_ noe jeg pedantisk og detaljert avkrever andre og gir dem karakter i. Det sistnevnte er noe av det aller mest uhøflige jeg kan tenke meg."

Jeg er veldig enig, og det var godt skrevet.

Her var det ikke ungen som tok, men mamman som uoppfordret ga til barnet. Hun sa heller ikke "jeg gir barnet mitt en pære, jeg, håper det er greit" el. Og utifra det trådstarter skrev hadde hun jo ikke engang rukket å by dem.

Jeg kan ikke noe for det men jeg synes det er ren skjær sunn fornuft og folkeskikk å oppdra ungene til å spørre først! Hvis ungen ikke kan snakke får den voksne gjøre det.

dette handler overhodet ikke om smålighet. Hvordan ville du reagert hvis ungen din gikk og forynte seg selv når h*n var på besøk hos andre? Vi måtte da alltid spørre først da vi var barn og tok da ingen skade av det?

Jeg har daglig besøk av både barn og voksne, og stadig barn som middagsgjester og vi deler på det vi har, det har vi alltid gjort. Vi er ikke så strenge her hjemme mht fruktfat eller hva det måtte være. Men det koster så lite å spørre! Det vet barna og gjør det uoppfordret.

Mulig jeg er gammeldags men det kalles faktisk oppdragelse. Familie er èn ting, men det virket på meg som om denne venninnen ikke var av den særlig nære typen heller.

Jeg forstår ikke disse breduljene av noen reaksjoner. Hva er det vi lærer ungene våre til? Når vi er på besøk kan vi bare gå og forsyne oss?

Jeg ville ikke reagert som trådstarter, men jeg syns hun har et poeng. Synes denne moren gir dårlig signal ovenfor ungen sin. Her tar vi bare uten å spørre og det er jo helt greit. Hva slags regler man har hjemme er èn ting, men er man borte burte man i det minste kunne klare å spørre først!

[brilleslangen]

Det er mange gode poeng i trådene under her syns jeg. Personlig ville jeg spurt først før jeg forsynte meg. Det synes jeg er vanlig folkeskikk. Mitt forslag er. Ikke si noe til henne om at du irriterte deg over at ho forsyner seg uoppfordret, da kommer ho bare til å føle seg støtt, og det tjener jo ikke til noe godt. De neste gangene ho kommer foreslår jeg at du spør ho litt etterat ho har kommet om ho kanskje vil ha en frukt(eller noe annet). Da blir det du som tilbyr... Når du har gjort DET noen ganger forstår ho kanskje hintet om at ho skal bli tilbudt før ho forsyner seg, og da kanskje ho begynner å spørre først hvis du glemmer å tilby...

[Ugga Bugga]

Her var det ikke ungen som tok, men mamman som uoppfordret ga til barnet. Hun sa heller ikke "jeg gir barnet mitt en pære, jeg, håper det er greit" el. Og utifra det trådstarter skrev hadde hun jo ikke engang rukket å by dem.

Jeg kan ikke noe for det men jeg synes det er ren skjær sunn fornuft og folkeskikk å oppdra ungene til å spørre først! Hvis ungen ikke kan snakke får den voksne gjøre det.

dette handler overhodet ikke om smålighet. Hvordan ville du reagert hvis ungen din gikk og forynte seg selv når h*n var på besøk hos andre? Vi måtte da alltid spørre først da vi var barn og tok da ingen skade av det?

Jeg har daglig besøk av både barn og voksne, og stadig barn som middagsgjester og vi deler på det vi har, det har vi alltid gjort. Vi er ikke så strenge her hjemme mht fruktfat eller hva det måtte være. Men det koster så lite å spørre! Det vet barna og gjør det uoppfordret.

Mulig jeg er gammeldags men det kalles faktisk oppdragelse. Familie er èn ting, men det virket på meg som om denne venninnen ikke var av den særlig nære typen heller.

Jeg forstår ikke disse breduljene av noen reaksjoner. Hva er det vi lærer ungene våre til? Når vi er på besøk kan vi bare gå og forsyne oss?

Jeg ville ikke reagert som trådstarter, men jeg syns hun har et poeng. Synes denne moren gir dårlig signal ovenfor ungen sin. Her tar vi bare uten å spørre og det er jo helt greit. Hva slags regler man har hjemme er èn ting, men er man borte burte man i det minste kunne klare å spørre først!

Jeg har allerede sagt et annet sted i tråden at jeg ville oppdratt barna mine (hvis jeg hadde hatt barn, noe jeg ikke har) til å spørre først hvis de ville ha noe. Men jeg tror ikke jeg hadde giddet å oppdra andre folks barn til det samme når de kom på besøk, fordi det tross alt ikke er en stor sak, ihvertfall ikke stor nok til at jeg gidder å irritere på meg folk eller bli oppfattet som smålig på grunn av et skarve eple.

[mariaflyfly]

Hos oss pleier vi å ha et fruktfat stående på spisebordet.

I dette tilfellet så kom moren uten noe beskjed på forhånd og derfor rakk jeg ikke få det bort før hun var inne i stuen. Ja det har hendt jeg har fjernet det før akuratt den moren kommer (aldri når det gjelder andre) fordi jeg liker ikke denne frimodigheten hennes. Men jeg syns det bør være unødvendig fordi normalt høflige personer ikke bare tar. Noen spørr om de får og det reagerer jeg ikke på i det hele tatt.

"Hos oss pleier vi å ha et fruktfat stående på spisebordet. I dette tilfellet så kom moren uten noe beskjed på forhånd og derfor rakk jeg ikke få det bort før hun var inne i stuen."

Nå syntes jeg du framsto som - om mulig - ENNÅ mer gjerrig enn da jeg leste hovedinnlegget.

[Gjest lille rosinen]

Det er mange gode poeng i trådene under her syns jeg. Personlig ville jeg spurt først før jeg forsynte meg. Det synes jeg er vanlig folkeskikk. Mitt forslag er. Ikke si noe til henne om at du irriterte deg over at ho forsyner seg uoppfordret, da kommer ho bare til å føle seg støtt, og det tjener jo ikke til noe godt. De neste gangene ho kommer foreslår jeg at du spør ho litt etterat ho har kommet om ho kanskje vil ha en frukt(eller noe annet). Da blir det du som tilbyr... Når du har gjort DET noen ganger forstår ho kanskje hintet om at ho skal bli tilbudt før ho forsyner seg, og da kanskje ho begynner å spørre først hvis du glemmer å tilby...

Et godt og fornuftig råd!

Jeg hadde nok reagert på hvis jeg hadde blitt stilt til veggs med at jeg var frekk som tok en frukt som var satt fram...

[Gjest trendes]

Nå ble jeg litt forvirret.

I utgangspuktet fikk jeg inntrykk av at problemet var at hun ikke spurte, ikke at du ble en pære fattigere.

Nå får jeg inntrykket av at problemet er mer at du ikke har råd til å gi bort en pære i ny og ne. Det er en ærlig og forståelig sak.

Da er kanskje det beste å finne et "tryggere" sted til frukten.

mvh

En pære i ny og ne har jeg da råd til. Det hadde selvsagt vært greit om hun spurte. Men her har vi besøk daglig av barn. Hvis de skulle bare gått og tatt slik som denne moren så hadde det trolig forsvunnet mye frukt noe som hadde blitt dyrt. Frukt er faktisk ganske dyrt.

[Gjest trendes]

"Hos oss pleier vi å ha et fruktfat stående på spisebordet. I dette tilfellet så kom moren uten noe beskjed på forhånd og derfor rakk jeg ikke få det bort før hun var inne i stuen."

Nå syntes jeg du framsto som - om mulig - ENNÅ mer gjerrig enn da jeg leste hovedinnlegget.

Jeg pleier å gjemme unna frukten når denne mora kommer fordi hun bare tar. Vet at det kommer til å irritere meg. Om det kommer folk som jeg vet er dannet til å spørre så lar jeg det bare stå fremme. Hva skulle det ha med gnitenhet å gjøre?

[Gjest trendes]

Hva ønsker du å oppnå ved å ta dette opp med henne? At hun heretter spør før hun og barnet forsyner seg hos deg..? Resultatet blir jo det samme - det går en pære i det uansett om hun spør eller ikke. For du sier jo ikke nei..

Det du muligens oppnår er at hun dropper å besøke deg. Du vil bli sett på som kjip, og hun har en historie å fortelle når hun heller besøker andre. Spør du meg er det ikke verdt det. Alle tenker ikke likt, du kan ikke ta på deg å "oppdra" henne pga en pære nå og da. Hun er vel ikke så ofte hos deg at det går utover budsjettet..? Du skrev jo at hun ikke er en nær venninne.

I utgagspunktet er jeg likevel enig med deg i at man pleier å spørre før man forsyner seg hos andre - når vertskapet har glemt å by på godsakene.

Om hun droppet å besøke meg så er det helt greit.

Jeg syns også det er litt feigt og ikke si i fra når noe irriterer meg. Når jeg har fått sagt i fra blir jeg mere ferdig med det. Dessuten har hun da også forhåpentligvis blitt oppmerksom på sin oppførsel noe som trolig vil gjøre at hun skjerper seg hos andre. Det mener jeg kan være til hjelp for både henne og barna. Om hun da ønsker å gå bak ryggen min å prate dritt så får hun bare gjøre det. Da tror jeg heller folk vil reagere på bakssnakkingen hennes enn at jeg tok dette opp med henne.

[mariamamma]

Jeg har allerede sagt et annet sted i tråden at jeg ville oppdratt barna mine (hvis jeg hadde hatt barn, noe jeg ikke har) til å spørre først hvis de ville ha noe. Men jeg tror ikke jeg hadde giddet å oppdra andre folks barn til det samme når de kom på besøk, fordi det tross alt ikke er en stor sak, ihvertfall ikke stor nok til at jeg gidder å irritere på meg folk eller bli oppfattet som smålig på grunn av et skarve eple.

Skulle akkurat til å skrive at jeg postet svaret feil. Unskyld!

Du kom meg i forkjøpet, for jeg var ute en tur og delte ut restene av kakene fra gårsdagens bursdagsselskap til barna i nabolaget ;o)

Vi gjør ofte det, eller f.eks tar med vafler ut for å gi barna. Da er det faktisk litt koseligere med barn som spør enn de som bare grafser til seg og tar vaflene som en selvfølge. men alle får!