Sukk. Han vil ikke i barnehagen...

[Gjest efoll]

Det er "noe" som foregår i barnehagen. Takk og pris at vi skal på foreldresamtale neste uke.

4 1/5 åringen vil ikke i barnehagen. Han er morsk når vi kommer dit, og vil ikke hilse etc. Han ser lei seg ut og feller også noen tårer når jeg skal gå. Han vil være hjemme eller bli med meg på jobben, sier han....

Jeg prøver å spørre hvorfor, og han sier at x og y er slemme. Eller at de voksne er så sinte på meg hele tiden. Når jeg spør hvorfor, sier han at de blir sinte når jeg sloss med x (!).

Hjemme er han en grei kar, men han har selvsagt sitt temperament som andre unger. Han har en god kompis i nabolaget, og det fungerer bra mellom dem, stort sett.

Jeg lurer sånn på hva dette egentlig bunner i, og jeg lurer på om dere på dol kan hjelpe meg. Ikke til å svare meg på hva som skjer i bhg, selvfølgelig, men hvordan skal jeg forberede meg på møtet i barnehagen?

Han har tidligere blitt "kritisert" i barnehagen fordi han slår uprovosert de andre barna, og fordi han ikke er flink til å ta kontakt med andre barn i lek. Han vil også helst leke litt for seg selv.

Ellers er han som unger flest, veldig flink språklig, god konsentrasjon, snill og god (men krangler endel med søsteren, som er eldre), viser empati med andre.

Han kan være litt hissig og sur hvis han er veldig sliten, og det virker som om han blir veldig sliten i barnehagen (sovner ofte på sofaen hjemme). Desverre er barnehagepersonalet veldig lite flinke til å gi tilbakemeldinger på hva som skjer i løpet av en dag i bhg.

hjelp?

[Gjest Persille]

Har ikke du skrevet om manglende tilbakemeldinger derfra tidligere?

Jeg ville ikke undervurdert det han sier - for uansett hva som stemmer eller ikke, så er det sånn han opplever det, og det blir veldig feil. Barnehagen blir ikke et positivt ladet sted for ham - og tatt i betraktning at han tilbringer store deler av tiden sin der - så er det veldig trist.

Jeg tror kanskje jeg frem til samtalene spesifikt ville spurt om dagen når du henter ham. Om de "avfeier" deg skal du ikke gi deg, men si at du vil vite, at du vil bli fortalt "alt" som har skjedd. Kan de ikke fortelle deg det, så har de et problem - det skal de kunne gjøre.

Da er det en sak i seg selv du tar med deg til samtalen.

Om de forteller det samme som ham, at han får mye kjeft, tilsnakk etc pga slossing - så er det fortsatt de som gjør noe feil. Han er en liten gutt, han må læres hvordan man "oppfører" seg i samspill med andre.

Dette er noe bhg må ta tak i - han skal ikke føle at barnehagen er et sted han ikke vil være.

Kanskje ikke så mange gode råd som jeg tenkte likevel

[Gjest efoll]

Har ikke du skrevet om manglende tilbakemeldinger derfra tidligere?

Jeg ville ikke undervurdert det han sier - for uansett hva som stemmer eller ikke, så er det sånn han opplever det, og det blir veldig feil. Barnehagen blir ikke et positivt ladet sted for ham - og tatt i betraktning at han tilbringer store deler av tiden sin der - så er det veldig trist.

Jeg tror kanskje jeg frem til samtalene spesifikt ville spurt om dagen når du henter ham. Om de "avfeier" deg skal du ikke gi deg, men si at du vil vite, at du vil bli fortalt "alt" som har skjedd. Kan de ikke fortelle deg det, så har de et problem - det skal de kunne gjøre.

Da er det en sak i seg selv du tar med deg til samtalen.

Om de forteller det samme som ham, at han får mye kjeft, tilsnakk etc pga slossing - så er det fortsatt de som gjør noe feil. Han er en liten gutt, han må læres hvordan man "oppfører" seg i samspill med andre.

Dette er noe bhg må ta tak i - han skal ikke føle at barnehagen er et sted han ikke vil være.

Kanskje ikke så mange gode råd som jeg tenkte likevel

Takk for svaret, Persille!

jo, jeg har skrevet om det tidligere. Jeg har så lyst til å komme godt forberedt til dette møtet, også fordi jeg er redd det vil bli mye følelser, (er rett og slett redd for å begynne å grine, jeg kan være ganske lettrørt...) jeg synes hele greia er så trist, og føler at de setter ungen min litt i bås som en "bråkmaker". Dermed blir jeg litt hjelpeløs...Leker med tanken på å la han bytte barnehage, men det er ikke realistisk (og heller ikke bra for gutten, han har jo venner der). Tenker som så at det er bare ett år igjen i den barnehagen, før skolestart, men er redd for at problemene "forfølger han". Dette har jo mye hans selvbilde å gjøre.

En dag da jeg var i barnehagen på dagtid, fikk jeg se at en av de andre guttene satt og snufset på en stol i et hjørne. Ingen snakket til han, og det så tydelig ut som om han satt i "skammekroken", at han hadde gjort noe galt og var satt der som straff. Det så så utrolig trist ut for han å sitte der å hulke aleine....er redd min sønn må oppleve slike ting.....

Ungene i barnehagen virker som om de liker han, han blir spurt om å besøke de andre og sånn. Det er i hvert fall et godt tegn. Tror jeg skal være enda mer aktiv i å invitere andre barn hjem også, sånn at jeg får se hvordan han fungerer.

[Gjest Persille]

Takk for svaret, Persille!

jo, jeg har skrevet om det tidligere. Jeg har så lyst til å komme godt forberedt til dette møtet, også fordi jeg er redd det vil bli mye følelser, (er rett og slett redd for å begynne å grine, jeg kan være ganske lettrørt...) jeg synes hele greia er så trist, og føler at de setter ungen min litt i bås som en "bråkmaker". Dermed blir jeg litt hjelpeløs...Leker med tanken på å la han bytte barnehage, men det er ikke realistisk (og heller ikke bra for gutten, han har jo venner der). Tenker som så at det er bare ett år igjen i den barnehagen, før skolestart, men er redd for at problemene "forfølger han". Dette har jo mye hans selvbilde å gjøre.

En dag da jeg var i barnehagen på dagtid, fikk jeg se at en av de andre guttene satt og snufset på en stol i et hjørne. Ingen snakket til han, og det så tydelig ut som om han satt i "skammekroken", at han hadde gjort noe galt og var satt der som straff. Det så så utrolig trist ut for han å sitte der å hulke aleine....er redd min sønn må oppleve slike ting.....

Ungene i barnehagen virker som om de liker han, han blir spurt om å besøke de andre og sånn. Det er i hvert fall et godt tegn. Tror jeg skal være enda mer aktiv i å invitere andre barn hjem også, sånn at jeg får se hvordan han fungerer.

Skammekrok er ikke et akseptert middel - bare så det er sagt...

Det er sånne ting jeg ville tatt opp, at du bekymrer deg for at gutten din blir behandlet sånn.

Har du hørt noe fra de andre foreldrene? Hvordan de opplever oppfølgingen i bhg?

Sånn umiddelbart høres ikke dette noe særlig ut, men det er med forbehold om at jeg ikke vet noe mer enn det du har skrevet...

[Else]

Her har du mye å gripe tak i. Høres ut som barnehagen har kjørt seg fast i et spor der gutten din kommer dårlig ut.

Å sette barn i "skammekrok" slik du beskriver, skal IKKE forekomme i norske barnehager.Fortell om episoden, si du reagerer og spør hvordan de handler overfor barn som gjør ting de ikke har lov til.

Videre syns jeg du skal spørre hvordan de vil jobbe med problemer som de eventuelt vil presentere at gutten din har. HVA gjør de når gutten din slår uprovosert og HVORDAN jobber de for at gutten din skal bli flinkere til å ta kontakt med andre barn feks?

Ei venninne av meg fikk tips om at personalet kunne skrive ned POSITIVE hendelser fra barnehage dagen der gutten var med, i ei bok, Denne kunne hun få med hjem og lese sammen med gutten. Kanskje du kan tipse barnehagen om dette? Viktig at man leter fram positive sider med gutten din og ikke kjører seg fast i et negativt spor.

Men dette BØR barnehage personalet egentlig ha kommet fram til selv.

Lykke til.

[Gjest pekka]

Da mine gikk i barnehage så var det barnehage styre. Det var fire foreldre pr år som ble byttet ut etter et år. Det finnes vel i deres barnehage også?

Jeg ville kontaktet de og bedt dem om å tenke ut tiltak for å hjelpe ditt barn ut i lek og glede. Kanskje flere som føler som han?

[Gjest surreal]

Hei!

Ville bare kommentere litt av det du skriver her.

Det at du gruer deg for om du kommer til å gråte på samtalen; det er ikke verdens undergang om det skjer! Det har jeg gjort selv da et av mine barn slet sosialt... Ped.leder var veldig tålmodig og fin - og det løste seg helt fint. Men jeg tror kanskje det var det som måtte til før h*n skjønte at dette var så vanskelig for meg. Kanskje det er litt av det samme hos dere?

Nå sitter jeg på andre siden av gjerdet og er ped.leder selv. Reagerer sterkt på det du sier om skammekrok-stolen. Slike ting skal ikke forekomme (men ja, det kan skje i en presset situasjon.). Det gjør en forelder utrygg å se slikt, og vite/frykte at ditt barn kan havne i samme situasjon. Si hva du har observert, og få en dialog rundt metodene de bruker i barnehagen. Hvor bevisste er de på det de gjør?

Gutten får kjeft og irettesetting for det han gjør galt, i stedet for positiv feedback og styrking av de positive egenskapene han har? Høres ut som om personalet har kjørt seg litt inn i en "blindgate". Blir han satt i bås, får han fort et stempel i hele gruppa som han nesten må "leve opp til".. Veldig viktig å fjerne denslags atferd fra de _voksne_ med en gang.

Jeg skal si deg - med EN gang vi på min avdeling tar opp et "problematisk" barn på avd. møte, og setter i gang tiltak, så ser vi endring nesten umiddelbart. Det "rare" er at tiltakene nesten alltid begynner med OSS voksne!! Når VI forandrer oss, forandrer også barnet seg. Det viser hvor mye makt en har som omsorgsperson, og hvor bevisst en må være som voksen når en kollektivt skal oppdra barn..

Det første vi begynner med på et slikt møte, er å liste opp barnets positive egenskaper, smått og stort. For ALLE har positive og sterke sider! De er bare ikke alltid like synlige... Så lister vi opp hva barnet sliter med, deretter lager vi tiltak, med utgangspunkt i problemene, men med de sterke sidene som "metode". Og det å ha det GØY sammen med barnet er nesten viktigst av alt. Skape positive opplevelser sammen med barnet, og skape positive opplevelser for barnet og gruppen sammen.

Jeg vet ikke hvordan personalet i din barnehage jobber, men jeg syns dette burde være et minimum av tiltak. Jeg skjønner at du kan syns det er vanskelig å stille krav, men det syns jeg du skal gjøre. Du har krav på at barnet ditt følges opp til hans beste. Når han ikke vil i barnehagen, og du får vage tilbakemeldinger om hvordan det går, er det noe som skurrer for meg. Tøff deg opp og krev svar på hvordan de jobber og hvordan barnet DITT har det.

Skriv gjerne huskeliste med ting du vil ta opp, og noter de tingene dere kommer frem til sammen. Få pedagogen til å utarbeide en liten tiltaksplan som du skal se og evt. kommentere. Så har dere små, hyppige møter og evaluerer hvordan det går (1-2 ganger i mnd?). Stå på!

Imellomtiden kan du bidra med å invitere venner (1 og 1) hjem, og få etablert vennskap utenfor barnehagen. Ikke inviter x og y samtidig, 3 er en for mye i et så skjørt "vennskap". Ha tålmodighet, for å snu en trend kan ta litt tid.

Ønsker dere masse lykke til!

[Gjest neofix]

Ikke enkelt. Vi har hatt litt problemer med barnehagen vi også, men med en svært talefør 4,5 åring så har vår primære dialog vært med han. Han er flink til å forklare hva som hender, om enn ikke alltid helt "nøytralt". Men han er sannferdig og detaljert.

Jeg vet ikke hvordan din 4,5 åring er, men hvis han er av det verbale slaget vil jeg anbefale grundig samtale med han. Uten å legge føringer, uten å fordømme, uten å kritisere, uten å forherlige. Bare spørre hva som har hendt, hvorfor de slåss, hva de voksne sier, osv. Min på samme alder kan sitere ordrett hva folk har sagt, og mange ganger er det svært nyttig.

Vi har ved enkelte anledninger opplevd at vår gutt forteller ordrett ting som har skjedd, mens vi har fått en annen og "snillere" versjon av hendelsen fra de voksne. Når vi så forteller hva han har sagt, har vi noen ganger opplevd at de voksne blir temmelig paffe, og noen ganger litt flaue, fordi de blir tatt i åpenbar løgn.

For oss har det vært veldig nyttig. Samtidig må jeg jo si at det å bruke barna på den måten ikke nødvendigvis bedrer samarbeid og forhold til barnehagen. Men det HAR bedret situasjonen til vårt barn. Han var i ferd med å bli betraktet som vanskelig og bråkete, og kom stadig hjem og fortalte om hendelser hvor han hadde endt med å "sitte på benken". Han fortalte også om å bli "utvist" til å "sitte på benken" i gangen under måltider, og det reagerte jeg svært negativt på.

Hver gang vi tok opp noe med barnehagen var liksom gjennomgangstemaet at "han må ha misforstått, for sånn jobber vi ikke, eller sånn ville ingen av oss ha sagt". Men når jeg kunne konfrontere dem med faktiske forhold og konrete uttalelser, og hvem som hadde sagt det, og i hvilken situasjon, da begynte de å se på han på en annen måte.

Mulig de nå ser både han og meg som "bråkmakere", men de vet også at de ikke kommer noen vei med manipulasjon og omskrivninger. De vet at han siterer ordrett.

Men for all del ikke lag noe forhør. Ha en åpen dialog, og la han fortelle. Forteller han at han har slått noen, ikke si at det ikke er lov, spør hvorfor. Spør hva som hendte, hva som ble sagt, hvem han slo, hvem av de voksne, osv.

Jeg tror det er det mest fruktbare sånn i første omgang. Når du så vet litt om hva som foregår tar du foreldresamtalen, og får vite enda litt mer, og gjør dem obs på at du vet litt på forhånd. Deretter må du presse på barnehagen for å få dem til å fjerne "bråkmaker"-stemplet og la han få bli inkludert.

Føler med både deg og gutten din! *klem*

[skygge]

Du har fått mange gode svar som jeg støtter 100%. Du må absoloutt ikke gi deg og være fornøyd med det samarbeidet dere har med barnehagen i dag.

Det høres ganske mangelfullt ut, og er sååå enig med de andre her at det er ofte barn forandrer seg fort når de får positiv oppbygging. Dette er noe barnehagen bør fokusere mer på. Istedenfor at barnet får kjeft eller blir satt i skammekrok.

Og hvis det er en stund til dere skal ha samtale, så ville jeg kansje hørt om muligheten for å ta den samtalen fortest mulig. Hvis det lar seg gjøre da.

Og da ville jeg ha tatt opp dette med å få mer informasjon ved henting. kan gjerne skrives i en bok eller noe slikt slik at barnet ikke skal høre dere snakke: Sånn og sånn gjorde han galt i dag osv. kansje heller skryte litt av han ved henting. Utrolig hvor mye litt skryt og ros hjelper.

Ta sønnen din på alvor, det gjør du helt rett i. Har også opplevd barnehageansatte som bagataliserer og bortforklarer ting som egentlig skulle vært tatt på alvor.

Still konkrete spørsmål om hva de gjør når et barn gjør noe de helst ikke skal. Og still krav på feks. at han ikke skal i en skammekrok, at istedenfor kjeft så skal han feks. ha en samtale om hvorfor det ikke er så lurt at... og gjerne spørre hva som skjedde for at du reagerte sånn. Noe sånt ?

Feks. I vår barnehage:

"Petter" dyttet "Anne" hele tiden. Til slutt så fik "Anne" nok og dyttet tilbake. Og "petter" begynte å grine. De ansatte så ikke det hele, kun når "anne" dyttet gutten.

Så hun fik tilsnakk. Uten at de faktiskt snakket med henne om hvorfor hun dyttet. Da hadde de kansje skjønt situasjonen bedre. Og at hun var faktiskt provosert en stund før hun forsvarte seg. Og at "petter" skulle kansje også hatt en liten samtale

Tenk igjennom sakene godt på forhånd, og vær klar med noe i bakhånd. hvis den du har samtale med prøver å snakke rundt grøten og gi svake svar.

Direkte spørsmål som krever direkte svar hmm..Konkret handlingsplan for å få han til å trives bedre.

Ohhh. jeg er så utrolig dårlig til å formulere meg ..hehe..

Uansett Lykke til

[Gjest nenjas]

Det mest alvorlige er jo at personellet er sinte på han. Det skal de ikke være, dirkte uprofft spørr du meg. De skal kunne greie å takle ham på en pedagogisk måte.

Jeg hadde snakket med styreren om jeg var deg, si hva sønnen din sier. Detr er helt tydelig at det personellet trenger kursing eller råd fra ppt. Hjelper ikke det ville jeg vurdert om det gikk ann å bytte barnehage. Husk at desse årene er svært viktig i barnets liv. At han ikke vil i barnehagen tyder på at de som jobber der ikke er flinke nok.