Hvordan bli kvitt psykisk smerte?

[Gjest Dame på 27 år]

Har hatt en gnagende psykisk uro inni meg i mange uker. Det gjør fysisk vondt. Noen kvelder drikker jeg eller skraper meg opp for å døyve smertene, men neste dag er det på an igjen. Blir gal av denne uroen. Hva kan hjelpe? Har vært med legen og går til psykolog en gang i blant.

Legen skrev ut en sykemelding , sovepiller og rådet med til å begynnne på antidepressiva. Nå skal jeg liksom gå hjemme å sparke småstein i 4 uker... Akkurat som det hjelper.

Har lyst å låse meg inne i kjelleren alene med 50 helflasker vodka. Jeg blir gal, tenker på drap, selvmord og har lyst å slå til folk som er rundt meg. Samtidig klarer jeg ikke vise folk hvordan jeg har det.

[Gjest evig deprimert?]

Kjenner igjen denne smerten ja. Det eneste som hjelper/har hjulpet meg er anti-depressiva og sobril. Råder deg til å prøve anti-depressiva for å se hvordan det virker. Må jo være bedre, mindre skadelig for deg det enn å drikke 50 flasker vodka

[Gjest dama på 27 år]

Kjenner igjen denne smerten ja. Det eneste som hjelper/har hjulpet meg er anti-depressiva og sobril. Råder deg til å prøve anti-depressiva for å se hvordan det virker. Må jo være bedre, mindre skadelig for deg det enn å drikke 50 flasker vodka

Jeg ble jo sprø av å gå antidepressiva også, reagerte ikke på noe til slutt. Ble helt flat. Aldri glad aldri trist. Bare bedøvd og tom.

[bugge -jenta]

Gå mer intensivt til din psykolog, minst en gang i uken, er mitt råd.

[Gjest evig deprimert?]

Jeg ble jo sprø av å gå antidepressiva også, reagerte ikke på noe til slutt. Ble helt flat. Aldri glad aldri trist. Bare bedøvd og tom.

Har du forsøkt flere forskjellige anti-depressiva? Det finnes jo mange typer og en av dem vil kanskje ikke gjøre deg så flat. Men skjønner deg godt ja. Jeg må ha en liten dose anti-depressiva, ellers driver jeg å planlegge selvmord hele tiden og det er jo verre. Men blir i veldig dårlig fysisk form av disse medisinene jeg da. Så må man jo veie for og imot da. Det er jo bedre for min familie har jeg funnet ut at jeg holder meg på denne planeten, selv om jeg fungerer elendig.

Men gi aldri opp, vi må bevare troen på at ting kan bli bedre, prøve alt, både medisiner og psykologer. Prøve alle gode råd mot depresjoner og angst... Listen er lang hvis man finner litteratur i å hjelpe seg selv også, men det er veldig slitsomt ja, å prøve og feile hele tiden. Vanskelig å holde humøret oppe. Har kjøpt meg vitsebøker også når ting går for ille, greier knapt nok å le av dem på dårlige dager, men prøver å bevare galgenhumoren, den har hjulpet meg hele tiden.

[Gjest Dame på 27 år]

Gå mer intensivt til din psykolog, minst en gang i uken, er mitt råd.

Jeg går vanligvis en gang i uka, men nå har jeg ikke vært der på 3 uker på grunn av påskeferie og fordi psykologen var opptatt den dagen jeg skulle ha time forrige uke

:-( Skal dit på onsdag

[Gjest Dame på 27 år]

Har du forsøkt flere forskjellige anti-depressiva? Det finnes jo mange typer og en av dem vil kanskje ikke gjøre deg så flat. Men skjønner deg godt ja. Jeg må ha en liten dose anti-depressiva, ellers driver jeg å planlegge selvmord hele tiden og det er jo verre. Men blir i veldig dårlig fysisk form av disse medisinene jeg da. Så må man jo veie for og imot da. Det er jo bedre for min familie har jeg funnet ut at jeg holder meg på denne planeten, selv om jeg fungerer elendig.

Men gi aldri opp, vi må bevare troen på at ting kan bli bedre, prøve alt, både medisiner og psykologer. Prøve alle gode råd mot depresjoner og angst... Listen er lang hvis man finner litteratur i å hjelpe seg selv også, men det er veldig slitsomt ja, å prøve og feile hele tiden. Vanskelig å holde humøret oppe. Har kjøpt meg vitsebøker også når ting går for ille, greier knapt nok å le av dem på dårlige dager, men prøver å bevare galgenhumoren, den har hjulpet meg hele tiden.

Takker for svar, det setter jeg pris på. Var med to leger forrige uke, av en eller annen grunn er jeg registrert med to fastleger så jeg utnyttet dem begge. Men de har liksom ingen mirakelkur eller gode råd, bare resepter og sykemelding, og da blir jeg enda mer deprimert fordi jeg føler jeg ikke får noe hjelp. På jobb ble sjefen pissur og hysterisk når jeg leverte sykemeldinga, og det hjelper ikke på samvittigheten akkurat.

[cathlin]

Av erfaring er det som hjelper -på lang sikt- å uttrykke smerten, hvordan du har det, på en måte som ikke er til skade for deg eller andre.

Har du forslag selv? Hvordan har du lyst til å uttrykke det?

[Gjest magtor]

Jeg har ikke drukket koffein på 2 dager nå og den vedvarende grublingen og bekymringen er forsvunnet.

[Gjest Dame på 27 år]

Jeg har ikke drukket koffein på 2 dager nå og den vedvarende grublingen og bekymringen er forsvunnet.

Det har jeg aldri tenkt over, men jeg drikker ikke mer en en halv kopp for dag..og det kan gå flere dager uten at jeg drikker det.

[Gjest Dame på 27 år]

Av erfaring er det som hjelper -på lang sikt- å uttrykke smerten, hvordan du har det, på en måte som ikke er til skade for deg eller andre.

Har du forslag selv? Hvordan har du lyst til å uttrykke det?

Er skummelt å vise sine innerste tanker og følelser, men hva har jeg å tape på det? Det er mye jeg planlegger å si til psykologen, men det låser seg som regel helt når jeg er der. Han sier han opplever meg som ordknapp og til tider innadvent, mens andre synest jeg ofte skravler for mye...

[cathlin]

Er skummelt å vise sine innerste tanker og følelser, men hva har jeg å tape på det? Det er mye jeg planlegger å si til psykologen, men det låser seg som regel helt når jeg er der. Han sier han opplever meg som ordknapp og til tider innadvent, mens andre synest jeg ofte skravler for mye...

Ja, samme her. For meg handler det om tillitt, tørre ta sjanser på å stole på den andre. I tillegg ligger det et ansvar der, at når jeg er hos behandler har jeg et ansvar for å formidle tanker/følelser jeg har som er vanskelig. For at jeg skal komme noen vei må jeg samarbeide med behandleren om det og ta mitt ansvar, altså snakke eller på andre måter gi uttrykk.

Masse lykke til! hvis jeg ikke hører fra deg igjen.

[Gjest linnelinn]

eneste som hjalp for meg var medisiner...