Hvorfor er jeg så ekstremt distraherbar?

[Gjest Yellow Submarine]

Det er som jeg ikke har noe filter til å stenge noe ute, og noe jeg alltid har slitt med.

I dag var jeg på en Gudstjeneste hvor vi skulle høre på en preken. Problemet var at det satt to stykker bak meg og pratet konstant. det var ikke høyt men en slags hvisking, som jeg ikke klarte å få ut av hodet. Jeg ble dag veldig forstyrret og utrolig irritert over at de holdt på slik hele tiden. Jeg spurte veninne mi om vi kunne sette oss et annet sted, og hun skjønte ingenting. For hun hadde ikke reagert noe særlig på det, og sikkert ikke hørt noe heller.

Slik er det hvis jeg er i butikker, sitter på t-bane er på skolen etc. Hvis noen ler høyt lenge, en unge skriker eller noen hvisker sammen under undervisningen så mister jeg helt konsentrasjonen og blir bare opphengt i hva de holder på med. Det er ikke sånn at jeg tror at de ler eller snakker om meg, men jeg klarer ikke å flytte fokus til det jeg skal konsentrere meg om. Jeg føler at det forstyrrer tankene mine. Mangt en gang har jeg måttet skifte t-banevogn pga noen høylytte ungdommer, eller at noen har distrahert meg. Som feks den fyren som kom på bussen i dag og brukte en evighet på finne busskortet sitt, og jeg klarte ikke å flytte fokuset vekk fra han, ble bare distrahert av å se på han.

Samme er det med kroppslyder også. hvis noen nyser eller hoster lenge så hekter jeg meg opp i det, og klarer ikke å lage noe filter for det.

Så det sier seg selv at dette er fryktelig slitsomt.

Det jeg lurer på er om dette er angst? Kan det være tvang? Hva kan hjelpe? Føler ikke at jeg har fått noe hjelp av helsevesenet på dette punktet, virker ikke som de helt forstår hva jeg mener når jeg forklarer det.

Har dere noen synspunkter på hva det kan være?