Tilbakeblikk NHD Har jeg blitt voksen tro ?

[steinansiktet]

Det har gått en tid siden jeg var på dette forumet sist.

http://www.doktoronline.no/section/nosection?action=gotomsg&left=%2Fforum%2F5%2F490.ipg%3Fview%3Dthread%26thread%3D2266815&right=%2Fforum%2Fbin%2Fshow.wa%3Fmsgid%3D2266815

Og min livssituasjon er vel omentrent den samme som i 2004.Med noen unntak og forbedringer

Er fortsatt lite flink til å ta faste medisiner. Men jeg er ikke noe sykere eller psykere av den grunn.

Jeg jobber fortsatt i helsesektoren og stortrives i min jobb. Har prøvd meg på andre vinklinger i jobb også. Har jobbet en tid i psykiatrien også dette syntes jeg var topp og veldig lærerikt.

Men det er eldre og syke som ligger mitt hjerte nærmest.

Er også snart ferdig med videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie.

Jeg har ikke de samme fastlagte rutinene for å kunne fungere optimalt lengre. Og jeg mener nå at jeg har en god livskvalitet.

Jeg har mine nedturer og oppturer , men nedturene er ikke så truende da jeg vet at det vil gå over igjen.

Jeg har fortsatt sporadisk kontakt med psyk.pol og min behandler der. Men det er ytterst sjelden. 2-3 gr i halvåret. Men det er trygt å vite at det er noen som kan stå å ta imot om livet blir vanskelig igjen. Det å søke råd.

Jeg har fortsatt følelsen av å være en gammel bruktbil. Men jeg har nok vokst som person.

Jeg takler å leve og det er veldig godt.

Å være sliten kan faktisk være lov. Selv for meg :-) jeg er en sta og sterk person.

For å si litt om ditt svar til meg og dine synspunkter fra 04 NHD.Der skriver du;

1.Du ønsker antidepressiva av legen, men Fontex som du allerede har, tar du ikke. Hvorfor?

2.Innleggelser fører vanligvis ikke med seg noe varig konstruktivt i slike sammenhenger. De er kun kriseløsninger. Varig endring må skje poliklinisk.

3.Dersom det etter lang tids forsøk likevel stopper opp, kan det være en ide å skifte behandler

1.Jeg ante ikke hvem jeg var og hva jeg ville. Det var vanskelig å leve og jeg var hele tiden på leting etter noe som kunne gi meg en forandring og et "bedre" liv.

Jeg har ennå ofte det behovet når jeg blir for sliten, smertene blir for uutholdelige og jeg ikke får til det jeg ønsker pga smertene som gjør meg mer sliten. Da blir tankekaoset stort og livet føles kaotisk og ulevelig. Nå i dag vet jeg at uansett antidepressiva og medikamenter som kan være med på å øke serotinin nivået vil og kan være bra for meg i perioder der jeg sliter litt. Så fontex er ikke dumt. Men jeg har ikke tatt noen slike medikamenter. men jeg vet muligheten er der om ting blir for ille en gang.I 2004 var jeg redd for at fontex tok bort min sf for fort. jeg hadde behov for å beholde den en stund til.Maten var kontroll. Det var følelsene jeg ville bli kvitt.

Jeg vet selvfølgelig bedre i dag. Jeg er fortsatt ikke kvitt min sf, men den invalidiserer ikke livet mitt på samme måte lengre.

Korte perioder med mattmisbruk og oppkast kan føles befriende når en ikke klarer å sortere kaotiske følelser på annen måte, men det fungerer ikke i lengden lengre.

2.Jeg er enig med deg. Men samme refleksjon som på pkt. 1 Og jeg har ikke vært inne til noen form for behandlingsopplegg eller akutte innleggelser psyk. Jeg vet at det er jeg selv som må sørge for forandring

3.Jeg har kun sporadisk kontakt med behandler psyk i dag. Men det er en trygghet å vite at en kan søke råd å hjelp om situasjoner oppstår og en trenger hjelp til å sortere tankekaos. Men det er jeg selv som må stå for endringene. Det vet jeg nå i dag.

Er det ikke dette som er å bli voksen å lære litt av livets skole tror du NHD ?

(takker for ditt svar og dine synspunkter i 04)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, du har helt sikkert blitt mer voksen/ moden :-)