Utelek uten voksne

[motz]

Hei,

min sønn på 4 har begynt å leke en del ute i bakgården sammen med de andre barna uten at jeg er med ham ut (følger nøye med fra balkong/vindu!). To av barna går i samme bhg som ham, men de fleste går i andre bhg. stort sett leker de fint sammen alle sammen, men en gutt som er 1 år eldre enn ham, er grei når han vet han blir observert, men slem når han tror ingen ser det.

Han tar feks. gladelig i mot pastiller, frukt, kjeks eller is som min sønn deler ut (alle barna deler av og til ut et eller annet), men like etter kan han sparke etter ham, kaste småstein eller si at min sønn ikke får være med. Min sønn forstår ikke dette da han betrakter alle som venner og så lenge denne gutten tror han kan oppnå noe, er han også grei. Han har lånt masse leker/sykler osv, men ikke en eneste gang har han delt selv.

Jeg synest det er vanskelig å observere at han oppfører seg frekt, men samtidig vil jeg ikke snakke til ham og så gjøre ting værre for min sønn når jeg ikke er der. Foreldrene hans har nok heller ikke sett denne siden av ham, og jeg har liten lyst til å lage dårlig stemning i et lite borettslag.

Jeg har snakket mye med min sønn om at det er fint å dele og låne bort ting, men at han ikke trenger å fortsette med det mot dem som aldri er snille tilbake. JEg har også sagt at han ikke må si og gjøre slike ting mot andre barn.

Hva mener dere?

[Gjest sandex]

Hvorfor tar du ikke støyten med barnet selv? Du gjør jo ikke ting verre... Ikke i den aldrern evt. snakke m mor!

[Gjest folkeskikk]

Jeg hadde garantert snakket til det barnet ! Ingen har lov til å oppføre seg på en slik måte, hvis barnet får anledninge til å oppføre seg stygt uten at noen reagerer så vil det jo fortsette med det da ....

[Gjest prust]

Hvis du ser hva som skjer, må jo du irettesette denne gutten!

Det er vi helt enige om i nabolaget vårt, at vi voksne kan veilede og irettesette andres barn om de gjør noe galt.

Jeg sier til naboungene at de må få på seg mer tøy når de går uten skol og bare i t.skjorte når andre er godt kledd og det er kaldt.

Jeg sier i fra hvis et barn kaster sand på et annet, selv om det ikke er mitt barn.

Jeg sier i fra hvis noen slår eller sparker andre. Det er jo en selvfølge!

Du sier jo at du tviler på at foreldrene vet om denne siden hans, og da må jo du, som ser dette, si i fra til gutten! Jeg synes også at du kan si i fra til foreldrene og høre hvordan de løser konflikter av den arten.

[Gjest sandex]

Hvis du ser hva som skjer, må jo du irettesette denne gutten!

Det er vi helt enige om i nabolaget vårt, at vi voksne kan veilede og irettesette andres barn om de gjør noe galt.

Jeg sier til naboungene at de må få på seg mer tøy når de går uten skol og bare i t.skjorte når andre er godt kledd og det er kaldt.

Jeg sier i fra hvis et barn kaster sand på et annet, selv om det ikke er mitt barn.

Jeg sier i fra hvis noen slår eller sparker andre. Det er jo en selvfølge!

Du sier jo at du tviler på at foreldrene vet om denne siden hans, og da må jo du, som ser dette, si i fra til gutten! Jeg synes også at du kan si i fra til foreldrene og høre hvordan de løser konflikter av den arten.

I vårt nabolag har vi felles oppdragelse på barna ! - MÅ det , ellers har jo ingen kontroll på hva som skjer og vi foreldrene har ofte kontakt og prater om hva som skjer - både positivt og negativt

[Gjest neofix]

Hvis du ser hva som skjer, må jo du irettesette denne gutten!

Det er vi helt enige om i nabolaget vårt, at vi voksne kan veilede og irettesette andres barn om de gjør noe galt.

Jeg sier til naboungene at de må få på seg mer tøy når de går uten skol og bare i t.skjorte når andre er godt kledd og det er kaldt.

Jeg sier i fra hvis et barn kaster sand på et annet, selv om det ikke er mitt barn.

Jeg sier i fra hvis noen slår eller sparker andre. Det er jo en selvfølge!

Du sier jo at du tviler på at foreldrene vet om denne siden hans, og da må jo du, som ser dette, si i fra til gutten! Jeg synes også at du kan si i fra til foreldrene og høre hvordan de løser konflikter av den arten.

Vi har det også sånn, at vi irettesetter hverandres barn. Likevel er det åpenbart stor forskjell på hva vi foreldre mener er galt. Dermed er det ikke så enkelt likevel. F.eks. ungene gjør noe ulovlig eller farlig, og jeg sier til flere sammen at de skal la det være og gå ned derfra eller ut av der eller noe sånt, så er det alltid en som svarer: "Men jeg får lov av mamma, hun sier at jeg må få prøve meg selv."

Det vi har gjort er at vi har lagd grenser for "vår" hage kontra "andres hage" eller "på veien". På veien er felles, der har alle lov å være på like premisser. I hagene er det de som bor der som bestemmer. Så hvis noen ikke er greie mot våre barn i vår hage, så må de gå. Ungene er også veldig bevisste på det, og bruker det (dessverre) som et maktmiddel. (Du får ikke være med i hagen min!) Men for at vi alle skal overleve må vi ha slike regler.

[Gjest neofix]

Vi har vært av den oppfatning at barna skal dele, og at hos oss er alle velkomne. Men vi har måttet svelge et par svære kameler.

For det første har vi måttet si til barna at du trenger ikke dele. Dine ting er dine, og dem bestemmer du over. Unntaktet er hvis vi har besøk hjemme hos oss. Men ute i gata er ditt ditt, og du velger om du vil dele og med hvem. Årsaken er selvsagt at vi har masse leker, mens mange bare kommer til oss for å låne ting, og ender med å krangle med lillesøster om å få akkurat den bøtta hun har i hånda. Sånn orker vi ikke ha det.

De andre ungene kan hjem og hente sitt eget. De kommer ikke for å leke med våre barn, bare med tingene deres, og det syns jeg lite om.

Vi har også sluttet å spandere is og kjeks på hele nabolaget. For vi oppdaget "gribbene" som alltid sikter seg inn på den som deler, og som bare kommer for å få ta del i godsakene. Når godsakene er oppspist stikker de av igjen, og våre barn får ikke være med. Så vi begynte med enten å gi bare til våre egne, eller til noen få til som de leker med. De andre barna som bare tiltrekkes når is-eska kommer ut, de går jeg forbi. Når de spør om å få sier jeg nei, du får gå hjem og få av mamma eller pappa.

Igjen - årsaken er at disse andre barna stadig deler seg i mellom, men sjelden eller aldri deler med våre barn og de andre som de leker med.

Og vi har satt grenser for hvem som får komme inn i vår hage, og på vår terrasse. Enkelte barn får ikke komme i det hele tatt, fordi de ikke oppfører seg pent, og fordi de helst kommer bare for å snoke og låne leker og tigge saft.

Jeg liker det ikke, men vil heller ikke at mine barn skal være de eneste som IKKE har en hage de kan få lov å bestemme over. De får dermed lov til å si at "Per og Kari får komme, men ikke dere". Fordi alle de andre gjør det... Dårlig unnskyldning, men jeg har gitt opp å oppdra hele nabolaget.

[Gjest sandex]

Vi har vært av den oppfatning at barna skal dele, og at hos oss er alle velkomne. Men vi har måttet svelge et par svære kameler.

For det første har vi måttet si til barna at du trenger ikke dele. Dine ting er dine, og dem bestemmer du over. Unntaktet er hvis vi har besøk hjemme hos oss. Men ute i gata er ditt ditt, og du velger om du vil dele og med hvem. Årsaken er selvsagt at vi har masse leker, mens mange bare kommer til oss for å låne ting, og ender med å krangle med lillesøster om å få akkurat den bøtta hun har i hånda. Sånn orker vi ikke ha det.

De andre ungene kan hjem og hente sitt eget. De kommer ikke for å leke med våre barn, bare med tingene deres, og det syns jeg lite om.

Vi har også sluttet å spandere is og kjeks på hele nabolaget. For vi oppdaget "gribbene" som alltid sikter seg inn på den som deler, og som bare kommer for å få ta del i godsakene. Når godsakene er oppspist stikker de av igjen, og våre barn får ikke være med. Så vi begynte med enten å gi bare til våre egne, eller til noen få til som de leker med. De andre barna som bare tiltrekkes når is-eska kommer ut, de går jeg forbi. Når de spør om å få sier jeg nei, du får gå hjem og få av mamma eller pappa.

Igjen - årsaken er at disse andre barna stadig deler seg i mellom, men sjelden eller aldri deler med våre barn og de andre som de leker med.

Og vi har satt grenser for hvem som får komme inn i vår hage, og på vår terrasse. Enkelte barn får ikke komme i det hele tatt, fordi de ikke oppfører seg pent, og fordi de helst kommer bare for å snoke og låne leker og tigge saft.

Jeg liker det ikke, men vil heller ikke at mine barn skal være de eneste som IKKE har en hage de kan få lov å bestemme over. De får dermed lov til å si at "Per og Kari får komme, men ikke dere". Fordi alle de andre gjør det... Dårlig unnskyldning, men jeg har gitt opp å oppdra hele nabolaget.

Den metoden der blir det GARANTERT mer uvennskap av! Synes ikke det er noe særlig lurt! Jeg skjønte fort at man ikke kan ta barn på den måten, men heller møte de litt "ufordragelige" ungene på en fin måte - og prøve å inkludere de.. det har funket bra for oss, og nå oppfører de seg ovenfor mine - og andre sine unger.

[Gjest neofix]

Den metoden der blir det GARANTERT mer uvennskap av! Synes ikke det er noe særlig lurt! Jeg skjønte fort at man ikke kan ta barn på den måten, men heller møte de litt "ufordragelige" ungene på en fin måte - og prøve å inkludere de.. det har funket bra for oss, og nå oppfører de seg ovenfor mine - og andre sine unger.

Uvennskap og uvennskap. I den grad det er uvennskap har det vært der hele tiden. Jeg ser ingen grunn til at mine barn ikke skal ha noe som er bare deres, all den tid alle de andre barna i nabolaget har sitt, og gladelig ekskluderer mine. Så jeg gir vel i grunnen blanke i hvorvidt jeg bidrar til å produsere uvenskap. Jeg ønsker å gi mine barn det jeg syns de trenger. Og det de trenger er noe som er sitt, og bare sitt. De trenger å få lov til å få sette grenser for seg selv og sine ting. De trenger å slippe å bli invadert av gribber som bare kommer for å tigge is og ta fram dem lekene deres.

Så lenge ikke alle foreldre praktiserer "åpent hus" som vi gjorde, så ender våre barn som "tapere", og det kan jeg ikke sitte og se på.

[Gjest folkeskikk]

Uvennskap og uvennskap. I den grad det er uvennskap har det vært der hele tiden. Jeg ser ingen grunn til at mine barn ikke skal ha noe som er bare deres, all den tid alle de andre barna i nabolaget har sitt, og gladelig ekskluderer mine. Så jeg gir vel i grunnen blanke i hvorvidt jeg bidrar til å produsere uvenskap. Jeg ønsker å gi mine barn det jeg syns de trenger. Og det de trenger er noe som er sitt, og bare sitt. De trenger å få lov til å få sette grenser for seg selv og sine ting. De trenger å slippe å bli invadert av gribber som bare kommer for å tigge is og ta fram dem lekene deres.

Så lenge ikke alle foreldre praktiserer "åpent hus" som vi gjorde, så ender våre barn som "tapere", og det kan jeg ikke sitte og se på.

Hvor gammelt er ditt/dine barn ?

[Gjest neofix]

Hvor gammelt er ditt/dine barn ?

3 og 5.

[puppola]

Vi har vært av den oppfatning at barna skal dele, og at hos oss er alle velkomne. Men vi har måttet svelge et par svære kameler.

For det første har vi måttet si til barna at du trenger ikke dele. Dine ting er dine, og dem bestemmer du over. Unntaktet er hvis vi har besøk hjemme hos oss. Men ute i gata er ditt ditt, og du velger om du vil dele og med hvem. Årsaken er selvsagt at vi har masse leker, mens mange bare kommer til oss for å låne ting, og ender med å krangle med lillesøster om å få akkurat den bøtta hun har i hånda. Sånn orker vi ikke ha det.

De andre ungene kan hjem og hente sitt eget. De kommer ikke for å leke med våre barn, bare med tingene deres, og det syns jeg lite om.

Vi har også sluttet å spandere is og kjeks på hele nabolaget. For vi oppdaget "gribbene" som alltid sikter seg inn på den som deler, og som bare kommer for å få ta del i godsakene. Når godsakene er oppspist stikker de av igjen, og våre barn får ikke være med. Så vi begynte med enten å gi bare til våre egne, eller til noen få til som de leker med. De andre barna som bare tiltrekkes når is-eska kommer ut, de går jeg forbi. Når de spør om å få sier jeg nei, du får gå hjem og få av mamma eller pappa.

Igjen - årsaken er at disse andre barna stadig deler seg i mellom, men sjelden eller aldri deler med våre barn og de andre som de leker med.

Og vi har satt grenser for hvem som får komme inn i vår hage, og på vår terrasse. Enkelte barn får ikke komme i det hele tatt, fordi de ikke oppfører seg pent, og fordi de helst kommer bare for å snoke og låne leker og tigge saft.

Jeg liker det ikke, men vil heller ikke at mine barn skal være de eneste som IKKE har en hage de kan få lov å bestemme over. De får dermed lov til å si at "Per og Kari får komme, men ikke dere". Fordi alle de andre gjør det... Dårlig unnskyldning, men jeg har gitt opp å oppdra hele nabolaget.

Jeg synes det virker "mobbefremkallende" å ekskludere enkelte barn fra å komme inn i hagen- det er jo det vi voksne for all del ikke bør gjøre- er det ikke bedre å ha "gribbene" som du kaller dem inn i hagen og heller sette grenser for dem der og prøve å selv framstå som et godt eksempel? istedenfor tillater du jo mobbing ved selv å lære opp ungene til at noen kan vi bare si nei til???? Synes jeg høres utrolig ekskluderende ut! Hvordan ville du reagert hvis dine barn ble holdt utenfor hagen? Dette høres ut som skikkelig 50- talls pedagogikk- det går ikke an!!!!!!!!!!

Skikkelig tuppen og lillemor!

[puppola]

3 og 5.

Håper jeg slipper noen sånne voksne som deg i nabolaget- det er jo dere som ødelegger og er "gribbete" og ikke barna!!!!!!!!!!!

[Gjest neofix]

Jeg synes det virker "mobbefremkallende" å ekskludere enkelte barn fra å komme inn i hagen- det er jo det vi voksne for all del ikke bør gjøre- er det ikke bedre å ha "gribbene" som du kaller dem inn i hagen og heller sette grenser for dem der og prøve å selv framstå som et godt eksempel? istedenfor tillater du jo mobbing ved selv å lære opp ungene til at noen kan vi bare si nei til???? Synes jeg høres utrolig ekskluderende ut! Hvordan ville du reagert hvis dine barn ble holdt utenfor hagen? Dette høres ut som skikkelig 50- talls pedagogikk- det går ikke an!!!!!!!!!!

Skikkelig tuppen og lillemor!

Jammen det er jo akkurat det som skjer hos de andre! Der står ett barn med hele makta og ekskluderer etter forgodtbefinnende, og ingen voksne griper inn. Hvorfor skal ikke mine barn få være i fred i sin egen hage? Hvorfor skal vi måtte være "aktivitetssenter" for hele nabolaget, når det ikke praktiseres like inkluderende hos andre?

Jeg er enig i at det er uheldig, men når jeg ser at mine barn er de som står utenfor gang på gang, mens alle skal ha fri adgang både til hagen vår, til barnas leker og til godsaker, da må jeg sette ned foten. Og det har jeg gjort.

[Gjest neofix]

Håper jeg slipper noen sånne voksne som deg i nabolaget- det er jo dere som ødelegger og er "gribbete" og ikke barna!!!!!!!!!!!

Nei du tar feil. Det er ikke jeg som har skapt situasjonen. Det er alle de som stort sett holder seg inne og ikke følger med på ungene, og hvor ungene er som gribber og tar seg tilrette over alt, det er DE som ødelegger samholdet mellom ungene i nabolaget. Jeg har gjort som jeg har som en reaksjon, når jeg så at mine barn ble ekskludert ute, og ikke en gang fikk ha lekene sine i fred i vår egen hage. Syns du virkelig at vi skal la 6 barn komme til oss og leke med våre barns leker, tigge godteri og is, selv om de ikke leker med våre barn, og våre barn aldri får låne noe av dem, og aldri får bli med i deres hage eller på deres terrasse?

[mariamamma]

Uvennskap og uvennskap. I den grad det er uvennskap har det vært der hele tiden. Jeg ser ingen grunn til at mine barn ikke skal ha noe som er bare deres, all den tid alle de andre barna i nabolaget har sitt, og gladelig ekskluderer mine. Så jeg gir vel i grunnen blanke i hvorvidt jeg bidrar til å produsere uvenskap. Jeg ønsker å gi mine barn det jeg syns de trenger. Og det de trenger er noe som er sitt, og bare sitt. De trenger å få lov til å få sette grenser for seg selv og sine ting. De trenger å slippe å bli invadert av gribber som bare kommer for å tigge is og ta fram dem lekene deres.

Så lenge ikke alle foreldre praktiserer "åpent hus" som vi gjorde, så ender våre barn som "tapere", og det kan jeg ikke sitte og se på.

Vi har også vært de som har praktisert åpnent hus her på vårt tun, siden vi flyttet hit. Dette da vi hadde det selv som barn, samt at hun er enebarn og vi syns det er hyggelig når huset er fullt av liv. MEN noen barn kommer kun for å leke med tingene jenta mi.

Det ble så vanskelig for henne, for det er jo barn her fra hun kommer hjem fra barnehagen og hun får jo aldri lekt med det som er sitt. Vel, jeg har sagt til henne at hun skal dele, men vært dessto mer bestemt mht nabobarna om at de alltid skal spørre før de tar leker. det er hennes ting, så de kan ikke bare ta. jenta mi er stort sett flink til å dele eller de forhandler seg frem og bytter på.

Hun er nå 5 år og sier ifra hvem hun vil ha besøk av. Når bestevenninnen er her leker de fint, når de blir flere blir det fort bråk. Mange av barna er også blitt så husvarme og oppfører seg som det er de som bor her. Så jeg har vært vennlig bestemt, for å si det sånn.

Det er flott å lære barn å dele, men hva med det barnet som alltid er den som deler? Mange foreldre tar det nærmset som en selvfølge at ungene skal være hos oss, men de inviterer sjeldent hjem til seg. derfor syns jeg det er greit at hos oss gjelder våre regler og det må barna akseptere.

Men jeg tror de setter pris på grenser og regler, for de ringer på her i ett eneste kjør ;o)

[mariamamma]

Dersom foreldrene til dette barnet ikke er klar over hvordan han oppfører seg, vil de jo heller aldri få vite det hvis ingen sier ifra. Snakk med foreldrene, du.

Om det isåfall skulle by på problemer mht "husfreden" sier det mer om dem. jeg hadde hvertfall satt pris på om jeg hadde blitt fortalt hvis mitt barn oppførte seg på den måten når jeg ikke så henne.

Lykke til!

[motz]

I vårt nabolag har vi felles oppdragelse på barna ! - MÅ det , ellers har jo ingen kontroll på hva som skjer og vi foreldrene har ofte kontakt og prater om hva som skjer - både positivt og negativt

Hei igjen,

takk for mange innspill - jeg ser at mange opplever det samme som jeg. I hele fjor forsøkte vi å styre leken til sønnen vår ved at vi dro på mange turer i helgene og ved å invitere gode venner med hjem fra bhg. Dessverre blir det vanskeligere å styre alt etter hvert som barnet blir større og vil bestemme mer selv.

Jeg har alltid ønsket et åpent hus og lagt vekt på å dele det man har. Dessverre gjør "gribbene" der ute det vanskeligere. Ja, jeg må snakke med denne gutten direkte - jeg sa også fra da han kastet småstein rett i ansiktet på min sønn etter å ha stappet i seg alt godteriet hans. I fjor kjørte han i stykker tråbilen til sønnen min - den lot seg ikke reparere:-(

Vi bor i en stor by og man er stort sett bare på hils med de fleste naboene. Jeg tror hans mor ville sett på meg som hysterisk om jeg sa fra til henne. Hun snakker bare om å få ham inn i skolen et år før tiden, men registrere ikke at i alle fall folkeskikken ikke er som den burde.

Jeg prøver som sagt å lære min sønn at han selv bestemmer over seg og sitt og at han ikke må la seg utnytte, men samtidig vil jeg ikke at han skal bli slem mot andre.

Vi får nok intensivere invitasjonene av våre egne venner når frem mot sommeren! Da blir det mindre fristende å leke med dem som ikke nødvendigvis er snille.

Hilen

[Gjest folkeskikk]

3 og 5.

Dvs at du sorterer å stenger ute så små barn fra "din hage" ?

...... sånt noe syns jeg ikke noe om .....

[Gjest neofix]

Dvs at du sorterer å stenger ute så små barn fra "din hage" ?

...... sånt noe syns jeg ikke noe om .....

Ja, det kan du si.

For det meste lar jeg ungene bestemme (fordi det gir dem en slags makt, slike alle de andre ungene har i sine hager), og hvis det ikke fungerer så griper jeg inn, ja.

Jeg syns enda mindre om dem som ikke bryr seg om og ikke følger med på ungene sine, slik at de kan ekskludere andre, og samtidig sender ungene til naboene for å låne leker.