Utelek uten voksne

[mariamamma]

Nei du tar feil. Det er ikke jeg som har skapt situasjonen. Det er alle de som stort sett holder seg inne og ikke følger med på ungene, og hvor ungene er som gribber og tar seg tilrette over alt, det er DE som ødelegger samholdet mellom ungene i nabolaget. Jeg har gjort som jeg har som en reaksjon, når jeg så at mine barn ble ekskludert ute, og ikke en gang fikk ha lekene sine i fred i vår egen hage. Syns du virkelig at vi skal la 6 barn komme til oss og leke med våre barns leker, tigge godteri og is, selv om de ikke leker med våre barn, og våre barn aldri får låne noe av dem, og aldri får bli med i deres hage eller på deres terrasse?

Jeg skjønner deg jeg, men det er nok også fordi jeg har opplevd det selv.

Vi sliter også med at foreldrene til ungene her ikke bryr seg. Vi er det eneste hjemmet der barn er velkomne til å leke inne. Og det står gjerne kø utenfor døren her. Mange av disse barna tok seg så til rette (regelrett herpa huset) at jeg ble helt sjokkert. Og vi har stoooor takhøyde her hjemme mht lek. Mange kom ikke for å leke med barnet vårt, de kommer pga lekene eller fordi vi stort sett deler av det vi har.

Greit det. Men dersom vi ser at dette ikke fungerer sender vi dem ut igjen. Det er faktisk vanlig folkeskikk å oppføre seg ordentlig når man er borte. men det hqr ikke disse ungene lært, og foreldrene ser du aldri ute. Noan av barna kommer også til oss fordi de ønsker voksenkontakt.

Vi har også vårt eget barn å ta hensyn til, og når hun blir "skadelidende" av unger som kun ødelegger får de leke et annet sted. Det handler om å sette grenser i eget hjem, ikke om å ekskludere. For disse barna har foreldre som lærer dem å ekskludere seg selv gjennom dårlig oppførsel.

Skal jeg ta hensyn til et barn som slår mitt barn eller ødelegger for henne, fordi jeg ville blitt stemplet som ekskluderende. nei de foreldrene som sier slikt får heller åpne sitt eget hjem.

Problemet er at så mange foreldre ikke ønsker å ha hverken egne eller andres unger hjemme hos seg selv.

Flere av ungene her kommer heller til oss enn å ville være hjemme. Så vi kan ikke være så altfor strenge heller ser det ut til.

I vårt hus gjelder våre regler, og det virker som om barna faktisk setter pris på grenser, for her skal jeg love deg det har blitt en forandring.

Vennlig bestem er det noe som heter og det fungerer veldig godt hos oss.

Jeg skulle bare ønske det var flere foreldre som inviterte unger hjem til seg, men så langt er vi de eneste.

[Gjest sandex]

Dvs at du sorterer å stenger ute så små barn fra "din hage" ?

...... sånt noe syns jeg ikke noe om .....

Enig! - det går faktisk an å prøve å lære andre unger litt folkeskikk også - så ved å utelate noen, så gjør det vel vondt verre.. - tror jeg

[Lisabeth]

Det du skriver i det siste avsnittet ditt synes jeg er en grei framgangsmåte. Jeg bruker i tillegg å rettlede de ungene som er ute når jeg selv er ute (ved krangel etc). Jeg må innrømme at jeg er noe strengere med mine egne barn enn alle andre. Når jeg er inne og ungene er ute, er det imidlertid ikke alltid jeg orker å springe ut ekstra tur for å oppdra andres barn.

Tiden vi har akkurat nå er travel i så måte, det er alltid mest krangling og ugreie blant ungene på våren når alle begynner å leke ute igjen. Det bruker å roe seg ned rundt skoleslutt. Det er iallefall min erfaring.

[Gjest neofix]

Hei igjen,

takk for mange innspill - jeg ser at mange opplever det samme som jeg. I hele fjor forsøkte vi å styre leken til sønnen vår ved at vi dro på mange turer i helgene og ved å invitere gode venner med hjem fra bhg. Dessverre blir det vanskeligere å styre alt etter hvert som barnet blir større og vil bestemme mer selv.

Jeg har alltid ønsket et åpent hus og lagt vekt på å dele det man har. Dessverre gjør "gribbene" der ute det vanskeligere. Ja, jeg må snakke med denne gutten direkte - jeg sa også fra da han kastet småstein rett i ansiktet på min sønn etter å ha stappet i seg alt godteriet hans. I fjor kjørte han i stykker tråbilen til sønnen min - den lot seg ikke reparere:-(

Vi bor i en stor by og man er stort sett bare på hils med de fleste naboene. Jeg tror hans mor ville sett på meg som hysterisk om jeg sa fra til henne. Hun snakker bare om å få ham inn i skolen et år før tiden, men registrere ikke at i alle fall folkeskikken ikke er som den burde.

Jeg prøver som sagt å lære min sønn at han selv bestemmer over seg og sitt og at han ikke må la seg utnytte, men samtidig vil jeg ikke at han skal bli slem mot andre.

Vi får nok intensivere invitasjonene av våre egne venner når frem mot sommeren! Da blir det mindre fristende å leke med dem som ikke nødvendigvis er snille.

Hilen

Det du beskriver høres veldig ut som vi har det der vi bor.

Jeg må også si at jeg syns det ville være vanskelig å ta opp sånt med folk jeg ikke kjente veldig godt. Foreldre er forskjellige og har forskjellige regler. Noen syns det er veldig fint at ungene deres er frampå og ordner opp selv.

Jeg har også erfart at det er vanskelig å styre leken så veldig, og i bunn og grunn er det bedre at de styrer leken selv. Nå som min eldste er straks 5 år er han en del ute uten voksne, ikke bare i hagen, men også i gata og sykler og sånt. Jeg kan ikke være den mammaen som fotfølger ungene og slår ned på alle uregelmessigheter. Det tror jeg vil slå tilbake på barna mine senere.

I fjor sommer hadde vi et tilfelle hvor et barn som var på besøk hos et nabobarn "tok seg til rette" i sandkassa vår. Greit nok det, til et visst punkt. Men så oppsto en konflikt om min sønns traktor, som han lekte med og ikke ville låne bort. Den andre gutten (kanskje ett år eldre) prøvde å ta fra min gutt traktoren, med makt, men greide det ikke. Han prøvde overtalelser og trusler. Jeg var til stede, satt på terrassen, men ville la dem prøve å ordne opp selv hvis mulig.

Plutselig kaster den andre gutten en hel spade med sand i ansiktet på min gutt, som selvsagt begynte å skrike. Mens han skriker og tørker sand ut av øynene og munnen tar den andre gutten traktoren. Da grep jeg inn. Trøstet først gutten min, og deretter irettesatte jeg den andre og sa at det ikke er lov å kaste sand. Først benektet den andre at han hadde gjort det, men jeg hadde jo sett at han gjorde det. "Jammen han må jo dele på lekene" svarte den andre. "Nei, han må ikke det. Det er hans leker og vår sandkasse." Så måtte han levere traktoren tilbake til min gutt. I det jeg snudde ryggen til for å gå og sette meg så jeg den samme gutten kaste sand en gang til, denne gangen på lillesøster. Jeg bråsnudde og tok han i armen og sa "Kom deg ut herfra".

Vi har ikke hage og sandkasse for at nabolagets foreldre og deres gjester skal ha gratis barnetilsyn.

[Gjest neofix]

Jeg skjønner deg jeg, men det er nok også fordi jeg har opplevd det selv.

Vi sliter også med at foreldrene til ungene her ikke bryr seg. Vi er det eneste hjemmet der barn er velkomne til å leke inne. Og det står gjerne kø utenfor døren her. Mange av disse barna tok seg så til rette (regelrett herpa huset) at jeg ble helt sjokkert. Og vi har stoooor takhøyde her hjemme mht lek. Mange kom ikke for å leke med barnet vårt, de kommer pga lekene eller fordi vi stort sett deler av det vi har.

Greit det. Men dersom vi ser at dette ikke fungerer sender vi dem ut igjen. Det er faktisk vanlig folkeskikk å oppføre seg ordentlig når man er borte. men det hqr ikke disse ungene lært, og foreldrene ser du aldri ute. Noan av barna kommer også til oss fordi de ønsker voksenkontakt.

Vi har også vårt eget barn å ta hensyn til, og når hun blir "skadelidende" av unger som kun ødelegger får de leke et annet sted. Det handler om å sette grenser i eget hjem, ikke om å ekskludere. For disse barna har foreldre som lærer dem å ekskludere seg selv gjennom dårlig oppførsel.

Skal jeg ta hensyn til et barn som slår mitt barn eller ødelegger for henne, fordi jeg ville blitt stemplet som ekskluderende. nei de foreldrene som sier slikt får heller åpne sitt eget hjem.

Problemet er at så mange foreldre ikke ønsker å ha hverken egne eller andres unger hjemme hos seg selv.

Flere av ungene her kommer heller til oss enn å ville være hjemme. Så vi kan ikke være så altfor strenge heller ser det ut til.

I vårt hus gjelder våre regler, og det virker som om barna faktisk setter pris på grenser, for her skal jeg love deg det har blitt en forandring.

Vennlig bestem er det noe som heter og det fungerer veldig godt hos oss.

Jeg skulle bare ønske det var flere foreldre som inviterte unger hjem til seg, men så langt er vi de eneste.

Å, så godt å høre at det ikke bare er hos oss! *klem*

Jeg er også så lei av de foreldrene som aldri viser seg ute. Vi vet knapt nok hvem foreldrene er, selv om vi har bodd i samme gate lenge og barna går ut og inn hos oss.

De sender barna sine ut og går ut i fra at vi andre ordner opp og passer på og er rettferdige. Enten det, eller så har de en overdreven tillit til at "mine barn gjør ikke noe galt".

Jeg hadde i det minste et utgangspunkt hvor vi som deg tillot mye av barna, og la til rette for barna. Vi har flere naboer som sier at de ikke vil ha sandkasse eller husker i hagen fordi de ikke vil ha ungene rundt husveggene når de selv sitter ute. Så da syns de sikkert det er kjempefint å bare sende dem til oss, hvor vi har masse leker og alle er velkomne.

[Gjest eller hva?]

Enig! - det går faktisk an å prøve å lære andre unger litt folkeskikk også - så ved å utelate noen, så gjør det vel vondt verre.. - tror jeg

eller så kanskje de faktisk lærer av det! Det må være lov å ta litt hensyn til eget barn også, uten å bli dømt som ekskluderende. Og det må være lov å lage regler i eget hjem. Det er jo sånn i barnehagen er det ikke? De som ødelegger blir tatt ut av leken.

Vi har mange unger her hver dag. de som bare lager bråk, får heller gå ut å leke. Nå har de fleste lært og jeg skal love deg de oppfører seg. Bedre med seg selv har de også når de merker de faktisk kan leke sammen uten å ende i konflikter hele tiden.

Hvordan skal de ellers lære da?

Tror nok neonfix har hatt åpen hage lenge nok og sett de aktuelle barna såpass mye at grensen ble nådd.

[serendipity]

Om ungen kaster småstein eller slår andre unger hadde jeg ikke tatt fem øre for å snakke til han. At han ikke deler leker eller godis hadde jeg ikke brydd meg med.

[Gjest neofix]

Enig! - det går faktisk an å prøve å lære andre unger litt folkeskikk også - så ved å utelate noen, så gjør det vel vondt verre.. - tror jeg

Mener du virkelig det?

La meg bruke et eksemplel. Det bor en familie i gata vår som har to barn, ei jente på 5 og en gutt på 2. Jenta er mye ute, og får stort sett alltid gjøre som hun vil. Jeg VET at foreldrene mener at hun "må få prøve seg selv" og at hun skal lære "å ordne opp selv". Jeg VET at jenta går rundt og prøver å "kjøpe seg venner" ved å lokke med kjeks, saft og is. Da plukker hun ut noen utvalgte, gjerne slik at hun bryter opp en kjempemorsom lek mellom 5-6 barn, ved å invitere 2 hjem til seg.

Når foreldrene mener at barna skal finne ut av ting på egenhånd, er det da min rett og plikt å blande meg inn og oppdra jenta?

Når denne jenta ekskluderer andre barn støtt og stadig, er det ikke da bare en del av den samme lærdommen som foreldrene vil gi henne, at hun noen ganger må være den som står utenfor?

Hvorfor skal de framfusne barna få lov til å dominere? Hvorfor skal hun stå på sin terrasse og rope til seg 2 andre som skal få komme og få saft og leke på trampolina i hagen, mens de andre ikke får komme? Hvis jeg skal oppdra henne i min hage, så vil jeg også ha rett til å oppdra henne i en hvilken som helst annen hage.

Mener du virkelig at det er min jobb å oppdra andres barn?

[Gjest neofix]

eller så kanskje de faktisk lærer av det! Det må være lov å ta litt hensyn til eget barn også, uten å bli dømt som ekskluderende. Og det må være lov å lage regler i eget hjem. Det er jo sånn i barnehagen er det ikke? De som ødelegger blir tatt ut av leken.

Vi har mange unger her hver dag. de som bare lager bråk, får heller gå ut å leke. Nå har de fleste lært og jeg skal love deg de oppfører seg. Bedre med seg selv har de også når de merker de faktisk kan leke sammen uten å ende i konflikter hele tiden.

Hvordan skal de ellers lære da?

Tror nok neonfix har hatt åpen hage lenge nok og sett de aktuelle barna såpass mye at grensen ble nådd.

Takk! :-)

Ja, vi har hatt åpen hage, og dessverre fått mange uønskede konsekvenser av det. Det har blitt så ille at vi knapt kan sitte ute og grille fordi unger henger over rekkverket og tigger pølser! Da må vi få lov å sette grenser.

[Gjest folkeskikk]

eller så kanskje de faktisk lærer av det! Det må være lov å ta litt hensyn til eget barn også, uten å bli dømt som ekskluderende. Og det må være lov å lage regler i eget hjem. Det er jo sånn i barnehagen er det ikke? De som ødelegger blir tatt ut av leken.

Vi har mange unger her hver dag. de som bare lager bråk, får heller gå ut å leke. Nå har de fleste lært og jeg skal love deg de oppfører seg. Bedre med seg selv har de også når de merker de faktisk kan leke sammen uten å ende i konflikter hele tiden.

Hvordan skal de ellers lære da?

Tror nok neonfix har hatt åpen hage lenge nok og sett de aktuelle barna såpass mye at grensen ble nådd.

"Det er jo sånn i barnehagen er det ikke? De som ødelegger blir tatt ut av leken."

Jo, de blir tatt ut av leken en stund, men de blir samtidig forklart på en grei måte om HVORFOR de blir tatt ut av leken en liten stund.

Det er det jeg mener ..... å ekskludere så små barn syns jeg ikke er den rette måten å løse problemet på.

Selvfølgelig kommer det barn på besøk hos oss også som ikke følger "våre regler", da kommenterer jeg det, hører de ikke etter så sier jeg klart ifra at nå har du fått beskjed så mange ganger at du får heller komme tilbake en annen gang / eller når du følger våre regler.

Somsagt å ekskludere barn, syns jeg blir feil. Vi er forbilder for våre barn, ....

[Gjest sandex]

eller så kanskje de faktisk lærer av det! Det må være lov å ta litt hensyn til eget barn også, uten å bli dømt som ekskluderende. Og det må være lov å lage regler i eget hjem. Det er jo sånn i barnehagen er det ikke? De som ødelegger blir tatt ut av leken.

Vi har mange unger her hver dag. de som bare lager bråk, får heller gå ut å leke. Nå har de fleste lært og jeg skal love deg de oppfører seg. Bedre med seg selv har de også når de merker de faktisk kan leke sammen uten å ende i konflikter hele tiden.

Hvordan skal de ellers lære da?

Tror nok neonfix har hatt åpen hage lenge nok og sett de aktuelle barna såpass mye at grensen ble nådd.

Selvfølgelig skal de lære - og selvfølgelig skal du sette grenser.. Hørtes bare ut som om du ikke ville gi de en sjanse til ... Greit å kaste de ut - bare de får en ny sjanse til å kunne oppføre seg/være sammen med dine barn...

[Gjest sandex]

Mener du virkelig det?

La meg bruke et eksemplel. Det bor en familie i gata vår som har to barn, ei jente på 5 og en gutt på 2. Jenta er mye ute, og får stort sett alltid gjøre som hun vil. Jeg VET at foreldrene mener at hun "må få prøve seg selv" og at hun skal lære "å ordne opp selv". Jeg VET at jenta går rundt og prøver å "kjøpe seg venner" ved å lokke med kjeks, saft og is. Da plukker hun ut noen utvalgte, gjerne slik at hun bryter opp en kjempemorsom lek mellom 5-6 barn, ved å invitere 2 hjem til seg.

Når foreldrene mener at barna skal finne ut av ting på egenhånd, er det da min rett og plikt å blande meg inn og oppdra jenta?

Når denne jenta ekskluderer andre barn støtt og stadig, er det ikke da bare en del av den samme lærdommen som foreldrene vil gi henne, at hun noen ganger må være den som står utenfor?

Hvorfor skal de framfusne barna få lov til å dominere? Hvorfor skal hun stå på sin terrasse og rope til seg 2 andre som skal få komme og få saft og leke på trampolina i hagen, mens de andre ikke får komme? Hvis jeg skal oppdra henne i min hage, så vil jeg også ha rett til å oppdra henne i en hvilken som helst annen hage.

Mener du virkelig at det er min jobb å oppdra andres barn?

Har jeg sagt at hun kan få gjøre som hun vil? Og ja - skal andre barn leke med dine egne barn, så må du sette dine grenser og "oppdra" barnet, så lenge de leker med dine barn - selvfølgelig!! -

[Gjest neofix]

Har jeg sagt at hun kan få gjøre som hun vil? Og ja - skal andre barn leke med dine egne barn, så må du sette dine grenser og "oppdra" barnet, så lenge de leker med dine barn - selvfølgelig!! -

For å kverulere litt - så hvis de ikke leker med barna mine, men bare i hagen vår og med tingene til mine barn, så skal jeg ikke si noe?

[Gjest sandex]

For å kverulere litt - så hvis de ikke leker med barna mine, men bare i hagen vår og med tingene til mine barn, så skal jeg ikke si noe?

Ehh.. Nå misforstår du selvfølgelig - med vilje?!

De har ingenting i din hage å gjøre om de ikke leker med dine barn - selvfølgelig!!

[Gjest sandex]

For å kverulere litt - så hvis de ikke leker med barna mine, men bare i hagen vår og med tingene til mine barn, så skal jeg ikke si noe?

Jeg har jo sagt det omvendte av det du påstår - hele tiden! - du må ha lov å irettesette og "oppdra" andre sine barn også. Sette hardt mot hardt at de må oppføre seg om de skal få være hos deg! - men alltid la ungene få en "second chanse"

Ikke svarteliste de for evig tid fordi de har gjort noe galt

[Gjest neofix]

Jeg har jo sagt det omvendte av det du påstår - hele tiden! - du må ha lov å irettesette og "oppdra" andre sine barn også. Sette hardt mot hardt at de må oppføre seg om de skal få være hos deg! - men alltid la ungene få en "second chanse"

Ikke svarteliste de for evig tid fordi de har gjort noe galt

Jammen det jeg spør om - syns du at det er min plikt å oppdra andres barn? Skal jeg hindre en ufordragelig 5-åring i å ekskludere andre? Eller er det bare mine barn jeg skal kreve det av? Blir ikke det urettferdig? Det var sånn jeg opplevde det, i allefall.

Hvordan tror du foreldrene reagerer hvis jeg går inn og sier at alle barna skal få leke i deres hage?

[Gjest sandex]

Jammen det jeg spør om - syns du at det er min plikt å oppdra andres barn? Skal jeg hindre en ufordragelig 5-åring i å ekskludere andre? Eller er det bare mine barn jeg skal kreve det av? Blir ikke det urettferdig? Det var sånn jeg opplevde det, i allefall.

Hvordan tror du foreldrene reagerer hvis jeg går inn og sier at alle barna skal få leke i deres hage?

Da er det bare å si til den jenta - f.eks. - at hun får ikke leke i din hage så lenge hun ikke lar din jente leke i hennes hage - like for like...

Det kan jo være nok til at hun snur... Du setter jo samme regler for dine egne barn som andre barn...

[mariamamma]

Å, så godt å høre at det ikke bare er hos oss! *klem*

Jeg er også så lei av de foreldrene som aldri viser seg ute. Vi vet knapt nok hvem foreldrene er, selv om vi har bodd i samme gate lenge og barna går ut og inn hos oss.

De sender barna sine ut og går ut i fra at vi andre ordner opp og passer på og er rettferdige. Enten det, eller så har de en overdreven tillit til at "mine barn gjør ikke noe galt".

Jeg hadde i det minste et utgangspunkt hvor vi som deg tillot mye av barna, og la til rette for barna. Vi har flere naboer som sier at de ikke vil ha sandkasse eller husker i hagen fordi de ikke vil ha ungene rundt husveggene når de selv sitter ute. Så da syns de sikkert det er kjempefint å bare sende dem til oss, hvor vi har masse leker og alle er velkomne.

Klem tilbake!

Her hos oss er jeg i tvil om vi har foreldrenes tillitt eller blir tatt som en selvfølge.

Her er det også veldig stor variasjon mht hvordan foreldre følger opp barna sine. mange av barna vil heller være hos oss også pga mannen min og meg, fordi de ønsker voksenkontakt.

Det ble tidlig kø utenfor døren her. Barna er ute i timesvis alene uten at noen foreldre viser seg og de får heller ikke leke med venner hjemme. Flott at barn skal leke ute, men da det er så stor variasjon mht hvor barna får gå alene syns vi det er trygt at barna leker her (selvfølgelig er jenta vår ute hun også!)

Men jeg liker ikke når unger kommer for å grabbe til seg leker, noe å bite i osv for så å erte jenta mi, eller holde henne utenfor i leken når de er ute. Klart barn blir uvenner iblandt, men når man ser en klar tendens syns jeg de kan lære å oppføre seg. Hvertfall når de er hos oss.

Vet ikke hvor mange ganger jeg har bedt barn ringe hjem for å si de er hos oss. foreldrene bryr seg jo ikke, så vi syns det er greit at vi hvertfall tenker i de baner. Mange av barna har heller ingen rutiner mht måltider og vi har ofte små middagsgjester. Jeg føler meg nesten smålig hvis jeg en gang i blandt ber de leke på rommet imens. Men hva med foreldrene da? Blir de så vant til at ungene spiser middag her at de tar det som en selvfølge?

Vi deler av alt vi har det har vi alltid gjort. Det er vel også derfor vi konstant har dårlig råd ;o) Men det er en gave å kunne dele. Bare det ikke blir tatt som en selvfølge.

I vårt hus gjelder våre regler og som jeg nevnte isted, ser det ikke ut som om barna har tatt skade av det. Snarere tvert imot.

Det må være lov å være sjef i eget hus og det må være lov å ta hensyn til eget barn!

[Gjest eller hva?]

Selvfølgelig skal de lære - og selvfølgelig skal du sette grenser.. Hørtes bare ut som om du ikke ville gi de en sjanse til ... Greit å kaste de ut - bare de får en ny sjanse til å kunne oppføre seg/være sammen med dine barn...

Selvfølgelig! ;o)

[Gjest Mom33]

For det første: Unger som er utidige, uhøflige, slemme eller annet mot andre barn, irettesetter jeg helt uten hemninger. Jeg driter i hvem som hører på, og hvem sine unger det er.

For det andre: Disse gribbene, som du kaller dem, er ikke nødvendigvis bare onde og gribbete. Det er ofte en grunn til at de oppfører seg som de gjør, og klarer man å bli litt kjent med dem forandrer de seg gjerne.

For det tredje: Unger på 5 år er uspiselige. Rundt 5-årsalder gjennomgår ALLE barn en fase som er helt forferdelig for omgivelsene. Trøsten er at det går over.

I nabolaget vårt er det mange unger, og jeg kunne aldri, aldri drømt om å ha slike regler som dere har. Her er ungene også uenige innimellom, men ingen utestenges permanent uansett. Det er heller ikke ungene som bestemmer i sine egne hager.

Vi voksne er veldig bevisst på dette med at alle skal få være med, og vi griper inn om ting utarter seg. Det gjelder alle voksne, heldigvis. Unger som ikke klarer å oppføre seg får beskjed om å gå hjem, men de får selvfølgelig komme tilbake når ting har roet seg ned.

Også vi har det du kaller gribber. Min måte å takle dem på, f.eks. når ungene får noe godt ute, er at jeg sier rett ut: Du får også is, xx, men jeg synes godt du kan være såpass at du kommer og leker en gang uten at det serveres noe også. Det er som regel nok til at de ikke kommer igjen bare for å få is.

Jeg skjønner godt at du synes situasjonen er vanskelig, og jeg skjønner at du vil gjøre det beste for sønnen din. Allikevel protesterer det voldsomt i meg det du gjør. Jeg ville nok ha snakket med moren til plageånden, jeg da, eller kanskje faren for den saks skyld. Om de er helt uinteressert i det du snakker om så nei vel, da ville jeg kanskje tatt din metode. Men ikke før jeg visste at foreldrene visste hvordan ting var.

Vi bor forresten ikke i en stor by, men på byggefelt litt utenfor en mindre by.