Utelek uten voksne

[Gjest Mom33]

Jammen det jeg spør om - syns du at det er min plikt å oppdra andres barn? Skal jeg hindre en ufordragelig 5-åring i å ekskludere andre? Eller er det bare mine barn jeg skal kreve det av? Blir ikke det urettferdig? Det var sånn jeg opplevde det, i allefall.

Hvordan tror du foreldrene reagerer hvis jeg går inn og sier at alle barna skal få leke i deres hage?

1. Jeg synes faktisk man skal oppdra andre sine unger også.

2. Jeg ville snakket med jentas foreldre, rett og slett gått inn i hagen og snakket med dem. Spurt om det var slik som hun påstår, at bare noen få skal være med i leiken. Sier foreldrene ja, så OK - da kan du godt bruke "like-for-like"-taktikken.

Å ta for god fisk alt en 5-åring forteller gjør i alle fall ikke jeg...

[Gjest eller hva?]

"Det er jo sånn i barnehagen er det ikke? De som ødelegger blir tatt ut av leken."

Jo, de blir tatt ut av leken en stund, men de blir samtidig forklart på en grei måte om HVORFOR de blir tatt ut av leken en liten stund.

Det er det jeg mener ..... å ekskludere så små barn syns jeg ikke er den rette måten å løse problemet på.

Selvfølgelig kommer det barn på besøk hos oss også som ikke følger "våre regler", da kommenterer jeg det, hører de ikke etter så sier jeg klart ifra at nå har du fått beskjed så mange ganger at du får heller komme tilbake en annen gang / eller når du følger våre regler.

Somsagt å ekskludere barn, syns jeg blir feil. Vi er forbilder for våre barn, ....

jammen da er vi jo enige da. Jeg mener heller ikke å ekskludere for alltid!

[Gjest sandex]

jammen da er vi jo enige da. Jeg mener heller ikke å ekskludere for alltid!

hehehe

[Gjest neofix]

1. Jeg synes faktisk man skal oppdra andre sine unger også.

2. Jeg ville snakket med jentas foreldre, rett og slett gått inn i hagen og snakket med dem. Spurt om det var slik som hun påstår, at bare noen få skal være med i leiken. Sier foreldrene ja, så OK - da kan du godt bruke "like-for-like"-taktikken.

Å ta for god fisk alt en 5-åring forteller gjør i alle fall ikke jeg...

Jeg har ingen hemninger mot å snakke til andres barn. Det gjør jeg glatt. Men jeg påtar meg ikke derved noe oppdrageransvar! Det er etter min oppfatning stor forskjell på de tingene.

Nei, jeg går ikke inn i andres hager og bestemmer og dirigerer. Og nei, jeg går heller ikke og snakker med foreldrene. Og atter nei, jeg forventer ikke at alle foreldrene i nabolaget skal være enige om barneoppdragelsen.

Hvis noen foreldre mener at barna deres skal klare seg selv, prøve seg selv, ordne opp, prøve og feile og lære av skrubbsår, så er det deres valg og deres ansvar. Hvis barna deres blir så uspiselige at ingen vil leke med dem, så er det synd for ungene, men på ingen måte mitt eller noen andres ansvar.

Jeg påstår ikke at barna har foreldrenes fulle velsignelse til alt de gjør, men foreldrene gir barna et stort ansvar, og velger å ikke følge med. Det er sikkert veldig behagelig for foreldrene å bare sende ungene ut for å leke i 6-7 timer uten å se etter dem.

Jeg sluttet jo til og med å fore unger i nabolaget, fordi jeg oppdaget at enkelte dermed ALDRI gikk hjem. Når jeg hadde servert dem brødskiver til lunsj og pølser i handa litt seinere, så hadde de ingen grunn til å gå hjem. De ba til og med om å få gå på do hos oss, enda de bodde 50 meter unna.

[Gjest Mom33]

Jeg har ingen hemninger mot å snakke til andres barn. Det gjør jeg glatt. Men jeg påtar meg ikke derved noe oppdrageransvar! Det er etter min oppfatning stor forskjell på de tingene.

Nei, jeg går ikke inn i andres hager og bestemmer og dirigerer. Og nei, jeg går heller ikke og snakker med foreldrene. Og atter nei, jeg forventer ikke at alle foreldrene i nabolaget skal være enige om barneoppdragelsen.

Hvis noen foreldre mener at barna deres skal klare seg selv, prøve seg selv, ordne opp, prøve og feile og lære av skrubbsår, så er det deres valg og deres ansvar. Hvis barna deres blir så uspiselige at ingen vil leke med dem, så er det synd for ungene, men på ingen måte mitt eller noen andres ansvar.

Jeg påstår ikke at barna har foreldrenes fulle velsignelse til alt de gjør, men foreldrene gir barna et stort ansvar, og velger å ikke følge med. Det er sikkert veldig behagelig for foreldrene å bare sende ungene ut for å leke i 6-7 timer uten å se etter dem.

Jeg sluttet jo til og med å fore unger i nabolaget, fordi jeg oppdaget at enkelte dermed ALDRI gikk hjem. Når jeg hadde servert dem brødskiver til lunsj og pølser i handa litt seinere, så hadde de ingen grunn til å gå hjem. De ba til og med om å få gå på do hos oss, enda de bodde 50 meter unna.

"Nei, jeg går ikke inn i andres hager og bestemmer og dirigerer."

Nei, hvem gjør vel det???

"Og nei, jeg går heller ikke og snakker med foreldrene."

Hvorfor i all verden ikke? For det første ville du jo kunne bli litt kjent med dem, og for det andre så ville jo kanskje deres barn forstå at det ikke gikk med "små, hvite løgner"?!

"Og atter nei, jeg forventer ikke at alle foreldrene i nabolaget skal være enige om barneoppdragelsen."

Nei, det ville jo være utopisk!

I nabolaget vårt sender vi i hovedsak ungene hjem når vi selv skal spise. Og vi roper dem hjem like før det skjer. Om naboungene er hos oss, så får de ikke mat med mindre det blir avtalt med foreldrene deres.

Grønnsaker, frukt og snacks av ymse slag deler jeg rundhåndet ut, med mindre jeg VET at noen straks skal hjem for å spise middag.

Jeg tror ikke nabolaget vårt er som deres.

[Gjest neofix]

"Nei, jeg går ikke inn i andres hager og bestemmer og dirigerer."

Nei, hvem gjør vel det???

"Og nei, jeg går heller ikke og snakker med foreldrene."

Hvorfor i all verden ikke? For det første ville du jo kunne bli litt kjent med dem, og for det andre så ville jo kanskje deres barn forstå at det ikke gikk med "små, hvite løgner"?!

"Og atter nei, jeg forventer ikke at alle foreldrene i nabolaget skal være enige om barneoppdragelsen."

Nei, det ville jo være utopisk!

I nabolaget vårt sender vi i hovedsak ungene hjem når vi selv skal spise. Og vi roper dem hjem like før det skjer. Om naboungene er hos oss, så får de ikke mat med mindre det blir avtalt med foreldrene deres.

Grønnsaker, frukt og snacks av ymse slag deler jeg rundhåndet ut, med mindre jeg VET at noen straks skal hjem for å spise middag.

Jeg tror ikke nabolaget vårt er som deres.

Hvis foreldrene hadde vært interessert i kontakt hadde de sikkert vist seg utafor døra i løpet av de 3 årene vi har bodd der, tror du ikke det? De av oss som er ute snakker sammen og har god kontakt, men de som ikke gidder, for å være ærlig, dem driter jeg i. De får kjøre sitt løp, og hvis ungene deres blir ekskludert på grunn av sin oppførsel, så synd for dem.

[Gjest sandex]

"Nei, jeg går ikke inn i andres hager og bestemmer og dirigerer."

Nei, hvem gjør vel det???

"Og nei, jeg går heller ikke og snakker med foreldrene."

Hvorfor i all verden ikke? For det første ville du jo kunne bli litt kjent med dem, og for det andre så ville jo kanskje deres barn forstå at det ikke gikk med "små, hvite løgner"?!

"Og atter nei, jeg forventer ikke at alle foreldrene i nabolaget skal være enige om barneoppdragelsen."

Nei, det ville jo være utopisk!

I nabolaget vårt sender vi i hovedsak ungene hjem når vi selv skal spise. Og vi roper dem hjem like før det skjer. Om naboungene er hos oss, så får de ikke mat med mindre det blir avtalt med foreldrene deres.

Grønnsaker, frukt og snacks av ymse slag deler jeg rundhåndet ut, med mindre jeg VET at noen straks skal hjem for å spise middag.

Jeg tror ikke nabolaget vårt er som deres.

man er avhengig av god kommunikasjon med foreldrene også, for da kan man spille mer på lag, og vite mer om hva som foregår..

Vårt nabolag er visst en drøm i forhold til denne damen sitt, ja Vi får prise oss lykkelige!

[Gjest sandex]

Hvis foreldrene hadde vært interessert i kontakt hadde de sikkert vist seg utafor døra i løpet av de 3 årene vi har bodd der, tror du ikke det? De av oss som er ute snakker sammen og har god kontakt, men de som ikke gidder, for å være ærlig, dem driter jeg i. De får kjøre sitt løp, og hvis ungene deres blir ekskludert på grunn av sin oppførsel, så synd for dem.

DER viste du ditt sanne jeg! - Du DRITER i om ungene blir ekskludert! - fy fader for en holdning, og nettop slike som deg sørger for at det blir ennå mer råttent miljø i nabolaget! For min del er jeg glad for å ikke ha slike som deg i nabolaget! - skal være så bra på utsiden, men pill råtne på innsiden! Fy deg!

[Gjest neofix]

DER viste du ditt sanne jeg! - Du DRITER i om ungene blir ekskludert! - fy fader for en holdning, og nettop slike som deg sørger for at det blir ennå mer råttent miljø i nabolaget! For min del er jeg glad for å ikke ha slike som deg i nabolaget! - skal være så bra på utsiden, men pill råtne på innsiden! Fy deg!

Mitt sanne jeg? :-) Det var nå voldsomt.

Jeg har forsøkt å inkludere, å åpne hus, hjem og hage. Jeg har forsøkt å ta kontakt med andre foreldre, og med barna deres. Og med omlag halvparten er det helt i orden. Mens den andre halvparten er foreldre som aldri viser seg utafor døra, som stirrer i bakken når de går forbi oss, og som har de mest ufordragelige ungene man kan forestille seg. Det er disse, de som aldri er ute, som har unger som ekskluderer og leder etter "splitt og hersk". Det er de ungene som kjøper seg venner med godterier, og som ternger seg på hos andre. De er umulige å snakke til for "de får lov av mamma" hele tiden og "mamma sier jeg må få prøve meg".

Disse foreldrene bryr seg døyten om verken egne eller andres barn. Hvorfor skulle jeg bry meg? Ja, jeg bidrar til å ekskludere ufyselige unger. For jeg syns ikke de skal få lov til å kjøre sitt terror-regime og herske over de andre barna. Jeg syns ikke de skal få lov å true til seg de andres lørdagsgodteri, eller lure mindre barn til å hente boller og kaker til dem.

Så ja, derfor driter jeg i hvordan disse barna har det. Jeg driter i hvorfor foreldrene ikke bryr seg om sine egne barn. Jeg har nok med meg og mine egne, og alle de som er positive for oss å omgi oss med. Destruktive og ufyselige unger står ikke på lista mi over personer jeg gidder bruke tid og energi på.

Og hvorfor? Ikke fordi jeg er en gal person som vil såre søte små barn. Men fordi det er den eneste måten jeg kan beskytte mine egne barn på. Barna mine har det ikke godt, når de utsettes for "gribbene" som tar fra dem leker, herper rundt med det og slenger det i fra seg i en grøft. De har det ikke bra når de ikke tør ha fine leker i stua en gang, av frykt for at "gribbene" skal vandre inn og forsyne seg hvis terrassedøra står åpen.

Jeg må beskytte mine barn, mitt hjem, min familie. Og i noen tilfeller betyr det at jeg må ekskludere andre.

Og tro meg - sånne som meg finnes i ditt nabolag også. Akkurat som at sånne som deg finnes i mitt nabolag. Og jeg har en mistanke om hvilken type du er også.

[mariamamma]

DER viste du ditt sanne jeg! - Du DRITER i om ungene blir ekskludert! - fy fader for en holdning, og nettop slike som deg sørger for at det blir ennå mer råttent miljø i nabolaget! For min del er jeg glad for å ikke ha slike som deg i nabolaget! - skal være så bra på utsiden, men pill råtne på innsiden! Fy deg!

Nei, jeg var visst ikke så enig med deg allikevel ser jeg. Nå må du da jommen meg dempe deg litt ;o)

Mener du at det er HUN som ekskluderer? Hun som har hagen full av unger? Som har hatt døren åpen for alle, men etter mange breduljer satt ned foten?

Når ble det galt å ta hensyn til sin egen unge? Håper ikke jeg får deg til nabo hvertfall, hvis du mener ungen din skal kunne ture frem som h*n vil uten at du gidder å følge med på hva som skjer og overlate ungen din til naboene.

Men nå har du lite trolig hverken hage eller hus fullt av unger som foreldrene ikke bryr seg det døyt om hvor er eller gjør. Det har jeg og vet veldig godt hva hun snakker om.

Eller kanskje jeg tar helt feil og du bare har lyst å krangle litt? Pms?

Fysjameg.

[Gjest neofix]

Nei, jeg var visst ikke så enig med deg allikevel ser jeg. Nå må du da jommen meg dempe deg litt ;o)

Mener du at det er HUN som ekskluderer? Hun som har hagen full av unger? Som har hatt døren åpen for alle, men etter mange breduljer satt ned foten?

Når ble det galt å ta hensyn til sin egen unge? Håper ikke jeg får deg til nabo hvertfall, hvis du mener ungen din skal kunne ture frem som h*n vil uten at du gidder å følge med på hva som skjer og overlate ungen din til naboene.

Men nå har du lite trolig hverken hage eller hus fullt av unger som foreldrene ikke bryr seg det døyt om hvor er eller gjør. Det har jeg og vet veldig godt hva hun snakker om.

Eller kanskje jeg tar helt feil og du bare har lyst å krangle litt? Pms?

Fysjameg.

Det er akkurat sånn jeg også tenker. Hun er nok en av dem som bare sender ungene ut og mener at hele nabolaget skal trå til for å passe hennes unger, så slipper hun selv. Til gjengjeld går hun ut og spanderer is på alle hun ser en gang i blant, og føler dermed at hun "bryr seg".

Det er jo akkurat den foreldretypen jeg har problemer med! Og ikke minst ungene deres.

[nanna]

Vi har vært av den oppfatning at barna skal dele, og at hos oss er alle velkomne. Men vi har måttet svelge et par svære kameler.

For det første har vi måttet si til barna at du trenger ikke dele. Dine ting er dine, og dem bestemmer du over. Unntaktet er hvis vi har besøk hjemme hos oss. Men ute i gata er ditt ditt, og du velger om du vil dele og med hvem. Årsaken er selvsagt at vi har masse leker, mens mange bare kommer til oss for å låne ting, og ender med å krangle med lillesøster om å få akkurat den bøtta hun har i hånda. Sånn orker vi ikke ha det.

De andre ungene kan hjem og hente sitt eget. De kommer ikke for å leke med våre barn, bare med tingene deres, og det syns jeg lite om.

Vi har også sluttet å spandere is og kjeks på hele nabolaget. For vi oppdaget "gribbene" som alltid sikter seg inn på den som deler, og som bare kommer for å få ta del i godsakene. Når godsakene er oppspist stikker de av igjen, og våre barn får ikke være med. Så vi begynte med enten å gi bare til våre egne, eller til noen få til som de leker med. De andre barna som bare tiltrekkes når is-eska kommer ut, de går jeg forbi. Når de spør om å få sier jeg nei, du får gå hjem og få av mamma eller pappa.

Igjen - årsaken er at disse andre barna stadig deler seg i mellom, men sjelden eller aldri deler med våre barn og de andre som de leker med.

Og vi har satt grenser for hvem som får komme inn i vår hage, og på vår terrasse. Enkelte barn får ikke komme i det hele tatt, fordi de ikke oppfører seg pent, og fordi de helst kommer bare for å snoke og låne leker og tigge saft.

Jeg liker det ikke, men vil heller ikke at mine barn skal være de eneste som IKKE har en hage de kan få lov å bestemme over. De får dermed lov til å si at "Per og Kari får komme, men ikke dere". Fordi alle de andre gjør det... Dårlig unnskyldning, men jeg har gitt opp å oppdra hele nabolaget.

Forsto jeg deg rett når du sier at du deler ut is til bare noen av barna som er ute sammen?

[puppola]

Mener du virkelig det?

La meg bruke et eksemplel. Det bor en familie i gata vår som har to barn, ei jente på 5 og en gutt på 2. Jenta er mye ute, og får stort sett alltid gjøre som hun vil. Jeg VET at foreldrene mener at hun "må få prøve seg selv" og at hun skal lære "å ordne opp selv". Jeg VET at jenta går rundt og prøver å "kjøpe seg venner" ved å lokke med kjeks, saft og is. Da plukker hun ut noen utvalgte, gjerne slik at hun bryter opp en kjempemorsom lek mellom 5-6 barn, ved å invitere 2 hjem til seg.

Når foreldrene mener at barna skal finne ut av ting på egenhånd, er det da min rett og plikt å blande meg inn og oppdra jenta?

Når denne jenta ekskluderer andre barn støtt og stadig, er det ikke da bare en del av den samme lærdommen som foreldrene vil gi henne, at hun noen ganger må være den som står utenfor?

Hvorfor skal de framfusne barna få lov til å dominere? Hvorfor skal hun stå på sin terrasse og rope til seg 2 andre som skal få komme og få saft og leke på trampolina i hagen, mens de andre ikke får komme? Hvis jeg skal oppdra henne i min hage, så vil jeg også ha rett til å oppdra henne i en hvilken som helst annen hage.

Mener du virkelig at det er min jobb å oppdra andres barn?

Du skal ikke oppdra andres barn men hvem har sagt at du nødvendigvis har rett ifht. oppdragelse?

Har du nok selvinnsikt i forhold til hvordan du oppdrar egne barn-gjør du liksom alt rett eller tenker du gjennom det du gjør og reflekterer over det?

Det virker ikke sånn- det er barn det er snakk om -ikke voksne! Du snakker som om du mener at barn er ondskapsfull krek- fy deg!

[Gjest neofix]

Forsto jeg deg rett når du sier at du deler ut is til bare noen av barna som er ute sammen?

Nei. Hvis det er 6-7 barn som leker ute sammen når jeg går inn for å hente is, så er det de som får. De som ser ispakka og kommer løpende får ikke.

[Gjest Mom33]

Mitt sanne jeg? :-) Det var nå voldsomt.

Jeg har forsøkt å inkludere, å åpne hus, hjem og hage. Jeg har forsøkt å ta kontakt med andre foreldre, og med barna deres. Og med omlag halvparten er det helt i orden. Mens den andre halvparten er foreldre som aldri viser seg utafor døra, som stirrer i bakken når de går forbi oss, og som har de mest ufordragelige ungene man kan forestille seg. Det er disse, de som aldri er ute, som har unger som ekskluderer og leder etter "splitt og hersk". Det er de ungene som kjøper seg venner med godterier, og som ternger seg på hos andre. De er umulige å snakke til for "de får lov av mamma" hele tiden og "mamma sier jeg må få prøve meg".

Disse foreldrene bryr seg døyten om verken egne eller andres barn. Hvorfor skulle jeg bry meg? Ja, jeg bidrar til å ekskludere ufyselige unger. For jeg syns ikke de skal få lov til å kjøre sitt terror-regime og herske over de andre barna. Jeg syns ikke de skal få lov å true til seg de andres lørdagsgodteri, eller lure mindre barn til å hente boller og kaker til dem.

Så ja, derfor driter jeg i hvordan disse barna har det. Jeg driter i hvorfor foreldrene ikke bryr seg om sine egne barn. Jeg har nok med meg og mine egne, og alle de som er positive for oss å omgi oss med. Destruktive og ufyselige unger står ikke på lista mi over personer jeg gidder bruke tid og energi på.

Og hvorfor? Ikke fordi jeg er en gal person som vil såre søte små barn. Men fordi det er den eneste måten jeg kan beskytte mine egne barn på. Barna mine har det ikke godt, når de utsettes for "gribbene" som tar fra dem leker, herper rundt med det og slenger det i fra seg i en grøft. De har det ikke bra når de ikke tør ha fine leker i stua en gang, av frykt for at "gribbene" skal vandre inn og forsyne seg hvis terrassedøra står åpen.

Jeg må beskytte mine barn, mitt hjem, min familie. Og i noen tilfeller betyr det at jeg må ekskludere andre.

Og tro meg - sånne som meg finnes i ditt nabolag også. Akkurat som at sånne som deg finnes i mitt nabolag. Og jeg har en mistanke om hvilken type du er også.

Å kjære vene, er det rart at verden er som den er...

[Gjest neofix]

Du skal ikke oppdra andres barn men hvem har sagt at du nødvendigvis har rett ifht. oppdragelse?

Har du nok selvinnsikt i forhold til hvordan du oppdrar egne barn-gjør du liksom alt rett eller tenker du gjennom det du gjør og reflekterer over det?

Det virker ikke sånn- det er barn det er snakk om -ikke voksne! Du snakker som om du mener at barn er ondskapsfull krek- fy deg!

Noen barn er ondskapsfulle krek. Mange foreldre er ondskapsfulle krek også. Og jeg påberoper meg ingen fasit. Hadde jeg gjort det hadde jeg kanskje lettere gått ut og misjonert mitt ståsted. Men det jeg i stedet gjør er at jeg sier la andre gjør hva pokker de vil, men i VÅR hage og på VÅR terrasse - der bestemmer VI. Og barn som ikke kommer for å leke med mine barn, men bare for å låne ting, blir ikke ønsket velkommen.

[nanna]

Noen barn er ondskapsfulle krek. Mange foreldre er ondskapsfulle krek også. Og jeg påberoper meg ingen fasit. Hadde jeg gjort det hadde jeg kanskje lettere gått ut og misjonert mitt ståsted. Men det jeg i stedet gjør er at jeg sier la andre gjør hva pokker de vil, men i VÅR hage og på VÅR terrasse - der bestemmer VI. Og barn som ikke kommer for å leke med mine barn, men bare for å låne ting, blir ikke ønsket velkommen.

Jeg skjønner deg.

[Gjest neofix]

Jeg skjønner deg.

Takk! :-) Blir litt oppgitt over denne tråden, jeg. Kjenner meg overhode ikke igjen i virkelighetsbeskrivelsen, av nabolag med bare engasjerte foreldre som praktiserer like regler og snakker til hverandres barn.

Jeg har mange ganger følt meg som "neighbour-hood-watch" helt alene.

[mariamamma]

Det er akkurat sånn jeg også tenker. Hun er nok en av dem som bare sender ungene ut og mener at hele nabolaget skal trå til for å passe hennes unger, så slipper hun selv. Til gjengjeld går hun ut og spanderer is på alle hun ser en gang i blant, og føler dermed at hun "bryr seg".

Det er jo akkurat den foreldretypen jeg har problemer med! Og ikke minst ungene deres.

Det er jo lett å uttale seg på et generellt grunnlag, kanskje?

Men her inne skjer det så mange rare vendinger at jeg snart lurer på hva slags foreldre vi egentlig er alle sammen? makan til selvmotsigende debatter det blir her inne gitt.

Vi skal oppdra barna våre til å ikke ta, men hvis man reagerer på at andre tar er man smålig. Vi oppdrar barna våre til å spørre først, men reagerer vi hvis andre barn ikke gjør det er vi også smålige. Vi skal ikke ekskludere barn, men når vårt eget barn blir ekskludert skal vi ta mer hensyn til barna som selv ekskluderer vårt barn når de selv ikke har noe å oppnå. Vi skal holde huset åpent for andres barn, men ikke få sette våre egne grenser og regler?

Hvor i all verden er logikken?

Som du skrev du har svelget noen kameler. det tyder jo på at du har forsøkt mange ganger.

jeg prøver gjerne igjen og igjen jeg. Flere barn har vist en mye mer positiv side etter å ha blitt irettesatt på en ok måte. Men når jeg merker jenta mi ikke vil ha besøk av de barna som kun ødelegger og lager bråk, jo da lar jeg henne selv velge hvem hun vil ha på besøk - hvis det er mange da. Det er hennes fulle rett og alle barn MÅ ikke leke sammen hele tiden, hvertfall når det ikke kommer noe som heslt godt ut av det. Men det vil ikke si det samme som å konsekvent nekte adgang ovenfor enkelte.

Jenta mi er stor nok til å bestemme selv. og så lenge all innendørs lek skjer her og ingen andre steder, må jeg som voksen person også få lov til å begrense hvor mange barn jeg orker å ha inne på èn gang.

Og jeg merker fort hvem som fungerer godt sammen og hvem som ikke gjør det. Det er masse unger her og vi har flotte lekeplasser ute der de kan herje som de vil.

Jeg synes vi har vært utrolig gjestfrie, åpne og tålmodige og har overhodet ikke dårlig samvittighet. Men jeg snakker alltid til dem på en pen måte!

Håper det stilner her inne om en times tid. Det er hvertfall et tegn på at DOL-foreldrene er sammen med ungene sine fremfor å diskutere hva andre foreldre gjør feil ;o)

[puppola]

Det du beskriver høres veldig ut som vi har det der vi bor.

Jeg må også si at jeg syns det ville være vanskelig å ta opp sånt med folk jeg ikke kjente veldig godt. Foreldre er forskjellige og har forskjellige regler. Noen syns det er veldig fint at ungene deres er frampå og ordner opp selv.

Jeg har også erfart at det er vanskelig å styre leken så veldig, og i bunn og grunn er det bedre at de styrer leken selv. Nå som min eldste er straks 5 år er han en del ute uten voksne, ikke bare i hagen, men også i gata og sykler og sånt. Jeg kan ikke være den mammaen som fotfølger ungene og slår ned på alle uregelmessigheter. Det tror jeg vil slå tilbake på barna mine senere.

I fjor sommer hadde vi et tilfelle hvor et barn som var på besøk hos et nabobarn "tok seg til rette" i sandkassa vår. Greit nok det, til et visst punkt. Men så oppsto en konflikt om min sønns traktor, som han lekte med og ikke ville låne bort. Den andre gutten (kanskje ett år eldre) prøvde å ta fra min gutt traktoren, med makt, men greide det ikke. Han prøvde overtalelser og trusler. Jeg var til stede, satt på terrassen, men ville la dem prøve å ordne opp selv hvis mulig.

Plutselig kaster den andre gutten en hel spade med sand i ansiktet på min gutt, som selvsagt begynte å skrike. Mens han skriker og tørker sand ut av øynene og munnen tar den andre gutten traktoren. Da grep jeg inn. Trøstet først gutten min, og deretter irettesatte jeg den andre og sa at det ikke er lov å kaste sand. Først benektet den andre at han hadde gjort det, men jeg hadde jo sett at han gjorde det. "Jammen han må jo dele på lekene" svarte den andre. "Nei, han må ikke det. Det er hans leker og vår sandkasse." Så måtte han levere traktoren tilbake til min gutt. I det jeg snudde ryggen til for å gå og sette meg så jeg den samme gutten kaste sand en gang til, denne gangen på lillesøster. Jeg bråsnudde og tok han i armen og sa "Kom deg ut herfra".

Vi har ikke hage og sandkasse for at nabolagets foreldre og deres gjester skal ha gratis barnetilsyn.

Kjære vene- du er av typen som ser så langt som nesa rekker. Stakkars deg og stakkars dine barn som sikkert ikke blir irettesatt fordi det selvfølgelig alltid er de andre "slemme" barna sin feil allting. For meg høres du ut som en hønemor som skal blande deg ialt unga gjør og spesielt naboungene- tar de på "våre" ting blir det ramaskrik og for guds skyld ikke lån bort noe; barna kunne jo lære noe om å dele og ikke ha toleranse for ulik oppførsel da kunne jo barna lære noe om at folk er forskjellige- velkommen til Carl I. Hagen land!!!!!ÆSJ!