Utelek uten voksne

[nanna]

Mitt sanne jeg? :-) Det var nå voldsomt.

Jeg har forsøkt å inkludere, å åpne hus, hjem og hage. Jeg har forsøkt å ta kontakt med andre foreldre, og med barna deres. Og med omlag halvparten er det helt i orden. Mens den andre halvparten er foreldre som aldri viser seg utafor døra, som stirrer i bakken når de går forbi oss, og som har de mest ufordragelige ungene man kan forestille seg. Det er disse, de som aldri er ute, som har unger som ekskluderer og leder etter "splitt og hersk". Det er de ungene som kjøper seg venner med godterier, og som ternger seg på hos andre. De er umulige å snakke til for "de får lov av mamma" hele tiden og "mamma sier jeg må få prøve meg".

Disse foreldrene bryr seg døyten om verken egne eller andres barn. Hvorfor skulle jeg bry meg? Ja, jeg bidrar til å ekskludere ufyselige unger. For jeg syns ikke de skal få lov til å kjøre sitt terror-regime og herske over de andre barna. Jeg syns ikke de skal få lov å true til seg de andres lørdagsgodteri, eller lure mindre barn til å hente boller og kaker til dem.

Så ja, derfor driter jeg i hvordan disse barna har det. Jeg driter i hvorfor foreldrene ikke bryr seg om sine egne barn. Jeg har nok med meg og mine egne, og alle de som er positive for oss å omgi oss med. Destruktive og ufyselige unger står ikke på lista mi over personer jeg gidder bruke tid og energi på.

Og hvorfor? Ikke fordi jeg er en gal person som vil såre søte små barn. Men fordi det er den eneste måten jeg kan beskytte mine egne barn på. Barna mine har det ikke godt, når de utsettes for "gribbene" som tar fra dem leker, herper rundt med det og slenger det i fra seg i en grøft. De har det ikke bra når de ikke tør ha fine leker i stua en gang, av frykt for at "gribbene" skal vandre inn og forsyne seg hvis terrassedøra står åpen.

Jeg må beskytte mine barn, mitt hjem, min familie. Og i noen tilfeller betyr det at jeg må ekskludere andre.

Og tro meg - sånne som meg finnes i ditt nabolag også. Akkurat som at sånne som deg finnes i mitt nabolag. Og jeg har en mistanke om hvilken type du er også.

Jeg reagerer på holdningen din, det kan jeg ikke nekte for. Du "driter" i andre unger, at de ikke har det bra???

[mariamamma]

Takk! :-) Blir litt oppgitt over denne tråden, jeg. Kjenner meg overhode ikke igjen i virkelighetsbeskrivelsen, av nabolag med bare engasjerte foreldre som praktiserer like regler og snakker til hverandres barn.

Jeg har mange ganger følt meg som "neighbour-hood-watch" helt alene.

samma her! er ikke rart vi får pepper da!

[Gjest neofix]

Det er jo lett å uttale seg på et generellt grunnlag, kanskje?

Men her inne skjer det så mange rare vendinger at jeg snart lurer på hva slags foreldre vi egentlig er alle sammen? makan til selvmotsigende debatter det blir her inne gitt.

Vi skal oppdra barna våre til å ikke ta, men hvis man reagerer på at andre tar er man smålig. Vi oppdrar barna våre til å spørre først, men reagerer vi hvis andre barn ikke gjør det er vi også smålige. Vi skal ikke ekskludere barn, men når vårt eget barn blir ekskludert skal vi ta mer hensyn til barna som selv ekskluderer vårt barn når de selv ikke har noe å oppnå. Vi skal holde huset åpent for andres barn, men ikke få sette våre egne grenser og regler?

Hvor i all verden er logikken?

Som du skrev du har svelget noen kameler. det tyder jo på at du har forsøkt mange ganger.

jeg prøver gjerne igjen og igjen jeg. Flere barn har vist en mye mer positiv side etter å ha blitt irettesatt på en ok måte. Men når jeg merker jenta mi ikke vil ha besøk av de barna som kun ødelegger og lager bråk, jo da lar jeg henne selv velge hvem hun vil ha på besøk - hvis det er mange da. Det er hennes fulle rett og alle barn MÅ ikke leke sammen hele tiden, hvertfall når det ikke kommer noe som heslt godt ut av det. Men det vil ikke si det samme som å konsekvent nekte adgang ovenfor enkelte.

Jenta mi er stor nok til å bestemme selv. og så lenge all innendørs lek skjer her og ingen andre steder, må jeg som voksen person også få lov til å begrense hvor mange barn jeg orker å ha inne på èn gang.

Og jeg merker fort hvem som fungerer godt sammen og hvem som ikke gjør det. Det er masse unger her og vi har flotte lekeplasser ute der de kan herje som de vil.

Jeg synes vi har vært utrolig gjestfrie, åpne og tålmodige og har overhodet ikke dårlig samvittighet. Men jeg snakker alltid til dem på en pen måte!

Håper det stilner her inne om en times tid. Det er hvertfall et tegn på at DOL-foreldrene er sammen med ungene sine fremfor å diskutere hva andre foreldre gjør feil ;o)

:-)

Min eldste er også veldig klar på hva han tenker. Her om dagen holdt jeg på og gjorde rent på terrassen, og ville ikke ha noen andre barn opp der overhode. Bare mine egne, for de må jo få komme ut og inn av sitt eget hus. Og nabounger gikk i skytteltrafikk og maste om å få komme opp. (Vi har hammock, og alle ungene skal jo opp og herje med dem, selvsagt.)

Jeg hadde sikkert sagt nei 200 ganger, da jeg var inne akkurat når eldstemann var på do. "Mamma, alle barna vil opp på vår terrasse", sa han. "Ja," sa jeg. "Hvorfor tror du at det er?" Helt uten å nøle svarte han: "Fordi de vil inn og leke med garasjen min".

Jeg har lært mine barn hvordan man oppfører seg mot andre. Men jeg måtte også svelge "du skal ikke slå"-kamelen, da det viste seg at min sønn ikke våget forsvare seg mot "bøller" verken i barnehagen eller i nabolaget. Han slo ikke igjen, uansett. Edelt, selvsagt, men lite praktisk for en liten gutt som skal bli selvstendig og lære å klare seg på egenhånd.

Så vi har endret regelen. Nå sier vi "du skal ikke slå først". Og hvis nå alle andre hadde praktisert slike regler, så hadde ingen slått. Men det gjør de, og det må vi lage en motvekt i mot, slik at ikke våre barn blir taperne, mobbeofrene, de underlegne.

Vi lærer barna våre at man ikke går i andres hager uten å spørre. At man ikke tar leker uten å spørre. At man ikke tigger mat eller godterier hos noen. Og som du sier er det paradoksalt at vi da blir beskyldt for å være så grusomme når vi reagerer på at andres barn IKKE har slike regler eller retningslinjer hjemmefra.

Men man må kanskje ha opplevd problemene på kroppen for å forstå hva det handler om.

[nanna]

Takk! :-) Blir litt oppgitt over denne tråden, jeg. Kjenner meg overhode ikke igjen i virkelighetsbeskrivelsen, av nabolag med bare engasjerte foreldre som praktiserer like regler og snakker til hverandres barn.

Jeg har mange ganger følt meg som "neighbour-hood-watch" helt alene.

Jeg vet hvordan det er å være belemret med "monsterbarn" i egen hage, uten at foreldrene bryr seg. Jeg syns likevel det er litt drøyt slik du formulerer deg litt lenger ned her... Man må få beskytte seg selv, men det går an å likevel forsøke å gjøre noe med situasjonen.

[puppola]

:-)

Min eldste er også veldig klar på hva han tenker. Her om dagen holdt jeg på og gjorde rent på terrassen, og ville ikke ha noen andre barn opp der overhode. Bare mine egne, for de må jo få komme ut og inn av sitt eget hus. Og nabounger gikk i skytteltrafikk og maste om å få komme opp. (Vi har hammock, og alle ungene skal jo opp og herje med dem, selvsagt.)

Jeg hadde sikkert sagt nei 200 ganger, da jeg var inne akkurat når eldstemann var på do. "Mamma, alle barna vil opp på vår terrasse", sa han. "Ja," sa jeg. "Hvorfor tror du at det er?" Helt uten å nøle svarte han: "Fordi de vil inn og leke med garasjen min".

Jeg har lært mine barn hvordan man oppfører seg mot andre. Men jeg måtte også svelge "du skal ikke slå"-kamelen, da det viste seg at min sønn ikke våget forsvare seg mot "bøller" verken i barnehagen eller i nabolaget. Han slo ikke igjen, uansett. Edelt, selvsagt, men lite praktisk for en liten gutt som skal bli selvstendig og lære å klare seg på egenhånd.

Så vi har endret regelen. Nå sier vi "du skal ikke slå først". Og hvis nå alle andre hadde praktisert slike regler, så hadde ingen slått. Men det gjør de, og det må vi lage en motvekt i mot, slik at ikke våre barn blir taperne, mobbeofrene, de underlegne.

Vi lærer barna våre at man ikke går i andres hager uten å spørre. At man ikke tar leker uten å spørre. At man ikke tigger mat eller godterier hos noen. Og som du sier er det paradoksalt at vi da blir beskyldt for å være så grusomme når vi reagerer på at andres barn IKKE har slike regler eller retningslinjer hjemmefra.

Men man må kanskje ha opplevd problemene på kroppen for å forstå hva det handler om.

Du er jo virkelig helt ekstrem- det er jo hele tiden alle de andre som er fæle, slemme og uoppdragne- har du tenkt på om det kanskje er noe i veien med deg?

[Gjest neofix]

Jeg reagerer på holdningen din, det kan jeg ikke nekte for. Du "driter" i andre unger, at de ikke har det bra???

Hvis jeg visste om en familie hvor barna virkelig ikke hadde det bra så stilte deg seg annerledes. Hvis jeg mistenkte omsorgssvikt eller overgrep så ville jeg ikke drite i det. Men at andre foreldre velger en helt annen oppdragelse enn vi gjør - det betyr ikke at barna lider noen overlast. Foreldrene har valgt å la barna gjøre som de selv vil, og da må foreldrene også ta konsekvensen av det. Det skal ikke gå utover alle andre.

Jeg tror nemlig ikke at barna lider noen nød. Men ja, de blir utestengt nå og da. Akkurat slik mine blir. Og de får ikke is hver gang noen andre innenfor 500 meter får. Og de får ikke alltid låne alle andres leker. Men de låner heller aldri bort noe, og de er ikke snille mot noen. Så hvorfor er et plutselig synd på dem?

Det er foreldrenes valg.

[mariamamma]

Jeg reagerer på holdningen din, det kan jeg ikke nekte for. Du "driter" i andre unger, at de ikke har det bra???

Det er vel heller foreldrene til disse barna som "driter" i dem er det ikke? Og du driter tydelig i hennes unger. har ikke dine barn noe å si for deg? skal ikke de være de du beskytter? mange her som tydelig ikke har opplevd å fungere som avlastningshjem for foreldrene i nabolaget.

[Gjest Persille]

Nei du tar feil. Det er ikke jeg som har skapt situasjonen. Det er alle de som stort sett holder seg inne og ikke følger med på ungene, og hvor ungene er som gribber og tar seg tilrette over alt, det er DE som ødelegger samholdet mellom ungene i nabolaget. Jeg har gjort som jeg har som en reaksjon, når jeg så at mine barn ble ekskludert ute, og ikke en gang fikk ha lekene sine i fred i vår egen hage. Syns du virkelig at vi skal la 6 barn komme til oss og leke med våre barns leker, tigge godteri og is, selv om de ikke leker med våre barn, og våre barn aldri får låne noe av dem, og aldri får bli med i deres hage eller på deres terrasse?

Jeg har ikke tenkt å kaste meg inn i debatten, jeg ville bare si at mitt hjem er omtrent som deres, og dermed også erfaringene.

Dere får ufortjent mye pepper i denne tråden, jeg skjønner hvorfor dere har gjort som dere har gjort - selv om det kanskje ikke er det mest ideelle sånn rent politisk...

[Gjest neofix]

Du er jo virkelig helt ekstrem- det er jo hele tiden alle de andre som er fæle, slemme og uoppdragne- har du tenkt på om det kanskje er noe i veien med deg?

Klart det kan være meg det er noe galt med. Men jeg har bare sagt at vårt hus og vår hage er vårt, og der bestemmer vi. Så tross alt gjør jeg mindre skade enn de som lar ungene sine terrorisere hele nabolaget.

[nanna]

Det er vel heller foreldrene til disse barna som "driter" i dem er det ikke? Og du driter tydelig i hennes unger. har ikke dine barn noe å si for deg? skal ikke de være de du beskytter? mange her som tydelig ikke har opplevd å fungere som avlastningshjem for foreldrene i nabolaget.

Nå tror jeg du skal roe deg ned littegranne. Driter jeg i hennes unger? Hvordan kom du frem til den slutningen? Fordi jeg reagerer på uttalelser om at h*n "driter i hvordan de andre ungene har det"? Og jeg vet meget godt hvordan det er å være avlastningshjem. Meget godt. Når foreldrene svikter er det en moralsk *plikt* vi har til å gjøre det vi kan. Barna skal ikke lide for foreldrenes dumskap.

Selvsagt ska man beskytte egne barn, det går an å ha to tanker i hodet samtidig.

[Gjest neofix]

Jeg vet hvordan det er å være belemret med "monsterbarn" i egen hage, uten at foreldrene bryr seg. Jeg syns likevel det er litt drøyt slik du formulerer deg litt lenger ned her... Man må få beskytte seg selv, men det går an å likevel forsøke å gjøre noe med situasjonen.

Jeg er enig i at noen av formuleringene mine har blitt temmelig kvasse. Jeg blir litt oppgitt, og svarer i full fart. Jeg har prøvd å gjøre noe med situasjonen, og fortsatt får barn komme til oss, og fortsatt "megler" jeg ved konflikter. Men jeg orker ikke være hele nabolagets barnevakt. Jeg orker ikke utsette mine barn for konstant press fra andre som tar seg til rette med tingene deres.

Så jeg har satt grensen ved hva jeg mener er bra for mine barn. Mine barn er min første prioritet. Ufyselige barn med foreldre som ikke bryr seg er siste prioritet. I mellom der er de fleste. Jeg slipper ikke barn inn i hagen hvis ikke mine barn vil ha dem der. Jeg sender dem vekk hvis de bare krangler og slåss eller begynner å ekskludere.

I forrige uke var det to 6-åringer på besøk. Den ene er en nabo vi kjenner godt, den andre hadde jeg aldri sett før. De kom for å leke hos oss, og inkluderte sønnen vår på snart 5. Men lillesøster, som hadde lekt med storebror frem til de to store gutta kom, hun skulle ikke få være med. Og det var det den fremmede gutten som bestemte. Jeg snakket til dem flere ganger og sa at hun skal også få være med, dere får ikke lov å ekskludere henne.

Likevel fortsatte de. De drev og balanserte på en planke, og denne fremmede gutten drev og dyttet datteren min på 3,5 år ned hele tiden, og ba henne gå vekk, sa hun ikke fikk være med. Til slutt tok jeg gutten i skulderen og sa: "Nei, du, dette er VÅR hage, og HUN får være med. Hvis du ikke kan leke med henne så får du bare gå igjen." Han svarte selvsagt ikke, men skjerpet seg i noen minutter. Så skled det ut igjen, hvor han fikk de to andre (nabogutten og min sønn) med på at dette var en "guttelek, og da får ingen jenter være med". Da sa jeg "sorry, men sånn funker det ikke. Nå får du gå din vei."

Jeg føler ikke noe ansvar for denne gutten. Når han forlater hagen er det meg knekkende likegyldig om han er lei seg eller hva han finner på. Han er ikke mitt ansvar.

[nanna]

Jeg er enig i at noen av formuleringene mine har blitt temmelig kvasse. Jeg blir litt oppgitt, og svarer i full fart. Jeg har prøvd å gjøre noe med situasjonen, og fortsatt får barn komme til oss, og fortsatt "megler" jeg ved konflikter. Men jeg orker ikke være hele nabolagets barnevakt. Jeg orker ikke utsette mine barn for konstant press fra andre som tar seg til rette med tingene deres.

Så jeg har satt grensen ved hva jeg mener er bra for mine barn. Mine barn er min første prioritet. Ufyselige barn med foreldre som ikke bryr seg er siste prioritet. I mellom der er de fleste. Jeg slipper ikke barn inn i hagen hvis ikke mine barn vil ha dem der. Jeg sender dem vekk hvis de bare krangler og slåss eller begynner å ekskludere.

I forrige uke var det to 6-åringer på besøk. Den ene er en nabo vi kjenner godt, den andre hadde jeg aldri sett før. De kom for å leke hos oss, og inkluderte sønnen vår på snart 5. Men lillesøster, som hadde lekt med storebror frem til de to store gutta kom, hun skulle ikke få være med. Og det var det den fremmede gutten som bestemte. Jeg snakket til dem flere ganger og sa at hun skal også få være med, dere får ikke lov å ekskludere henne.

Likevel fortsatte de. De drev og balanserte på en planke, og denne fremmede gutten drev og dyttet datteren min på 3,5 år ned hele tiden, og ba henne gå vekk, sa hun ikke fikk være med. Til slutt tok jeg gutten i skulderen og sa: "Nei, du, dette er VÅR hage, og HUN får være med. Hvis du ikke kan leke med henne så får du bare gå igjen." Han svarte selvsagt ikke, men skjerpet seg i noen minutter. Så skled det ut igjen, hvor han fikk de to andre (nabogutten og min sønn) med på at dette var en "guttelek, og da får ingen jenter være med". Da sa jeg "sorry, men sånn funker det ikke. Nå får du gå din vei."

Jeg føler ikke noe ansvar for denne gutten. Når han forlater hagen er det meg knekkende likegyldig om han er lei seg eller hva han finner på. Han er ikke mitt ansvar.

Jeg er enig i nesten hele innlegget ditt. Siste avsnitt ødela litt.

[Gjest neofix]

Nå tror jeg du skal roe deg ned littegranne. Driter jeg i hennes unger? Hvordan kom du frem til den slutningen? Fordi jeg reagerer på uttalelser om at h*n "driter i hvordan de andre ungene har det"? Og jeg vet meget godt hvordan det er å være avlastningshjem. Meget godt. Når foreldrene svikter er det en moralsk *plikt* vi har til å gjøre det vi kan. Barna skal ikke lide for foreldrenes dumskap.

Selvsagt ska man beskytte egne barn, det går an å ha to tanker i hodet samtidig.

Jeg syns du blander kortene. Det er ikke snakk om stakkars tynnkledte barn fra alkoholiserte hjem. Det er barn fra hjem med tilsynelatende oppegående foreldre, i full jobb, med greie normale inntekter, utdanning, hus, bil... Barna får mat hjemme. De blir ikke slått. Men foreldrene har den holdningen at alle skal passe alles barn - bare med det problemet at de selv velger å ikke delta. De er ikke ute. De syns bare at alle de andre skal delta i "passe-barna-dugnaden".

[Gjest neofix]

Jeg er enig i nesten hele innlegget ditt. Siste avsnitt ødela litt.

Jeg skjønte det. :-)

Og formuleringene... tja. Ikke helt bra, nei. :-)

Men meningen min den står jeg for.

[mariamamma]

Kjære vene- du er av typen som ser så langt som nesa rekker. Stakkars deg og stakkars dine barn som sikkert ikke blir irettesatt fordi det selvfølgelig alltid er de andre "slemme" barna sin feil allting. For meg høres du ut som en hønemor som skal blande deg ialt unga gjør og spesielt naboungene- tar de på "våre" ting blir det ramaskrik og for guds skyld ikke lån bort noe; barna kunne jo lære noe om å dele og ikke ha toleranse for ulik oppførsel da kunne jo barna lære noe om at folk er forskjellige- velkommen til Carl I. Hagen land!!!!!ÆSJ!

Så du forsvarer at ungene dine er frekke, slår, ødelegger andres ting - når de er borte?

Ville du latt ungene herpe dine ungers leker gang på gang og bare smile? Og som hun sier de har hagen full. Tyder ikke det på at hun tar seg av andres unger og bryr seg? Gir dem mat, is osv. deler med de andre ungene. Er ikke det å være sjenerøs? Skal man virkelig ikke få lov å reagere en gang i blandt?

Tror du ikke hun har sett dette over tid?

Begynner virkelig å lure jeg nå. Du kan umlig ha et slikt hjem som er åpent for hele nabolaget, slik du uttaler deg.

[nanna]

Jeg syns du blander kortene. Det er ikke snakk om stakkars tynnkledte barn fra alkoholiserte hjem. Det er barn fra hjem med tilsynelatende oppegående foreldre, i full jobb, med greie normale inntekter, utdanning, hus, bil... Barna får mat hjemme. De blir ikke slått. Men foreldrene har den holdningen at alle skal passe alles barn - bare med det problemet at de selv velger å ikke delta. De er ikke ute. De syns bare at alle de andre skal delta i "passe-barna-dugnaden".

...og hvem er det som blir taperne? Ikke foreldrene.

Det er ikke bare fysisk velstand som sier noe om omsorgssvikt... Det å falle utenfor i sosial lek, å ikke kjenne til de sosiale kodene kan få følger.

[Gjest neofix]

Kjære vene- du er av typen som ser så langt som nesa rekker. Stakkars deg og stakkars dine barn som sikkert ikke blir irettesatt fordi det selvfølgelig alltid er de andre "slemme" barna sin feil allting. For meg høres du ut som en hønemor som skal blande deg ialt unga gjør og spesielt naboungene- tar de på "våre" ting blir det ramaskrik og for guds skyld ikke lån bort noe; barna kunne jo lære noe om å dele og ikke ha toleranse for ulik oppførsel da kunne jo barna lære noe om at folk er forskjellige- velkommen til Carl I. Hagen land!!!!!ÆSJ!

He, he. Neida. Jeg mener at barna skal lære å hevde seg selv. Lære å oppføre seg. Og lære å takle motgang og problemer. Men ved å tillate hele nabolaget å "flytte inn" i hagen og på terrassen vår så fratar jeg mine barn et fristed. Da får de ingen steder som er deres og hvor de får ha tingene i fred.

For meg er det viktig at ungene lærer å takle andre. I utgangspunktet skal man være snill og grei og dele, men man MÅ da ikke dele alt man har. Når jeg setter meg ut med et glass brus og ei god bok, så føler jeg ingen forpliktelse til å invitere naboen inn og la henne få både boka og glasset mitt.

[nanna]

Hvis jeg visste om en familie hvor barna virkelig ikke hadde det bra så stilte deg seg annerledes. Hvis jeg mistenkte omsorgssvikt eller overgrep så ville jeg ikke drite i det. Men at andre foreldre velger en helt annen oppdragelse enn vi gjør - det betyr ikke at barna lider noen overlast. Foreldrene har valgt å la barna gjøre som de selv vil, og da må foreldrene også ta konsekvensen av det. Det skal ikke gå utover alle andre.

Jeg tror nemlig ikke at barna lider noen nød. Men ja, de blir utestengt nå og da. Akkurat slik mine blir. Og de får ikke is hver gang noen andre innenfor 500 meter får. Og de får ikke alltid låne alle andres leker. Men de låner heller aldri bort noe, og de er ikke snille mot noen. Så hvorfor er et plutselig synd på dem?

Det er foreldrenes valg.

Foreldrenes valg, men barnas tap. Hvis vi utenforstående kan gjøre noe med dette (uten at det går ut over oss selv eller egne barn) så mener jeg vi har et moralsk ansvar til å gjøre nettopp det. For alt jeg vet, så har du gjort det.

[Gjest neofix]

...og hvem er det som blir taperne? Ikke foreldrene.

Det er ikke bare fysisk velstand som sier noe om omsorgssvikt... Det å falle utenfor i sosial lek, å ikke kjenne til de sosiale kodene kan få følger.

Minst to av familiene er familier hvor en av foreldrene er lærere. Jeg ser ikke for meg at jeg skal blande meg inn og snakke om sosiale koder og sånt. :-)

Kanskje er det et snev av "fri barneoppdragelse" eller "kompetente barn" som det vel heter i dag. De syns det skal være sånn.

[nanna]

Minst to av familiene er familier hvor en av foreldrene er lærere. Jeg ser ikke for meg at jeg skal blande meg inn og snakke om sosiale koder og sånt. :-)

Kanskje er det et snev av "fri barneoppdragelse" eller "kompetente barn" som det vel heter i dag. De syns det skal være sånn.

...eller de gidder ikke bry seg. Det er veldig enkelt å la det være, vet du.