Hvordan er hverdagen med to små (18 mnd mellom)

[Gjest ikke nick akkurat nå]

Lille vil være 18 mnd når ny bebi kommer. Dette var ikke planlagt, og jeg har aldri hatt et ønske om SÅ tette barn (3 år mellom høres fint ut synes jeg), men sånn ble det nå... Er jo en stund til enda da (bare 10 uker på vei), men tenker mye på hvordan det vil bli. Ser ærlig talt for meg at det blir et SLIT med lite søvn om natten, der den ene vekker den andre osv. Og hele dagen alene med to små som skal mates og stelles og skal sove til forskjellige tider og man skal komme seg ut på tur(med et monster av en vogn...) og i tillegg skal det gjerne handles og lages middag, og tenk om man kunne få tid til å dusje eller spise frokost selv også...

Nei, nå er jeg visst veldig negativ her. Jeg gleder meg jo litt og da. Blir kos med en liten til og de får nok mye glede av å være så tett i alder, men det er liksom det første året/årene jeg tenker på med gru...

Men så lurer jeg da på om noen her har erfaring med to såpass tette barn og har vært hjemme med begge samtidig (eller fikk dere eldste i barnehage/park?). Hvordan er det? Fortell meg at det blir bedre enn jeg frykter!! Nei, forressten, vær ærlig... jeg vil vite hva jeg kan forvente meg.

Tusen takk

[Gjest Sunami]

Ja, det er akkurat slik du tenker deg det, ett rent helvete (

Og etter noen måneder er du så lei bleieskift at du kommer til å tvangsavvenne den eldste med bleier. 10-15 bleieskift i døgnet gjør noe med en nemlig.

[Gjest prust]

Mine tre er ikke så tette som dine (26 mnd og 33 mnd mellom).

Det tyngste hos oss har vært mangel på søvn - våre har ikke sovet rundt stabilt før de har fylt to år- Nå er minstemor nettopp fylt to år, og nettene er endelig våre igjen!

Organiseringen om dagen har stort sett gått greit :-)

[Gjest Mom33]

Vi har to med 15 måneders mellomrom.

Det har IKKE vært et slit, selv om den største var hjemme samtidig som den minste var nyfødt.

Dog var vi så heldige å kunne ha pappa'n hjemme de 2 første månedene, og det hjalp selvsagt godt på. Han tok seg av den største i hovedsak, mens jeg - som hadde (og har!) pupper - tok den minste. Når pappa'n gikk tilbake til jobb, var det meste av rutiner innarbeidet. Da sov de samtidig på dagen (største hadde bare 1 dupp, da), og de la seg tilnærmet samtidig om kvelden.

De hadde hvert sitt rom i starten, så de vekket ikke hverandre. Begge ungene har vært veldig reale om natta, altså, de har sovet godt hele tiden og kun vært våkne for mat/evt. bleieskift.

Har man derimot mye styr om natta, vil jeg tro det blir slitsomt. Søvnmangel er terror!

Vi har forresten aldri hatt tvillingvogn (regner med at det er det du kaller monstervogn). Størstejenta var veldig glad i å gå, så hun har knapt nok sittet i vogn etter at hun ble storesøster. Vi la riktignok aldri ut på maratonturer, da, men vi gikk fint på besøk, reiste til byen og slikt når den minste var baby.

Som sagt, jeg synes ikke det var noen ekstremt slitsom tid. Det var faktisk vanskeligere å få til ting når den største var baby! Da kunne jeg godt gå hele dagen uten å komme meg i dusjen, middag var komplett umulig for ikke å snakke om husarbeid. Med to små var det der aldri noe problem. For min del var det overgangen fra 0 til 1 som var vanskeligst, 1 til 2 var mye enklere.

Dette vil gå så fint atte!

[Gjest prust]

Ja, det er akkurat slik du tenker deg det, ett rent helvete (

Og etter noen måneder er du så lei bleieskift at du kommer til å tvangsavvenne den eldste med bleier. 10-15 bleieskift i døgnet gjør noe med en nemlig.

Uff, så negativ du var da!

Visst har det vært slitsomme år, men de små og store gledene oppveier veldig mye :-)

[Gjest neofix]

Vi har knapt 18 mnd mellom våre, og hadde eldste hjemme da yngste ble født. Altså ikke barnehage.

Det positive:

- eldste var såpass liten at han sov på dagen ennå, så jeg fikk litt tid alene med babyen, eller jeg fikk tid helt for meg selv hvis jeg hadde flaks og begge sov samtidig.

- eldste var liten nok til at han holdt seg nær meg uansett hvor jeg var. Han krevde ikke egentlig mer enn noen leker på golvet og mamma innen synsfeltet. Større barn krever mer, både ute og inne.

- yngste ble fort stor nok til å ligge på golvet sammen med storebror. Han var tross alt ikke så mye større og tyngre og sterkere. Yngste var derfor veldig tålmodig med å ligge på golvet, så lenge hun hadde storebror innen synsfeltet.

- de har hatt veldig godt forhold til hverandre hele tiden. Gode venner, og eldste var for liten til å bli sjalu da yngste ble født.

- nå som de er 3,5 og snart 5 er de fortsatt kjempevenner, og tar vare på hverandre.

Det negative:

- Slitsomt i starten å være hjemme med begge to. Baby som skulle sove og spise til de underligste tider, og en aktiv krabat på 18 mnd som våknet blid som ei sol klokka 06:30 hver morgen.

Som du ser - hos oss aller mest positivt!

Må bare legge til en litt morsom historie. I dag tidlig på badet ble det litt tull. Storebror somlet og jeg ga han beskjed om å skynde seg, hvorpå lillesøster gjentok det jeg sa, som en papegøye. "Ikke bry deg om hva jeg sier til storebror, du tar vare på deg, broren din tar vare på seg, og jeg tar vare på dere begge", sa jeg. (Som et forsøk på å si "ikke bland deg inn i det jeg sier". Hvorpå storebror så på meg med alvorlig blikk og sa:

"Nei, mamma. Når man har en bror eller en søster så skal man ta vare på den andre også. Jeg tar vare på søsteren min og hun tar vare på meg. Og du og pappa tar vare på hverandre."

I stand corrected. :-)

[KaVa]

Mine to minste (nr 2 og 3)er 19 mndr imellom, og det synes jeg har vært veldig OK :-)

Nå har mine to eldste barn (nr 1 og 2) vært i barnehagen, mens jeg (første 8 mndr) og mannen min (neste fire mndr) har vært hjemme med vesla, og det har fungert bra for hele familien.

Hele søskenflokken har stor glede av hverandre, men det er tydelig et spesielt bånd mellom nr. 2 og 3, som er svært knyttet til hverandre.

Det har vært mange netter med lite søvn, men det går bra det også - på et vis :-)

Du vet jo ingenting om hvordan den nye babyen vil bli - rolig, aktiv sove hele natta eller ikke - men det meste går seg til.

Vi har blitt veldig strukturerte når det gjelder rutiner, og det er en stor hjelp. Det gjør hverdagen forutsigbar for alle ungene, og medfører at det meste går på skinner, heldigvis.

[kosen]

17 mnd. mellom mine jenter. Det var IKKE slitsomt. Jeg synes at venner har det verre med både 3,4 og 5 år imellom hver fødsel. Det er mye letter å samkjøre unger som er like i alder. Mine er gode venner, og vi trenger aldri tenke på selskap til ungene i ferier og helger osv.

[Gjest Elextra]

Har også under to år mellom mine, dog ikke så tett som dine.

JA, det første året var slitsomt, og det selv om eldstemann var i barnehage. Litt usikker på hvordan jeg hadde taklet å ha begge hjemme, "friåret" ville i hvertfall blitt et helt annet.

Hadde mye glede av tvillingvognen, vi hadde en trehjult sportsvogn, som langt fra var noe monster.

[Gjest Calóni]

Vi har knapt 18 mnd mellom våre, og hadde eldste hjemme da yngste ble født. Altså ikke barnehage.

Det positive:

- eldste var såpass liten at han sov på dagen ennå, så jeg fikk litt tid alene med babyen, eller jeg fikk tid helt for meg selv hvis jeg hadde flaks og begge sov samtidig.

- eldste var liten nok til at han holdt seg nær meg uansett hvor jeg var. Han krevde ikke egentlig mer enn noen leker på golvet og mamma innen synsfeltet. Større barn krever mer, både ute og inne.

- yngste ble fort stor nok til å ligge på golvet sammen med storebror. Han var tross alt ikke så mye større og tyngre og sterkere. Yngste var derfor veldig tålmodig med å ligge på golvet, så lenge hun hadde storebror innen synsfeltet.

- de har hatt veldig godt forhold til hverandre hele tiden. Gode venner, og eldste var for liten til å bli sjalu da yngste ble født.

- nå som de er 3,5 og snart 5 er de fortsatt kjempevenner, og tar vare på hverandre.

Det negative:

- Slitsomt i starten å være hjemme med begge to. Baby som skulle sove og spise til de underligste tider, og en aktiv krabat på 18 mnd som våknet blid som ei sol klokka 06:30 hver morgen.

Som du ser - hos oss aller mest positivt!

Må bare legge til en litt morsom historie. I dag tidlig på badet ble det litt tull. Storebror somlet og jeg ga han beskjed om å skynde seg, hvorpå lillesøster gjentok det jeg sa, som en papegøye. "Ikke bry deg om hva jeg sier til storebror, du tar vare på deg, broren din tar vare på seg, og jeg tar vare på dere begge", sa jeg. (Som et forsøk på å si "ikke bland deg inn i det jeg sier". Hvorpå storebror så på meg med alvorlig blikk og sa:

"Nei, mamma. Når man har en bror eller en søster så skal man ta vare på den andre også. Jeg tar vare på søsteren min og hun tar vare på meg. Og du og pappa tar vare på hverandre."

I stand corrected. :-)

Søt historie

[Gjest Ikkenickher]

Jeg valgte å ha eldstemann fortsatt hos dagmamma etter at babyen ble født. Det er 22 mnd mellom dem. For meg ville det blitt for tøft å være hjemme med begge, men jeg er ikke noe naturtalent som mor heller ...

Velger å droppe nicket, for dette er sånt som kan gi negative kommentarer.

[Gjest ikke nick akkurat nå]

Jeg valgte å ha eldstemann fortsatt hos dagmamma etter at babyen ble født. Det er 22 mnd mellom dem. For meg ville det blitt for tøft å være hjemme med begge, men jeg er ikke noe naturtalent som mor heller ...

Velger å droppe nicket, for dette er sånt som kan gi negative kommentarer.

Er det jeg og lurer på om det rett og slett blir for mye å ha begge to hjemme med meg hele dagen. Men så har vi fått avslag på bhg søknad da... så da må jeg vel det. Park hadde jo evt vært en løsning, men der må vel barnet være to år før det kan begynne...

[Gjest ikke nick akkurat nå]

Har også under to år mellom mine, dog ikke så tett som dine.

JA, det første året var slitsomt, og det selv om eldstemann var i barnehage. Litt usikker på hvordan jeg hadde taklet å ha begge hjemme, "friåret" ville i hvertfall blitt et helt annet.

Hadde mye glede av tvillingvognen, vi hadde en trehjult sportsvogn, som langt fra var noe monster.

Takk for svar. Ja det blir nok slitsomt å ha begge to hjemme... Ikke noe "fri-år" da nei, eller kos med lunsjingog kafeturer med barselgruppa...

[Gjest ikke nick akkurat nå]

17 mnd. mellom mine jenter. Det var IKKE slitsomt. Jeg synes at venner har det verre med både 3,4 og 5 år imellom hver fødsel. Det er mye letter å samkjøre unger som er like i alder. Mine er gode venner, og vi trenger aldri tenke på selskap til ungene i ferier og helger osv.

Takk! Trenger å høre sånt! Må prøve å tenke på det positive og, men er altfor lett å tenke "worst case"..

[Gjest ikke nick akkurat nå]

Mine to minste (nr 2 og 3)er 19 mndr imellom, og det synes jeg har vært veldig OK :-)

Nå har mine to eldste barn (nr 1 og 2) vært i barnehagen, mens jeg (første 8 mndr) og mannen min (neste fire mndr) har vært hjemme med vesla, og det har fungert bra for hele familien.

Hele søskenflokken har stor glede av hverandre, men det er tydelig et spesielt bånd mellom nr. 2 og 3, som er svært knyttet til hverandre.

Det har vært mange netter med lite søvn, men det går bra det også - på et vis :-)

Du vet jo ingenting om hvordan den nye babyen vil bli - rolig, aktiv sove hele natta eller ikke - men det meste går seg til.

Vi har blitt veldig strukturerte når det gjelder rutiner, og det er en stor hjelp. Det gjør hverdagen forutsigbar for alle ungene, og medfører at det meste går på skinner, heldigvis.

Takk for svar! Du har rett, jeg kan jo være heldig å få en som sover hele natta ja, og jeg tror nok og det vil bli viktig å innarbeide rutiner!

[Gjest ikke nick akkurat nå]

Vi har knapt 18 mnd mellom våre, og hadde eldste hjemme da yngste ble født. Altså ikke barnehage.

Det positive:

- eldste var såpass liten at han sov på dagen ennå, så jeg fikk litt tid alene med babyen, eller jeg fikk tid helt for meg selv hvis jeg hadde flaks og begge sov samtidig.

- eldste var liten nok til at han holdt seg nær meg uansett hvor jeg var. Han krevde ikke egentlig mer enn noen leker på golvet og mamma innen synsfeltet. Større barn krever mer, både ute og inne.

- yngste ble fort stor nok til å ligge på golvet sammen med storebror. Han var tross alt ikke så mye større og tyngre og sterkere. Yngste var derfor veldig tålmodig med å ligge på golvet, så lenge hun hadde storebror innen synsfeltet.

- de har hatt veldig godt forhold til hverandre hele tiden. Gode venner, og eldste var for liten til å bli sjalu da yngste ble født.

- nå som de er 3,5 og snart 5 er de fortsatt kjempevenner, og tar vare på hverandre.

Det negative:

- Slitsomt i starten å være hjemme med begge to. Baby som skulle sove og spise til de underligste tider, og en aktiv krabat på 18 mnd som våknet blid som ei sol klokka 06:30 hver morgen.

Som du ser - hos oss aller mest positivt!

Må bare legge til en litt morsom historie. I dag tidlig på badet ble det litt tull. Storebror somlet og jeg ga han beskjed om å skynde seg, hvorpå lillesøster gjentok det jeg sa, som en papegøye. "Ikke bry deg om hva jeg sier til storebror, du tar vare på deg, broren din tar vare på seg, og jeg tar vare på dere begge", sa jeg. (Som et forsøk på å si "ikke bland deg inn i det jeg sier". Hvorpå storebror så på meg med alvorlig blikk og sa:

"Nei, mamma. Når man har en bror eller en søster så skal man ta vare på den andre også. Jeg tar vare på søsteren min og hun tar vare på meg. Og du og pappa tar vare på hverandre."

I stand corrected. :-)

Å så søte da Høres ut som de tidlig hadde glede av hverandres selskap og knyttet seg til hverandre. Takk for et flott og oppmuntrende svar!

[Gjest ikke nick akkurat nå]

Vi har to med 15 måneders mellomrom.

Det har IKKE vært et slit, selv om den største var hjemme samtidig som den minste var nyfødt.

Dog var vi så heldige å kunne ha pappa'n hjemme de 2 første månedene, og det hjalp selvsagt godt på. Han tok seg av den største i hovedsak, mens jeg - som hadde (og har!) pupper - tok den minste. Når pappa'n gikk tilbake til jobb, var det meste av rutiner innarbeidet. Da sov de samtidig på dagen (største hadde bare 1 dupp, da), og de la seg tilnærmet samtidig om kvelden.

De hadde hvert sitt rom i starten, så de vekket ikke hverandre. Begge ungene har vært veldig reale om natta, altså, de har sovet godt hele tiden og kun vært våkne for mat/evt. bleieskift.

Har man derimot mye styr om natta, vil jeg tro det blir slitsomt. Søvnmangel er terror!

Vi har forresten aldri hatt tvillingvogn (regner med at det er det du kaller monstervogn). Størstejenta var veldig glad i å gå, så hun har knapt nok sittet i vogn etter at hun ble storesøster. Vi la riktignok aldri ut på maratonturer, da, men vi gikk fint på besøk, reiste til byen og slikt når den minste var baby.

Som sagt, jeg synes ikke det var noen ekstremt slitsom tid. Det var faktisk vanskeligere å få til ting når den største var baby! Da kunne jeg godt gå hele dagen uten å komme meg i dusjen, middag var komplett umulig for ikke å snakke om husarbeid. Med to små var det der aldri noe problem. For min del var det overgangen fra 0 til 1 som var vanskeligst, 1 til 2 var mye enklere.

Dette vil gå så fint atte!

Så flott at pappan kunne være hjemme så lenge. Det var nok godt tenker jeg, ja det er kanskje noe å tenke på for oss... spare noen ukers ferie til da kanskje. For jeg var veldig sliten da jeg kom hjem fra barsel etter denne fødselen, og orker ikke tenke på hvordan det hadde vært å da skulle ta seg av en 1,5 åring i tillegg...

[Gjest ikke nick akkurat nå]

Mine tre er ikke så tette som dine (26 mnd og 33 mnd mellom).

Det tyngste hos oss har vært mangel på søvn - våre har ikke sovet rundt stabilt før de har fylt to år- Nå er minstemor nettopp fylt to år, og nettene er endelig våre igjen!

Organiseringen om dagen har stort sett gått greit :-)

Takk for svar. Jeg bestiller herved en som sover hele natta fra 2 mnd!! Kan i allefall håpe på en med sovehjerte....

[Gjest ikke nick akkurat nå]

Ja, det er akkurat slik du tenker deg det, ett rent helvete (

Og etter noen måneder er du så lei bleieskift at du kommer til å tvangsavvenne den eldste med bleier. 10-15 bleieskift i døgnet gjør noe med en nemlig.

Snakker du av egen erfaring?... Håper jo at det skal gå lettere enn jeg tror da, men får man en kolikk unge f.eks og har et storesøsken som enda ikke sover om natta og sånt, så kan det vel sikkert beskrives som det du sier ja. Men folk får jo tvillinger, og det går jo greit da virker det som (ikke at jeg kjenner så mange), men altså det må vel gå på et vis. Kan godt skifte 20 bleier for dagen jeg, så lenge jeg får sove om natta!!

[asterix]

Nå har vi ingen som er så tette, men har hatt under 2 år imellom fem ganger i vår ungeflokk og det har i hvertfall ikke bydd på noen som helst problemer. Har de fire yngste hjemme hele dagen nå mens de fire eldste er på skolen, og synes det er koslig å få bruke tid på dem hjemme mens de er små. Ungene blir så alt for fort store.