søskenadopsjon

[Gjest anonym nå, dette prøver vi å holde hemmelig:)]

Noen som har erfaring med å adoptere søsken? Vi har snakket om dette og har veldig lyst til det, men selvsagt er det litt skummelt også. Det er kanskje omveltning nok å få ETT barn i huset (vi har to tenåringer fra før)men vi ønsker altså kanskje å utsette oss for to:)

Synspunkter og erfaringer? Vi håper vi klarer å bli godkjente for søsken da, hvis vi bestemmer oss for det. Har forstått at det kan stilles ekstra store krav. Er disse kravene spesifisert noe sted? Jeg er lærer, spiller det inn, og er det positivt at vi har to barn fra før?

[bangkok]

Vi var heldige og fikk to på en gang :-) Og har gode erfaringer med det !

Våre to er tvillinger og de var 1 1/2 år da vi kom hjem med dem, så vi har ikke erfaring med å ta i mot eldre barn, som jo ofte er vanlig ved søskenadopsjon.

For oss har det vært flott å få to på en gang og jeg anbefaler det gjerne, om det er det dere kjenner at dere har lyst til.

Samtidig skal jeg også innrømme at det har vært utfordringer underveis.

Særlig var den første tiden hjemme utfordrende. I ettertid er jeg veldig glad for at vi klarte å ordne det sånn at vi begge var hjemme med dem de to første månedene. Med to barn som hadde stort behov for oppmerksomhet, fysisk kontakt, sjalusi seg i mellom, og som var i en sorgprosess etter oppbruddet fra sitt fødeland - med de reaksjoner som det medførte, så var det nesten en nødvendighet å være to voksne hjemme. Etter hvert som tiden gikk og rekasjonene ble sjeldnere og tilknytningen til oss bedre, gikk det veldig bra.

I dag er vel ikke utfordringene særlig andereledes enn for andre tvillingforeldre tenker jeg :-)

Ta gjerne kontakt om det er noe med dere lurer på.

[email protected]

[Gjest anonym nå, dette prøver vi å holde hemmelig]

Vi var heldige og fikk to på en gang :-) Og har gode erfaringer med det !

Våre to er tvillinger og de var 1 1/2 år da vi kom hjem med dem, så vi har ikke erfaring med å ta i mot eldre barn, som jo ofte er vanlig ved søskenadopsjon.

For oss har det vært flott å få to på en gang og jeg anbefaler det gjerne, om det er det dere kjenner at dere har lyst til.

Samtidig skal jeg også innrømme at det har vært utfordringer underveis.

Særlig var den første tiden hjemme utfordrende. I ettertid er jeg veldig glad for at vi klarte å ordne det sånn at vi begge var hjemme med dem de to første månedene. Med to barn som hadde stort behov for oppmerksomhet, fysisk kontakt, sjalusi seg i mellom, og som var i en sorgprosess etter oppbruddet fra sitt fødeland - med de reaksjoner som det medførte, så var det nesten en nødvendighet å være to voksne hjemme. Etter hvert som tiden gikk og rekasjonene ble sjeldnere og tilknytningen til oss bedre, gikk det veldig bra.

I dag er vel ikke utfordringene særlig andereledes enn for andre tvillingforeldre tenker jeg :-)

Ta gjerne kontakt om det er noe med dere lurer på.

[email protected]

Takk for svar!

Hvordan klarte dere å ordne slik at begge var hjemme i 2 mnd? Har også tenkt masse på den biten.

[en liten en]

Jeg snakket med bufteat om akkurat dette i forrige uke. Det de sa var at man ved godkjenning/forhåndssamtykke for søskenadopsjon må ha svært gode ressurser i forhold til barn (utdanning, kunnskap, erfaring, og egnethet), og i tillegg god kunnskap til barn som har levd under omsorgssvikt og hvilke utfordringer dette kan medføre.. Man bør også ha mulighet til å være hjemmeværende lengre enn en vanlig omsorgspermisjon.

(Tvillingadopsjon blir ikke regnet som søskenadopsjon og stiller samme krav som ved adopsjon av ett barn).

Buf etat sa at stort sett alle søsken som blir frigitt for adopsjon er fratatt foreldrene ved tvang - altså barnevernsaker hvor man vurderer at foreldrene ikke kan gi barna god nok omsorg. Barna har ofte opplevd vold, rus og forsømmelse. De har som følge av dette som regel store omsorgsbehov, i tillegg til at det er to barn med ulike aldre og behov i utgangspunktet. Søsken som har levd under omsorgssvikt kan ofte være konkurrenter på den måten at de er vant til å måtte kjempe med hverandre i forhold til å få oppmerksomhet fra omsorgspersoner. Alt sett i alt kan det være en svært krevende oppgave for nye omsorgspersoner.

Bufet sa at de fleste som blir frigitt for søskenadopsjon er relativt store barn (i alderen 2-6 år).

Bufetat sa også at det i forhold "enslige" barn er relativt sjelden søsken frigis for adopsjon. Det medfører at de som er godkjent for søskenadopsjon i gjennomsnitt må vente en del lenger enn andre før de blir tildelt barn.

Selv om man blir godkjent for adopsjon av mer enn ett barn av bufa etat (forhåndssamtykke), må saken opp for faglig utvalg etter tildeling (før hentereisen). Faglig utvalg skal vurdere om det aktuelle foreldreparet har de ressursene som kreves for det aktuelle søskenparet. Bare dersom faglig utvalg vurderer dette som riktig, får man adoptere de tildelte barna.

Lykke til med tankeprosessene!

[Gjest anonym nå, dette prøver vi å holde hemmelig]

Jeg snakket med bufteat om akkurat dette i forrige uke. Det de sa var at man ved godkjenning/forhåndssamtykke for søskenadopsjon må ha svært gode ressurser i forhold til barn (utdanning, kunnskap, erfaring, og egnethet), og i tillegg god kunnskap til barn som har levd under omsorgssvikt og hvilke utfordringer dette kan medføre.. Man bør også ha mulighet til å være hjemmeværende lengre enn en vanlig omsorgspermisjon.

(Tvillingadopsjon blir ikke regnet som søskenadopsjon og stiller samme krav som ved adopsjon av ett barn).

Buf etat sa at stort sett alle søsken som blir frigitt for adopsjon er fratatt foreldrene ved tvang - altså barnevernsaker hvor man vurderer at foreldrene ikke kan gi barna god nok omsorg. Barna har ofte opplevd vold, rus og forsømmelse. De har som følge av dette som regel store omsorgsbehov, i tillegg til at det er to barn med ulike aldre og behov i utgangspunktet. Søsken som har levd under omsorgssvikt kan ofte være konkurrenter på den måten at de er vant til å måtte kjempe med hverandre i forhold til å få oppmerksomhet fra omsorgspersoner. Alt sett i alt kan det være en svært krevende oppgave for nye omsorgspersoner.

Bufet sa at de fleste som blir frigitt for søskenadopsjon er relativt store barn (i alderen 2-6 år).

Bufetat sa også at det i forhold "enslige" barn er relativt sjelden søsken frigis for adopsjon. Det medfører at de som er godkjent for søskenadopsjon i gjennomsnitt må vente en del lenger enn andre før de blir tildelt barn.

Selv om man blir godkjent for adopsjon av mer enn ett barn av bufa etat (forhåndssamtykke), må saken opp for faglig utvalg etter tildeling (før hentereisen). Faglig utvalg skal vurdere om det aktuelle foreldreparet har de ressursene som kreves for det aktuelle søskenparet. Bare dersom faglig utvalg vurderer dette som riktig, får man adoptere de tildelte barna.

Lykke til med tankeprosessene!

Tok en samtale med AF i dag angående dette, og de var ikke kjent med at de fleste søsken var, som du her forklarer, frigitt til adopsjon pga av omsorgsvikt,vold,rus osv. I allefall i det landet vi vurderer hadde hun ikke hørt om noen slike tilfeller.

Er klar over at det helt sikkert er en enorm utfordring og jeg tviler nok på om vi får noen søskengodkjennelse siden vi ikke har f eks utdannelse som har med barn å gjøre. Mener nå likevel vi har den omsorgen som trengs,vi da, og har veldig lyst på to. Får vi ikke søsken går vi i allefall for to adopsjoner:) Takk for svar

[Gjest en tobarnsmamma]

Hei!

Hvis dere virkelig ønsker søskenadopsjon, så synes jeg dere skal gå for det. Jeg kjenner meg igjen i noe av det som er sagt her, men er ikke enig i alt.

Vi ble godkjent for søsken, men har hverken utdannelse eller jobber relatert til barn. AFlokalt mente at vi ikke måtte måtte være så optimistiske, selv om vi ble godkjent for søsken i Norge. Men vi ble også godkjent i giverlandet, og ble tildelt søsken.

Kjenner ikke til at du må igjennom faglig utvalg etter tildeling.

Men en må regne med større barn, men hva så? Når vi fikk tildeling var ventetiden kortere for søsken, men dette varierer sikkert. Synes å huske at AF sa at vi ble tildelt ett barn, hvis det ikke var søsken for tildeling.

Jeg er ikke i tvil om at barna våre har hatt en ekstra trygghet i det å være to. De er verdens beste venner, men krangler som søsken flest. Det er klart at det er ekstra travelt med å få to barn,men vi har ikke noe annet å sammenlikne med. Det er travelt med barn uansett, jeg er iallefall kjempeglad over å få være mamma til disse to sjønne barna. Og det er vel sånn for oss alle. Når vi får barna våre, så føles det så rett, så rett. Uansett!

Klem fra

[Gjest anonym nå, dette prøver vi å holde hemmelig]

Hei!

Hvis dere virkelig ønsker søskenadopsjon, så synes jeg dere skal gå for det. Jeg kjenner meg igjen i noe av det som er sagt her, men er ikke enig i alt.

Vi ble godkjent for søsken, men har hverken utdannelse eller jobber relatert til barn. AFlokalt mente at vi ikke måtte måtte være så optimistiske, selv om vi ble godkjent for søsken i Norge. Men vi ble også godkjent i giverlandet, og ble tildelt søsken.

Kjenner ikke til at du må igjennom faglig utvalg etter tildeling.

Men en må regne med større barn, men hva så? Når vi fikk tildeling var ventetiden kortere for søsken, men dette varierer sikkert. Synes å huske at AF sa at vi ble tildelt ett barn, hvis det ikke var søsken for tildeling.

Jeg er ikke i tvil om at barna våre har hatt en ekstra trygghet i det å være to. De er verdens beste venner, men krangler som søsken flest. Det er klart at det er ekstra travelt med å få to barn,men vi har ikke noe annet å sammenlikne med. Det er travelt med barn uansett, jeg er iallefall kjempeglad over å få være mamma til disse to sjønne barna. Og det er vel sånn for oss alle. Når vi får barna våre, så føles det så rett, så rett. Uansett!

Klem fra

takk for at du delte dine erfaringer. Har hørt (lest) andre også si at de har blitt godkjente for søsken uten å ha spesiell utdannelse osv.

Dette var oppløftende:)

Det AF sa i dag var at dersom man var godkjente for søsken men ikke hadde fått tildeling innen den vanlige maksimale ventetiden, ville man få tildelt ett barn. Men man kunne be om å få ha dokumentene i landet lengre i påvente av at søsken skulle bli frigitt for adopsjon. Det skjer visstnok sjelden i vårt land, men de har foreløpig ingen som er godkjente for søsken og ønsker det.

Vi ønsker forresten uansett godkjenning for et barn på 0-5 år:)

I loven og i rettledningen til sosialrapporten står det heller ikke spesifisert hva som kreves for å bli godkjente for søsken. Får høre hva bv sier først og fremst, så tar vi det derifra. WISH US LUCK:)