Gå til innhold

Frustrert - ihvertfall litt - over sosialkontoret


Anbefalte innlegg

Trodde søknaden var sendt inn til bufetat rett før påske, og så viser det seg at de ikke har mottatt den i det hele tatt.

Det vil si at sosialkontoret ikke har sendt den ennå. Er det ikke litt rart at vi ikke har fått beskjed? Oppdaget det fordi vi ringte bufetat...

*sukk*

Fortsetter under...

Gjest en som venter

Det samme opplevde vi. Vi hadde lest gjennom og undertegnet sosialrapporten, og gikk ut fra at den var sendt.

Så viste det seg at den ble liggende hos barnevernet i tre uker før de sendte den til Bufetat. Den manglet en underskrift fra en overordnet ved kontoret, og det tok altså så lang tid. :(

sånn følte vi det også da vi hadde signert og levert rapporten på sos.kont.

Da tok behandleren seg plutselig 3 uker ferie hun hadde tilgode....UTEN å sende rapporten først...

Vi trøster oss med at den første vi kommer til å tilgi er akkurat henne, fordi når vi får AKKURAT VÅRT BARN (pga de 3 ukene ekstra)...så tror vi skjebnen har spilt inn..

håper dette var litt trøst til dere med :)

Det samme opplevde vi. Vi hadde lest gjennom og undertegnet sosialrapporten, og gikk ut fra at den var sendt.

Så viste det seg at den ble liggende hos barnevernet i tre uker før de sendte den til Bufetat. Den manglet en underskrift fra en overordnet ved kontoret, og det tok altså så lang tid. :(

Akkurat det samme opplevde vi "i hine hårde dager". Ble liggende over en måned i en bunke på bv-sjefens kontor etter at den var ferdig skrevet. I ettertid virker det som en fillesak, men akkurat da var vi rimelig frustrert, ja!!

sånn følte vi det også da vi hadde signert og levert rapporten på sos.kont.

Da tok behandleren seg plutselig 3 uker ferie hun hadde tilgode....UTEN å sende rapporten først...

Vi trøster oss med at den første vi kommer til å tilgi er akkurat henne, fordi når vi får AKKURAT VÅRT BARN (pga de 3 ukene ekstra)...så tror vi skjebnen har spilt inn..

håper dette var litt trøst til dere med :)

Det er litt artig/pussig dette med at mange sier de er så glad for at de fikk akkurat det barnet de fikk. At det var bra med forsinkelser, etc, for ellers hadde de ikke fått ham eller henne. Jeg tenker ofte slik selv. Kan vanskelig forestille meg et liv uten akkurat de to barna jeg har fått. Samtidig vet jeg når jeg tenker nærmere etter, at hadde jeg fått noen andre, ville jeg nok vært akkurat like glad i dem :-)

Det er litt artig/pussig dette med at mange sier de er så glad for at de fikk akkurat det barnet de fikk. At det var bra med forsinkelser, etc, for ellers hadde de ikke fått ham eller henne. Jeg tenker ofte slik selv. Kan vanskelig forestille meg et liv uten akkurat de to barna jeg har fått. Samtidig vet jeg når jeg tenker nærmere etter, at hadde jeg fått noen andre, ville jeg nok vært akkurat like glad i dem :-)

Vi har to egenfødte fra før, og jeg tenker akkurat sånn - det var meningen at det skulle bli akkurat de to; og det er det med tredjemann også.

Men venting er no' drit lell :-) Ihvertfall idag og til vi får nøstet opp tråden og finner ut hvor i løypa papirene befinner seg nå...

Det er allikevel greit å bli minnet på skjebnefaktoren - for den tror jeg på!

Annonse

Akkurat det samme opplevde vi "i hine hårde dager". Ble liggende over en måned i en bunke på bv-sjefens kontor etter at den var ferdig skrevet. I ettertid virker det som en fillesak, men akkurat da var vi rimelig frustrert, ja!!

Kanskje det samme som har skjedd her, for den eksterne konsulenten bv brukte var rask, hyggelig og flink - og lovte at den skulle sendes inn med en gang.

Dere ringer vel sosialkontoret tidlig i morgen, hvis dere ikke har gjort det i dag.

Første gang vi søkte, låg saken vår helt ferdig i nesten to måneder før barnevernet sendte den. Jeg oppførte meg nok ikke så veldig dannet da jeg tok telefon til barnevernet for å spørre hva som hadde skjedd. (Oppdaget det på samme måte som deg).

Ved siste søknad låg saken hele vinterferien uten å bli sendt, selv om vi hadde en helt klar avtale om at jeg skulle levere ett papir en bestemet dag, slik at saken kunne sendes før vinterferien.

Jeg er ikke så skjebnetro, men har "nesten" glemt hvor sint jeg ble.

Det er litt artig/pussig dette med at mange sier de er så glad for at de fikk akkurat det barnet de fikk. At det var bra med forsinkelser, etc, for ellers hadde de ikke fått ham eller henne. Jeg tenker ofte slik selv. Kan vanskelig forestille meg et liv uten akkurat de to barna jeg har fått. Samtidig vet jeg når jeg tenker nærmere etter, at hadde jeg fått noen andre, ville jeg nok vært akkurat like glad i dem :-)

er nok enig med deg, men jeg velger å tro på skjebnen. Hadde nok blitt like glad i et annet barn, men lell...vi føler at det liksom ikke kunne blitt noen annen :)

Vi reiste jo sammen med andre foreldre, og deres barn passet jo også så godt sammen med dem...

...kunne liksom ikke vært annerledes, spør du meg..

nå sitter vi her å venter på ny tildeling, tror nok den blir like bra som sist... :)

Vi har to egenfødte fra før, og jeg tenker akkurat sånn - det var meningen at det skulle bli akkurat de to; og det er det med tredjemann også.

Men venting er no' drit lell :-) Ihvertfall idag og til vi får nøstet opp tråden og finner ut hvor i løypa papirene befinner seg nå...

Det er allikevel greit å bli minnet på skjebnefaktoren - for den tror jeg på!

Det er ikke bestandig det å vente er så morsomt nei! Men godt å ha disse fora der man kan snakke med likesinnede! Fått trøst mang en gang her! Krysser fingrene for flere tildelinger.....SNART!;)

Det er ikke bestandig det å vente er så morsomt nei! Men godt å ha disse fora der man kan snakke med likesinnede! Fått trøst mang en gang her! Krysser fingrene for flere tildelinger.....SNART!;)

krysser her også

XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

Gjest en som venter

Det er litt artig/pussig dette med at mange sier de er så glad for at de fikk akkurat det barnet de fikk. At det var bra med forsinkelser, etc, for ellers hadde de ikke fått ham eller henne. Jeg tenker ofte slik selv. Kan vanskelig forestille meg et liv uten akkurat de to barna jeg har fått. Samtidig vet jeg når jeg tenker nærmere etter, at hadde jeg fått noen andre, ville jeg nok vært akkurat like glad i dem :-)

Men det er jo akkurat det som er så vakkert, synes jeg.

At uansett hvem som blir våre barn, og uansett på hvilken måte de kommer til oss - så elsker vi dem og tenker at vi aldri ville hatt noen andre. ;o)

Fikk tak i konsulenten til slutt igår, og den andre bv saksbehandleren har vært syk og papirer har ikke blitt levert osv... Ja, ja. Kan jo ikke akkurat ergre seg for mye over at andre er sjuke, så lenge min egen familie har holdt på med det samme de siste tre ukene :-)

Men nå skal rapporten være levert til lesing hos bv-leder, og vi skal ringe og høre litt mer idag.

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...