Gjest Mammamednyjobb Skrevet 27. april 2006 Skrevet 27. april 2006 Hurra jeg har fått en kjempeflott jobb som er kjempegodt betalt! Men jeg sitter her og har dårlig samvittighet for det er lengre reisevei og sikkert mer overtid...Det blir mindre tid til barnet som begynner på skolen til høsten...Pappaen har sagt at dette går bra og at han stiller opp - men jeg føler meg litt dårlig mor. Er det en sånn typisk kvinneting? Ville menn/fedre fått dårlig samvittighet, tro? 0 Siter
laban Skrevet 27. april 2006 Skrevet 27. april 2006 Det er maaange mødre som ikke har noe valg og som sikkert har større jobbfravær fra barnet enn du vil få. Sånt er alltid en overgang, men det er ingen lov som pålegger mødre å være selvutslettende. Du vil snart merke at skolebarnet ikke har så mye tid til deg, heller. Ikke drep pappaens positive innstilling ved å jamre / grue på forhånd, den energien er bortkastet uansett. Og nei, jeg tror de fleste menn ikke tenker sånn. Men de er heller ikke omgitt av venninner som gnåler om hvordan det nå skal gå med alt mulig annet, når de får ny jobb. De er opptatt av jobben og lønna, og regner med at det går seg til. Der har jenter faktisk en del å lære synes 0 Siter
kati Skrevet 27. april 2006 Skrevet 27. april 2006 Gratulerer med ny jobb! Jeg tror nok dette er en jenteting, ja. Mannen min begynner i ny jobb om noen dager, og han vet at det blir endel reising i forbindelse med opplæring/kursing. Han sa det i verdens letteste tone at han kom til å være borte noen uker, uten å tenke på det praktiske i det hele tatt... Mens jeg derimot "stresser ræven av meg" dersom jeg skal på kurs med jobben som har en overnatting. Det er nok bare sånn vi er 0 Siter
Gjest Mammamednyjobb Skrevet 27. april 2006 Skrevet 27. april 2006 Det er maaange mødre som ikke har noe valg og som sikkert har større jobbfravær fra barnet enn du vil få. Sånt er alltid en overgang, men det er ingen lov som pålegger mødre å være selvutslettende. Du vil snart merke at skolebarnet ikke har så mye tid til deg, heller. Ikke drep pappaens positive innstilling ved å jamre / grue på forhånd, den energien er bortkastet uansett. Og nei, jeg tror de fleste menn ikke tenker sånn. Men de er heller ikke omgitt av venninner som gnåler om hvordan det nå skal gå med alt mulig annet, når de får ny jobb. De er opptatt av jobben og lønna, og regner med at det går seg til. Der har jenter faktisk en del å lære synes Takk for innlegget ditt! Ja, det er jo på en måte frekt å klage - da virker det jo ikke som jeg stoler på den jobben faren gjør, at jeg ikke har tillitt til at han kan klare det. Kanskje vi alle faktisk har godt av det? Venninnene mine har bomardert meg med "Jamen, men hva med barnet"? eller "Jeg trappet ned da x begynte på skolen" osv, så vi er nok flinke til å psyke hverandre ned... Og det er ikke noe statsrådjobb heller, regner med de andre også har barn ;-) 0 Siter
Sofline Skrevet 27. april 2006 Skrevet 27. april 2006 Samboeren min mener han blir en strålende far selv om han er sjømann og vekk halvparten av tiden. Det er visst en kvinneting... :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.