Nesten pålegg om slanking av toåring...

[PieLill]

Når begynnte de å snakke om overvekt helt nedi 2-årsalderen? Og å nærmest kritisere deres kosthold uten å spørre på en forsiktig måte. Nei fysj av meg!

Hvis 1-2 brødskiver til brødmåltid er mye, har ikke helsesøster vært på avdelingen der jeg jobber (småbarn barnehage). Der spiser 2-åringene minst 2-3 skiver hver.

Utifra det du skriver spiser ungen sunt og er aktiv.

Dersom hun var i tvil om barnets kosthold kunne hun jo bare spurt om hva barnet spiser. Det gjorde vår helsesøster. Stor og flott jente hørte vi.

Hun er nå 5 år og har alltid ligget høyt på kurven mht vekt, men har aldri vært noen ekstrem storspiser. Hun har fortsatt bulemage (burde kanskje ha flatet seg ut) og er tung, men overhodet ikke tjukk. Bestevenninnen er lang og tynn, men spiser det tredoble til middag (spiser her ofte!) og veldig mye sjokoladpålegg og godteri hjemme, det får ikke jenta mi. Jenta mi er også langt mer fysisk aktiv enn venninnen, men utseendemessig skulle man tro jenta mi var den som spiste mest og var minst aktiv.

Barn er forskjellige og de har også ulik benstruktur. Min søster og jeg er nøyaktig like høye, veldig like kroppslig. Men hun har alltid ligget over meg i vekt pga tyngre benbygning.

Greit de skal være føre vàr, men man skal vokte sine ord!

Er man i tvil så spør man først - og det på en forsiktig måte. vel det er min mening.

Takk!

Godt at det ikke bare er jeg som reagerer.

mvh

[frosken]

AA vokse opp som overvektig har ofte mange negative konsekvenser: baade helsemessige og sosiale. Synes derfor det er viktig at overvekt tas opp med foreldre saa tidlig som mulig.

Dersom flere i familien har en noe hoey vekt saa er det kanskje en ide aa se naermere paa hvilke muligheter dere har til aa gjoere noe med det.

Synes ikke det er rart at du reagerte negativt med en gang, men kanskje kan du allikevel se paa paaminnelsen som nyttig.

[Gjest mij]

Oida.. Det ville jeg også reagert på.

Forøvrig er min 2-åring tygre enn din. Riktignok har jeg gutt, men han er like høy, og 15,5 kg. Ikke tjukk, men med litt babymage. Får ikke søtsaker og godterier overhodet, men har god appetitt på vanlig mat - både havregrøt, brød, frukt og middag.

Hva kommer de til å si på vår 2-års-kontroll, tro..

[PieLill]

AA vokse opp som overvektig har ofte mange negative konsekvenser: baade helsemessige og sosiale. Synes derfor det er viktig at overvekt tas opp med foreldre saa tidlig som mulig.

Dersom flere i familien har en noe hoey vekt saa er det kanskje en ide aa se naermere paa hvilke muligheter dere har til aa gjoere noe med det.

Synes ikke det er rart at du reagerte negativt med en gang, men kanskje kan du allikevel se paa paaminnelsen som nyttig.

Et av de store problemene med Helsestasjonen er at den har en lei tendens til å glemme at foreldre har både øre, øyne og _hjerne_.

Iblant tror jeg en datamaskin eller robot som man matet med visse opplysninger ville gjort akkurat samme nytten:

Barnet spiser: grovt brød, pasta, ris, potet, bønner, frukt, grønt, bær, fisk og kjøtt.

Datastasjon: Får h*n grøt?

Barnet er over lengde vektkurven.

Datastasjon: Ikke gi h*n så mye snop og brus. H*n må ikke bare sitte stille. Mer frukt og grønt. Mer frukt og grønt. Mer frukt og grønt. Mer... Dunker til maskinene som har hengt seg opp.

Barnet ligger under lengde-vekt kurven:

Datastasjon: Du må gi barnet mat.

For øvrig gis anmerkninger for for høye barn, for lave barn og alle som skiller seg ut fra statistikken på noen måte.

Så lenge en helsesøster forholder seg til en stereotyp standardverden har de lite å tilby, hva det nå måtte gjelde. Om de ikke har tid eller anledning til å sette seg inn i hva saken egentlig handler om, burde de heller spare seg selv, helsebudsjettene, foreldrene og deres barn.

De fleste er negative til å bli behandlet som de er dumme.

Tenk hvor annerledes denne samtalen om barnets vekt ville blitt om helsesøster hadde nærmet seg med litt større ydmykhet og undring i stedet for å trekke helt på viddene konklusjoner og lire dem ut av seg som en pappegøye.

mvh

[yogi]

Hvordan får man tatt opp noe så komplisert og ømtållig som vekt på 45 sekunder?

De fleste foreldre har IQ til å se om barna veier litt mer enn de strengt talt behøver. Helsestasjonen har intet nytt og revelusjonerende å fortelle der. En mitraljøsemoralpreken fra en helsesøster gjør absolutt ingen ting fra eller til.

Skal dette tas seriøst opp kreves mer tid og kanskje at barnet ikke er til stedet i første omgang. Man må lytte til foreldrene først, i stedet for å bare gå ut fra at årsaken er at de dytter barna fulle av brus, snop og potetgull og lar dem sitte på baken hele dagen.

Overvekt er et mangefasetert problem, med høyst individuelle årsaker og løsninger. Når helsesøstre møter dette som et standardproblem, med standardårsak og standardløsning burde de heller la være å si noe.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan noe vil forandre på noe som helst etter helsessøsters fordomsfulle moralpreken på dette området.

mvh

Applaus Pielill. ) Jeg opplevde det samme med vesla mi da hun var på treårs kontroll. Hun nektet å måle høyden sin og vi måtte anta sånn ca. hvor høy hun var. Helsesøster konkluderte derfor med at hun var for tung i forhold til høyden og sa at vi måtte passe vekten. Vel er hun ei jente som ikke er blant de spinkleste, men man kunne med et halvt øye se at det var muskler hun hadde og ikke fett. Ribbeina var også lett synlige. Husker jeg ble temmelig irritert og svarte kort tilbake at hun var akkurat som hun skulle være. Dermed basta. )

Hilsen

[PieLill]

Oida.. Det ville jeg også reagert på.

Forøvrig er min 2-åring tygre enn din. Riktignok har jeg gutt, men han er like høy, og 15,5 kg. Ikke tjukk, men med litt babymage. Får ikke søtsaker og godterier overhodet, men har god appetitt på vanlig mat - både havregrøt, brød, frukt og middag.

Hva kommer de til å si på vår 2-års-kontroll, tro..

Ærlig talt!

Alle unger skal da ha utviklet vaskebrettmage til de er 2. Vet du ikke det eller?

;-)

mvh

[Maggi]

Hvordan får man tatt opp noe så komplisert og ømtållig som vekt på 45 sekunder?

De fleste foreldre har IQ til å se om barna veier litt mer enn de strengt talt behøver. Helsestasjonen har intet nytt og revelusjonerende å fortelle der. En mitraljøsemoralpreken fra en helsesøster gjør absolutt ingen ting fra eller til.

Skal dette tas seriøst opp kreves mer tid og kanskje at barnet ikke er til stedet i første omgang. Man må lytte til foreldrene først, i stedet for å bare gå ut fra at årsaken er at de dytter barna fulle av brus, snop og potetgull og lar dem sitte på baken hele dagen.

Overvekt er et mangefasetert problem, med høyst individuelle årsaker og løsninger. Når helsesøstre møter dette som et standardproblem, med standardårsak og standardløsning burde de heller la være å si noe.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan noe vil forandre på noe som helst etter helsessøsters fordomsfulle moralpreken på dette området.

mvh

Jeg tror du tar feil. Jeg tror det er mange som ikke tenker så nøye gjennom vekt og kosthold (og at vekt som små vil kunne ha sammenheng med vekt som store), og de av familiene som står i fare for å utvikle gale mønstre for de små, dem ønsker helsestasjonen å nå. Helsestasjonen kan ikke sile ut helt spesifikk målgruppe, og kan selvsagt heller ikke finne en form og et innhold som passer alle. Særlig ikke når det dreier seg om et sårbart, følelsesladet og kanskje litt omtvistet tema. De som da "feilaktig" får denne meldingen fra helsestasjonen (fordi de lever sunt), vil ofte reagere på det. (min erfaring er at mange som har barn som veier mye, sier de lever sunt, men jeg noterer i alle fall et annet mønster enn hos oss likevel. Direkte usunt er det kanskje ikke, men jeg ville gjort noen grep uten å kalle det slanking.)

Jeg tror det er grunn til å stille seg spørsmålet om det ikke like ofte kan være mottakeren (sårbare og nærtagne forelde) som avsenderen (enkle, formanende helsesøstre). Men jeg vet ingen ting om denne konkrete situasjonen, men mye mer om det generelt.

[sheba]

Min 5 åring er også i øverste linje og lege/helsesøster spurte meg om matvaner:)

Han får kun litt godter på lørdag, brus veldig sjelden, vi har et kosthold som innebærer mye fisk og grønnsaker, jeg skjønner reaksjonen din, men samtidig synes jeg vi som er småbarnsforeldre bør høre på helsepersonell og deres råd uten å "gå i taket" pga våre egne unger, de gir jo tross alt bare gode råd..

kjenner meg litt igjen i reaksjonen din, man blir sint fordi noen "mistror" hva man sier, men de spør bare:) ikke noe mer enn det:-) de har jo ikke sagt du gir ungen din usunn mat?

[PieLill]

Jeg tror du tar feil. Jeg tror det er mange som ikke tenker så nøye gjennom vekt og kosthold (og at vekt som små vil kunne ha sammenheng med vekt som store), og de av familiene som står i fare for å utvikle gale mønstre for de små, dem ønsker helsestasjonen å nå. Helsestasjonen kan ikke sile ut helt spesifikk målgruppe, og kan selvsagt heller ikke finne en form og et innhold som passer alle. Særlig ikke når det dreier seg om et sårbart, følelsesladet og kanskje litt omtvistet tema. De som da "feilaktig" får denne meldingen fra helsestasjonen (fordi de lever sunt), vil ofte reagere på det. (min erfaring er at mange som har barn som veier mye, sier de lever sunt, men jeg noterer i alle fall et annet mønster enn hos oss likevel. Direkte usunt er det kanskje ikke, men jeg ville gjort noen grep uten å kalle det slanking.)

Jeg tror det er grunn til å stille seg spørsmålet om det ikke like ofte kan være mottakeren (sårbare og nærtagne forelde) som avsenderen (enkle, formanende helsesøstre). Men jeg vet ingen ting om denne konkrete situasjonen, men mye mer om det generelt.

Mine barn har vært for høye, for korte, for tykke, for tynne når de har vært på helsestasjonen. Det var jo særlig interessant å få beskje om at ungen var for lang... Alle mangellapper ble gitt på en like irriterende og innsiktsløs måte.

Felles for alle slike formaninger var at de var gitt på et rent statistisk grunnlag og var kjemisk renset for helhetlig tenkning.

Det finnes dyktige helsesøstre som ser hele mennesker og som kan tenke ut over vekttabeller og siste rundskriv fra departementet. Jeg har bare ikke støtt på dem.

Jeg har kun støtt på dem som ser et hvert avvik fra statistikken som en alvorlig feil som må påpekes.

Det går faktisk an å spørre noen hva barnet spiser, framfor å fortelle dem at de gir barnet feil mat, uten å ha noen anelse om hva barnet spiser. Men det krever jo litt mer IQ.

Det kommer kanskje som et stort sjokk, men barn kan bli både lubne og overvektikge uten at familiens kosthold er forferdelig feil. Du har kanskje lagt merke til at barn i en og samme familie kan ha svært ulik vekt og kroppsbyggning.

Jeg vet ikke hvor mye du overvåker dine venner, men jeg har i hvert fall ikke en oversikt og innsikt som tilsier at jeg vet hvordan de burde fore ungene sine enten de er tynne eller tykke. Kosthold er så mye mer komplisert enn det forbipasserende kan synse og mene. Kanskje jeg skulle begynne å fortelle alle med "for tynne" barn hvordan de skaper matglede og betydningen av proteiner i kostholdet.

Om et barn har problemer med å lære å lese går man ikke automatisk ut fra at det er noe foreldrene gjør feil. Hvorfor skal man gjøre det når det gjelder vekt? Samtidig som antall overvektige har økt, har tåleransen for avvik gått stadig nedover.

Om voksne blir overvektige fordi de var overvektige som barn, eller om de var overvektige som barn fordi de hadde lett for å legge på seg da også, er en høna-egg diskusjon. Det er en smule komisk når forsking refereres dit hen at overvekt som barn er direkte årsak til overvekt som voksen, uten å se på at overvekt som barn faktisk kan skyldes en medfødt evne til å lett legge på seg som man bærer med seg fra vugge til grav.

mvh

[Maggi]

Mine barn har vært for høye, for korte, for tykke, for tynne når de har vært på helsestasjonen. Det var jo særlig interessant å få beskje om at ungen var for lang... Alle mangellapper ble gitt på en like irriterende og innsiktsløs måte.

Felles for alle slike formaninger var at de var gitt på et rent statistisk grunnlag og var kjemisk renset for helhetlig tenkning.

Det finnes dyktige helsesøstre som ser hele mennesker og som kan tenke ut over vekttabeller og siste rundskriv fra departementet. Jeg har bare ikke støtt på dem.

Jeg har kun støtt på dem som ser et hvert avvik fra statistikken som en alvorlig feil som må påpekes.

Det går faktisk an å spørre noen hva barnet spiser, framfor å fortelle dem at de gir barnet feil mat, uten å ha noen anelse om hva barnet spiser. Men det krever jo litt mer IQ.

Det kommer kanskje som et stort sjokk, men barn kan bli både lubne og overvektikge uten at familiens kosthold er forferdelig feil. Du har kanskje lagt merke til at barn i en og samme familie kan ha svært ulik vekt og kroppsbyggning.

Jeg vet ikke hvor mye du overvåker dine venner, men jeg har i hvert fall ikke en oversikt og innsikt som tilsier at jeg vet hvordan de burde fore ungene sine enten de er tynne eller tykke. Kosthold er så mye mer komplisert enn det forbipasserende kan synse og mene. Kanskje jeg skulle begynne å fortelle alle med "for tynne" barn hvordan de skaper matglede og betydningen av proteiner i kostholdet.

Om et barn har problemer med å lære å lese går man ikke automatisk ut fra at det er noe foreldrene gjør feil. Hvorfor skal man gjøre det når det gjelder vekt? Samtidig som antall overvektige har økt, har tåleransen for avvik gått stadig nedover.

Om voksne blir overvektige fordi de var overvektige som barn, eller om de var overvektige som barn fordi de hadde lett for å legge på seg da også, er en høna-egg diskusjon. Det er en smule komisk når forsking refereres dit hen at overvekt som barn er direkte årsak til overvekt som voksen, uten å se på at overvekt som barn faktisk kan skyldes en medfødt evne til å lett legge på seg som man bærer med seg fra vugge til grav.

mvh

Jeg synes bare du generaliserer for mye ut fra egen erfaring. Selv om det er slik at du har møtt på svake helsesøstre, mener jeg det er useriøst å trekke de slutninger du gjør på et generelt grunnlag.

Forøvrig synes jeg du trekker ting så langt at jeg heller ønsker deg en god dag. ;o)

[Gjest prust]

Ærlig talt!

Alle unger skal da ha utviklet vaskebrettmage til de er 2. Vet du ikke det eller?

;-)

mvh

Pie Lill!

Greit du overtok svaringen i går da jeg var opptatt i RL :-)

Har roet meg ned litt nå i forhold til denne helsesøsteren. Ser at hun sikkert er PK, og opptatt av å fokuserer på overvekt blant befolkningen... og det er sikkert riktig å fokusere på kosthold.

Jeg mener da, som i går, at fokuset må gå på kosthold, ikke bare på vekt på ungen. Jeg er et oppegående menneske som vil det aller beste for mitt barn, og jeg vet jo veldig godt at jeg ikke skal gi ungene usunn mat til hverdags!

Når jeg tar på meg nøytrale briller, ser jeg ei sunn, harmonisk, fysisk aktiv jente med gode lår og bulemage (som en her skrev i går) med normal apetitt :-) Alle tre barna har hatt gode mager - og på 7 åringen er den helt borte. 5-åringen har den fremdeles, men hun løper den nok av seg snart. Tror jeg selv hadde den magen til jeg var 6-7 år. Har ikke vært overvektig. Mannen min har strevd litt med vekta i perioder, og vi er veldig opptatt av at ungene skal ha et godt forhold til seg selv og kroppen sin, og jeg tror vi har et sunt godt kosthold!

Bortsett fra et par små episoder med helsestasjonen vår, er jeg forresten veldig godt fornøyd med helsesøsteren vår :-)

[jubalong70]

Jeg forstår din irritasjon, men jeg skjønner også helsesøster. Jeg arbeider selv ved en helsestasjon, og tar opp problemet vekt dersom det er en kurve som går oppover og som er over øverste normalkurve. Det er slik at 10-15 % av barna våre etterhvert er blitt overvektige når de begynner på skolen, og vi vet at mange av disse barna blir overvektige ungdommer og voksne. Jeg tror det er klokt å gjøre foreldre oppmerksom på tendensen til overvekt på et tidlig tidspunkt, for om man kommer for sent til blir det vanskelig å gjøre noe med det.

Mange mødre blir irriterte og sinte, som du ble, likevel tror jeg det er nødvendig.

Det var et informativt svar, men jeg antar det var ment til prust - innleggsforfatter.

[Gjest prust]

Jeg forstår din irritasjon, men jeg skjønner også helsesøster. Jeg arbeider selv ved en helsestasjon, og tar opp problemet vekt dersom det er en kurve som går oppover og som er over øverste normalkurve. Det er slik at 10-15 % av barna våre etterhvert er blitt overvektige når de begynner på skolen, og vi vet at mange av disse barna blir overvektige ungdommer og voksne. Jeg tror det er klokt å gjøre foreldre oppmerksom på tendensen til overvekt på et tidlig tidspunkt, for om man kommer for sent til blir det vanskelig å gjøre noe med det.

Mange mødre blir irriterte og sinte, som du ble, likevel tror jeg det er nødvendig.

Takk for svar fra fagperson - selv om jeg ikke hadde spurt etter det!

Jeg har roet meg litt ned... Jeg vet jo at overvekt er et alvorlig problem som må gjøres noe med i samfunnet, og jeg er selvsagt opptatt av at ikke mine barn skal få et overvektsproblem.

Men jeg vet med meg selv at vi har et fornuftig kosthold og at barna mine er aktive og friske. At de alle tre har den typiske gode baby-magen de første 4-5 årene er vel mer genetisk (jeg hadde det sikkert til jeg var 6-7 år), og den forsvinner nok etterhvert.

Selv om helsesøsteren mente å bare komme med gode råd, blir en litt i forsvarsposisjon når jeg føler jeg blir anklaget for å ha for tungt barn. Jeg ble også anklaget for å ha drukket for mye brus i svangerskapet da hun minste ble født - og jeg drikker så å si aldri brus... Hun har vært god og rund fra hun ble født... Og det var lite proft av en barnelege på sykehuset, synes jeg!

Men at overvekt er et alvorlig helseproblem - det er jeg enig i! Ut på tur med barna, hele familien - vi voksne må røre på oss og leke SAMMEN med barna - der tror jeg mye av løsningen ligger!

[laban]

Mine barn har vært for høye, for korte, for tykke, for tynne når de har vært på helsestasjonen. Det var jo særlig interessant å få beskje om at ungen var for lang... Alle mangellapper ble gitt på en like irriterende og innsiktsløs måte.

Felles for alle slike formaninger var at de var gitt på et rent statistisk grunnlag og var kjemisk renset for helhetlig tenkning.

Det finnes dyktige helsesøstre som ser hele mennesker og som kan tenke ut over vekttabeller og siste rundskriv fra departementet. Jeg har bare ikke støtt på dem.

Jeg har kun støtt på dem som ser et hvert avvik fra statistikken som en alvorlig feil som må påpekes.

Det går faktisk an å spørre noen hva barnet spiser, framfor å fortelle dem at de gir barnet feil mat, uten å ha noen anelse om hva barnet spiser. Men det krever jo litt mer IQ.

Det kommer kanskje som et stort sjokk, men barn kan bli både lubne og overvektikge uten at familiens kosthold er forferdelig feil. Du har kanskje lagt merke til at barn i en og samme familie kan ha svært ulik vekt og kroppsbyggning.

Jeg vet ikke hvor mye du overvåker dine venner, men jeg har i hvert fall ikke en oversikt og innsikt som tilsier at jeg vet hvordan de burde fore ungene sine enten de er tynne eller tykke. Kosthold er så mye mer komplisert enn det forbipasserende kan synse og mene. Kanskje jeg skulle begynne å fortelle alle med "for tynne" barn hvordan de skaper matglede og betydningen av proteiner i kostholdet.

Om et barn har problemer med å lære å lese går man ikke automatisk ut fra at det er noe foreldrene gjør feil. Hvorfor skal man gjøre det når det gjelder vekt? Samtidig som antall overvektige har økt, har tåleransen for avvik gått stadig nedover.

Om voksne blir overvektige fordi de var overvektige som barn, eller om de var overvektige som barn fordi de hadde lett for å legge på seg da også, er en høna-egg diskusjon. Det er en smule komisk når forsking refereres dit hen at overvekt som barn er direkte årsak til overvekt som voksen, uten å se på at overvekt som barn faktisk kan skyldes en medfødt evne til å lett legge på seg som man bærer med seg fra vugge til grav.

mvh

Jeg ble innkalt til ekstrakontroll med min eldste, fordi de ville se om hun vokste. Hun var helt normalt utviklet og i full fart, men "for liten". Heldigvis hadde hun vekt som sto i stil med sin mangelfulle høyde.

Jeg selv er bare 160, så det var kanskje ikke så rart at hun ikke var så høy?

Nå har hun sluttet å vokse og er bare blitt 157. Jeg gjorde så godt jeg kunne - fikk barn med en på 186 og ga henne mat - men det hjalp ikke. Vi må nå sette vår lit til lillebroren dersom vi skal få et normalkurvebarn...

[Gjest chaguala]

Jeg skjønner deg godt. Du vet at du gjør det beste for barna, også kommer det noen og stiller spørsmål ved det - what a nerve!!!

Vi skal være løvemammaer!

Nei, det heter ikke løvemamma, det heter hårsår har vi på forum for adopsjon fått vite ;-)

[Speak]

Det kommer sikkert an på hvordan det er sakt. Men i utgangspunktet tror jeg det er smart å ta tak i slike ting tidlig.

Det er en del man kan gjøre uten at det påvirker barna. Man kan holde barnet borte fra mye søtsaker/usunn snacks.

Dersom barnet har spist en vanlig posjon, så bør man ikke spørre om de vil ha mer. En del barn har tendenser til å svare JA selv om de egentlig ikke er mer sultne. For det var jo godt:-) (Men om barnet ber om mer bør det selvsakt få det)

Dette er jo gode helseregler som gjelder alle mennesker.

[Gjest baremei]

Jeg ble innkalt til ekstrakontroll med min eldste, fordi de ville se om hun vokste. Hun var helt normalt utviklet og i full fart, men "for liten". Heldigvis hadde hun vekt som sto i stil med sin mangelfulle høyde.

Jeg selv er bare 160, så det var kanskje ikke så rart at hun ikke var så høy?

Nå har hun sluttet å vokse og er bare blitt 157. Jeg gjorde så godt jeg kunne - fikk barn med en på 186 og ga henne mat - men det hjalp ikke. Vi må nå sette vår lit til lillebroren dersom vi skal få et normalkurvebarn...

"Jeg gjorde så godt jeg kunne - fikk barn med en på 186 og ga henne mat - men det hjalp ikke. "

Lol:)

[laban]

"Jeg gjorde så godt jeg kunne - fikk barn med en på 186 og ga henne mat - men det hjalp ikke. "

Lol:)

Jeg er liten og har pistrete hår og valgte derfor en partner med høyde over havet og bra hårmanke.

Men tror du det hjalp noe for datteren min? Hun er misfornøyd med både håret sitt og høyden sin.

Lillebroren ligger foreløpig godt an med både høyde og hår, noe som ikke gjør saken særlig mye bedre for henne...

[Gjest baremei]

Noen helsesøstre kunne nok hatt godt av et kommunikasjonskurs og to. Og kanskje ikke stirre seg blinde på høyde-og vekt-kurver.Jeg har hørt en del skrekkeksempler...

Huffa, ikke kjekt å bli bemøtt med en bedrevitende ovenfra-og-ned-holdning. Det skjønner jeg godt.

Men når det er sagt: det er viktig at foreldre til barn med økt risiko for overvektsproblematikk informeres,og det så tidlig som mulig. det er lettere å forebygge enn å behandle...Og gode vaner grunnlegges, som vi vet, svært tidlig i livet.

Studier viser dessuten at foreldrene ofte har vanskeligheter med å se om deres barn er overvektig, eller til og med fet. Kanskje ikke så rart. Man er jo vant til å se ungen sin hver dag, og overvekt kommer aldri over natten, men snikende, over tid. Slik blir den vanskelig å oppdage. En annen ting er at "man ser det man vil se". Sist, men ikke minst er det en tro blant mange at:"de vokser det av seg". Men nettopp det er det svært mange som ikke gjør i dagens samfunn. Overvektige barn har stor sjanse også for å bli overvektige voksne. Med alle plager og sykdommer det kan medføre.(Å være overvektig barn er nok heller ikke lett, med tanke på mobbing, tungt å bevege seg etc.)

Husk på at helsesøstre (som regel, haha) bare vil barnet deres det beste! Og det vil jo dere mødre også. Dere har altså felles mål! Synes dere at dere blir misoppfattet, mistrodd eller overkjørt av personalet på helsestasjonen, synes jeg imidlertid dere bør ta det opp, men på en fin måte selvsagt. Ved å få tilbakemeldinger kan de forbedre seg.

Mvh

[PieLill]

Jeg ble innkalt til ekstrakontroll med min eldste, fordi de ville se om hun vokste. Hun var helt normalt utviklet og i full fart, men "for liten". Heldigvis hadde hun vekt som sto i stil med sin mangelfulle høyde.

Jeg selv er bare 160, så det var kanskje ikke så rart at hun ikke var så høy?

Nå har hun sluttet å vokse og er bare blitt 157. Jeg gjorde så godt jeg kunne - fikk barn med en på 186 og ga henne mat - men det hjalp ikke. Vi må nå sette vår lit til lillebroren dersom vi skal få et normalkurvebarn...

LOL.

;-)

Ha en fin dag og helg!

mvh