Nesten pålegg om slanking av toåring...

[Gjest baremei]

Jeg er liten og har pistrete hår og valgte derfor en partner med høyde over havet og bra hårmanke.

Men tror du det hjalp noe for datteren min? Hun er misfornøyd med både håret sitt og høyden sin.

Lillebroren ligger foreløpig godt an med både høyde og hår, noe som ikke gjør saken særlig mye bedre for henne...

Stakkar, da...

Ja, man bør velge partner med omhu;) Men når man ser på alle de mindre pene foreldrene til div. supermodeller og andre vakre svaner, forstår man at gener er noen villstyrige saker;)

Dessuten er vel ikke 1,57 så lite, vel? Jeg er selv bare 1 cm høyere, og lever godt med det:)

[laban]

Stakkar, da...

Ja, man bør velge partner med omhu;) Men når man ser på alle de mindre pene foreldrene til div. supermodeller og andre vakre svaner, forstår man at gener er noen villstyrige saker;)

Dessuten er vel ikke 1,57 så lite, vel? Jeg er selv bare 1 cm høyere, og lever godt med det:)

Jeg har klart meg fint med mine 160, det finnes virkelig verre ting.

Men jeg husker jo at jeg selv ikke var spesielt fornøyd med noe som helst som tenåring...

[Petrine Eiffel]

"Men da sa helsesøster at jeg måtte passe på hva hun spiser, og ikke la henne spise så mye feite kaker og søte ting..."

Det er vel ikke akkurat slanking det da, men hvis ungen ligger over gjennomsnittet i vekt, så er det jo desto viktigere å passe på at h*n ikke får i seg usunne matvarer (som feite kaker og søte ting). Synes kanskje det er du som er litt hårsår her...

[Gjest mij]

Ærlig talt!

Alle unger skal da ha utviklet vaskebrettmage til de er 2. Vet du ikke det eller?

;-)

mvh

Jo, og nå har jeg akkurat beordret lillemann til 100 situps og 50 armhevinger - her skal flesket vekk til badesesongen!

[Gjest prust]

Nei, det heter ikke løvemamma, det heter hårsår har vi på forum for adopsjon fått vite ;-)

Ja... noen mener vel det....

En skal som foreldre selvfølgelig være åpen for å justere kursen, men når en føler at kritikk er uberettiget, kommer en litt i forsvarsposisjon (som dere adopsjons-foreldre vet mye om for tiden.....)!

[PieLill]

Jo, og nå har jeg akkurat beordret lillemann til 100 situps og 50 armhevinger - her skal flesket vekk til badesesongen!

Godt du tar et sundt forhold til kroppen på alvor.

God helg!

mvh

[Gjest chaguala]

Ja... noen mener vel det....

En skal som foreldre selvfølgelig være åpen for å justere kursen, men når en føler at kritikk er uberettiget, kommer en litt i forsvarsposisjon (som dere adopsjons-foreldre vet mye om for tiden.....)!

;-)

Det beste er Løveforeldre som har nok omløp til å forstå når det er en selv som må justere kursen og når det er andre som bør ta seg en pære.

Men akkurat tilsvarende den problemstillingen som du skisserer i denne tråden må vi forholde oss til støtt og stadig. Velmenende folk som trør over grensen for hva vi finner akseptabelt. Og så svarer vi fint og høflig og korrekt på alle måter. Og så går vi ut på dol og får utløp for frustrasjonene. Og blir kalt hårsåre.

Forøvrig er jeg helt enig i at det må oppleves som provoserende å få mer enn hint om at man har et dårlig kosthold, når man selv vet veldig godt at det ikke er tilfelle. Så jeg synes ikke du er hårsår. Jeg bare kunne ikke la anledningen gå fra meg til å påpeke at det ikke bare er adoptivforeldre som er "hårsåre" på egne og barnas vegne.

[Gjest sandex]

Gi skiten i det.. Hadde det vært ekstrem overvekt, så hadde jeg skjønt det.. men det blir FOR mye fokus på "slanking" av lubne barn... Ikke bry deg!

[Gjest baremei]

Jeg har klart meg fint med mine 160, det finnes virkelig verre ting.

Men jeg husker jo at jeg selv ikke var spesielt fornøyd med noe som helst som tenåring...

Det hører nok med til tenåringstiden det ja:) Jeg har mange ting jeg er misfornøyd med fortsatt, jeg forsåvidt, men høyden er ikke en av dem-lengre:) Forhåpentligvis blir man kvitt flere og flere komplekser etter som årene går. Så når man er 90 er man nok super-duper-fornøyd med seg selv.Tror du ikke?

Litt på siden; leste forresten et kjempemorsomt innlegg/kåseri her om dagen, der ei dame beskrev sine kvaler ved bikiniinnkjøp.Hun følte seg bleik og kvapsete, og ingenting passet. Men en "after work"-runde før shoppingturen fikset nymfekropp på null komma niks. Noen glass vin før man gikk inn i prøverommet-og vips, satt alle bikiniene som skudd:) Om hun var like fornøyd med kjøpet sitt dagen etter, er en annen sak...

[laban]

LOL.

;-)

Ha en fin dag og helg!

mvh

Det beste jeg har lest her i årenes løp vedr. helsestasjonskontroll, var en som fikk beskjed om at ungen ikke bare var for tung i forhold til idealkurven, han var altfor lang også!

[Gjest KariKruskakli]

Et av de store problemene med Helsestasjonen er at den har en lei tendens til å glemme at foreldre har både øre, øyne og _hjerne_.

Iblant tror jeg en datamaskin eller robot som man matet med visse opplysninger ville gjort akkurat samme nytten:

Barnet spiser: grovt brød, pasta, ris, potet, bønner, frukt, grønt, bær, fisk og kjøtt.

Datastasjon: Får h*n grøt?

Barnet er over lengde vektkurven.

Datastasjon: Ikke gi h*n så mye snop og brus. H*n må ikke bare sitte stille. Mer frukt og grønt. Mer frukt og grønt. Mer frukt og grønt. Mer... Dunker til maskinene som har hengt seg opp.

Barnet ligger under lengde-vekt kurven:

Datastasjon: Du må gi barnet mat.

For øvrig gis anmerkninger for for høye barn, for lave barn og alle som skiller seg ut fra statistikken på noen måte.

Så lenge en helsesøster forholder seg til en stereotyp standardverden har de lite å tilby, hva det nå måtte gjelde. Om de ikke har tid eller anledning til å sette seg inn i hva saken egentlig handler om, burde de heller spare seg selv, helsebudsjettene, foreldrene og deres barn.

De fleste er negative til å bli behandlet som de er dumme.

Tenk hvor annerledes denne samtalen om barnets vekt ville blitt om helsesøster hadde nærmet seg med litt større ydmykhet og undring i stedet for å trekke helt på viddene konklusjoner og lire dem ut av seg som en pappegøye.

mvh

Jeg er litt uenig med deg her.

De fleste foreldre kan selvsagt tenke selv.

Men det er nå en gang slik da at ikke alle kan det.

Og det kan være vanskelig for helsesøster å vite hvem som kan og ikke kan.

Helsesøster er pliktig til å gjøre jobben sin og barnas helse må nesten gå forran foreldrenes såre følelser.

Nå ser vi jo at overvekt er et økende problem fra barna er små, og da er helsesøstre nødt til å fokusere på dette.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg skjønner at du kan bli småirritert, når du selv vet at kostholdet er bra.

Men dette kan ikke helsesøster vite, og hun gjør bare jobben sin.

Hvis du vet at det ikke er noen grunn til bekymring, så kan du overse hennes kommentar.

Jeg hadde selv en sønn som var god og rund som baby og ganske rund som 2-åring også.

Men du skulle sett han nå som 12-åring. Ikke mye kjøtt på kroppen der nei.

Men ofte går det andre veien. Jeg har sett eksempler på det, hvor slik informasjon skulle vært gitt.

Dette sier jeg fordi jeg kjenner kostholdet til den familien.

[PieLill]

Jeg er litt uenig med deg her.

De fleste foreldre kan selvsagt tenke selv.

Men det er nå en gang slik da at ikke alle kan det.

Og det kan være vanskelig for helsesøster å vite hvem som kan og ikke kan.

Helsesøster er pliktig til å gjøre jobben sin og barnas helse må nesten gå forran foreldrenes såre følelser.

Nå ser vi jo at overvekt er et økende problem fra barna er små, og da er helsesøstre nødt til å fokusere på dette.

Om man tar seg bryet med å snakke litt _med_ folk i stedet for til dem, er det ikke så vanskelig å behandle dem som tenkende mennesker. Jeg er dessuten sterk tilhenger av å behandle folk som tenkende mennesker til det motsatte er bevist, ikke omvendt.

Poenget er at disse korte mer eller mindre velrettede moralpreknene fra helsesøster ikke gjør noe som helst fra eller til for barnas helse. De forandrer ikke på noe som helst.

Å forandre en families kosthold tar mer enn en 45-sekunders standardutleggning.

Det store flertallet som vet dette blir bare irritert over å bli belært om selvfølgeligheter. De som ikke har fått det med seg trenger langt mer enn 45 sekunder.

Det slike generaliseringer derimot gjør er at foreldre ser bort fra helsestasjonen som et sted å henvende seg om de lurer på noe.

Derfor synes jeg helsesøstrene kan spare seg eller gjøre jobben sin skikkelig. En halvhjertet papegøyepreken åstakommer ikke noe annet enn at helsesøster kan tro hun har gjort noe nyttig.

mvh

[PieLill]

Det beste jeg har lest her i årenes løp vedr. helsestasjonskontroll, var en som fikk beskjed om at ungen ikke bare var for tung i forhold til idealkurven, han var altfor lang også!

Vi har fått for-lang-beskje.

Men ikke i kombinasjon med for-tung...

;-)

Jeg lurte da fælt på om jeg skulle montere blylodd på skuldrene til ungen for å få jekka h*n ned litt. Eller kanskje bare slenge krapylet i vaskemaskinen i håp om at h*n krympet...

Legene jeg har støtt på på helsestasjonen har derimot alltid vært helt topp. Helhetlig tenkning og ingen flisespikking. Da kan jeg glimte til å både stille spørsmål og ta imot råd...

mvh

[Gjest KariKruskakli]

Om man tar seg bryet med å snakke litt _med_ folk i stedet for til dem, er det ikke så vanskelig å behandle dem som tenkende mennesker. Jeg er dessuten sterk tilhenger av å behandle folk som tenkende mennesker til det motsatte er bevist, ikke omvendt.

Poenget er at disse korte mer eller mindre velrettede moralpreknene fra helsesøster ikke gjør noe som helst fra eller til for barnas helse. De forandrer ikke på noe som helst.

Å forandre en families kosthold tar mer enn en 45-sekunders standardutleggning.

Det store flertallet som vet dette blir bare irritert over å bli belært om selvfølgeligheter. De som ikke har fått det med seg trenger langt mer enn 45 sekunder.

Det slike generaliseringer derimot gjør er at foreldre ser bort fra helsestasjonen som et sted å henvende seg om de lurer på noe.

Derfor synes jeg helsesøstrene kan spare seg eller gjøre jobben sin skikkelig. En halvhjertet papegøyepreken åstakommer ikke noe annet enn at helsesøster kan tro hun har gjort noe nyttig.

mvh

"Det store flertallet som vet dette blir bare irritert over å bli belært om selvfølgeligheter"

For meg og deg og helt sikkert prust også, så er det selvfølgeligheter.Man kan ikke stoppe og informere av den grunn.

"Jeg er dessuten sterk tilhenger av å behandle folk som tenkende mennesker til det motsatte er bevist, ikke omvendt"

Joda, jeg er i utaganspunktet enig i det. Men en helsesøster kan ikke vente i årevis til det motsatte er bevist. Da kan det være for sent.

Hun må ta problemet opp med en gang hun ser det, og hvordan det blir sagt er selvsagt svært viktig.

[PieLill]

"Det store flertallet som vet dette blir bare irritert over å bli belært om selvfølgeligheter"

For meg og deg og helt sikkert prust også, så er det selvfølgeligheter.Man kan ikke stoppe og informere av den grunn.

"Jeg er dessuten sterk tilhenger av å behandle folk som tenkende mennesker til det motsatte er bevist, ikke omvendt"

Joda, jeg er i utaganspunktet enig i det. Men en helsesøster kan ikke vente i årevis til det motsatte er bevist. Da kan det være for sent.

Hun må ta problemet opp med en gang hun ser det, og hvordan det blir sagt er selvsagt svært viktig.

Man finner stort sett ut sånn ca hvordan man treffer folk hjemme ved en ikke belærende samtale på et minutte eller to angående temaet.

Om helsesøster trenger år på å finne ut noe slikt, bør hun jo finne seg en annen jobb. Det tror jeg ikke er nødvendig. De fleste helsesøstre er jo ikke tjukke i hodet. De er bare en smule fagblinde og trenger å se seg selv litt mer fra utsiden samt oppgradere sine kommunikasjons-strategier og holdninger.

mvh

[laban]

"Det store flertallet som vet dette blir bare irritert over å bli belært om selvfølgeligheter"

For meg og deg og helt sikkert prust også, så er det selvfølgeligheter.Man kan ikke stoppe og informere av den grunn.

"Jeg er dessuten sterk tilhenger av å behandle folk som tenkende mennesker til det motsatte er bevist, ikke omvendt"

Joda, jeg er i utaganspunktet enig i det. Men en helsesøster kan ikke vente i årevis til det motsatte er bevist. Da kan det være for sent.

Hun må ta problemet opp med en gang hun ser det, og hvordan det blir sagt er selvsagt svært viktig.

"Hun (helsesøster) må ta problemet opp med en gang hun ser det"

Det spørs vel om hun egentlig ser et "problem" i dette tilfellet. Hun ser en toåring som hun (ifølge prust) VET tilhører en familie med relativt normal vekt og relativt normal fornuft. Likevel har toåringen altså på en enkelt kontroll gått over en normalkurve.

Jeg er slett ikke så sikker på om det hun ser, er et problem som krever øyeblikkelige formaninger.

[Gjest KariKruskakli]

"Hun (helsesøster) må ta problemet opp med en gang hun ser det"

Det spørs vel om hun egentlig ser et "problem" i dette tilfellet. Hun ser en toåring som hun (ifølge prust) VET tilhører en familie med relativt normal vekt og relativt normal fornuft. Likevel har toåringen altså på en enkelt kontroll gått over en normalkurve.

Jeg er slett ikke så sikker på om det hun ser, er et problem som krever øyeblikkelige formaninger.

Hvis hun kjenner familien, og vet at ungene blir slanke/normalvektige etterhvert, så er det jo unødvendig å si noe som helst i første omgang. Enig i det.

Men hvis ikke hun vet, så må hun på en måte være på den sikre siden.

Det finnes sikkert både flinke og dårlige helsesøstre og måten ting blir sagt på er viktig.

Jeg vet om ei som smilende sa til meg at helsesøster skrøt av at barnet var en godt hold.

Hun oppfattet det altså som skryt. Denne helsesøstra var for forsiktig igjen og mor trodde det var en positiv kommentar. Denne helsesøstra gjorde ikke jobben sin, etter min menig.

[Gjest KariKruskakli]

Man finner stort sett ut sånn ca hvordan man treffer folk hjemme ved en ikke belærende samtale på et minutte eller to angående temaet.

Om helsesøster trenger år på å finne ut noe slikt, bør hun jo finne seg en annen jobb. Det tror jeg ikke er nødvendig. De fleste helsesøstre er jo ikke tjukke i hodet. De er bare en smule fagblinde og trenger å se seg selv litt mer fra utsiden samt oppgradere sine kommunikasjons-strategier og holdninger.

mvh

Det er jo ikke så ofte man er innom helsestasjonen og ikke så lenge om gangen heller.

At det finnes flinke og mindre flinke helsesøstre er sikker riktig. Akkurat som i andre yrkesgrupper.

[PieLill]

Pie Lill!

Greit du overtok svaringen i går da jeg var opptatt i RL :-)

Har roet meg ned litt nå i forhold til denne helsesøsteren. Ser at hun sikkert er PK, og opptatt av å fokuserer på overvekt blant befolkningen... og det er sikkert riktig å fokusere på kosthold.

Jeg mener da, som i går, at fokuset må gå på kosthold, ikke bare på vekt på ungen. Jeg er et oppegående menneske som vil det aller beste for mitt barn, og jeg vet jo veldig godt at jeg ikke skal gi ungene usunn mat til hverdags!

Når jeg tar på meg nøytrale briller, ser jeg ei sunn, harmonisk, fysisk aktiv jente med gode lår og bulemage (som en her skrev i går) med normal apetitt :-) Alle tre barna har hatt gode mager - og på 7 åringen er den helt borte. 5-åringen har den fremdeles, men hun løper den nok av seg snart. Tror jeg selv hadde den magen til jeg var 6-7 år. Har ikke vært overvektig. Mannen min har strevd litt med vekta i perioder, og vi er veldig opptatt av at ungene skal ha et godt forhold til seg selv og kroppen sin, og jeg tror vi har et sunt godt kosthold!

Bortsett fra et par små episoder med helsestasjonen vår, er jeg forresten veldig godt fornøyd med helsesøsteren vår :-)

Svarte vel mest på vegne av min egen over år oppbygde indignasjon. ;-)

Noe av det som frustrerer meg mest med slike ting, ut over å bli behandlet som jeg ikke kan tenke selv, er at tåleransen for hva som er normalt stadig krymper. Det blir stadig mer problematisk og være litt utenfor gjennomsnitt og norm fordi man da står i fare for et eller annet. I sin iver etter å forebygge, er det rett før man begynner å behandle det friske som sykt.

Barn som faktisk er overvektige må få lov av de voksne til å være noe annet enn bare dette. Men voksne bidrar til å gjør vekt til en overskrift i livet og en identitet.

Det skal mindre og mindre til for å bli sett på som en postensiell godterspisende feiting. Jeg synes det ensidige fokuset på vekt i stor grad ødelegger for å se på barnet som en hel person.

Blir du med i Antianorektisk Forening: Obligatorisk pølse og chips med ostekake til dessert hver tirsdag...

mvh