Nesten pålegg om slanking av toåring...

[laban]

Svarte vel mest på vegne av min egen over år oppbygde indignasjon. ;-)

Noe av det som frustrerer meg mest med slike ting, ut over å bli behandlet som jeg ikke kan tenke selv, er at tåleransen for hva som er normalt stadig krymper. Det blir stadig mer problematisk og være litt utenfor gjennomsnitt og norm fordi man da står i fare for et eller annet. I sin iver etter å forebygge, er det rett før man begynner å behandle det friske som sykt.

Barn som faktisk er overvektige må få lov av de voksne til å være noe annet enn bare dette. Men voksne bidrar til å gjør vekt til en overskrift i livet og en identitet.

Det skal mindre og mindre til for å bli sett på som en postensiell godterspisende feiting. Jeg synes det ensidige fokuset på vekt i stor grad ødelegger for å se på barnet som en hel person.

Blir du med i Antianorektisk Forening: Obligatorisk pølse og chips med ostekake til dessert hver tirsdag...

mvh

Nemlig.

Da jeg vokste opp (jada, det er _veldig_ lenge siden) fikk barn stort sett være i fred selv om de hadde litt ekstra på kroppen, vel å merke så lenge de hang greit med i gymtimen, på turer og annen fysisk aktivitet.

Idag tas det automatisk for gitt at man ikke gjør noe av dette dersom man veier litt for mye. Det er ingen som tror at en jente som ikke er tynn, kan være god i idrett. Sammenhengene er blitt så enkle - man er rund fordi man spiser godteri og sitter foran skjermen, eller slank fordi man spiser sunt og holder seg i bevegelse. Og det finnes ingen andre nyanser eller kombinasjoner enn aktiv og slank eller passiv og feit.

For ordens skyld: Jeg har en unge som er altfor tynn og en som er alminnelig slank. Så dette er ingen personlig greie fra min side.

[jubalong70]

Nei, det heter ikke løvemamma, det heter hårsår har vi på forum for adopsjon fått vite ;-)

Huff, jeg har ikke fulgt med på den debatten på adopsjonsforum, men jeg har skjønt det har gått litt hett for seg der inne en stund, ja.

[frosken]

Et av de store problemene med Helsestasjonen er at den har en lei tendens til å glemme at foreldre har både øre, øyne og _hjerne_.

Iblant tror jeg en datamaskin eller robot som man matet med visse opplysninger ville gjort akkurat samme nytten:

Barnet spiser: grovt brød, pasta, ris, potet, bønner, frukt, grønt, bær, fisk og kjøtt.

Datastasjon: Får h*n grøt?

Barnet er over lengde vektkurven.

Datastasjon: Ikke gi h*n så mye snop og brus. H*n må ikke bare sitte stille. Mer frukt og grønt. Mer frukt og grønt. Mer frukt og grønt. Mer... Dunker til maskinene som har hengt seg opp.

Barnet ligger under lengde-vekt kurven:

Datastasjon: Du må gi barnet mat.

For øvrig gis anmerkninger for for høye barn, for lave barn og alle som skiller seg ut fra statistikken på noen måte.

Så lenge en helsesøster forholder seg til en stereotyp standardverden har de lite å tilby, hva det nå måtte gjelde. Om de ikke har tid eller anledning til å sette seg inn i hva saken egentlig handler om, burde de heller spare seg selv, helsebudsjettene, foreldrene og deres barn.

De fleste er negative til å bli behandlet som de er dumme.

Tenk hvor annerledes denne samtalen om barnets vekt ville blitt om helsesøster hadde nærmet seg med litt større ydmykhet og undring i stedet for å trekke helt på viddene konklusjoner og lire dem ut av seg som en pappegøye.

mvh

Papegøyesvar det ingen av oss som liker, ei heller fra helsesøster.

Men dette med vekt er et vanskelig tema på mange måter, og det blir vel ikke mindre vanskelig dersom man ikke tar det opp selv om dette ikke alltid oppleves positivt?

Hver gang vektproblematikk diskuteres her på dol, så synes jeg man kan se hvordan folk fort går i skyttergravene i stedet for å undre seg - og det gjelder både de med og uten vektproblemer...

[PieLill]

Papegøyesvar det ingen av oss som liker, ei heller fra helsesøster.

Men dette med vekt er et vanskelig tema på mange måter, og det blir vel ikke mindre vanskelig dersom man ikke tar det opp selv om dette ikke alltid oppleves positivt?

Hver gang vektproblematikk diskuteres her på dol, så synes jeg man kan se hvordan folk fort går i skyttergravene i stedet for å undre seg - og det gjelder både de med og uten vektproblemer...

Vekt er en type tema man må ta opp med tid og nensomhet, særlig om man uoppfordret tar opp _andres_ vekt.

Har man ikke tid eller evne til å gjøre dette, som for eks. at man går ut fra at man automatisk vet årsaken til en litt høy vekt, bør man la det være. En slik tilnærming er så lite konstruktiv at den på sitt beste er verdiløs.

Jeg var ikke jo ikke til stedet på den hendelsen som tråstarter forteller om, men den gir meg sterke assosiasjoner til alle vettløse pappegøyepåpakninger jeg selv har fått fra helsestasjonen. Det kan ei forklares men bare erfares...

Mine barn har vært for korte, for lange, for tynne, for tykke - alt etter som. Og jeg har hele tiden strevd forgjeves med å finne logikken og fornuften i det. Særlig den med for lang stussa jeg på. Noen helsesøstre virker som de ikke føler de har gjort jobben sin om de ikke finner minst én ting å sette fingeren på.

Iblant virker det at helsestasjoner og helsesøstre lever i en egen verden og kultur, vel mye adskilt fra den småbarnsforeldre lever i. Hovedinnlegget beskriver en ukultur som helsestasjonene med hell kan kvitte seg med.

Her på DOL og i mange andre sammenhenger blir vekt de fleste gangene tatt opp i sterkt generaliserte og polariserte termer. Slikt må det nødvendigvis bli skyttergraver av.

mvh