Bør man kunne ta med barna overalt uansett?

[Gjest LOTUS78]

Jeg studerte for noen år siden. Vi var 15 studenter i klassen, så vi kjente hverandre relativt godt. Det var ingen obligatorisk undervisning, men det var en del obligatoriske øvelser og mappeoppgaver.

I klassen min var det to alenemødre som med jevne mellomrom hadde med seg barna sitt på skolen. Den ene hadde en datter som var 1-2 og den andre en datter som var 3-4år. Flere ganger tok de med seg barna sine på skolen som raste gjennom klasserommet med kontorstoler og maste til den store gullmedaljen. Hun på 3-4 år står i døråpningen og sier "mamma kom, jeg vil hjem, det er kjedelig."

Dette er selvfølgelig helt normalt for barn i denne alderen, og slik skal det være.

Men hadde det ikke vært bedre om mødrene hadde vært hjemme med barna på slike dager. Eventuelt gått litt tidligere, det er slitsom for andre som prøver å få med seg det som foregår i undervisningen.

Mulig det er meg det er noe galt med, men man bruker ganske mye tid og resursser på å studere, så jeg mener det var egoistisk av disse mødrene å ta med seg barna på skolen.

Vi som ikke har barn, har ikke samme evne som mødre til å lukke ute bråk og mas fra unger

Er det noen begrensninger (normale steder) for hvor man kan ta med barna og ikke?

[tiliti]

Vi har også folk som tar med barna i ekstreme tilfeller. Altså særdeles viktige forelesninger der barnevakt har vist seg å være umulig å få tak i.

Såvidt jeg kjenner dem hadde de nok gått dersom barna begynte å "bråke", men det har faktisk aldri vært noe bråk. De har sittet stille og tegnet.

[Sofline]

Hvis det skjer ofte ville jeg reagert, men noen ganger er det umulig å få barnevakt, og skjer det sjelden ville jeg godtatt det.

[Dorthe]

Jeg ville ikke funnet på å ta med meg mine unger alle steder. Da hadde jeg heller blitt hjemme.

Jeg synes det er en uting at noen har med ungene på jobben når det er planleggingsdager også jeg da. Da får man heller bli hjemme og ta ut ulønnet permisjon.

[Gjest LOTUS78]

Jeg ville ikke funnet på å ta med meg mine unger alle steder. Da hadde jeg heller blitt hjemme.

Jeg synes det er en uting at noen har med ungene på jobben når det er planleggingsdager også jeg da. Da får man heller bli hjemme og ta ut ulønnet permisjon.

helt enig. Dersom folk skal ha med barna, må de være så pass store at de greier å sitte rolig å f.eks. tegne. Men det blir jo utrolig kjedelig for barna.

[Gjest LOTUS78]

Hvis det skjer ofte ville jeg reagert, men noen ganger er det umulig å få barnevakt, og skjer det sjelden ville jeg godtatt det.

ja, det er forholdsvis sjeldent, men da må det jo være bedre at 1 person går glipp av undervisningen, enn at 15 gjør det.

[....AV]

Jeg ville ikke funnet på å ta med meg mine unger alle steder. Da hadde jeg heller blitt hjemme.

Jeg synes det er en uting at noen har med ungene på jobben når det er planleggingsdager også jeg da. Da får man heller bli hjemme og ta ut ulønnet permisjon.

Vi har med ungene på jobb noen ganger, og det er det mange hos oss som har. Jeg er glad jeg jobber et sted hvor det er mulig. Hos oss har de faktisk TV med DVD/video på et av møterommene, og har en bunke med blader og en boks med tusj til slike anledinger.

Vi passer jo på at ungene ikke forstyrrer noe særlig, da og de er sjelden med full dag, for faren og jeg flekser i hver ende slik at det holder med noen timer midt på dagen.

I vårt tilfelle er oftest ikke problemet at vi ikke har nok fridager, men heller at vi ikke har tid til å ta fri fra jobben.

[Dorthe]

Vi har med ungene på jobb noen ganger, og det er det mange hos oss som har. Jeg er glad jeg jobber et sted hvor det er mulig. Hos oss har de faktisk TV med DVD/video på et av møterommene, og har en bunke med blader og en boks med tusj til slike anledinger.

Vi passer jo på at ungene ikke forstyrrer noe særlig, da og de er sjelden med full dag, for faren og jeg flekser i hver ende slik at det holder med noen timer midt på dagen.

I vårt tilfelle er oftest ikke problemet at vi ikke har nok fridager, men heller at vi ikke har tid til å ta fri fra jobben.

Med dvd og video hadde kanskje til og med mine sittet rolig ) Da hadde jeg ikke hatt dårlig samvittighet verken for ungene eller kollegaer.

[PieLill]

Jeg kan forstå desperasjonen til de som ikke fikk barnepass og frustrasjonen til de som ble forstyrret. Vanskelig å utpeke syndebukk.

Selv tuner jeg lettere ut andres barn enn mine egne når vi er blant folk. Andres barn trenger jeg jo ikke gjøre noe med om de gnåler. Mine er mitt ansvar. Det er stress det!

I en desperat situasjon ville jeg tatt med ungene på jobben. Jeg ville også tatt med så mye jeg kunne bære av DVD, dataspill og annen underholdning. Men jeg skulle vært veldig desperat...

For meg sier dette først og fremst at disse mødrene hadde et uttilstrekkelig barnepasstilbud mens de studerte. Nytenkning omkring barnepass vil kunne få flere studenter gjennom på normert tid.

mvh

[fyrlykt]

Nei, jeg synes ikke man skal ta med små barn som ikke kan ta hensyn på forelesninger, på jobb, på kurs, på teater, på kino, på konsert osv. Dvs. når det ikke er ting som er beregnet for små barn.

Skjønner godt at folk blir irritert når de selv ordner seg med barnevakt og opplever at andres barn virker forstyrrende. Jeg synes en del foreldre er ganske tankeløse i noen tilfeller.

Det gjelder ikke bare enslige mødre selvsagt, er det lite omløp mellom ørene har sivilstanden lite å si.

[Lillemus]

Dersom barnet forstyrrer undervisningen er det normal folkeskikk å gå ut med det. Jeg opplevde en gang at en medelev hadde med seg babyen sin på forelsening og til slutt fikk hun beskjed av foreleseren om å gå ut for babyen forstyrret ham så voldsomt. Og ja - det forstyrret oss andre også, men det er klart det er vanskelig å si det uten å bli betraktet som sur og grinete.

På jobben min vil jeg etterhvert kunne ta med meg mine to når jeg har lørdagsvakt f.eks., da er ikke dagene så lange, men foreløbig gjør jeg det ikke.

[jubalong70]

Det hadde ikke ramlet meg inn å ta med barna til skolen når de ikke klarte å sitte nesten musestille. Ikke nok med at jeg ikke ville få med meg noe av undervisningen, men jeg ville føle det ille å forstyrre alle andre.

[Gjest blomsterløk]

Jeg ville ikke funnet på å ta med meg mine unger alle steder. Da hadde jeg heller blitt hjemme.

Jeg synes det er en uting at noen har med ungene på jobben når det er planleggingsdager også jeg da. Da får man heller bli hjemme og ta ut ulønnet permisjon.

Enig i at det er absolutt ikke alle steder man tar med unger.

Men ang. å ta med barna på jobb når det er planleggingsdager. Selv så foretrekker jeg å være hjemme, ta en feriedag eller avspasere. Men sjefen min vil nå helst at jeg skal ta med minstemann på jobb når det er planleggingsdager han. Noe jeg synes er utrolig slitsomt. De første par timene går greit, da tegner han og sitter i ro. Men etterhvert får han maur i rompa, og blir ganske så urolig. Men det siste nå, han ønsker jeg skal ta med en syk unge på jobb framfor å være hjemme med sykt barn. Dette gjør jeg da så klart ikke, er han syk trenger han å være hjemme å slappe av.

[Gjest mamma 24-7]

Enten man er ensli eller ikke. Man kan ikke ta med barna overalt.

Forelesning er et sted man ikke bør ta med barn, syns jeg. I alle fall ikke barn som forstyrrer undervisningen. Om det gjelder bittesmå barn, som ligger og sover for eksempel, så er det en annen sak.

[Gjest abrahamsen]

Man tar ikke med barna på skolen.

[Gjest LOTUS78]

Jeg gikk på Høgskolen i Oslo. Det var nesten ved skoleslutt og vi hadde 5 vekttalls prosjektoppgave som skulle leveres. Dette var en oppgave som vi måtte jobbe med i grupper på 3. Prosjektarbeid tar lengre tid enn man tror og vi fikk det veldg travelt på slutten.

Den siste dagen som denne oppgaven skulle leveres sitter vi på et datarom som er overfylt av folk og lufta står stille. Ikke nok med at man er utslitt, så presterer en av mine medstudenter å ta med seg sin 5 år gamle sønn. Han gå ettertrykkelig beskjed på alle mulige måter om at det faktisk var kjedelig der. Hadde ikke mora all sin fokus på han, så var det egentlig litt krise.

Han hadde med seg et pipende dataspill, mora hadde tatt med feil leker og i et sett sa han "se på meg nå mamma, hva jeg kan". Mora møtte sin sønn ikke med "hysj her må vi være stille", men med oppmuntrende tilsnakk.

Dette er noe av det mest hårreisende jeg har vært med på, fordi man kan ikke ta med barna overalt uansett. Det er mulig at hun måtte ta han med seg, men han var så pass stor at man må kunne være litt stille. Det er ikke alle plasser man kan utfolde seg slik en selv vil.

[Dorthe]

Enig i at det er absolutt ikke alle steder man tar med unger.

Men ang. å ta med barna på jobb når det er planleggingsdager. Selv så foretrekker jeg å være hjemme, ta en feriedag eller avspasere. Men sjefen min vil nå helst at jeg skal ta med minstemann på jobb når det er planleggingsdager han. Noe jeg synes er utrolig slitsomt. De første par timene går greit, da tegner han og sitter i ro. Men etterhvert får han maur i rompa, og blir ganske så urolig. Men det siste nå, han ønsker jeg skal ta med en syk unge på jobb framfor å være hjemme med sykt barn. Dette gjør jeg da så klart ikke, er han syk trenger han å være hjemme å slappe av.

Det er jo begrenset hvor mye man får jobbet med en unge med maur i rumpa da. Knis, du må være flinkere enn meg til å ikke miste konsentrasjonen )

[Gjest blomsterløk]

Det er jo begrenset hvor mye man får jobbet med en unge med maur i rumpa da. Knis, du må være flinkere enn meg til å ikke miste konsentrasjonen )

Nei, er nok ikke det. Får gjort altfor lite når han er med på jobb, så jeg synes beste løsning er å ta fri/ferie når barnehagen er stengt eller han er syk.

Blir altfor ukonsentrert, og veldig påpasselig på at han ikke skal forstyrre kolleger.

:-)