8-åring som vil dø.

[Gjest moderens rynker]

Hvor alvorlig ville du tatt det om ditt 8 årige barn sier at h*n vil dø, h*n vil drepe seg selv?

Tror du at barn i den alderen, som har opplevd selvmord i nær familie, er i stand til/tilbøyelig til å bruke slike trusler uten egentlig å ha et ønske om å dø.

Må det alltid ligge noe forferdelig alvorlig bak et sånt utsagn?

[bb71]

Det er vanskelig å si uten å kjenne totalsitasjonen, og barnet. Men jeg ville tatt det alvorlig - og det har skjedd at barn tar livet av seg. En lege eller psykolog kan ta en vurdering av barnet.

[PieLill]

De aller fleste 8-åringer som sier noe slikt vet knapt hva de sier og/eller det er et meget kortvarig utbrudd.

Men det _kan_ tyde på at barnet slett ikke har det bra.

Det hender også at selv 8-åringer gjør alvor av slike trusler.

Man må nok kjenne barnet godt for å vite hvordan man skal reagere.

mvh

[Gjest Ulvinnen]

Siden han har opplevd selvmord i familien, så vet han jo hva han snakker om.

Jeg tror ikke jeg hadde våget å la være å ta det alvorlig.

[org]

Vi har også opplevd selvmord i nærmeste familie.

Og jeg ville tatt det ytterst alvorlig hvis mine barn hadde uttalt ønske om å avslutte livet. Absolutt!

Men - det kan jo være oppmerksomhet barnet er etter også? Helt håpløst å si.

Selv et selvmordsforsøk kan være et rop om oppmerksomhet.

Hvis dere, mot formodning, skulle ha ei oppegående helsesøster (finnes de?), kunne du kanskje tatt en samtale med henne, i første omgang uten barnet til stede?

[Gjest Anonym på fredag]

Mine barn har opplevd å miste sin far i selvmord. Svaret mitt er: ja, jeg tror at barn som har opplevd noe slikt, bruker det som en trussel. De er jo mer oppmerksomme på at det går an å dø på den måten også. Det er ellers ikke uvanlig at barn sier "jeg skulle ønske jeg var død".

Det gjør vondt langt inn i hjerteroten min når min datter på 10 sier i sinne:"Nå dreper jeg meg selv!", men jeg tar det ikke som en trussel om at hun virkelig har tenkt å gjøre det. Hun vet bare så inderlig vel at det "gjør inntrykk" å si det.

[Klara Q]

Mine barn har opplevd å miste sin far i selvmord. Svaret mitt er: ja, jeg tror at barn som har opplevd noe slikt, bruker det som en trussel. De er jo mer oppmerksomme på at det går an å dø på den måten også. Det er ellers ikke uvanlig at barn sier "jeg skulle ønske jeg var død".

Det gjør vondt langt inn i hjerteroten min når min datter på 10 sier i sinne:"Nå dreper jeg meg selv!", men jeg tar det ikke som en trussel om at hun virkelig har tenkt å gjøre det. Hun vet bare så inderlig vel at det "gjør inntrykk" å si det.

Uff, så trist! Det må ha vært en forferdelig opplevelse for både deg og barna.

Jeg tror du har rett i at det ikke er fare på ferde når noen roper ut at de skal ta sitt liv. De fleste som tar sitt liv, går vel litt stille i dørene om det, for å være sikker på at ingen forkludrer planene deres?

[Gjest Ulvinnen]

Uff, så trist! Det må ha vært en forferdelig opplevelse for både deg og barna.

Jeg tror du har rett i at det ikke er fare på ferde når noen roper ut at de skal ta sitt liv. De fleste som tar sitt liv, går vel litt stille i dørene om det, for å være sikker på at ingen forkludrer planene deres?

"De fleste som tar sitt liv, går vel litt stille i dørene om det, for å være sikker på at ingen forkludrer planene deres?"

Det er bare en myte at de som snakker om selvmord ikke gjør alvor av det.

Men det er en utbredt oppfatning som jeg også trodde på, helt til en venn tok livet av seg etter å ha fortalt meg om sine planer.

Men min venn var ikke et enkeltstående tilfelle.

[Klara Q]

"De fleste som tar sitt liv, går vel litt stille i dørene om det, for å være sikker på at ingen forkludrer planene deres?"

Det er bare en myte at de som snakker om selvmord ikke gjør alvor av det.

Men det er en utbredt oppfatning som jeg også trodde på, helt til en venn tok livet av seg etter å ha fortalt meg om sine planer.

Men min venn var ikke et enkeltstående tilfelle.

Å snakke om å ta sitt liv blir vel noe annet enn å spontant rope ut i sinne/fortvilelse for eksempel at "nå går jeg og henger meg, for ingen bryr seg om meg likevel!"?

Når noen forteller at de generelt går rundt og tenker på og ønsker å ta sitt liv, blir det selvsagt annerledes. Da er det ikke bare et spontant og grufullt uttrykk for misnøye, men noe som er mer "gjennomtenkt".

Uff, så fælt det må være å oppleve at noen man er glad i tar sitt eget liv! Fortalte vennen din deg hele planen, hvor, når og hvordan selvmordet skulle finne sted?

[Gjest Ulvinnen]

Å snakke om å ta sitt liv blir vel noe annet enn å spontant rope ut i sinne/fortvilelse for eksempel at "nå går jeg og henger meg, for ingen bryr seg om meg likevel!"?

Når noen forteller at de generelt går rundt og tenker på og ønsker å ta sitt liv, blir det selvsagt annerledes. Da er det ikke bare et spontant og grufullt uttrykk for misnøye, men noe som er mer "gjennomtenkt".

Uff, så fælt det må være å oppleve at noen man er glad i tar sitt eget liv! Fortalte vennen din deg hele planen, hvor, når og hvordan selvmordet skulle finne sted?

"Fortalte vennen din deg hele planen, hvor, når og hvordan selvmordet skulle finne sted?"

Ja, det gjorde han. Han påla meg også taushetsløfte, som jeg dessverre holdt. Siste gangen jeg snakket med han, fikk jeg han til å love at han likevel ikke skulle gjennomføre det.

Etterpå viste det seg at han ikke helt hadde fulgt den metoden han hadde skissert. Men mer vil jeg ikke si om det, så ikke noen av hans pårørende skal risikere å lese her og gjenkjenne saken.

[Gjest Anonym på fredag]

Uff, så trist! Det må ha vært en forferdelig opplevelse for både deg og barna.

Jeg tror du har rett i at det ikke er fare på ferde når noen roper ut at de skal ta sitt liv. De fleste som tar sitt liv, går vel litt stille i dørene om det, for å være sikker på at ingen forkludrer planene deres?

Jeg mente alldeles ikke at trusler om selvmord ikke skal taes på alvor. Det stemmer absolutt ikke at de som snakker om det, ikke gjør det.

Jeg mener at barn som har opplevd noe slikt i familien, er kanskje raskere til å bruke dette som sterke ord enn barn som ikke har oplevd noe slikt.

For å si det slik: alle mine barn har en eller annen gang sagt at "de skulle ønske de var død", men det er først etter at vi opplevde selvmord i familien vår, at dette ordet kom i "naturlig" bruk...

[Klara Q]

"Fortalte vennen din deg hele planen, hvor, når og hvordan selvmordet skulle finne sted?"

Ja, det gjorde han. Han påla meg også taushetsløfte, som jeg dessverre holdt. Siste gangen jeg snakket med han, fikk jeg han til å love at han likevel ikke skulle gjennomføre det.

Etterpå viste det seg at han ikke helt hadde fulgt den metoden han hadde skissert. Men mer vil jeg ikke si om det, så ikke noen av hans pårørende skal risikere å lese her og gjenkjenne saken.

Jeg kan jo bare prøve å forestille meg hvor vanskelig dette må ha vært.

[Klara Q]

"Fortalte vennen din deg hele planen, hvor, når og hvordan selvmordet skulle finne sted?"

Ja, det gjorde han. Han påla meg også taushetsløfte, som jeg dessverre holdt. Siste gangen jeg snakket med han, fikk jeg han til å love at han likevel ikke skulle gjennomføre det.

Etterpå viste det seg at han ikke helt hadde fulgt den metoden han hadde skissert. Men mer vil jeg ikke si om det, så ikke noen av hans pårørende skal risikere å lese her og gjenkjenne saken.

Jeg kan jo bare prøve å forestille meg hvor vanskelig dette må ha vært.

[Klara Q]

Jeg mente alldeles ikke at trusler om selvmord ikke skal taes på alvor. Det stemmer absolutt ikke at de som snakker om det, ikke gjør det.

Jeg mener at barn som har opplevd noe slikt i familien, er kanskje raskere til å bruke dette som sterke ord enn barn som ikke har oplevd noe slikt.

For å si det slik: alle mine barn har en eller annen gang sagt at "de skulle ønske de var død", men det er først etter at vi opplevde selvmord i familien vår, at dette ordet kom i "naturlig" bruk...

Ja, barn skal tas på alvor, punktum. Om de truer/snakker om selvmord eller de uttrykker andre følelser, skal vi selvfølgelig lytte til dem og reagere som høvelig!

Mente ikke å bagatellisere noe her.

[Velouria]

Dette har jeg sakstet ut fra denne siden:http://www.helsenytt.no/artikler/selvmord_unge.htm

"- Hvem er i risikosonen?

- Både blant de som har tatt sitt liv og blant ungdom som har alvorlige selvmordsforsøk bak seg, finner vi en overhyppighet av ungdom som har negative erfaringer i barndom og oppvekst. Det kan være at vedkommende har vært utsatt for omsorgsvikt, fysiske eller seksuelle overgrep og rusmisbruk. Også ungdom som har gjort selvmordsforsøk tidligere, eller har opplevd selvmord i nær familie, er i risikosonen. En har funnet at cirka en tredjedel av de som tar sitt liv, har hatt et kjent selvmordsforsøk tidligere. Unge mennesker som opplever problemer knyttet til seksuell legning har også en forhøyet risiko for selvmordsadferd."

Det er større risiko for at barn av noen som har tatt eller,prøvd å ta sitt eget liv gjør det selv. Dette har vært kjent i psykiatrien lenge.

Jeg ville definitivt tatt dette alvorlig og snakket med fastlegen, helsesøster eller sosiallæreren på skolen. Bedre å ta dette alvorlig og å få hjelp til bekreftelse eller avkreftelse på dette, enn å sitte med skjegget i postkassa og vite at man ikke tok barnet på alvor.