HASTER-kosedyrproblem

[Gjest M.Angelica]

Ja, jeg har jo ikke barn selv, så jeg kan jo ikke uttale meg. Sorry, jeg glemte meg helt...

ikke

[Gemini]

ikke

Men du jobber vel med barn, og har dermed gyldig kompetanse på området.

[Gjest M.Angelica]

Men du jobber vel med barn, og har dermed gyldig kompetanse på området.

Ja

[Gemini]

Ja

Fint for deg da.

[Gjest M.Angelica]

Fint for deg da.

Hva har stukket deg i kveld?

[Gemini]

Hva har stukket deg i kveld?

Tja, kan det har vært noen som har satt seg på sin høye hest og fortalt meg at jeg ikke har peil på visse ting, til tross for at vedkommende overhodet ikke vet hvilke erfaringer jeg har på området?

[Gjest M.Angelica]

Tja, kan det har vært noen som har satt seg på sin høye hest og fortalt meg at jeg ikke har peil på visse ting, til tross for at vedkommende overhodet ikke vet hvilke erfaringer jeg har på området?

Javel?

Får vel bare ta hesten min og ri avgårde, siden det tydeligvis ikke er så mye å diskutere mer.

[thinkerbell]

Tja, kan det har vært noen som har satt seg på sin høye hest og fortalt meg at jeg ikke har peil på visse ting, til tross for at vedkommende overhodet ikke vet hvilke erfaringer jeg har på området?

Si meg er du litt på høgget i kveld eller?

[Gjest Thekla84]

Ja

Hei hå Det ble et lengre besøk enn jeg regnet med, men vi må snart prates igjen, med mindre beibien bestemmer seg for å komme ut nå i natt da kan det ta litt tid før jeg er tilbake på nett men ha en fortsatt god natt! *nattaklem*

[Gjest M.Angelica]

Hei hå Det ble et lengre besøk enn jeg regnet med, men vi må snart prates igjen, med mindre beibien bestemmer seg for å komme ut nå i natt da kan det ta litt tid før jeg er tilbake på nett men ha en fortsatt god natt! *nattaklem*

Snakkes ja.. Lykke til hvis ting skjer!! Natta =)

[Gjest surreal]

Vel.. for barn er dette livsviktig. Kan ikke sammlignes med voksnes problem.

Jeg tror ikke det er livsviktig for en 1.5 åring å "miste" koselappen sin. Han har jo fremdeles bamsen!

Dersom vi skal sette himmel og jord i bevegelse for å "tekke" barn i enhver forandring og motgang en møter, så er det ikke rart det blir curlingbarn av det til slutt. Jeg er helt enig med Gemini om at dette går over om noen få dager. Alle sovner når de er trøtte nok, og barnet her har ellers alle sine trygghetsfaktorer rundt seg... Garantert ingen varige mèn! =)

[Gemini]

Jeg tror ikke det er livsviktig for en 1.5 åring å "miste" koselappen sin. Han har jo fremdeles bamsen!

Dersom vi skal sette himmel og jord i bevegelse for å "tekke" barn i enhver forandring og motgang en møter, så er det ikke rart det blir curlingbarn av det til slutt. Jeg er helt enig med Gemini om at dette går over om noen få dager. Alle sovner når de er trøtte nok, og barnet her har ellers alle sine trygghetsfaktorer rundt seg... Garantert ingen varige mèn! =)

Godt at noen er enige...! :-)

[ShitDiddelyDo]

Godt at noen er enige...! :-)

Jeg er også enig.

[Gemini]

Jeg er også enig.

Men egentlig har ikke du heller stemmerett, som verken har egne barn eller jobber i barnehage (såvidt meg bekjent).

Så vi må nok holde kjeft og ikke mene noe om barn. Så når/hvis vi selv får egne barn, DA kan vi mene hva vi vil om andres ufordragelige kryp og skryte av egne vidundere som er verdens 8. underverk, eller i alle fall ikke langt unna ;-)

[Gjest M.Angelica]

Jeg tror ikke det er livsviktig for en 1.5 åring å "miste" koselappen sin. Han har jo fremdeles bamsen!

Dersom vi skal sette himmel og jord i bevegelse for å "tekke" barn i enhver forandring og motgang en møter, så er det ikke rart det blir curlingbarn av det til slutt. Jeg er helt enig med Gemini om at dette går over om noen få dager. Alle sovner når de er trøtte nok, og barnet her har ellers alle sine trygghetsfaktorer rundt seg... Garantert ingen varige mèn! =)

Det var vel lappen som var viktig for han, ikke selve kosedyret.

Det er vanskelig for et lite barn og holde på bilde av de nære omsorgspersonene og da kan et lapp/kosedyr/smokk etc være til god hjelp. Man vet jo ofte selv som voksen at hvis man føler seg utrygg så det godt å ha noe godt og kjært med/rundt seg.

Noe varige mèn får han sikkert ikke, men det man vil jo sitt barn beste. Jeg mener det finns helt andre måter å få barnet til å mester motgang, enn å ta fra de overgangsobjektet.

---

Hvis du ikke vet hva ovegangsobjekt er kan jeg gi deg noen linker: =)

"Overgangsobjekt. En ting, f.eks. en bamse eller et stykke legetøj, som et lille barn knytter sig følelsesmæssigt til. Overgangsobjektet hjælper barnet med at huske sin mor eller far, når hun eller han ikke er hos barnet, og det giver tryghed"

http://www.netpsykiater.dk/Htmord/o.htm

---

Jeg kunne sikkert skrevet om det her i tusen år, men jeg får bare ta den høye hesten min og ride til sengs. Trøttheten har seiret ;o)

[Gjest M.Angelica]

Jeg er også enig.

Sviker

[ShitDiddelyDo]

Men egentlig har ikke du heller stemmerett, som verken har egne barn eller jobber i barnehage (såvidt meg bekjent).

Så vi må nok holde kjeft og ikke mene noe om barn. Så når/hvis vi selv får egne barn, DA kan vi mene hva vi vil om andres ufordragelige kryp og skryte av egne vidundere som er verdens 8. underverk, eller i alle fall ikke langt unna ;-)

Neida. Jeg har snakket med Angelica om det her, og siden vi konkluderte med at jeg er et stort barn og derfor kjenner de små søtes kosevaner bedre enn de fleste, ja; mine kosedyrvaner står meg fortsatt så nær at jeg bedre enn alle hønemødrene her inne kan sette meg inn i dette barnets frustrasjon og ulykke, har jeg et og annet jeg skulle ha sagt om barnets tilstand jeg også, og fram til barnet selv kan uttrykke noe annet enn genuine vin ikke en gang en mor har full kontroll på, er store unger - altså jeg, den perfekte fasit i en sensitiv problemstilling som den over.

Det er her er nesten helt sant.

[Gjest Liza i London]

Men egentlig har ikke du heller stemmerett, som verken har egne barn eller jobber i barnehage (såvidt meg bekjent).

Så vi må nok holde kjeft og ikke mene noe om barn. Så når/hvis vi selv får egne barn, DA kan vi mene hva vi vil om andres ufordragelige kryp og skryte av egne vidundere som er verdens 8. underverk, eller i alle fall ikke langt unna ;-)

Megling fra en smaa-brisen,saakallt "ekspert" som ogsaa - i tillegg til mange eksamener - har opptil flere barn.

Dere har saa rett...alle tre.

M.Angelica i at overgangsobjektene er veldig viktige, Gemini i at dette "er ikke slutten paa alt" Og SDD...i at han egentlig er et stort barn,og derved har uttale-rett (Egentlig burde du stort sett oppholde deg paa dette forum,SDD og komme med uttalelser fra ditt staasted

Men,litt alvor....mister et barn sitt overgangsobjekt,saa er det ganske saa viktig at foreldre er "Veldig tilstede"!

Barnet er i en saarbar overgangsfase. Mister det tryggheten fra overgangsobjektet,saa maa tryggheten komme fra et annet hold....inntil et nytt objekt er funnet.

Aa bare la barnet graate inntil det har avfunnet seg med situasjonen er en daarlig losning....

[Lurveline]

Det er ikke noe annet han har satt sin elsk på da?

Husker når smokka til poden vår gikk i oppløsning og måtte kastes da han var rundt halvannet år gammel.

Han gråt når han skulle legge seg og vi prøvde med en ny smokk, men han godtok ingen ny.

På denne tiden hadde han fått stor interesse for nøkkelknipper, så han fikk med seg ett når han skulle legge seg.

Gutten roa seg og da vi tittet inn til ham, sov han søtt med nøkkelknippet hengende rundt fingeren:o)

[Gjest Ulvinnen]

Men egentlig har ikke du heller stemmerett, som verken har egne barn eller jobber i barnehage (såvidt meg bekjent).

Så vi må nok holde kjeft og ikke mene noe om barn. Så når/hvis vi selv får egne barn, DA kan vi mene hva vi vil om andres ufordragelige kryp og skryte av egne vidundere som er verdens 8. underverk, eller i alle fall ikke langt unna ;-)

Klart du har lov til å mene noe om barn selv om du ikke har noen selv.

Det er naturlig at barnløse ser på venners barneoppdragelser og tenker at sånn vil jeg også gjøre, eller det må da bli fullstendig feil!

Men du vil nok oppdage at du må svelge et par kameler når du har fått barn selv.

For min egen del erfarte jeg at kamelsvelgingen for alvor satte i gang etter at jeg fikk barn nr to. Med førstemann så fulgte jeg alle mine fine prinsipp, og de virket. Ittno'problem å bli mor, nei :-)

Så fikk jeg barn nr to, gjorde det samme som med barn nr en, men nå virket det plutselig ikke

Men dette var en generell betraktning, ikke et innlegg i kosedyrdebatten.