Sosiale amøber, bli kjent med andre

[Gjest dette ble litt merkelig... hilsen nerdefamilie]

Merkelig innlegg.

Men vi to voksne i familien er litt lite sosiale begge to. Og vi er sent ute med å få barn. Har en femåring nå, som går i barnehage, og vi har kontakt med en fra barselgruppa ennå, ellers er det lite unger i vår omgangskrets. Alle våre venner (og det er ikke så innmari mange det heller) har store barn, de yngste er allerede blitt tenåringer, så de blir jo ikke lekekamerater for vårt barn, og det er ofte litt vanskelig å få tid og anledning til å pleie vennskapet når ungene krever så forskjellig oppfølging.

I barnehagen er det så vanskelig å komme innpå folk, det er tydeligvis en gjeng med naboer som kjenner hverandre, og som ikke snakker med "fremmede" som bor på feil side av motorveien... Selv på dugnadsdagene er det vanskelig å komme innpå dem, for de står bare og snakker seg i mellom om felles kjente osv.

I nabolaget vårt er det også lite småunger, de er eldre enn vår, og har tydeligvis venner fra skolen i nabolaget. Og det er veldig sjelden det er noen unger ute på lekeplassene, og de er enten for store (store skoleunger som er ute alene) eller bittesmå (ettåringer og babyer). Mulig vi er i et veldig lite kull... Det er kanskje ikke så mange 2001-barn i området.

Det jeg lurer på er om noen har noen tips til hvordan man blir kjent med andre voksne med barn i samme alder, og rett og slett hvordan man finner dem?? Trodde kanskje det skulle bli en mulighet når h*n begynte i barnehagen, men som sagt der var det vanskelig å få innpass.

Tips til måter å finne likesinnede på??

Skulle gjerne hatt noe vi kunne gjort sammen alle sammen også, ikke bare h*n alene, mens vi ser på, men noe som foreldre og barn gjør sammen. Sang kunne vel vært noe man kan gjøre sammen med mindre barn?

Noen som gidder å svare

[Gjest dette ble litt merkelig... hilsen nerdefamilie]

"Sang kunne vel vært noe man kan gjøre sammen med mindre barn?"

Eh, da mener jeg selvfølgelig ikke at vi kan synge sammen hjemme, det gjør vi jo... Mer at det kunne vært et sangkor der voksne og barn synger sammen, og barna kan synge melodien og de voksne kan synge korstemmer feks, det burde jo være mulig å få til noe som er morsomt for alle. Men fins det noe sånt?

[puppola]

"Sang kunne vel vært noe man kan gjøre sammen med mindre barn?"

Eh, da mener jeg selvfølgelig ikke at vi kan synge sammen hjemme, det gjør vi jo... Mer at det kunne vært et sangkor der voksne og barn synger sammen, og barna kan synge melodien og de voksne kan synge korstemmer feks, det burde jo være mulig å få til noe som er morsomt for alle. Men fins det noe sånt?

Enig i at det kan være vanskelig å bli kjent med nye folk men synes jo det er lettere etter at jeg fikk barn. En metode er jo rett og slett å innvitere noen fra bhg hjem med foreldre- alle synes det er hyggelig uansett hvor tøffe de later som de er eller hvordan de maser om alle vennene de har- be de hjem på kaffe,en tur i skogen en søndag med grillpølser og spikking av grillpinner(stor suksess for barna iallefall!) eller en piknikk hvor alle bidrar med god mat.

Alle synes det er hyggelig men tror mange er redde for å bli avvist og derfor ikke tar initiativet- gjør det du- de setter garantert pris på det- så kan man bli venner etterhvert hvis man trives sammen- av og til må man jo svelge noen kameler iallefall hvis man har blitt litt gammel og sær som meg...........

Lykke til!

[Aisha1365380364]

Vi er amøbefamilie nummer to.

Vi fikk barn tidlig, i samme periode som vennene vårt flyttet for å studere, seile jorden rundt og mye annet rart. De gamle vennene begynner nå å bli etablerte med samboere, jobb og leilighet på andre kanter av landet. Jeg hadde liksom hele tiden hået at de skulle studere tre år (eller noe) og at de så kom hjem. Men det er jo ikke slik det fungerer i praksis.

Jeg var med på et par treff i barselgruppen, men de andre kjente hverandre fra før, og snakket stort sett om skoletiden osv. I tillegg begynte de å treffes mye utenom treffene, trillet turer osv, og jeg følte meg veldig utenfor.

Det er i grunnen utrolig vanskelig å få nye venner da man er voksen - det skal klikke med både interesser, at barna trives sammen, og "noe" som er vanskelig å definere. Kanskje det er noe som kommer etter tid, og som jeg savner fra tiden med gamle venner. Jeg gleder meg selvsagt til gamle venninner får barn, men da er våre barn store, og det blir skjevt uansett.

Beklager, nå kapret jeg nesten tråden din.

[Linnea78]

jeg forstår at jeg er heldig. Da jeg ble gravid ble vi med på svangerskapskurs. Der var det med flere andre som skulle bli foreldre for første gang. Da barna var født innviterte helsestasjonen til babymasasje. Tre av de andre mødrene som var på svangerskapskurs møtte der også (i tillegg til andre mødre). Da babymasasjen var slutt gikk det ett par uker før det startet babysang i Nærmiljøsentralen/ Frelsesarmeen. Og vi fire sammen med andre møtte der også (uten at vi er veldig kristelige av oss). Etterpå begynte vi å trille turer og møtes fast en gang i uka. Barna er rundt ett år nå og vi møtes fortsatt en gang hver uke.

KAnskje det finnes noe slik rundt hos dere også? Barnesang? Massasje? Svømming? Ellers kan jo du prøve å henge opp lapp og innvitere til felles leketid ett sted? Kanskje du møter noen?

[Basf]

Når barnet deres begynner med fritidsaktiviteter, og dere, som de gode foreldrene dere er;-), følger opp i kulissene++, så får dere nye venner.

Sånn var det hvertfall i det korpset jeg gikk i- foreldrene mine omgås stadig venner/bekjente de fikk den gangen- jeg har lenge gått i "voksenkorps":-)

Bare fortsett å være åpne!

Lykke til!

[Torv]

Hei du!

Synes ikke innlegget ditt var så merkelig jeg. Ærlig vil jeg heller si :0)

Når barnet ditt starter på skolen, vil nok ting fortone seg annerledes. Spesielt hvis du/dere engasjerer dere som f.eks trinnkontakter.

Da vil dere få mye kontakt med andre foreldre som selvfølgelig har jevngamle barn.

Ellers er jeg av den formening at om man er så heldig som de foreldrene i barnehagen du skriver om, er det faktisk også deres ansvar å inkludere andre. Men hva med å melde deg til noe verv nå på siste året i bhg? Kanskje det kan bringe deg/dere i kontakt med andre?

Ellers er det faktisk helt kjekt og ærlig å nevne i passende anledninger om at dere synes det ville vært fint om barnet deres fant en lekekamerat eller to på fritiden....

men det er kanskje akkurat disse anledningene som er vanskelig å finne?

Uansett, lykke til!

[Mrs. Wallace]

"Sang kunne vel vært noe man kan gjøre sammen med mindre barn?"

Eh, da mener jeg selvfølgelig ikke at vi kan synge sammen hjemme, det gjør vi jo... Mer at det kunne vært et sangkor der voksne og barn synger sammen, og barna kan synge melodien og de voksne kan synge korstemmer feks, det burde jo være mulig å få til noe som er morsomt for alle. Men fins det noe sånt?

Jada, det finnes her vi bor, i hvert fall.

[Gjest dette ble litt merkelig... hilsen nerdefamilie]

Takk for svar alle sammen :-) Hyggelig å se at vi ikke er helt unormale heller! Og korps og/eller speider eller noe annet blir det helt sikkert - håper det blir lettere da.

[Gjest dette ble litt merkelig... hilsen nerdefamilie]

Jada, det finnes her vi bor, i hvert fall.

Hva slags kor er det? Er det i regi av noen spesielle foreninger eller er det bare noen som har startet selv?