Savner du den ekte mamma'n din eller.........

[Gjest den ekte mamman sitter jo her.......]

Vi har et adoptivbarn i 2. klasse. En dag hadde barnet med seg en venn hjem. De lekte og hadde det ok så plutselig spør vennen, savner du den ordentlige mamma'n din eller...Vår ble litt taus men sa vel egentlig ingenting. Jeg grep inn og forlkarte litt om tingene og vennen var fornøyd.

har opplevd flere ganger at vårt barn får slike spørsmål vedr. foreldre, utseende osv. Vårt barn er et meget forsiktig barn og klarer ikke alltid å svare så godt for seg og blir heller litt stille og innesluttet.

har vurdert å ta en tur i klassen og fortelle litt om hva adopsjon er, hvordan og hvorfor osv.

er det noen der ute med tips til hva vi kan svare i slike situasjoner, enkelt og greit.

Til dere som er adoptert hvilke spørsmål fikk dere i oppveksten og hva svarte dere ?

Vårt barn er glad og fornøyd med mange venner så slik sett er det ok men det er så fint å høre litt hva andre har erfart av spørsmål og kommentarer.

takk for svar

[Gjest svareren]

Tror det er lurt å la barnet få litt tid på seg til å svare selv.

Litt irriterende med mammaer som svarer både for den ene og den andre i familien før de får summet seg til å svare selv :-)

[Ugga Bugga]

Jeg synes han bør få lov til å svare for seg selv når noen spør ham om noe, uten din innblanding. Og jeg tror det er unødvendig å troppe opp på skolen for å forklare om adopsjon.

[muriel]

Jeg tror det kan være fornuftig å forberede barnet på slike spørsmål, og finne ut sammen hva han syns det er greit å svare.

Alt etter barnets personlighet, bakgrunn og hva han selv syns det er geit å fortelle.

Det aller beste i slike situasjoner tror jeg er at han har et kort og greit svar til bruk i slike situasjoner, som f.eks "Nei, for jeg har jo mamma'n min her, selv om jeg ikke har ligget i magen hennes", eller lignende. Kanskje bare et kort og greit "nei", for alt jeg vet.

Du må vel nesten se sønnen din lit an og høre hva han syns.

[Gjest vår erfaring]

Vi har opplevd akkurat det samme her hjemme, flere ganger. Da datteren min var et år yngre (4) forklarte jeg for henne, hun var ikke i stand til å svare selv. Når hun nå får spørsmål svarer hun med stolthet at hun har to ordentlige mammaer, og at de er like ekte begge to. Vi har snakket om at vi skal komme i barnehagen for å fortelle litt om adopsjon, men foreløpig har det ikke blitt noe av. Hvis du skal gjøre det så synes jeg at det skal være fordi datteren din selv ber deg om å gjøre det. Hvis ikke hun gjør det så synes jeg det holder å hjelpe henne å svare på de spørsmålene hun får. Unger er nysgjerrige, men ikke alltid særlig velformulerte, jeg tror bare det de spør om gir uttrykk for naturlig nysgjerrighet ;-) men selvfølgelig så skader det ikke at de lærer seg de rette begrepene.

Men som sagt, det vil også variere ganske kraftig fra barn til barn. Min datter ville protestert kraftig om jeg reduserte hennes biologisk mor til å ikke være en ekte mor. Hos oss er vi enige om at det går helt fint å ha to ekte mødre.

[Wibecke]

Har ei på snart 7 år, og i høstferien (05) snakket vi om hennes biologiske mor (hos oss heter hun damen som fødte meg)

Vi har fortalt det vi syns hun bør vite, sånn at hun til spørsmål som dette kan svare selv.

Her i vinterferien derimot, fikk hun av en i 3 klasse vite om Tore på Sporet, og at når hun ble stor kunne hun finne sin "egentlige mamma" jeg spurte henne om hun ville det og svaret var kontant JA, så vi får se når hun får noen flere år på baken om hun fremdeles vil. Det er ikke et stort tema hjemme, men disse små tenker mer enn vi tror!!

Lykke til :-)

Hilsen

[Mille 30]

Hei.

Jeg er selv adoptert og skal selv adoptere nå også. Jeg synes det er bra at du har gjort deg opp noen tanker rundt temaet. Jeg husker også at jeg fikk dette spørsmålet. Vi hadde på forhånd snakket om dette hjemme, så jeg var veldig trygg på det. Jeg svarte alltid at det var min mamma og pappa jeg bodde hos nå og at de var veldig glad i meg. Det er ulike måter og møte dette på, men du kan jo snakke med kontakt læreren til barnet ditt og høre om de synes det er behov for å ta det opp i klassen. Snakk i allefall åpent med barnet ditt om det(men det har du sikkert allerede gjort:)Lykke til...

[ahg]

Vi har opplevd akkurat det samme her hjemme, flere ganger. Da datteren min var et år yngre (4) forklarte jeg for henne, hun var ikke i stand til å svare selv. Når hun nå får spørsmål svarer hun med stolthet at hun har to ordentlige mammaer, og at de er like ekte begge to. Vi har snakket om at vi skal komme i barnehagen for å fortelle litt om adopsjon, men foreløpig har det ikke blitt noe av. Hvis du skal gjøre det så synes jeg at det skal være fordi datteren din selv ber deg om å gjøre det. Hvis ikke hun gjør det så synes jeg det holder å hjelpe henne å svare på de spørsmålene hun får. Unger er nysgjerrige, men ikke alltid særlig velformulerte, jeg tror bare det de spør om gir uttrykk for naturlig nysgjerrighet ;-) men selvfølgelig så skader det ikke at de lærer seg de rette begrepene.

Men som sagt, det vil også variere ganske kraftig fra barn til barn. Min datter ville protestert kraftig om jeg reduserte hennes biologisk mor til å ikke være en ekte mor. Hos oss er vi enige om at det går helt fint å ha to ekte mødre.

Våre to har også to ordentlige mammaer - og to ordentlige pappaer: først magemamma/magepappa som gjorde det mulig for dem å bli født, og deretter oss mamma/pappa som skal være foreldrene deres resten av livet. Vi har snakket mye med jentene om dette, og de synes det er helt greit med to ordentlige mammaer og pappaer. Den ene har stadige funderinger rundt temaet, den andre er ikke så opptatt av det. (De er nå 6 og 9.)

[Gjest vær grei da]

Ehe...hvis barna ikke er ekte, hva er de da? Uekte?

Har du lite ordforråd eller ingen nyanser i språket ditt? Uekte barn ble før også brukt om barn født utenfor ekteskap, de barna var da også like ekte.

Men altså når man ikke har født dem selv, er de ikke egenfødt eller "ekte" genetisk sett. Det er da ingen hemmlighet. Og heller ikke noe negativt. Bare en måte å si at de er adoptert på.

[Gjest chaguala]

Har du lite ordforråd eller ingen nyanser i språket ditt? Uekte barn ble før også brukt om barn født utenfor ekteskap, de barna var da også like ekte.

Men altså når man ikke har født dem selv, er de ikke egenfødt eller "ekte" genetisk sett. Det er da ingen hemmlighet. Og heller ikke noe negativt. Bare en måte å si at de er adoptert på.

....som ikke alle adopterte synes er like grei måte å bli omtalt på... Kanskje du skulle respektere det? Du må gjerne drite i hva vi adoptivforeldre synes og mener, men du burde kanskje ta det inn over deg når adopterte selv reagerer på å bli kalt uekte?

Det er en grunn til at vi ikke snakker om uekte barn lengre....

[trompet]

Våre to har også to ordentlige mammaer - og to ordentlige pappaer: først magemamma/magepappa som gjorde det mulig for dem å bli født, og deretter oss mamma/pappa som skal være foreldrene deres resten av livet. Vi har snakket mye med jentene om dette, og de synes det er helt greit med to ordentlige mammaer og pappaer. Den ene har stadige funderinger rundt temaet, den andre er ikke så opptatt av det. (De er nå 6 og 9.)

En mamma er den du kommer til når du trenger trøst. når du trenger plaster , når du skal sove å få en klem, når du sier hun er en fossil fordi du ikke får lov til det som "alle andre" får lov til. En mamma er den som forsvarer deg , som går foran deg så du ikke blir skadet , men blir gjerne skadet selv for å slippe at du blir det. En mamma er den som gir alt for at du skal få det godt. å det gjør hun hele livet selv om du er gammel å grå. så vil hun rette på deg , forsvare deg bekymre seg for deg. Det er det en mamma er ... ...alt for deg , vil heller ta bekymringene dine fra deg å legge dem til seg selv.

[Gjest tante_s]

På barneskolen hadde alle de i klassen min med utenlandsk opprinnelse (adopterte og flyktninger) hver sin tema-dag hvor de snakket om gamlelandet, hadde med flagg, og viste bilder. Noen hadde også med smakebiter på nasjonalretter og eksotiske frukter. Vi syntes alle at det var kjempekult med slike dager. For meg er det nesten rart at lærerne ikke har spurt dere allerede?

[Gjest tante_s]

På barneskolen hadde alle de i klassen min med utenlandsk opprinnelse (adopterte og flyktninger) hver sin tema-dag hvor de snakket om gamlelandet, hadde med flagg, og viste bilder. Noen hadde også med smakebiter på nasjonalretter og eksotiske frukter. Vi syntes alle at det var kjempekult med slike dager. For meg er det nesten rart at lærerne ikke har spurt dere allerede?

og, glemte å skrive, adoptivforeldrene fortalte også om hva adopsjon var og slikt.

[Gjest vær grei da]

....som ikke alle adopterte synes er like grei måte å bli omtalt på... Kanskje du skulle respektere det? Du må gjerne drite i hva vi adoptivforeldre synes og mener, men du burde kanskje ta det inn over deg når adopterte selv reagerer på å bli kalt uekte?

Det er en grunn til at vi ikke snakker om uekte barn lengre....

Bør ikke dere som er adoptert eller har adoptert snart legge fra dere denne voldsomme hårsårheten? Siden dere reagerer så på dette må dere være temmelig usikre og såre på dette området, ellers hadde det da ikke brydd dere om hvilket ord folk bruker.

[Gjest chaguala]

Bør ikke dere som er adoptert eller har adoptert snart legge fra dere denne voldsomme hårsårheten? Siden dere reagerer så på dette må dere være temmelig usikre og såre på dette området, ellers hadde det da ikke brydd dere om hvilket ord folk bruker.

Nei du har selvfølgelig helt rett. Når folk reagerer på andres ordbruk så er det de som har et problem, ikke dem som bruker ordene. Og det gjelder både uekte barn, uekte foreldre, feite mennesker, lite pene mennesker, kvisetryner, svartinger, gulinger, skjevøyer, krøplinger, og alle andre som har problemer med å bli kalt ting de finner krenkende.

[trompet]

Bør ikke dere som er adoptert eller har adoptert snart legge fra dere denne voldsomme hårsårheten? Siden dere reagerer så på dette må dere være temmelig usikre og såre på dette området, ellers hadde det da ikke brydd dere om hvilket ord folk bruker.

Jeg er så grei jeg vil , jeg har fem barn ikke alle har jeg født selv , fikk hjelp til det av en annen kvinne, Men like fullt har jeg fem barn som er mine barne å ingen andres. Mine barn vil nok si at det er du som ikke er grei,

Mine barn ville nok sagt at det som er i denne tråden er bare tull å vås , for hvem har noe med om jeg savner noen eller ei, det er et spørsmål som skulle bli uspurt.

[Gjest vær grei da]

Nei du har selvfølgelig helt rett. Når folk reagerer på andres ordbruk så er det de som har et problem, ikke dem som bruker ordene. Og det gjelder både uekte barn, uekte foreldre, feite mennesker, lite pene mennesker, kvisetryner, svartinger, gulinger, skjevøyer, krøplinger, og alle andre som har problemer med å bli kalt ting de finner krenkende.

Endelig har du skjønt det.

Gidder ikke svare deg saklig når du er så usaklig. Hva i himmelens navn er så krekende med å bruke et ord som enkelt forteller at barnet er laget og født av noen andre? Vil du ikke at noen skal skjønne at ungen er adoptert?

[Gjest chaguala]

Endelig har du skjønt det.

Gidder ikke svare deg saklig når du er så usaklig. Hva i himmelens navn er så krekende med å bruke et ord som enkelt forteller at barnet er laget og født av noen andre? Vil du ikke at noen skal skjønne at ungen er adoptert?

Tror bare vi skal konkludere med at vi er ganske uenige i at "uekte barn" er noe som på en enkel og grei måte beskriver at et barn ikke er født av foreldrene sine.

"Uekte" betyr i alle sammenhenger noe som er mindre verd enn det som er ekte. Det er kanskje det adopterte (og deres foreldre) reagerer på, når barn blir kalt uekte.

Men for alt i verden, bruk de begrepene du selv vil. De sier jo aller mest om deg. Jeg for min del har aldri møtt noen som har omtalt adopterte som uekte barn.

[trompet]

Tror det er lurt å la barnet få litt tid på seg til å svare selv.

Litt irriterende med mammaer som svarer både for den ene og den andre i familien før de får summet seg til å svare selv :-)

Kommer helt an på alderen til barna det da.

[Gjest hønemoren2]

Men i innlegget skrevet av "farslykke", som jeg svarte på, så snakket han faktisk om et spørsmål som HAN fikk, ikke barna. Noen lurte på om han skulle ha egne barn. Jeg synes det er et ganske greit spørsmål.

Jeg beklager, men jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor man er hårsår om man reagerer på et spørsmål om hvor vidt man ikke skal ha egne barn, når den som spør vet at man har adopterte barn. For meg blir det rett og slett en nedvurdering av de barna jeg har, og spørsmålet blir like snodig som om jeg skulle spurt noen med egenfødte barn om de virkelig synes familien er komplett når de ikke har adopterte barn. Jeg kan akseptere et spørsmål om jeg har tenkt å få egenfødte barn, selv om jeg ville synes det kanskje var litt vel personlig.

For meg betyr "egne" noe som er mitt. Og mine adopterte barn er like mye mine egne, som det barn som bor hos sine biologiske foreldre er. Til og med etter loven. Men de er ikke egenfødte. Hvis du ser forskjellen? Hvordan tror du en med et adoptert og et egenfødt barn ville presentere barna? "Han er er min egen, men dette er noe andre sin?". Eller tror du han ville sagt "Dette er barna mine"? Synes du at han burde presisere hvordan de ble til? "Han her laget i en hyggelig kveldsstund på hytta, mens lillebror er adoptert fra Etiopia"....?

Og jeg synes at enkelte her slenger ut "hårsår"-betegnelsen så snart de får anledning, ganske fasinerende i grunnen. Og underholdende :-)