Ventetid

[guri]

I dag må jeg rett og slett sutre litt over ventetida..

Ventetid er jo egentlig et ord man kan legge mye positivt i, men for oss adopsjonssøkere tror jeg ordet også tar frem minner om lange dager, uker og måneder hvor du bare venter på at èn eneste telefon skal ringe å forløse spenningen du har båret på i måneder og år.

For oss som har vært igjennom prosessen en gang eller to før vet jo så inderlig godt at når telefonene kommer er all ventetid glemt og alt er bare smil og latter.. Men jeg klarer ikke helt å ta frem den i dag. I dag synes jeg ventetid er noe herk. Jeg vil ha den telefonen NÅ!

Sist gang begynte jeg (og min mann) å vente alt for tidlig på den store telefonen. Vi gikk i mange måneder på tå hev og skvatt høyt hver gang telefonen ringte. Når vi gikk inn i ny prosess lovte vi hverandre at DEN tabben skulle vi ikke gjøre igjen. Men hvem er det som ikke gjør annet enn å tenke på at kanskje den store telefonen kommer i dag? Jo JEG! Så nå må den bare komme. Jeg kan ikke gå sånn i mange måneder. Det klarer jeg ikke! Så vær så snill dere iAF: Ring meg i dag og fortell at jeg har blitt mor for andre gang:-)

[Gjest venter også]

her i huset venter vi også veldig på Telefonen, selv om vi vet at det er noen måneder til det blir vår tur. Vi gleder oss sånn!!!

[Gjest For andre gang]

Trodde også ventetiden skulle bli lettere denne gangen - at jeg skulle klare å være mer tilbakelent og la det skje når det skjer...:-)

Enn så lenge går det greit å vente, men tilbakelent nei! Det er jo minst like spennende denne gangen når man vet enda bedre hva som venter....

Mulig roen senker seg litt igjen når papirene snart sendes ut av landet. Fokuset blir utvilsomt ekstra sterkt i de fasene der vi selv skal være aktive med dokumentinnsamling o.l.

[trompet]

Ja lykke til med ventingen å den store telefonen. Men som noen beskriver så er jo en adoptivmors svangerskap så langt som evigheten å iallefall helt sikkert som en elefant, men så blir det jo også et barn som kommer i enden av ventingen .. tross alt , å det er jo fordi det er det spessielle barnet dere venter på som det tar så lang tid å finne ..Det kommer tilslutt . så omigjen Lykke til -..

[Colombiamamma]

Jeg har også trodd jeg skulle være mye mer rolig i denne adopsjonsprosessen. Men selv om jeg på mange måter har det mye lettere denne gangen må jeg si at jeg likevel tenker like mye på barn nr. 2. Vi gleder oss vanvittig til vi skal få lov til å reise og tankene rundt hvem vårt 2. barn blir surrer i hode hele tiden.

Det som gjør det lettere denne gangen er at vi har en go`jente hjemme som holder oss i vigør hele dagene.

Det følelst som om tiden med barn i hus går så mye fortere enn det gjorde før vi fikk barn. Tror det har noe med at når man har det bra/ gøy føles det som tiden går mye fortere.

Så selv om vi venter like mye, så følest foreløpig tiden ikke så lang. Det til tross for at det alt er over 2 år siden vi måtte sende søknaden til sosialkontoret. Og snart 2 år siden vi startet opp med første hjemmebesøk. Sist gang tok prosessen under 2 år totalt sett. Denne gangen vil den nok ta godt over 3 år.

Ha en fin ventetid! Prøv å nyt tiden som en familie på 3. Det gjør vi til det fulle.

Klem fra

[korea06]

Det kjennes her også! Sånn som det så ut før jul, hadde vi forhåpninger om at kanskje telefonen kom på mars, men nå håper vi bare den kommer i løpet av mai.... Har nok å holde på me, så dagene går da, men vært greit å fått vite litt da...aller helst fått barnet hjem i går!!!

Lykke til videre!!Håper det skjer noe snart!!