"Bare husk å variere kostholdet..."

[Gjest neofix]

Ja, sånn står det å lese i mange innlegg om diverse mat, blant annet i tråden om peanøttsmør under her.

Er det bare jeg som syns det er veldig vanskelig? Ungene har sterke meninger om hva de liker og hva de ikke liker. Pålegget på brødskivene varierer mellom 2-3-4 ting. Middagsmat er vanskelig å variere, fordi også der er det så mye de ikke vil ha, en eller begge.

Så for å bruke middagene som eksempel, vi varierer stort sett mellom følgende ting:

Fiskeboller, pølser, pizza, pasta, seibiff, ostepanetter og kjøttboller.

Tilbehøret er poteter, potetmos, spaghetti eller brød.

Grønnsaker? Hæ? Ketsjup er vel en grønnsak, vel?

Så nei, vi varierer ikke mye. Men er det egentlig så nøye? De får Omega3-kapsler daglig, og er ellers normalt aktive og friske. Spesielt den eldste er svært kresen i matveien.

Det er ikke så enkelt, syns jeg. Etter tråden under her vurderer jeg å kjøpe peanøttsmør og prøve om det kan være et alternativ til de få påleggene ungene spiser pr. i dag.

[Noraførr]

Ikke så lett når alle intensjoner om å ha et variert kosthold, saboteres av de håpefulle små )

Det med grønnsaker og barn er dere nok ikke alene om, men har dere prøvde "alt"??

* Kokte grønnsaker (ulike grønnsaker)

* Grønnsaksstuinger

* Grønnsaker i WOK

* Råkost (ulike grønnsaker)

* Salat (ulike ingredienser)

Og litt er bedre enn ingenting )

Vi har gått igjennom mange perioder:

* perioder hvor vi hadde råkost til "alle" middager

* perioder hvor vi bare hadde kokte grønnsaker

* perioder med mye salat

* perioder hvor salatingrediensene ikke var blandet sammen, slik at alle kunne velge det de ville ha

* perioder med litt av hvert

Prøv å ta barna med på tilberedelsene -> da får de ofte ett litt annet syn på saken.

Hos oss har ungene vært nødt til å ta litt av alt - om så bare to små erter og ei lita skive gulrot ... om det er det som har gitt utslaget vet jeg ikke, men grønnsaker er de blitt glade i.

Lillesøster på 2,5 år mauler i seg det meste - og begges favoritt (for tiden, får jeg vel si) er kokt brokkoli eller salat med maiskorn og eplebiter.

Vi har hele veien praktisert én middag til alle .... for å slippe å skulle lage tre-fire retters middag. Vi både ser og skjønner at det ikke er alt som er "favorittmat" og det er helt OK, men de spiser det de får .....

..... *bank i bordet* (enn så lenge kanskje?)

fra

[Gjest neofix]

Ikke så lett når alle intensjoner om å ha et variert kosthold, saboteres av de håpefulle små )

Det med grønnsaker og barn er dere nok ikke alene om, men har dere prøvde "alt"??

* Kokte grønnsaker (ulike grønnsaker)

* Grønnsaksstuinger

* Grønnsaker i WOK

* Råkost (ulike grønnsaker)

* Salat (ulike ingredienser)

Og litt er bedre enn ingenting )

Vi har gått igjennom mange perioder:

* perioder hvor vi hadde råkost til "alle" middager

* perioder hvor vi bare hadde kokte grønnsaker

* perioder med mye salat

* perioder hvor salatingrediensene ikke var blandet sammen, slik at alle kunne velge det de ville ha

* perioder med litt av hvert

Prøv å ta barna med på tilberedelsene -> da får de ofte ett litt annet syn på saken.

Hos oss har ungene vært nødt til å ta litt av alt - om så bare to små erter og ei lita skive gulrot ... om det er det som har gitt utslaget vet jeg ikke, men grønnsaker er de blitt glade i.

Lillesøster på 2,5 år mauler i seg det meste - og begges favoritt (for tiden, får jeg vel si) er kokt brokkoli eller salat med maiskorn og eplebiter.

Vi har hele veien praktisert én middag til alle .... for å slippe å skulle lage tre-fire retters middag. Vi både ser og skjønner at det ikke er alt som er "favorittmat" og det er helt OK, men de spiser det de får .....

..... *bank i bordet* (enn så lenge kanskje?)

fra

Vi har i perioder laget varianter av middagen, for at alle skal få noe de kan spise, uten at vi voksne må spise "barnevennlig" hele tiden.

Grønnsaker er det vanskeligste hos oss. Rå gulrøtter kan de knaske i seg, men alt annet er håpløst. Vi har gitt opp ting som wok, for når den ene ikke spiser grønnsaker overhode, og den andre verken spiser kjøtt eller grønnsaker... da blir det ikke mye igjen. :-) Kokte grønnsaker er håpløpst, salat er håpløst. Rå tomat i skiver eller terninger kan gå an en gang i blant, og den yngste kan spise agurk på brødskiver med leverpostei.

Men takk for gode forslag! :-)

[Mirabell]

Nei, det er ikke enkelt. Jeg tror at i RL er det maaange familier som gjør som dere (og oss). Vårt middagsreportoar er ikke spesielt stort, nei. Vi lager alltid bare en middag til alle, men det er enkelte dager vi regner med at minst en av ungene vil sitte å plukke i maten, evt, bare spise ris med ketchup...

Vi har forresten ett barn som liker rå grønnsaker, og ett som liker kokte. Jeg setter ofte frem en liten skål med rå grønnsaker FØR middag, når ungen er sulten, og så "slipper" h*n å spise kokte til middag. Den andre får kokte som tilbehør.

Ketchup er forresten ikke et usunt produkt, tomat er vel noe av det beste som fins. Idun har en ny ketchup som er uten tilsatt sukker, smaker som den vanlige.

[Gjest neofix]

Nei, det er ikke enkelt. Jeg tror at i RL er det maaange familier som gjør som dere (og oss). Vårt middagsreportoar er ikke spesielt stort, nei. Vi lager alltid bare en middag til alle, men det er enkelte dager vi regner med at minst en av ungene vil sitte å plukke i maten, evt, bare spise ris med ketchup...

Vi har forresten ett barn som liker rå grønnsaker, og ett som liker kokte. Jeg setter ofte frem en liten skål med rå grønnsaker FØR middag, når ungen er sulten, og så "slipper" h*n å spise kokte til middag. Den andre får kokte som tilbehør.

Ketchup er forresten ikke et usunt produkt, tomat er vel noe av det beste som fins. Idun har en ny ketchup som er uten tilsatt sukker, smaker som den vanlige.

He, he, kjenner igjen det der med bare ris med ketsjup. :-) Eller bare potet og tyttebærsyltetøy. Vi setter grensen ved BARE ketsjup!

Godt å høre at vi er flere i samme båt! :-)

[Mirabell]

He, he, kjenner igjen det der med bare ris med ketsjup. :-) Eller bare potet og tyttebærsyltetøy. Vi setter grensen ved BARE ketsjup!

Godt å høre at vi er flere i samme båt! :-)

Jeg tror det viktigste er å gi barna matglede og vise dem at at vi foreldre har glede av å spise mye forskjellig. Ofte har barna villet smake på ting vi ikke engang har bedt dem om å smake (f.eks. en lørdagskveld når de skulle ha vært i seng...), og da har de likt både lutefisk og andre "rare" ting.

[Glimtipper]

Det er viktig for både barn og voksne å få bestemme hva de spiser, uansett hvor irrasjonelle grunner man har for å ikke ville ha visse matvarer/retter.

Når det er sagt, så er det jo en viktig del av ditt foreldreansvar at barna får i seg næring og danner grunnlaget for et godt kosthold. Du bestemmer hva du serverer, barna bestemmer om og hvor mye de spiser. Det viktigste du kan gjøre er å gå foran som et godt eksempel. Spis frukt og grønnsaker selv, vis at dette er godt og snakk om at det er bra for kroppen. Jeg synes det er feil av deg å begrense middagsmulighetene så mye. Uansett hva du serverer, så er det sikkert noe barna liker.

Grønnsaker kan snikes inn i maten også. Mos kokte grønnsaker inn i potetmosen, lag egen spaghettisaus med finhakkete grønnsaker (jeg bruker minst en paprika, tre gulrøtter, en løk, hvitløk, kanskje selleri og sopp). I tillegg kommer de hakkede tomatene man lager sausen av.

Et annet råd er å variere hvordan grønnsakene ser ut og for all del... Ikke kok de i hjel. Grønnsaker skal være gode å tygge.

Når barna spiser brødskiver, kutt opp agurk, paparika og tomat og sett på bordet. Ikke mas, bare la barna spise om de har lyst på.

[Gjest neofix]

Det er viktig for både barn og voksne å få bestemme hva de spiser, uansett hvor irrasjonelle grunner man har for å ikke ville ha visse matvarer/retter.

Når det er sagt, så er det jo en viktig del av ditt foreldreansvar at barna får i seg næring og danner grunnlaget for et godt kosthold. Du bestemmer hva du serverer, barna bestemmer om og hvor mye de spiser. Det viktigste du kan gjøre er å gå foran som et godt eksempel. Spis frukt og grønnsaker selv, vis at dette er godt og snakk om at det er bra for kroppen. Jeg synes det er feil av deg å begrense middagsmulighetene så mye. Uansett hva du serverer, så er det sikkert noe barna liker.

Grønnsaker kan snikes inn i maten også. Mos kokte grønnsaker inn i potetmosen, lag egen spaghettisaus med finhakkete grønnsaker (jeg bruker minst en paprika, tre gulrøtter, en løk, hvitløk, kanskje selleri og sopp). I tillegg kommer de hakkede tomatene man lager sausen av.

Et annet råd er å variere hvordan grønnsakene ser ut og for all del... Ikke kok de i hjel. Grønnsaker skal være gode å tygge.

Når barna spiser brødskiver, kutt opp agurk, paparika og tomat og sett på bordet. Ikke mas, bare la barna spise om de har lyst på.

Teorien er jeg enig i. Jeg bestemmer hva jeg serverer, og ungene hva og hvor mye de spiser. Problemet oppstår når mengden tilsvarer "ingenting". Når de pirker i maten og smaker en mikroskopisk bit og utbryter "æsj" og så er de ferdige. Da ryker hele teorien. :-)

[linko]

Ikke så lett når alle intensjoner om å ha et variert kosthold, saboteres av de håpefulle små )

Det med grønnsaker og barn er dere nok ikke alene om, men har dere prøvde "alt"??

* Kokte grønnsaker (ulike grønnsaker)

* Grønnsaksstuinger

* Grønnsaker i WOK

* Råkost (ulike grønnsaker)

* Salat (ulike ingredienser)

Og litt er bedre enn ingenting )

Vi har gått igjennom mange perioder:

* perioder hvor vi hadde råkost til "alle" middager

* perioder hvor vi bare hadde kokte grønnsaker

* perioder med mye salat

* perioder hvor salatingrediensene ikke var blandet sammen, slik at alle kunne velge det de ville ha

* perioder med litt av hvert

Prøv å ta barna med på tilberedelsene -> da får de ofte ett litt annet syn på saken.

Hos oss har ungene vært nødt til å ta litt av alt - om så bare to små erter og ei lita skive gulrot ... om det er det som har gitt utslaget vet jeg ikke, men grønnsaker er de blitt glade i.

Lillesøster på 2,5 år mauler i seg det meste - og begges favoritt (for tiden, får jeg vel si) er kokt brokkoli eller salat med maiskorn og eplebiter.

Vi har hele veien praktisert én middag til alle .... for å slippe å skulle lage tre-fire retters middag. Vi både ser og skjønner at det ikke er alt som er "favorittmat" og det er helt OK, men de spiser det de får .....

..... *bank i bordet* (enn så lenge kanskje?)

fra

Vi er inne i en laaang periode hvor indgredienser ikke skal blandes (ikke bare salat) men også alt annet. Lasagne, lapskaus og gryterett har vi ikke spist på leeenge, det er full krise!! Velger da heller å lage ting med de samme indgrediensene men hvor de kan plasseres hver for seg, evt. ta av litt av hvert til ungene før vi blander indgrediensene til de voksne.

[Gjest neofix]

Vi er inne i en laaang periode hvor indgredienser ikke skal blandes (ikke bare salat) men også alt annet. Lasagne, lapskaus og gryterett har vi ikke spist på leeenge, det er full krise!! Velger da heller å lage ting med de samme indgrediensene men hvor de kan plasseres hver for seg, evt. ta av litt av hvert til ungene før vi blander indgrediensene til de voksne.

He, he, det kjenner jeg også igjen! Nytter fint lite å lure inn saker og ting i maten her hos oss. Eldstemann priker i maten med kritisk blikk, og plukker raskt ut grønnsaker, kjøtt, sopp, osv.

[Gjest sol etter regn]

Teorien er jeg enig i. Jeg bestemmer hva jeg serverer, og ungene hva og hvor mye de spiser. Problemet oppstår når mengden tilsvarer "ingenting". Når de pirker i maten og smaker en mikroskopisk bit og utbryter "æsj" og så er de ferdige. Da ryker hele teorien. :-)

Hvor gamle er barna dine da?

Hos oss har det _stort sett_ blitt laget bare en middag. Men er det noe jeg VET ikke kommer til å bli spist, kan det hende jeg lager noe jeg vet blir spist. Men det tilhører sjeldenhetene. Men her er det bare et barn da, ingen som spiller opp/påvirker hverandre..

Vi har ikke tvunget barnet vårt til å spise noe han ikke liker, men han har måttet smake på ALT, og ikke bare en pitteliten "liksomsmakebit". Har pleid å si at han må spise X-antall skjeer (4 v/ 4år osv), bare for å få han til å smake ordentlig. Dersom han spytter ut og sier æsj før han engang har rukket å kjenne smaken, har han pent måttet spise en skje til..

Er det noe han VIRKELIG ikke liker, slipper han selvsagt å spise det, men det _blir_ lettere etterhvert - (bør iallefall bli det..) og da går det an å si at dette er maten i dag, og at ALL mat ikke kan være yndlingsmaten hver dag.

Ellers syns jeg det er viktig å gjøre måltidet lystbetont, og ikke gjøre spisingen til en maktkamp. Husker en veninne sa til meg en gang; 'det er 2 ting barn har 100% kontroll på, som voksne ikke kan styre - hva/hvor mye de putter i munnen, og avføringen". Dette er det to funksjonene barnet har full kontroll på, og som vi voksne ikke har noen "fysisk" innvirkning på. Der kan vi ikke tvinge (som ved feks. legging, påkledning osv.). Så da gjelder det å finne måter å nå frem til barnet uten for mye dikking og dulling, eller krangling og uhygge.... Ingen lett balansegang!

Lykke til! =)

[Glimtipper]

Teorien er jeg enig i. Jeg bestemmer hva jeg serverer, og ungene hva og hvor mye de spiser. Problemet oppstår når mengden tilsvarer "ingenting". Når de pirker i maten og smaker en mikroskopisk bit og utbryter "æsj" og så er de ferdige. Da ryker hele teorien. :-)

Hehe, skjønner det er vanskelig. Men du kan jo prøve det ut en stund. Ikke gi de annen mat med en gang og oppfordre de til å sitte sammen med dere ved middagsbordet, bare fordi det er hyggelig. Ikke kommenter hvor mye eller hva de spiser, selv om det ikke er noen ting.

Alt dette er bare teori for meg, da. Har bare baby for øyeblikket

[Glimtipper]

Hvor gamle er barna dine da?

Hos oss har det _stort sett_ blitt laget bare en middag. Men er det noe jeg VET ikke kommer til å bli spist, kan det hende jeg lager noe jeg vet blir spist. Men det tilhører sjeldenhetene. Men her er det bare et barn da, ingen som spiller opp/påvirker hverandre..

Vi har ikke tvunget barnet vårt til å spise noe han ikke liker, men han har måttet smake på ALT, og ikke bare en pitteliten "liksomsmakebit". Har pleid å si at han må spise X-antall skjeer (4 v/ 4år osv), bare for å få han til å smake ordentlig. Dersom han spytter ut og sier æsj før han engang har rukket å kjenne smaken, har han pent måttet spise en skje til..

Er det noe han VIRKELIG ikke liker, slipper han selvsagt å spise det, men det _blir_ lettere etterhvert - (bør iallefall bli det..) og da går det an å si at dette er maten i dag, og at ALL mat ikke kan være yndlingsmaten hver dag.

Ellers syns jeg det er viktig å gjøre måltidet lystbetont, og ikke gjøre spisingen til en maktkamp. Husker en veninne sa til meg en gang; 'det er 2 ting barn har 100% kontroll på, som voksne ikke kan styre - hva/hvor mye de putter i munnen, og avføringen". Dette er det to funksjonene barnet har full kontroll på, og som vi voksne ikke har noen "fysisk" innvirkning på. Der kan vi ikke tvinge (som ved feks. legging, påkledning osv.). Så da gjelder det å finne måter å nå frem til barnet uten for mye dikking og dulling, eller krangling og uhygge.... Ingen lett balansegang!

Lykke til! =)

Jeg synes det er feil å tvinge barn til å smake på mat de ikke ønsker å smake på. Jeg hadde i alle fall følt meg passe tråkket på om noen tvang meg til det samme.

[Noraførr]

Hehe, skjønner det er vanskelig. Men du kan jo prøve det ut en stund. Ikke gi de annen mat med en gang og oppfordre de til å sitte sammen med dere ved middagsbordet, bare fordi det er hyggelig. Ikke kommenter hvor mye eller hva de spiser, selv om det ikke er noen ting.

Alt dette er bare teori for meg, da. Har bare baby for øyeblikket

Hvis vi ikke hadde "tvunget" i storesøster, så hadde hun visnet bort ved matfatet ..... det er jeg ganske sikker på. Men det er en helt annen historie - med et utgangspunkt som både underernært og understimulert da hun kom til oss.

Ungene våre MÅ smake på alt, også det de ikke vil smake på ... og det er ingen måte noen kamp her i huset. De vet at de får bittelitt - og mer enn én gang har vi opplevd at det de i utgangspunktet ikke ville smake på, er det de ber om å få mer av .....

Og etter å ha levd sammen med min manns særkullsbarn i mange år - er jeg i alle fall 100% sikker på at jeg ikke vil tillate mine barn å bli så sære i matveien (i alle fall ikke som den yngste av dem)

Hvis ungene aldri må smake på noe som helst, hvordan skal de da finne ut om de liker det eller ikke?? Jeg tviler på at du våkner opp en morgen når du er tjue år - og plutselig får såååå lyst på lammekoteletter ... om du aldri har turt å smake på det før ...

Men vi er som kjent forskjellige - veldig forskjellige - og det er jo bra ;o)

fra

[Gjest Froskelår er nam nam]

Hva er det egentlig med norske barn? Hvorfor er så mange så vanvittig kresne?

Jeg skal ikke si så mye om mine egne barn, men derimot om barn fra andre kulturer som jeg har kjennskap til. De spiser alt, har jeg inntrykk av. De vi har påbesøk hos oss og som andre foreldre forteller om rynker aldri på nesa når noe blir servert, men spiser med god apetitt.

Jeg kom også til å tenke på min tid i Frankrike. Der var aldri noe tema å servere noe spesielt til barna. De spiste oliven, artisjokkhjerter, løksuppe, tomatsalat, kalvehjerne! og hestebiff uten å blunke.

Så hvorfor er barn her i landet så skeptiske til "prikker i brødet", klumper i yoghurten osv?

[Babette]

Hva er det egentlig med norske barn? Hvorfor er så mange så vanvittig kresne?

Jeg skal ikke si så mye om mine egne barn, men derimot om barn fra andre kulturer som jeg har kjennskap til. De spiser alt, har jeg inntrykk av. De vi har påbesøk hos oss og som andre foreldre forteller om rynker aldri på nesa når noe blir servert, men spiser med god apetitt.

Jeg kom også til å tenke på min tid i Frankrike. Der var aldri noe tema å servere noe spesielt til barna. De spiste oliven, artisjokkhjerter, løksuppe, tomatsalat, kalvehjerne! og hestebiff uten å blunke.

Så hvorfor er barn her i landet så skeptiske til "prikker i brødet", klumper i yoghurten osv?

Jeg er enig med deg og har lurt på det samme. Kanskje grunnen er at mange voksne er nesten like kresne, og det blir mye snakk rundt bordet om hva man liker og ikke liker. Og lager man egen mat til kresne unger, er man solgt.

Mange er også fryktelig bortskjemte.

[Lillemus]

Blir ikke variert så veldig mye hjemme hos oss heller, ungene vet utmerket godt hva de vil ha og de spiser kun det.

Som hos deg går det i 2-3 påleggsorter og et lite utvalg middager. I tillegg får de vitaminbamser og kalktilskudd + at de spiser ganske mye gulrot, epler, bananer og pærer.

Friske og raske er de begge to så jeg bekymrer meg ikke.

[Lillemus]

He, he, kjenner igjen det der med bare ris med ketsjup. :-) Eller bare potet og tyttebærsyltetøy. Vi setter grensen ved BARE ketsjup!

Godt å høre at vi er flere i samme båt! :-)

*Hehe* Tuppa mi hadde helt sikkert glatt spist kun ketchup til middag hadde hun fått lov. )

Hun spiser heller pølsebrød med ketchup enn å ha pølsa inni...

[Gjest belissimo]

De blir vel enda mer kresne om de aldri blir utfordret på anen mat? Kan du ikke lage annen fisk enn seibiff? Går an å vende f.eks. rødspettefileter i hvetemel og steke gyldne - deilig, og bare en variant av seibiffen. Slik går det vel an å variere litt forsiktig - til de begynner å akseptere litt forskjellig.

Vi har aldri hatt slike problemer, for her spiser de alt, inkludert grønnsaker og salater. Men vi har ikke gitt etter for nykker, men foventet at de spiste det vi serverte - ellers har de måttet gå sultne fra middagsbordet.

[frosken]

Hvis vi ikke hadde "tvunget" i storesøster, så hadde hun visnet bort ved matfatet ..... det er jeg ganske sikker på. Men det er en helt annen historie - med et utgangspunkt som både underernært og understimulert da hun kom til oss.

Ungene våre MÅ smake på alt, også det de ikke vil smake på ... og det er ingen måte noen kamp her i huset. De vet at de får bittelitt - og mer enn én gang har vi opplevd at det de i utgangspunktet ikke ville smake på, er det de ber om å få mer av .....

Og etter å ha levd sammen med min manns særkullsbarn i mange år - er jeg i alle fall 100% sikker på at jeg ikke vil tillate mine barn å bli så sære i matveien (i alle fall ikke som den yngste av dem)

Hvis ungene aldri må smake på noe som helst, hvordan skal de da finne ut om de liker det eller ikke?? Jeg tviler på at du våkner opp en morgen når du er tjue år - og plutselig får såååå lyst på lammekoteletter ... om du aldri har turt å smake på det før ...

Men vi er som kjent forskjellige - veldig forskjellige - og det er jo bra ;o)

fra

De tingene jeg MÅTTE smake på som barn, får jeg fortsatt brekningsfornemmelser bare ved å tenke på. Jeg har tro på å motivere (og lokke)til å smake på ulike typer mat, men tvang er jeg sterkt i mot.

For ordens skyld; vi MÅTTE bare spise en LITEN bit spekesild hver gang det ble servert til middag, men det har medført at jeg blir kvalm bare det kommer ulike typer sild i min nærhet...