hvor vanskelig kan det være

[buffy79]

Hei,

leser at noen sliter med å få sine barn til å like all type mat, men hvor vanskelig kan det være?

min datter på snart 3 spiser så og si alt....alt fra fisk, kjøtt til kylling, grønnsaker liker hun veldig godt. hun spiser norsk, mexikansk, indisk, det finnes ikke den rett hun ikke liker...selvfølgelig finnes det noe hun IKKE liker; reker, tomat, salat, men ut over det spiser hun alt.

mitt spørsmål er da; kan man ikke bare la barna smake all type mat fra de er små? la barn spise mat foreldrene ikke liker også, kanskje barna liker det?

kun en ting jeg ikke klarer variere, det er nemlig hva hun vil ha på brødskiva si til frokost, hun liker nemlig å smøre skivene selv, og da går det i leverpostei! noen ganger med ost oppå, men ellers er det kun leverpostei hun vil ha til frokost.

[carma]

Og poenget var...?

At siden ungen din er en sånn som liker og spiser det meste så må jo alle andre unger også være sånn?

Alle unger er ikke like, vet du :-)

[Gjest det er ikke så enkelt bestandig]

Ja gid det hadde vært så lett:) Gi meg gjerne oppskriften på den:)

Gutten vår på 5 år spiste absolutt alt til han var rundt 3 år både av frukt, grønt, kjøtt, fisk, skalldyr etc. men så kom han i en artig trassalder og bestemte seg for at det er masse han "ikke liker". Hva gjør man da? Kan jo ikke tvinge i de mat heller.

Så det er dessverre ikke så enkelt i praksis som i tankene:)

[Gjest matglad]

Og poenget var...?

At siden ungen din er en sånn som liker og spiser det meste så må jo alle andre unger også være sånn?

Alle unger er ikke like, vet du :-)

Nei, unger er ikke like ,men.... Her i huset spiser ungene det meste heldigvis. Vi har alltid latt dem smake på alt, er det ikke godt ,er det lov å spytte ut.

Har ofte besøk av superkresne unger, og kjenner at det koker innvendig ,jeg blir bare så irritert !

[Lillemus]

Skal vi snakkes om et par år? Mine spiste mye mer forskjellig frem til de var 3 enn etterpå...

[Gjest Mom33]

Jeg tror nok endel foreldre kan skylde seg selv om de får kresne barn, det har jeg også sett mange eksempler på i min omgangskrets.

Det er ikke veldig vanskelig å få barna til å kun like p-mat om man går inn for det, liksom.

Å tvinge i barn mat tror jeg ikke noe på, men jeg tror nok at endel kunne utøvd et større press enn de gjør. Eksempelvis: Får barnet servert noe det absolutt ikke vil ha - av trass, fordi det er ukjent osv. - så er det ikke barnemishandling å forlange at det skal smakes på. Og det er heller ikke barnemishandling å la barnet sitte til det har smakt, om det så tar en time eller to etter at måltidet er avsluttet. Ofte er slik oppførsel en grensesettingsprøve fra barnets side.

Det er nok heller ikke smart å la barnet få velge bort mat man serverer selv om det sier at det ikke liker. Det er alltids NOE i et måltid barnet liker, om enn ikke alt. Mange lager egen mat til barnet fordi de mener det er viktig at barnet får noe de liker.

Også tror jeg at den største fellen man kan gå i er all småspising mellom måltidene. En bekjent av meg hadde en gutt som - ifølge mor og far - ikke spiste. Jeg var endel sammen med denne familien i en periode da barnet var 3-4 år, og på en dag "uten spising" kunne jeg registrere x antall boller (halvspist, riktignok), flere glass saft, et rikelig antall mariekjeks, et par is og litt potetgull. I en bitteliten mage er dette mye, men MAT er det jo ikke. Men jeg synes ikke det var så rart at småtten ikke var sulten til måltidene, mens mor og far var helt fra seg fordi "han spiser jo ingenting".

Det er ytterst få barn som ikke spiser. Noen har en lidelse som forklarer situasjonen, men svært mange småspiste er formet slik av foreldrene.

Det er kanskje en idè å tenke litt over hvordan man oppdrar sine barn mht spisevaner. En tidligere kamerat av meg fikk, i barne- og ungdomsårene, servert akkurat hva han ville av mor. Det gikk i pølser, pizza, pannekaker, pizza, pølser, pølser, pizza - osv. Først da han ble voksen og flyttet ut begynte han å smake på annen mat. Senere sa han at han skulle ha saksøkt sin mor for å ha gjort dette mot han (sagt i en spøkefull tone, altså), fordi han hadde jo gått glipp av utrolig mye god mat i mange år. Kanskje vi frarøver våre barn mer enn vi tror ved å la dem få styre menyen sjøl?

[Per H Finne, Professor i barnesykdommer]

Smakstoleranse utvikles over tid.Forsøke små porsjoner, starte forsiktig, stoppe dersom det kommer reaksjon. Målet er å få barnet inn kostvaner som gjør at familiens vanlige kost også blir barnets.

[Gjest barnemat]

Jeg synes det er trist å se barn som spør "Mamma, liker jeg det?". Og enda tristere å se at moren svarer nei.

[Luise]

Vår datte var også slik når hun var 3 - spiste det aller meste. Så ble hun 4 - og virker som det er en "liker-ikke"-alder, plutselig var ulike typer fisk og grønnsaker som før var nam-nam plutselig på neeeeiii-listen. Vi fortsatte å servere det samme som før (det vil si svært variert) uten å gjøre noe nummer av hva hun likte og ikke likte - den eneste regelen var å smake med jevne mellomrom - og å ikke snakke så mye om hva hun ikke likte.

Nå er hun 5 og det er bedring å spore, fisk er godt igjen, også mange typer grønnsaker.

Men tror det er mange feller å gå i ja, og med EN kresen forelder, kan nok "liker-ikke" alderen bli lenger enn en setter pris på.

[Gjest prust]

Slike har mine også vært, frem til 3-5 års alderen. Jeg tror de "lærer" av andre at fisk og grønnsaker ikke er godt....

Nå er det bare minstemor på to år som spiser grønnsaker... Han eldste på 7 pirker i maten når vi har fisk, men heldigvis spiser de to minste det.

[kakki1365380609]

Skal vi snakkes om et par år? Mine spiste mye mer forskjellig frem til de var 3 enn etterpå...

Jepp, pluteslig ble ting sortert etter farge og ting som var røde var ikke spisendes så lenge det ikke var ketchup )

Det er også fullt mulig å bare like ting annen hver gang det blir servert.

[Lillemus]

Jepp, pluteslig ble ting sortert etter farge og ting som var røde var ikke spisendes så lenge det ikke var ketchup )

Det er også fullt mulig å bare like ting annen hver gang det blir servert.

Når man er 5 år er det ikke en selvfølge at dagens middag smaker like godt som da man hadde det sist for halvannen uke siden... )

[puttelull]

Sånne innlegg provoserer meg omtrent like mye som Frp sin "politikk"...

Du har tydeligvis bare en unge... Som heldigvis er av det matglade slaget!;-) Og det er jo kjempebra! (Ikke minst for din selvfølelse, kanskje?)

Jeg har 3 unger, og alle 3 har sine særegenheter når det gjelder mat. En elsker fisk, en annen hater det, mens en kun vil ha ferks broccoli til lørdagsgodter!

JEg setter megikke på min høye hest, for det, men setter pris på at de i det hele tatt spiser mat i løpet av en dag!

De har alltid fått smakt på all type mat, både som vi foreldre spiser og liker, og som andre liker, men ikke vi..

Det er ikke så enkelt som du ser ut til å tro, - og som Lillemus sier: Skal vi snakkes om et par år? Er du like kjepphøy da? ;-)

[Gjest GA]

Det der er _mye_ vanskeligere enn det høres ut. man vet faktisk ikke hvor vanskelig det er å få "snudd" kresne barn før man har opplevd det selv.

Det kan selvfølgelig jobbes med, men kresne og skeptiske barn kan ofte ikke overtales eller vennes til å spise "alt mulig".

[Gjest GA]

Nei, unger er ikke like ,men.... Her i huset spiser ungene det meste heldigvis. Vi har alltid latt dem smake på alt, er det ikke godt ,er det lov å spytte ut.

Har ofte besøk av superkresne unger, og kjenner at det koker innvendig ,jeg blir bare så irritert !

Tror du at de kresne barna ikke har "fått lov" å smake på all mat?

[Åsemor]

"selvfølgelig finnes det noe hun IKKE liker; reker, tomat, salat, men ut over det spiser hun alt."

Hvorfor liker hun ikke det da? Hvor vanskelig kan det være å få henne til å like det? Hvorfor kunne du ikke bare gitt henne det fra begynnelsen?

Nei, jeg mener selvfølgelig ikke det jeg sier, men hvorfor er det rart at noen har en lenger liste over hva de ikke liker enn andre?

[Gjest matglad]

Tror du at de kresne barna ikke har "fått lov" å smake på all mat?

Selvfølgelig tror jeg at ungene"

ikke får lov til å smake "

Hallo!!!!!

[Gjest AveM]

Alle mine tre eldste spiste alt de ble servert før de ble 3 år gamle. Etter det har de fått egne meninger om mat, og ikke minst klarer de å uttrykke hva som er god mat og ikke. Dessuten blir de påvirket av hva andre sier. Hva de liker og ikke liker kan variere fra dag til dag, og minutt til minutt.

De spiser heldigvis de meste fremdeles. Du får bare vente å se om ditt barn fortsetter å like all mat. Er du heldig blir det uproblematisk, men jeg tipper du må bite i deg noen ord om ikke lenge.

[tiliti]

Eneste måten jeg kan få midt barn til å like alt på er om jeg adopterer ungen din i stedet.

Jeg spiste massevis av variert mat mens hun var i magen, massevis av variert mat mens jeg ammet, hun har smakt på masse forskjellig og variert mat hele livet og da hun var yngre spiste hun omtrent hva som helst.

Skal jeg få hva som helst i henne nå må jeg trykke det ned med trakt og stamper.

[Gjest GA]

Selvfølgelig tror jeg at ungene"

ikke får lov til å smake "

Hallo!!!!!

Hallo igjen.

Jeg har vært borti mange kresne barn, og jeg har ennå ikke opplevd at foreldrene til disse barna har nektet dem å smake på noe som helst. Som regel er det ungene som nekter å smake på mat fordi den har sterk farge, er gjemt i saus så de ikke ser hva det er, eller de ikke tar sjansen på å smake på noe nytt.

Jeg har en fetter som ikke spiste annet enn pannekaker, brød med svartpølse og puffet ris i hele oppveksten. Foreldrene prøvde det aller meste, men han bare brakk seg om han fikk noe annet i munnen. Jeg tror moren hans hadde grått av glede hvis han hadde bedt om å få smake på noe nytt...

Jeg fikk ikke sønnen min til å smake på frukt av noe slag. Samme hva jeg tilbød, nektet han å åpne munnen. Da han var 14 mndr begynte han i barnehage. Da, endelig, turte han å prøve.

Hva skal man gjøre da? Stappe mat i munnen til ungen med tvang?

De som ikke har kjent problemet på kroppen aner rett og slett ikke hvordan det er. Av og til er det mer som ligger bak enn uoppdragne unger.