Hva kaller du de bhg-ansatte?

[Gjest 3 tøffe år på høyskole, men allikevel bare en "tante"?]

Kaller du de for "tanter" og synes du at det er helt OK?

[Lillemus]

Nei, de kalles selvfølgelig ikke tanter! De kalles vanligvis ved navn når vi snakker med ungene om dem, skal vi presisere hva de er i bhg kaller vi dem assistent eller førskolelærer/avdelingsleder.

[Gjest prust]

Nei, vi sier ikke tanter, verken vi voksne eller ungene. Vi bruker de ansattes navn, eller sier "de voksne i barnehagen".

[puttelull]

Jeg kaller dem "de voksne i barnehagen", eller ved navn (for-).

Men ungene selv kaller dem for "tanter"! Ikke aner jeg hvordan det har seg, vi har aldri kalt dem det!;-0

[serendipity]

Om jeg snakker om alle generelt sier jeg de ansatte/voksne i barnehagen. Om jeg snakket om noen av de med poden så sa jeg navnet de deres.

[Maggi]

Til andre voksne kaller jeg dem ved navn om det er naturlig, eller ved tittel ( styrer, ped.leder eller assistent). Til barna snakker jeg ved navn eller omtaler dem som de voksne i barnehagen eller de som jobber i barnehagen. Jeg synes tanter er et gammelmodig og nedlatende uttrykk.

[tiliti]

"De ansatte", "de som jobber i barnehagen" eller ved fornavn.

[cizz]

Da poden begynte i park presenterte de voksne seg for både han og for meg (!) som "tante x" og "tante y". Så da la de liksom opp til det selv da syns jeg, så jeg omtaler dem som akkurat det de presenterte seg som.... Men de er vel kanskje "bare" parktanter...

Ellers hadde jeg nok brukt navnet på de ansatte, og eventuelt tittel som styrer/assistent o.s.v.

Forøvrig har jeg gått tre tøffe år på sykepleien og blir nesten hver dag omtalt som "søster", vet ikke om det er så innmari mye bedre enn "tante".... :-)

[nitni]

Typisk spørsmål fra en nyutdanna førskolelærer..)

Selv synes jeg "tanter" er helt greit, men de fleste sier vel "de voksne i barnehagen"?

[jubalong70]

I barnehagen til lillesøster kaller vi dem for "de voksne i barnehagen", eller vi kaller dem ved navn.

[mariamamma]

Vi kaller de ansatte ved navn eller sier " de voksne i barnehagen". Det gjør barna også. Ellers brukes ped.leder

/ avdelingsleder/ assistent/ styrer. Barna vet godt at det er ped.leder som er "sjefen" på sin avdeling.

Vel, et av de menneskene jeg ble aller mest glad i som barn var "tante" Liv i barnehagen.

Men nå er vel begrepet barnehagetante sjeldnere i barnehage i forhold til før.

Uanasett om barn kaller deg tante eller ikke og du er ped.leder, så vil de nok hvertfall se på deg som sjefen uansett ;o)

[kizmiaz]

Innrømmer at vi omtaler dem som tanter av og til, men ikke direkte til dem eller til barna.

Kan feks. si "Hvem av tantene var der idag, da?", hvis jeg spør mannen min som leverer ungene.

Men jeg har tenkt over saken, og er bevisst på å ikke kalle dem det direkte eller for barna, også fordi det er mannlige førskolelærere og assistenter der nå, og fordi ordet tante overhodet ikke dekker den rollen de har.

Vi bruker fornavnet deres.

[Gjest bittelitegrann kverrulant...]

Bare for å kverrulere bittelitte grann... ;-) De fleste barnehageansatte jeg kjenner til har langt fra tre (tøffe) år på høyskole. Det er det bare det pedagogiske personellet som har. De fleste er assistenter, uten formell utdannelse... Og jeg synes IKKE "tante" er nedverdigende ordbruk, derimot heller et privilegium! Fordi tante- og onkelstatusen henger høyt for meg og min familie!

Hilsen

[Tøtta]

Vi kaller dem ved navn eller som "de voksne". Har ikke hørt noen snakke om tanter /onkler i vår bhg.

[Gjest Catta Maran]

Vi omtaler dem med navn eller "de voksne". Har ikke hørt noen kalle de tanter.

Derimot i parken vi gikk ikke kalte de seg tanter. Første gang vi var der presenterte eieren seg som tante "Beate"....

[Gjest efoll]

Nei, uttrykket "tante" er avleggs! Vi kaller dem med navn, ungene sier "de voksne" eller "voksen". Eller evnt navnet til vedkommende.

[Sofies mamma]

Jeg bruker navnene deres. Skal jeg nevne de med fellesbet blir det "de voksne i bhg" eller "de ansatte" "de som jobber i bhg". Tante hadde jeg aldri brukt. De er jo ikke tanter til barna.

[flisa]

VI har kalt de "Voksne" - av en eller annen merkelig grunn.

[Gjest 3 tøffe år på høyskole.....]

Her var det mange fine svar, tusen takk.

Årsaken til at jeg spør er fordi jeg i skrivende øyeblikk går på skolen, er altså ikke ferdig utdannet. Og vi skal trene på dette med refleksjon i alle mulige varianter.

Så har vi hatt en time på skolen hvor vi har snakket om høy og lavstatusyrker og hvorfor førskolelæreryrket er blitt et lavstatusyrke.

Den ene årsaken er åpenbar; lønn!

Den andre årsaken er folks holdninger til yrket. Når man kaller de ansatte for tanter, så stigmatiserer man samtlige ansatte, ikke bare de av assistentene som synes det er ok/koselig å bli kalt for tante.

Dersom man ønsker flere menn inn i yrket og bedre kvalitet i barnehagen, er det viktig at statusen heves. Ikke bare lønna, men også THE status. Vi er ikke i bhg for å "passe på barna deres". Vi jobber for å forberede dem på livet og det som kommer senere. Omsorg er en selvfølge.

Og jeg synes da faktisk at det å skulle jobbe med DERES barn, burde...være et høystatusyrke. Man burde være stolt av å ha en slik jobb, men...dessverre er det ikke slik.

Jeg tror at dersom dere foreldre utfordrer de ansatte i større grad enn i dag, og især ift det pedagogiske (ikke påkledning og mat), så vil yrkesstoltheten smått om senn dukke frem. Og da hjelper det fint lite å kalle oss for "tanter"....tror jeg.

Jeg sier som noen andre her inne, vi er ikke tanter. Personlig ønsker jeg å skille på jobb og privatliv. Jeg er riktignok tante, men til mine egne nieser. På jobben ønsker jeg at man kaller meg ved navn OG at man vet min tittel.

Og til deg som hevder at førskolelærerstudiet er en "dans på roser" - vel, jeg tror ikke du vet helt hva du snakker om. )

[Gjest glaice]

Her var det mange fine svar, tusen takk.

Årsaken til at jeg spør er fordi jeg i skrivende øyeblikk går på skolen, er altså ikke ferdig utdannet. Og vi skal trene på dette med refleksjon i alle mulige varianter.

Så har vi hatt en time på skolen hvor vi har snakket om høy og lavstatusyrker og hvorfor førskolelæreryrket er blitt et lavstatusyrke.

Den ene årsaken er åpenbar; lønn!

Den andre årsaken er folks holdninger til yrket. Når man kaller de ansatte for tanter, så stigmatiserer man samtlige ansatte, ikke bare de av assistentene som synes det er ok/koselig å bli kalt for tante.

Dersom man ønsker flere menn inn i yrket og bedre kvalitet i barnehagen, er det viktig at statusen heves. Ikke bare lønna, men også THE status. Vi er ikke i bhg for å "passe på barna deres". Vi jobber for å forberede dem på livet og det som kommer senere. Omsorg er en selvfølge.

Og jeg synes da faktisk at det å skulle jobbe med DERES barn, burde...være et høystatusyrke. Man burde være stolt av å ha en slik jobb, men...dessverre er det ikke slik.

Jeg tror at dersom dere foreldre utfordrer de ansatte i større grad enn i dag, og især ift det pedagogiske (ikke påkledning og mat), så vil yrkesstoltheten smått om senn dukke frem. Og da hjelper det fint lite å kalle oss for "tanter"....tror jeg.

Jeg sier som noen andre her inne, vi er ikke tanter. Personlig ønsker jeg å skille på jobb og privatliv. Jeg er riktignok tante, men til mine egne nieser. På jobben ønsker jeg at man kaller meg ved navn OG at man vet min tittel.

Og til deg som hevder at førskolelærerstudiet er en "dans på roser" - vel, jeg tror ikke du vet helt hva du snakker om. )

"ikke bare de av assistentene som synes det er ok/koselig å bli kalt for tante."

Tror ikke det er mange assistenter som liker å bli kalt for tante heller.