Hva kaller du de bhg-ansatte?

[laban]

Her var det mange fine svar, tusen takk.

Årsaken til at jeg spør er fordi jeg i skrivende øyeblikk går på skolen, er altså ikke ferdig utdannet. Og vi skal trene på dette med refleksjon i alle mulige varianter.

Så har vi hatt en time på skolen hvor vi har snakket om høy og lavstatusyrker og hvorfor førskolelæreryrket er blitt et lavstatusyrke.

Den ene årsaken er åpenbar; lønn!

Den andre årsaken er folks holdninger til yrket. Når man kaller de ansatte for tanter, så stigmatiserer man samtlige ansatte, ikke bare de av assistentene som synes det er ok/koselig å bli kalt for tante.

Dersom man ønsker flere menn inn i yrket og bedre kvalitet i barnehagen, er det viktig at statusen heves. Ikke bare lønna, men også THE status. Vi er ikke i bhg for å "passe på barna deres". Vi jobber for å forberede dem på livet og det som kommer senere. Omsorg er en selvfølge.

Og jeg synes da faktisk at det å skulle jobbe med DERES barn, burde...være et høystatusyrke. Man burde være stolt av å ha en slik jobb, men...dessverre er det ikke slik.

Jeg tror at dersom dere foreldre utfordrer de ansatte i større grad enn i dag, og især ift det pedagogiske (ikke påkledning og mat), så vil yrkesstoltheten smått om senn dukke frem. Og da hjelper det fint lite å kalle oss for "tanter"....tror jeg.

Jeg sier som noen andre her inne, vi er ikke tanter. Personlig ønsker jeg å skille på jobb og privatliv. Jeg er riktignok tante, men til mine egne nieser. På jobben ønsker jeg at man kaller meg ved navn OG at man vet min tittel.

Og til deg som hevder at førskolelærerstudiet er en "dans på roser" - vel, jeg tror ikke du vet helt hva du snakker om. )

Mine unger har gått i en barnehage med mange menn, både førskolelærere og assistenter.

Vi har alltid kalt alle ved fornavn, inkludert (den kvinnelige) styreren.

I våre dager har gjerne barn mer enn nok med å holde greie på sin egen slekt / familie, inkludert tanter, onkler og ektefeller og samboere som kommer og går, om man ikke skal forvirre dem med leketanter og -onkler i tillegg. Jeg tror det er en god stund siden det var vanlig å kalle barnehagepersonalet for "tanter".

[mariaflyfly]

Jeg kaller dem det de heter.

[morsan]

Jeg har aldri omtalt de barnehageansatte som "tanter", verken direkte til dem eller overfor mitt barn.

Vi har brukt fornavnene deres.

[mumitrollet]

Her var det mange fine svar, tusen takk.

Årsaken til at jeg spør er fordi jeg i skrivende øyeblikk går på skolen, er altså ikke ferdig utdannet. Og vi skal trene på dette med refleksjon i alle mulige varianter.

Så har vi hatt en time på skolen hvor vi har snakket om høy og lavstatusyrker og hvorfor førskolelæreryrket er blitt et lavstatusyrke.

Den ene årsaken er åpenbar; lønn!

Den andre årsaken er folks holdninger til yrket. Når man kaller de ansatte for tanter, så stigmatiserer man samtlige ansatte, ikke bare de av assistentene som synes det er ok/koselig å bli kalt for tante.

Dersom man ønsker flere menn inn i yrket og bedre kvalitet i barnehagen, er det viktig at statusen heves. Ikke bare lønna, men også THE status. Vi er ikke i bhg for å "passe på barna deres". Vi jobber for å forberede dem på livet og det som kommer senere. Omsorg er en selvfølge.

Og jeg synes da faktisk at det å skulle jobbe med DERES barn, burde...være et høystatusyrke. Man burde være stolt av å ha en slik jobb, men...dessverre er det ikke slik.

Jeg tror at dersom dere foreldre utfordrer de ansatte i større grad enn i dag, og især ift det pedagogiske (ikke påkledning og mat), så vil yrkesstoltheten smått om senn dukke frem. Og da hjelper det fint lite å kalle oss for "tanter"....tror jeg.

Jeg sier som noen andre her inne, vi er ikke tanter. Personlig ønsker jeg å skille på jobb og privatliv. Jeg er riktignok tante, men til mine egne nieser. På jobben ønsker jeg at man kaller meg ved navn OG at man vet min tittel.

Og til deg som hevder at førskolelærerstudiet er en "dans på roser" - vel, jeg tror ikke du vet helt hva du snakker om. )

Jeg kaller dem det de heter, eller refererer til dem som de "voksne" i barnehagen. Ungene sier ofte "tanter", uten at jeg gidder å korrigere dem hele tiden.

Mange slike titler henger igjen (f.eks. stuepike, sykesøster, helsesøster, barnehagetante) mens noen er på vei ut av språket (oldfrue, frøken)

[Gjest 3 tøffe år på høyskolen...]

"ikke bare de av assistentene som synes det er ok/koselig å bli kalt for tante."

Tror ikke det er mange assistenter som liker å bli kalt for tante heller.

Nei, det tror ikke jeg heller. Jeg jobber sammen med et par som liker det, men ellers opplever jeg det slik du sier.

[Gjest glaice]

Nei, det tror ikke jeg heller. Jeg jobber sammen med et par som liker det, men ellers opplever jeg det slik du sier.

Det må vel være assistenter som nærmer seg pensjonsalderen det da.... ;-)

[tonie]

Jeg bruker stort sett navnene deres. Tanter bruker jeg i hvert fall aldri, og det gjør ikke barna heller.

[PieLill]

Jeg kaller dem for Trine, Peder eller hva de nå heter på samme måte som de kaller meg ved navn.

Tanter og onkler har med slektskapsforhold å gjøre og vi har aldri hatt noen slektninger som har jobbet i barnehagen.

Jeg synes det er helt på trynet å kalle personalet i barnehagen for tante eller onkel(?). 3 års utdanning eller ikke.

mvh

[Kvinnen med utopiene]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal være et problem å kalle barnehageansatte for "tante" og "onkel". Dette er jo blitt gjort i årtier, og er vel heller ikke ment som noe nedverdigende. Det samme med "sykesøster" - eller "sykebror" som jeg faktisk har hørt noen si.

Jeg synes det er en fordel med bruk av kjønnsbestemte ord, for da slipper vi dette med å spesifisere om det f. eks. er en mannlig eller kvinnelig barnehageansatt.Det er , etter min mening, mer problematisk.

[laban]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal være et problem å kalle barnehageansatte for "tante" og "onkel". Dette er jo blitt gjort i årtier, og er vel heller ikke ment som noe nedverdigende. Det samme med "sykesøster" - eller "sykebror" som jeg faktisk har hørt noen si.

Jeg synes det er en fordel med bruk av kjønnsbestemte ord, for da slipper vi dette med å spesifisere om det f. eks. er en mannlig eller kvinnelig barnehageansatt.Det er , etter min mening, mer problematisk.

Jeg foretrekker i hvert fall at barna lærer at tante og onkel er familie, f.eks. min eller farens søster / bror.

Barnehageansatte, som kan komme og gå mange ganger i løpet av de årene et barn går der, gjør en jobb som de får betalt for. Dem er vi ikke i familie med - de bor heller ikke i barnehagen.

Fornavn er kjønnsbeskrivende i de aller fleste tilfeller.

[Kvinnen med utopiene]

Jeg foretrekker i hvert fall at barna lærer at tante og onkel er familie, f.eks. min eller farens søster / bror.

Barnehageansatte, som kan komme og gå mange ganger i løpet av de årene et barn går der, gjør en jobb som de får betalt for. Dem er vi ikke i familie med - de bor heller ikke i barnehagen.

Fornavn er kjønnsbeskrivende i de aller fleste tilfeller.

At dere velger det respekterer jeg, men jeg forstår bare ikke hva som er så ille med det å si ”tante” – for det virker som det er noen her som synes det er nærmest uhørt.. Men nå er det jo heller ikke noe i veien med fornavn.

Grunnen til at jeg tenker at ”tante” og ”onkel” er greit, på tross av at det egentlig er et navn på en bestemt slektsforbindelse, er at ordet nå blir brukt i flere tilfeller. Og barna får jo ofte et litt tett forhold til de ansatte i barnehagen siden de er sammen i flere timer hver dag. Jeg mener, barna trenger jo ikke å gå rundt å tenke på at disse menneskene er betalt for å ta vare på dem…

[Gjest Nillli]

Jeg bruker navnene deres. Skal jeg nevne de med fellesbet blir det "de voksne i bhg" eller "de ansatte" "de som jobber i bhg". Tante hadde jeg aldri brukt. De er jo ikke tanter til barna.

'Tante hadde jeg aldri brukt. De er jo ikke tanter til barna'.

Er helsesøsteren søsteren din?

[Sofies mamma]

'Tante hadde jeg aldri brukt. De er jo ikke tanter til barna'.

Er helsesøsteren søsteren din?

Ja, utrolig nok så er helsesøster min søster :-)

Men uansett hadde jeg sagt helsesøster og jordmor selv om de ikke er søstre og mødre. Det er offentlige titler på utdannelse og stillingstitler. Det er ikke tante så vidt jeg vet.

[Kvinnen med utopiene]

'Tante hadde jeg aldri brukt. De er jo ikke tanter til barna'.

Er helsesøsteren søsteren din?

Hvis man ser på det i et litt vi-kommer-alle-fra-samme-sted-perspektiv er jo alle i slekt uansett...

*glis*