bli lykkelig når man blir momr

[Gjest Violsa]

jeg har tenkt litt

kanskje når man blir mor at man blir oppofrende og elsker noe høyere enn alt. at man kan bli reddet av å få et barn

knskje man da får kjærligheten man trenger+

[Gjest Rory 81]

Får den kjærligheten man trenger?

Hvis man har et udekket behov for kjærlighet tror jeg ikke løsningen er å få barn. Ja visst får man mye kjærlighet, men man må gi minst like mye igjen.

Det krever mye å være en god mamma.

[bugge -jenta]

Det er nok slik at å bli foreldre er å elske høyere enn man selv blir elsket.

Jeg elsker min sønn over alt. Ofte kan det være en smertefull kjærlighet, og det gir store utfordringer å elske noen så høyt. Han elsker meg ikke like høyt tilbake. Selv om jeg absolutt tror han er glad i mammaen sin.

På samme måte som at jeg elsker mine foreldre, men ikke like høyt som min sønn. Og de elsker meg høyere enn jeg elsker dem. Dette vet jeg nå etter at jeg ble mor selv.

[jubalong70]

Man skal ikke få barn for å få kjærlighet. Til det er foreldreskapet for slitsomt.

Det er ikke riktig å sette barn til verden og gi dem en oppgave allerede fra før de er født. Barn skal komme til verden uten noe tyngende bagasje.

[Spirello]

Reddet? Fra hva da? Er enig med de andre her.. man burde ikke sette barn til verden på det grunnlaget der.

Hva om man ikke føler seg "reddet" da, hva med barnet da? Det er foreldrene som skal skal være støttespiller og gi kjærlighet til nbarnet, ikke omvendt.

[Lillemus]

Man kan ikke sette et barn til verden for å få kjærlighet, for å sentrere sitt liv ene og alene rundt dette barnet og oppfylle alle sine drømmer gjennom det. Det er en alt for tung last å legge på så spinkle skuldre.

[Gjest eljo]

Det vil nok være mer fornuftig å få orden på livet sitt først, før man blir mor. Man bør ha et godt forhold til seg selv før man går på oppgaven å lære et barn til å få et godt selvbilde. Har du - hvis det er deg det dreier seg om - prøvd å få hjelp av noen til det? Snakke med en terapeut, psykolog eller noe?

Det å bli mor er slitsomt. Etter fødselen er man sliten og jeg hadde i hvertfall ikke noen enorm, transcendental lykkefølelse de første ukene med smerter og ammeproblemer og full omveltning av livet mitt. Første året er det nattevåk og amming og man får lite søvn og er sliten av det. Etterhvert kommer "trassalderen", der ungen skal starte prosessen med å løsrive seg og bli et helt og selvstendig menneske, og det er jammen ingen dans på roser! Når man gjennomsnittlig hvert tredje minutt (som det står i en bok) kommer i en konflikt med poden og h*n hele tiden tøyer grenser føler man seg ikke akkurat høyt elsket... ;-)

Det å bli mor har vært og er en fantastisk opplevelse som jeg aldri ville unnvære, og jeg brukte selv masse tid og penger på i det hele tatt å få det til, men man får ikke uten videre mulighet til å pleie sin egen psyke, det kan være vanskelig nok å holde forholdet i live i den daglige runddansen med småbarn i huset, jobb og husarbeid.

Håper du finner ut av dette og kan føle deg elsket og ikke minst elske deg selv, slik at du senere kan få oppleve den store gleden det er å bli mor! (Ikke meningen å skremme deg med alt slitet ;-) Lykke til.

[org]

Det vil nok være mer fornuftig å få orden på livet sitt først, før man blir mor. Man bør ha et godt forhold til seg selv før man går på oppgaven å lære et barn til å få et godt selvbilde. Har du - hvis det er deg det dreier seg om - prøvd å få hjelp av noen til det? Snakke med en terapeut, psykolog eller noe?

Det å bli mor er slitsomt. Etter fødselen er man sliten og jeg hadde i hvertfall ikke noen enorm, transcendental lykkefølelse de første ukene med smerter og ammeproblemer og full omveltning av livet mitt. Første året er det nattevåk og amming og man får lite søvn og er sliten av det. Etterhvert kommer "trassalderen", der ungen skal starte prosessen med å løsrive seg og bli et helt og selvstendig menneske, og det er jammen ingen dans på roser! Når man gjennomsnittlig hvert tredje minutt (som det står i en bok) kommer i en konflikt med poden og h*n hele tiden tøyer grenser føler man seg ikke akkurat høyt elsket... ;-)

Det å bli mor har vært og er en fantastisk opplevelse som jeg aldri ville unnvære, og jeg brukte selv masse tid og penger på i det hele tatt å få det til, men man får ikke uten videre mulighet til å pleie sin egen psyke, det kan være vanskelig nok å holde forholdet i live i den daglige runddansen med småbarn i huset, jobb og husarbeid.

Håper du finner ut av dette og kan føle deg elsket og ikke minst elske deg selv, slik at du senere kan få oppleve den store gleden det er å bli mor! (Ikke meningen å skremme deg med alt slitet ;-) Lykke til.

Amen.

[flisa]

Jeg har sett eksempler på at dette kan være helt mislykket.

[asterix]

Huff, for et fryktelig scenario for et barn å skulle fødes inn i. Å skulle være utpekt til å "redde" sin mor fra mangel på kjærlighet?