Hvorfor så mange barn?

[Gjest grønn tulipan]

Hvorfor får folk flere barn enn de klarer og ta seg av?

Har flere slike familier i nabolaget og kjenner også til mange andre.

Det er synd på mange barn i disse familiene. Ikke har de økonomi til å ha så mange barn, og ikke har de nok tid/ork til å klare og følge opp hvert enkelt av barna. Og ikke klarer de og oppdra barna sine og lære de folkeskikk.

Likevel er det på'n igjen, et år etter yngstemann dukker det opp et nytt. Og da kan 1-åringen fly rundt fritt.

Ikke stille foreldrene på foreldremøter, ingen tilbakemelding om de ikke dukker opp på bursdager (noe de som regel ikke gjør, da det er glemt bort), ikke har de sykkel, ski eller akebrett.

Jeg tror det er begrenset hvor mange barn det er mulig å følge opp i dag, dersom en skal holde seg i nærheten av "vanlig" standard.

[Gjest glaice]

"Jeg tror det er begrenset hvor mange barn det er mulig å følge opp i dag, dersom en skal holde seg i nærheten av "vanlig" standard."

Og hvor mange syns du er greit at hver familie kan ha?

[Gjest En mamma på Østlandet.]

"Jeg tror det er begrenset hvor mange barn det er mulig å følge opp i dag, dersom en skal holde seg i nærheten av "vanlig" standard."

Og hvor mange syns du er greit at hver familie kan ha?

Det er individuelt, noen klarer glatt 3-4-5-6 osv. barn, men jeg klarer ikke mer enn 2. Det kommer an på hvordan både foreldrene og barna er og på ulike andre forutsetninger som bolig, økonomi, familie rundt seg osv. osv.

Men synes allikevel det er lett å se når andre har for mange i forhold til det de klarer å ta seg av og følge opp. Jeg synes synd på disse barna, ja det gjør jeg.

[Gjest grønn tulipan]

"Jeg tror det er begrenset hvor mange barn det er mulig å følge opp i dag, dersom en skal holde seg i nærheten av "vanlig" standard."

Og hvor mange syns du er greit at hver familie kan ha?

Det er forskjell fra fam. til fam. Noen har et godt kontaktnett med besteforeldre ol som stiller opp, mens andre har kanskje ingen.

Men de må da se dette selv, at de ikke klarer å henge med mere.

[Gjest En mamma på Østlandet.]

Det er forskjell fra fam. til fam. Noen har et godt kontaktnett med besteforeldre ol som stiller opp, mens andre har kanskje ingen.

Men de må da se dette selv, at de ikke klarer å henge med mere.

Det er akkurat det jeg mener også. Man må jo føle at man glipper så mange steder at man ikke greier å henge med og følge opp på det man absolutt burde.

[Gjest grønn tulipan]

Det er akkurat det jeg mener også. Man må jo føle at man glipper så mange steder at man ikke greier å henge med og følge opp på det man absolutt burde.

Jeg hjelper gjerne til, jeg plasterer sår, jeg smører brødskiver, jeg låner ut ski og ekstra sykkel, votter og tykk genser når det er kaldt osv. osv.

Men en må sette noen grenser også, for disse barna er så sulteforet på voksenkontakt og vanlig omsorg at de flytter gjerne inn her. Og det orker jeg ikke, jeg må få ha noe tid med kun familien min.

[Gjest glaice]

Det er forskjell fra fam. til fam. Noen har et godt kontaktnett med besteforeldre ol som stiller opp, mens andre har kanskje ingen.

Men de må da se dette selv, at de ikke klarer å henge med mere.

Egentlig så tror jeg enkelte av disse familiene du nevner egentlig ikke burde hatt barn i det hele tatt.....det var litt det jeg tenkte da jeg skrev det forrige, men det ble kanskje bare en dum kommentar fra meg...

Kjenner til en familie med 18 barn, ja 18...(dette er jo ytterkanter da..) og de er veloppdragne barn, som ikke har lidd noen nød. Kjenner også til familier med 1-2 barn hvor alt går så der... blir aldri fulgt opp osv, akkurat slik du beskriver.

Kjenner også til familier med 4-5 barn som er likedan, og jeg tror faktisk ikke de hadde blitt fulgt opp noe mer om de hadde hatt kun to barn.

Så jeg tror det ofte ikke henger sammen med antallet barn, men at mye avhenger i hvordan foreldrene faktisk er... kanskje jeg tar feil, men tror jeg har litt rett i det også...?

[Gjest grønn tulipan]

Egentlig så tror jeg enkelte av disse familiene du nevner egentlig ikke burde hatt barn i det hele tatt.....det var litt det jeg tenkte da jeg skrev det forrige, men det ble kanskje bare en dum kommentar fra meg...

Kjenner til en familie med 18 barn, ja 18...(dette er jo ytterkanter da..) og de er veloppdragne barn, som ikke har lidd noen nød. Kjenner også til familier med 1-2 barn hvor alt går så der... blir aldri fulgt opp osv, akkurat slik du beskriver.

Kjenner også til familier med 4-5 barn som er likedan, og jeg tror faktisk ikke de hadde blitt fulgt opp noe mer om de hadde hatt kun to barn.

Så jeg tror det ofte ikke henger sammen med antallet barn, men at mye avhenger i hvordan foreldrene faktisk er... kanskje jeg tar feil, men tror jeg har litt rett i det også...?

Klart det er mange som ikke burde hatt barn, men disse "storfamiliene" skiller seg ofte ut.

Jeg har 2 barn, og tenker at om jeg hadde hatt 2,3,4,5 stykker til,så blir det vanskelig og følge opp. Det er treninger, turer, bursdager, lekser, foreldremøter etc, og enkelte uker er det et puslespill å få det til å gå i hop. I tillegg skal en jo gi omsorg og oppmerksomhet til barna.

Tror mange burde sett sin begrensning angående hvor mange barn de setter til verden.

[Gjest glaice]

Klart det er mange som ikke burde hatt barn, men disse "storfamiliene" skiller seg ofte ut.

Jeg har 2 barn, og tenker at om jeg hadde hatt 2,3,4,5 stykker til,så blir det vanskelig og følge opp. Det er treninger, turer, bursdager, lekser, foreldremøter etc, og enkelte uker er det et puslespill å få det til å gå i hop. I tillegg skal en jo gi omsorg og oppmerksomhet til barna.

Tror mange burde sett sin begrensning angående hvor mange barn de setter til verden.

"Tror mange burde sett sin begrensning angående hvor mange barn de setter til verden."

Det er vel det de aller fleste gjør, ser sin begrensning. Men blant de som ikke klarer å se sin begrensning, tror jeg at de hadde ikke vært så flinke til å følge opp barna hvis de hadde hatt bare to heller.

[Gjest En mamma på Østlandet.]

Jeg hjelper gjerne til, jeg plasterer sår, jeg smører brødskiver, jeg låner ut ski og ekstra sykkel, votter og tykk genser når det er kaldt osv. osv.

Men en må sette noen grenser også, for disse barna er så sulteforet på voksenkontakt og vanlig omsorg at de flytter gjerne inn her. Og det orker jeg ikke, jeg må få ha noe tid med kun familien min.

Huff, nesten så jeg begynner å grine. Stakkars, stakkars barn. Jeg skjønner deg godt som hjelper til, for du vil jo bare det beste for disse barna, men samtidig er det jo ikke ditt ansvar dette da!

Er ikke sånt i høyeste grad omsorgssvikt og en barnevernssak da?

[fyrlykt]

Kanskje vi skulle innføre det samme som i Kina, kun ett barn pr. familie?

[Gjest LOTUS78]

for noen er guds vilje overskyggende alt annet. Det er utrolig synd på slike barn. Men selvsagt er det mange som har både 10 og 15 barn som greier oppgaven like bra som noen andre. Det blir vel slik at barna må ta ansvar tidlig, noe som barn ikke har vondt av. F.eks. rydde opp etter seg selv, se etter småsøsken, hjelpe til med klesvask, middagslaging o.s.v.

[Gjest En mamma på Østlandet.]

Jeg hjelper gjerne til, jeg plasterer sår, jeg smører brødskiver, jeg låner ut ski og ekstra sykkel, votter og tykk genser når det er kaldt osv. osv.

Men en må sette noen grenser også, for disse barna er så sulteforet på voksenkontakt og vanlig omsorg at de flytter gjerne inn her. Og det orker jeg ikke, jeg må få ha noe tid med kun familien min.

Drister meg til å stille et spørsmål som sikkert kan misforstås og provosere her: Er dette en norsk familie eller en pakistansk/indisk/tamilsk?

[Gjest grønn tulipan]

Drister meg til å stille et spørsmål som sikkert kan misforstås og provosere her: Er dette en norsk familie eller en pakistansk/indisk/tamilsk?

Disse familiene er norske. En er vel i en type sekt. De andre har bare for mange barn.

[Gjest efoll]

Lurer litt på hvor du bor, for sånn er det ikke her...Her får de fleste 1,2 eller 3 barn, (få med 3, egentlig). Og det virker som om de fleste har det bra og blir tatt vare på. Kjenner meg ikke igjen i problemstillingen....Og jeg bor i Oslo øst.

[Sofline]

Slike familier som du beskriver her tror jeg slett ikke skulle hatt barn.

En ting er å følge opp materielt. Jeg tror ikke barn lider nød fordi de ikke alltid har det nyeste av det nyesete, eller må dele leker med søsken.

En annen ting er å stille opp følelsesmessig og stille opp når det ikke koster noe (passe på at de har nok klær på, gå på foreldremøter osv.). Gjør man ikke det når man har mange barn, gjør man det heller ikke når man har bar et. Det har ikke noe med økonomi å gjøre.

[Gjest enebarnet]

Jeg har saktens lurt på hvorfor så mange bare har ett barn...

Det mest av forskning gjort på barnepsykiatri viser at det er en fordel med søsken.

Om jeg skriver dette for å provosere? Muligens..

[Gjest LOTUS78]

Jeg har saktens lurt på hvorfor så mange bare har ett barn...

Det mest av forskning gjort på barnepsykiatri viser at det er en fordel med søsken.

Om jeg skriver dette for å provosere? Muligens..

kanskje en ny tråd?

[Gjest grønn tulipan]

Lurer litt på hvor du bor, for sånn er det ikke her...Her får de fleste 1,2 eller 3 barn, (få med 3, egentlig). Og det virker som om de fleste har det bra og blir tatt vare på. Kjenner meg ikke igjen i problemstillingen....Og jeg bor i Oslo øst.

På østlandet, ikke Oslo.

[Gjest grønn tulipan]

Slike familier som du beskriver her tror jeg slett ikke skulle hatt barn.

En ting er å følge opp materielt. Jeg tror ikke barn lider nød fordi de ikke alltid har det nyeste av det nyesete, eller må dele leker med søsken.

En annen ting er å stille opp følelsesmessig og stille opp når det ikke koster noe (passe på at de har nok klær på, gå på foreldremøter osv.). Gjør man ikke det når man har mange barn, gjør man det heller ikke når man har bar et. Det har ikke noe med økonomi å gjøre.

Ikke moro å være uten ski når det er skidag på skolen, eller sykkel når som sommer'n er her.