Hvorfor så mange barn?

[Lurveline]

Slike familier som du beskriver her tror jeg slett ikke skulle hatt barn.

En ting er å følge opp materielt. Jeg tror ikke barn lider nød fordi de ikke alltid har det nyeste av det nyesete, eller må dele leker med søsken.

En annen ting er å stille opp følelsesmessig og stille opp når det ikke koster noe (passe på at de har nok klær på, gå på foreldremøter osv.). Gjør man ikke det når man har mange barn, gjør man det heller ikke når man har bar et. Det har ikke noe med økonomi å gjøre.

Økonomi har det ikke noe med å gjøre nei, det er jeg enig med deg i, men kan det være at de rett og slett ikke har tid, pga. at det er vanskelig å få noen til å passe alle barna f.eks.

Kanskje det ikk er så lett for én person å håndtere så mange barn på én gang, slik at den ene ikke kan gå på møter og den andre passe barna alene?

Nå aner ikke jeg hvor mange barn det er snakk om men...

[Sofline]

Ikke moro å være uten ski når det er skidag på skolen, eller sykkel når som sommer'n er her.

Nei, men når barna mangler ski og sykler, har det sjelden med økonomi å gjøre. De fleste har råd til å kjøpe en sykkel på politiauksjon eller et par brukte ski. Barna lider ingen nød av at det ikke er det aller nyeste.

[Sofline]

Jeg har saktens lurt på hvorfor så mange bare har ett barn...

Det mest av forskning gjort på barnepsykiatri viser at det er en fordel med søsken.

Om jeg skriver dette for å provosere? Muligens..

Du provoserer ikke meg. Mange enebarn er generelt mer bortskjemte enn de med søsken.

[Sofline]

Økonomi har det ikke noe med å gjøre nei, det er jeg enig med deg i, men kan det være at de rett og slett ikke har tid, pga. at det er vanskelig å få noen til å passe alle barna f.eks.

Kanskje det ikk er så lett for én person å håndtere så mange barn på én gang, slik at den ene ikke kan gå på møter og den andre passe barna alene?

Nå aner ikke jeg hvor mange barn det er snakk om men...

Kan de ikke komme på foreldremøte fordi de ikke har noen til å passe barna, kan de vel ikke komme uansett hvor mange barn de har. Man lar vel ikke barna bli hjemme alene selv om det bare er to av dem.

Foreldre som ikke engang kler på barna sine ordentlig, bør verken ha 1, 2, 3 eller 7 barn. Slike ting kommer sjelden til syne først etter x antall barn. Dårlig foreldre kan spottes allerede ved barn 1.

[Gjest grønn tulipan]

Nei, men når barna mangler ski og sykler, har det sjelden med økonomi å gjøre. De fleste har råd til å kjøpe en sykkel på politiauksjon eller et par brukte ski. Barna lider ingen nød av at det ikke er det aller nyeste.

Det er argumentet som blir brukt.

Men jeg tror nok det går mye på tid og ork her også, det krever endel å holde 6-7 unger med utstyr, kjøpe inn, holde i orden, lappe dekk, fikse støtte osv.

[Gjest grønn tulipan]

Kan de ikke komme på foreldremøte fordi de ikke har noen til å passe barna, kan de vel ikke komme uansett hvor mange barn de har. Man lar vel ikke barna bli hjemme alene selv om det bare er to av dem.

Foreldre som ikke engang kler på barna sine ordentlig, bør verken ha 1, 2, 3 eller 7 barn. Slike ting kommer sjelden til syne først etter x antall barn. Dårlig foreldre kan spottes allerede ved barn 1.

Det kan være vanskelig å få tid til å gå i 6 foreldremøter da, når du i tillegg skal ha en på fotball, ei på turn, i tillegg til en nesten nyfødt.

Ikke lett, og mange klarer det ikke.

[Lillemus]

Drister meg til å stille et spørsmål som sikkert kan misforstås og provosere her: Er dette en norsk familie eller en pakistansk/indisk/tamilsk?

Jeg vet om en skandinavisk familie som definitivt har for mange unger i alle fall. De har 6, hvorav 5 bor hjemme og det er muligens en til på vei.

De har ekstremt lite oppdragelse på ungene sine, det aller meste går på halv tolv og 1-2-åringene blir passet av de litt større som selvfølgelig ikke gidder og derfor reker de minste rundt i gata med inneklær om kvelden vinterstid... Joda, barnevernet har vært kontaktet. Og joda igjen, det er religion med i bildet her.

Akkurat denne familien burde hatt _mye_ hjelp, noe jeg dessverre ikke tror de får! Men som mora sier - "Det er SÅÅÅ gøy med barn da!"

[org]

Klart det er mange som ikke burde hatt barn, men disse "storfamiliene" skiller seg ofte ut.

Jeg har 2 barn, og tenker at om jeg hadde hatt 2,3,4,5 stykker til,så blir det vanskelig og følge opp. Det er treninger, turer, bursdager, lekser, foreldremøter etc, og enkelte uker er det et puslespill å få det til å gå i hop. I tillegg skal en jo gi omsorg og oppmerksomhet til barna.

Tror mange burde sett sin begrensning angående hvor mange barn de setter til verden.

Vi har også to barn, og har bestemt oss for at det holder.

For med fotball, turn, bursdager, kosekvelder, konferansetimer og foreldremøter blir det uansett nok...

Jeg skjønner godt hva du mener.

[org]

Vi har også to barn, og har bestemt oss for at det holder.

For med fotball, turn, bursdager, kosekvelder, konferansetimer og foreldremøter blir det uansett nok...

Jeg skjønner godt hva du mener.

Glemte det som er veldig viktig og tidkrevende: Leksehjelp! De må også ha tid og ro til leksene sine!

[Gjest En mamma på Østlandet.]

Jeg vet om en skandinavisk familie som definitivt har for mange unger i alle fall. De har 6, hvorav 5 bor hjemme og det er muligens en til på vei.

De har ekstremt lite oppdragelse på ungene sine, det aller meste går på halv tolv og 1-2-åringene blir passet av de litt større som selvfølgelig ikke gidder og derfor reker de minste rundt i gata med inneklær om kvelden vinterstid... Joda, barnevernet har vært kontaktet. Og joda igjen, det er religion med i bildet her.

Akkurat denne familien burde hatt _mye_ hjelp, noe jeg dessverre ikke tror de får! Men som mora sier - "Det er SÅÅÅ gøy med barn da!"

Ja, men spørs om barna syns det er like gøy.:-(

Det er tragisk og skremmende at man kan bli så styrt av sin religion.

[asterix]

Tror nok, som flere andre her at de familiene som ikke greier ta seg av sine "mange" barn ville gjort en tilnærmet like slett jobb også med færre barn. For det er faktisk ikke så gruelig vanskelig for oppegående mennesker å ta seg av mange barn heller på en skikkelig måte.

Noen mennesker burde bare rett og slett ikke hatt barn, enten det nå er 1 eller 10. Men det går jo så klart ut over flere da, i tilfeller hvor disse parene faktisk får 10 eller fler.

[Gjest neofix]

La meg først si at jeg er svært enig med deg i utgangspunktet. "For mange" blir det når man ikke lenger greier ta seg av dem og følge dem opp slik man bør, og slik det forventes. For noen er ett barn for mange, for andre går grensen ved tre, eller ved tolv.

Hvorfor... jeg tror to faktorer er svært viktige. Det ene er at mange lar ALT på på "halv tolv", og ikke tar det så nøye med prevensjon. Barna bare kommer, de helt uten noen plan eller mening. Mange mennesker har den holdningen at barn skal man bare ta i mot de man får, uten å ta kontroll over situasjonen og livet selv.

Det andre er at mange syns det er koselig med babyer. De er glade i barn, og tror kanskje hele tiden at NÅ snart, nå blir det bedre. Kanskje.

Hvis du leser tråder fra fortvilte gravide som ikke har planlagt graviditeten, og som vurderer abort... så ser du flertallet av svarene i denne stilen: "Det ordner seg alltids, ingen sulter i hjel i Norge, kommunen skaffer deg et sted å bo, ikke tenk på pengene."

Det tror jeg faktisk er en grunnleggende holdning i mange mennesker. Det å få barn i seg selv er viktigere enn å ta seg av dem. Dermed fratar man på en måte den enkelte ansvaret for egne barn.

De av oss som er grundige med planleggingen får ofte høre ting som at "det er ikke alt som kan planlegges", for ikke å snakke om alle historiene om de som ventet "for lenge" sånn at de ikke greide å få barn lenger når det endelig "passet". I det også ligger det en slags moral - det er ikke så nøye. Du vet aldri om du kan få flere barn, så bare la det stå til.

For meg blir det noe religiøst over det, noe jeg ikke forstår. Men jeg tror at disse tingene er årsaken til at folk for for mange barn.

[Gjest grønn tulipan]

La meg først si at jeg er svært enig med deg i utgangspunktet. "For mange" blir det når man ikke lenger greier ta seg av dem og følge dem opp slik man bør, og slik det forventes. For noen er ett barn for mange, for andre går grensen ved tre, eller ved tolv.

Hvorfor... jeg tror to faktorer er svært viktige. Det ene er at mange lar ALT på på "halv tolv", og ikke tar det så nøye med prevensjon. Barna bare kommer, de helt uten noen plan eller mening. Mange mennesker har den holdningen at barn skal man bare ta i mot de man får, uten å ta kontroll over situasjonen og livet selv.

Det andre er at mange syns det er koselig med babyer. De er glade i barn, og tror kanskje hele tiden at NÅ snart, nå blir det bedre. Kanskje.

Hvis du leser tråder fra fortvilte gravide som ikke har planlagt graviditeten, og som vurderer abort... så ser du flertallet av svarene i denne stilen: "Det ordner seg alltids, ingen sulter i hjel i Norge, kommunen skaffer deg et sted å bo, ikke tenk på pengene."

Det tror jeg faktisk er en grunnleggende holdning i mange mennesker. Det å få barn i seg selv er viktigere enn å ta seg av dem. Dermed fratar man på en måte den enkelte ansvaret for egne barn.

De av oss som er grundige med planleggingen får ofte høre ting som at "det er ikke alt som kan planlegges", for ikke å snakke om alle historiene om de som ventet "for lenge" sånn at de ikke greide å få barn lenger når det endelig "passet". I det også ligger det en slags moral - det er ikke så nøye. Du vet aldri om du kan få flere barn, så bare la det stå til.

For meg blir det noe religiøst over det, noe jeg ikke forstår. Men jeg tror at disse tingene er årsaken til at folk for for mange barn.

Det var interessante tanker du kommer med.

Og du har kanskje rett, men de må jo se at det ikke går etterhvert. En uplanlagt er forståelig, og går ofte greit. Men når det skjer gang på gang?

Kanske vi har et grunnleggende behov for å formere oss? Jeg har ei venninne, hun har 3 barn og det er mer enn nok for henne. Men nå snakker hun igjen om å få en ny baby, "de er jo så deilige og søte" vet du.

Jeg forstår det bare ikke. Og jeg tror de er like glad i barna sine som oss andre, men det blir bare for mye.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg vet ikke hva du mener med mange,men selv har jeg 3 og barna har alt de trenger av utstyr, og ikke en konferansetime eller et foredremøte gåes det glipp av.

Lekser følges opp og fritdsaktiviteter følges opp.

MEN, jeg kjenner mine begrensinger og jeg hadde ikke greid - et eneste - barn til:)

[Ugga Bugga]

Det var interessante tanker du kommer med.

Og du har kanskje rett, men de må jo se at det ikke går etterhvert. En uplanlagt er forståelig, og går ofte greit. Men når det skjer gang på gang?

Kanske vi har et grunnleggende behov for å formere oss? Jeg har ei venninne, hun har 3 barn og det er mer enn nok for henne. Men nå snakker hun igjen om å få en ny baby, "de er jo så deilige og søte" vet du.

Jeg forstår det bare ikke. Og jeg tror de er like glad i barna sine som oss andre, men det blir bare for mye.

Jeg skjønner meg heller ikke på folk som får barn fordi de synes "babyer er så nusselige og søte".

[Gjest KariKruskakli]

for noen er guds vilje overskyggende alt annet. Det er utrolig synd på slike barn. Men selvsagt er det mange som har både 10 og 15 barn som greier oppgaven like bra som noen andre. Det blir vel slik at barna må ta ansvar tidlig, noe som barn ikke har vondt av. F.eks. rydde opp etter seg selv, se etter småsøsken, hjelpe til med klesvask, middagslaging o.s.v.

Selvsagt greier man det ikke like bra med 10-15 barn.

Det sier seg selv at med så mange barn vil ting gå på halv 12.

Selv vi som bare har 3 opplever ofte at ting kræsjer, og vi må bytte tider på konferansetimer, sykehustimer osv. Fritidsaktiviteter og avslutninger osv osv osv kommer i tillegg.

10-15 - VIL - skape kaos av en annen verden om man har ambisjoner om å følge opp ordentlig.

[Gjest sandex]

Nei, du - det har jeg også lurt på! ... Virker nesten slik at jo dårligere råd folk har, jo flere unger får de..