Bekymret for nevø

[Gjest fake]

Jeg er veldig bekymret for min nevø. Han er nå 9 år gammel - like gammel som sønnen min.

Nevøen min, la oss kalle han Ola, lever i et "dårlig" hjem. Foreldrene er skilt (noe som ikke er enbetydende med at noe er dårlig, la meg presisere det). Mor, som har hovedomsorgen, er psykiatrisk pasient og far er narkoman. De krangler så busta fyker over absolutt alt mellom himmel og jord. Skjelsordene hagler dem imellom: idiot, egoist, j**** dophau, f*tte etc (jeg kunne fortsatt lenge). Og gutten får med seg alt for mye. Noe hører han når mor og far krangler, noe fanges opp når mor baksnakker far, og far baksnakker mor.

For noen år ropte en av dem (husker ikke hvem), så gutten hørte det: Jeg skulle ønske det hadde blitt abort den gangen. Da hadde jeg sluppet å hatt mer med deg å gjøre. Dette sto gutten og hørte på.

Gutten kommer ofte for sent på skolen (tre ganger etter eget utsagn sist uke). Han går ute i flere timer før mor kommer hjem om dagene (og far får ikke hente han - det er mors dag, må vite).

Atferden til gutten er besynderlig. Han egler på mye større barn enn seg selv, og havner svært ofte i trøbbel. Mine barn kommer til meg, og lurer på hvorfor det er sånn. Han er sjefete og hardhendt mot andre (dog ikke mot mine, for de er så rolige).

Men Ola er en oppvakt gutt, leser svært godt og er flink faglig. Sosialt sliter han, som sagt.

Klærne til Ola er så som så. Fillete og ikke helt rene.

Barnevernet? Det skal jeg fortelle dere alle at er vurdert. Men - hvor enkelt er det? Det vi ser, er en gutt som egler og sloss litt mer enn vi er vant med. Noe særlig annet har vi ikke å fare med.

Men det jeg, og andre i familien, er redde for, er jo at gutten skal skli utfor den smale vei - og ende opp i samme grøfta som foreldrene sine. Som jeg ser det, er det god mulighet til det. Naturligvis kan dette gå bra, men...?

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, jeg. Høre hva dere andre har å si - egentlig.

Akkurat nå skulle jeg gjerne undertegnet med fast nick, men av hensyn til familien og Ola, gjør jeg ikke det. Men innlegget er likevel ekte, selv om nicket er

[Lillemus]

Ta i det minste en telefon til barnevernet og snakk med dem! Gutten har det jo slett ikke godt og han lider under omsorgssvikt, helt klart.

[Aleksia]

Ta i det minste en telefon til barnevernet og snakk med dem! Gutten har det jo slett ikke godt og han lider under omsorgssvikt, helt klart.

Et vanskelig valg, men for guttens skyld tror jeg det hadde vært lurt å snakke med barnevernet om din bekymring.

Jeg vet ikke om gutten er mye sammen med dine barn, men det kunne kanskje vært en ide at du prøver å holde kontakten med gutten så mye som mulig. Kanskje med helgeovernatting av og til.

[Gjest lille rosinen]

Jeg syns du har god grunn til bekymring, og det er jeg ganske sikker på at barnevernet også vil synes. Jeg ysns du skal ringe og ta en prat med dem, så får det bli opp til dem å vurdere om dine observasjoner og den informasjon du gir er nok til at barnevernet oppretter en undersøkelsessak.

Det viktigste er at Ola får hjelp, og du som er voksen og ser at han har behov for det har et ansvar for å gjøre det du kan.

Så flott at du tar tak i dette! Må jo være utrolig vanskelig for deg å bære dette og forholde deg til det, når det er i så nær familie.

[Lillemus]

Et vanskelig valg, men for guttens skyld tror jeg det hadde vært lurt å snakke med barnevernet om din bekymring.

Jeg vet ikke om gutten er mye sammen med dine barn, men det kunne kanskje vært en ide at du prøver å holde kontakten med gutten så mye som mulig. Kanskje med helgeovernatting av og til.

Du bør legge svaret ditt direkte under Fakes innlegg slik at hun får det opp under "Mine svar" (eller hva det nå heter), altså bør du trykke på svar på innlegg når du står i hennes innlegg, ikke i mitt. )

[rerun]

Synes ut som om dere har mye å ta opp med barnevernet. Manglende tilsyn, høyt konfliktnivå mellom foreldrene, psykisk syk mor, narkoman far? Det er dette barnevernet trenger å vite noe om, ikke at han klarer seg greit på skolen! Uansett hvor uberørt gutten virker, har ban bruk for noe mer enn det foreldrene kan gi ham. Ikke nødvendigvis at han blir plassert et annet sted, men f eks avlastningstilbud, veiledning til den han bor hos etc. Synes det høres ut som om det er mer enn nok av graverende opplysninger som vil bli tatt alvorlig av barnevernet.

Det er ikke enkelt å ta affære, men det er bedre enn å se gutten i øynene om ti år og si at joda, vi visste at mye var vansklig hos dere, men vi ville helst ikke lage bråk...

Lykke til, vi heier på deg!

[Gjest fake]

Du bør legge svaret ditt direkte under Fakes innlegg slik at hun får det opp under "Mine svar" (eller hva det nå heter), altså bør du trykke på svar på innlegg når du står i hennes innlegg, ikke i mitt. )

Fant det! *S*

[Gjest fake]

Hm. Spørs om jeg valgte litt feil nick her... Ikke alle som gidder å svare når det nederst på innlegget står

[Gjest Ulvinnen]

Hm. Spørs om jeg valgte litt feil nick her... Ikke alle som gidder å svare når det nederst på innlegget står

Det er nok ikke nicket ditt det er noe galt med.

Men det er begrenset hvor mange som vil skrive "kontakt barnevernet" når du alt har fått det rådet mange ganger.

Siden jeg nå svarer, så kan jeg også ta med at jeg håper du vil vurdere å ta ham som fosterbarn, siden du alt har så stor omsorg for ham.

[PieLill]

Om det du skriver stemmer, er det etter mitt syn en sak for barnevernet.

mvh

[Hugmee]

Går det ann at dere har en del ansvar for gutten?

Jeg vet ikke om det går an at dere får han som fosterbarn, men kanskje dere kan gjøre en avtale med mor om at han kan komme på helge-besøk ol.?

Det beste for gutten er vel å ha andre voksne han er trygge på og som han vet han kan stole på når det stormer som værst hjemme.

Lykke til hva dere enn velger!

[Torv]

Hei!

Jeg ville, uten tvil, ta kontakt med barnevernet.

De har (forhåpentligvis) kompetansen både til å vudere og handle, langt bedre enn du og jeg.

Å havne på den smale vei er en tragisk skjebne. Hjelp gutten til å ikke gjøre det.

Lykke til!

[Gjest fake]

Går det ann at dere har en del ansvar for gutten?

Jeg vet ikke om det går an at dere får han som fosterbarn, men kanskje dere kan gjøre en avtale med mor om at han kan komme på helge-besøk ol.?

Det beste for gutten er vel å ha andre voksne han er trygge på og som han vet han kan stole på når det stormer som værst hjemme.

Lykke til hva dere enn velger!

Kommer gutten til oss, følger faren med på lasset... Og det går ikke, for "det er ikke fars helg".

Og ikke har jeg lyst til å ha en narkoman gående her, rundt barna heller (rett eller galt - jeg ønsker ikke det).

De kommer på helgabesøk til oss innimellom, far og sønn.

Som evt fosterforeldre ville vi kommet i en lei klemme. Faren ville ikke latt oss ta oss av gutten, for gutten er hans, må vite.

Jeg vet sannelig ikke. Kanskje er det ingen annen utvei enn barnevernet...

[Gjest sandex]

Jeg hadde sendt bekymringsmelding... og latt vurderingen være opp til barnevernet..

[Cillimor]

Var for en tid tilbake var jeg på et kurs "Barn i krise", hun som hadde det kurset hadde selv en gang måtte kontakte barnevernet for en unge i familien.

Hun valgte å informere foreldrene om det på forhånd. Det som er, er at de fleste vil ha hjelp, både voksene og barn men det er så vanskelig å ordne opp i det selv. Men som hun kursholderen sa

"jeg kunne ikke leve med at dette barnet kunne komme til meg om noen år å si, hvorfor gjorde du ikke noe når du så hvordan jeg hadde det".

Det syns jeg er et viktig poeng, man skal ikke alltid være så redd for å bry seg. Vi voksene kan tåle at noen blir forbannet der og da, men kan vi tåle at barn har det vondt? Vi må huske at oftere enn barnevernet fjerner barnet fra familien, går de inn å hjelper sånn at det blir lettere for familien å takle vanskelige hverdager.

Lykke til med avgjørelsen!!

[Cillimor]

Var for en tid tilbake var jeg på et kurs "Barn i krise", hun som hadde det kurset hadde selv en gang måtte kontakte barnevernet for en unge i familien.

Hun valgte å informere foreldrene om det på forhånd. Det som er, er at de fleste vil ha hjelp, både voksene og barn men det er så vanskelig å ordne opp i det selv. Men som hun kursholderen sa

"jeg kunne ikke leve med at dette barnet kunne komme til meg om noen år å si, hvorfor gjorde du ikke noe når du så hvordan jeg hadde det".

Det syns jeg er et viktig poeng, man skal ikke alltid være så redd for å bry seg. Vi voksene kan tåle at noen blir forbannet der og da, men kan vi tåle at barn har det vondt? Vi må huske at oftere enn barnevernet fjerner barnet fra familien, går de inn å hjelper sånn at det blir lettere for familien å takle vanskelige hverdager.

Lykke til med avgjørelsen!!

Det er jo merkelig om ikke skolen har reagert. De vil også bli kontaktet av barnevernet dersom du melder fra, så sannsynligvis så blir det ikke ditt ord mot foreldrene.

Du trenger nok ikke være redd for at du ikke har nok å komme med.

Når det gjelder dere som fosterhjem, er jeg nok litt betenkt i og med at du sier faren følger med på lasset. Der må du sette beinet ned. har lang erfaring med en narkoman i familien. De skjønner bare reine ord og handlinger.