9 måneder siden

[mamma til jonathan k]

Nå er det snart 9 måneder siden vi mistet Jonathan og det går ikke en dag uten at jeg tenker på han.

Har vært igjennom en vanskelig tid de siste 2 månedene siden jeg er gravid igjen og har vært inni den perioden det gikk galt sist. Tiden har vært mye tøffere en jeg trodde det skulle bli på forhånd. Særlig psykisk. Jeg ble gravid kun 2 måneder etter at han ble født (var ikke helt planlagt) men fant ut at det bare var å hoppe i det for bekymringene hadde komt uansett hvor lenge jeg hadde ventet.

Alt ser veldig bra ut og jeg har fått kjempe god oppfølging, og er nå 31 uker på vei. Slapper bedre av nå for skulle noe skje så er forutsetningen mye bedre i og med at jeg har komt mye lenger og han/hun har hatt nok fostervann hele tiden..

Så nå gleder vi oss til å bli foreldre på ny, selv om vi aldri noen gang vil få Jonathan tilbake igjen.

[bugge -jenta]

Vil ønske dere lykke til så masse. Håper dere kan få oppleve at livet byr på gode stunder i fremtiden.

Jeg har levd nær på mennesker som har mistet sitt barn, og vet de trodde de aldri skulle få en god dag igjen på et tidspunkt. Det har vært mye sorg, men også gode dager ettersom årene gikk. Vi er merkelig skapt til å gå videre etter det utenkelige. Håper dere får fortsatt styrke, og at du får et fint svangerskap.

Vennlig hilsen

[Iroe]

Hei mamma til jonathan.

Jeg mistet en gutt for 4 1/2 år siden kort tid etter fødsel. Under et år senere fødte jeg en ny gutt som var frisk og idag er en livlig 3 åring. Jeg har hele tiden vært glad for at vi fikk barn igjen så raskt, selv om svangerskapet var en enorm påkjenning. Men gleden kom tilbake i mitt liv. Sorgen over Christoffer som jeg mistet vil alltid være der,men det gjorde det lettere å gå videre i sorgprosessen.

Ønsker deg lykke til med resten av svangerskapet, fødsel og gleden du vil oppleve rundt det nye barnet. Jeg tror opplevelsen av glede, for oss som har en stor sorg, er ekstra enorm/ekte. Dette vil du forstå når du får ditt nye barn.

Du skriver at du aldri vil se jonathan igjen. Jeg tenker kansje anderledes enn dag, men tror at vi skal møtes igjen en dag, og da skal jeg ta igjen tiden sammen med min engel! Jeg lever litt på det innimellom på tunge dager.

Klem fra Ingrid

[mamma til jonathan k]

Hei mamma til jonathan.

Jeg mistet en gutt for 4 1/2 år siden kort tid etter fødsel. Under et år senere fødte jeg en ny gutt som var frisk og idag er en livlig 3 åring. Jeg har hele tiden vært glad for at vi fikk barn igjen så raskt, selv om svangerskapet var en enorm påkjenning. Men gleden kom tilbake i mitt liv. Sorgen over Christoffer som jeg mistet vil alltid være der,men det gjorde det lettere å gå videre i sorgprosessen.

Ønsker deg lykke til med resten av svangerskapet, fødsel og gleden du vil oppleve rundt det nye barnet. Jeg tror opplevelsen av glede, for oss som har en stor sorg, er ekstra enorm/ekte. Dette vil du forstå når du får ditt nye barn.

Du skriver at du aldri vil se jonathan igjen. Jeg tenker kansje anderledes enn dag, men tror at vi skal møtes igjen en dag, og da skal jeg ta igjen tiden sammen med min engel! Jeg lever litt på det innimellom på tunge dager.

Klem fra Ingrid

Godt å høre at livet har blitt enklere etter at dere fikk en til kort tid etterpå.Er så redd for at folk skal tro at vi prøver å erstatte Jonathan med å få en så raskt etterpå, men han vil vi aldri få tilbake uansett. Jeg har også etter at vi mistet han fått troen på at jeg en gang skal få se han igjen... Men ikke så lenge jeg selv lever!

Er veldig spent på hvilken følelse/reaksjon som kommer rett etter fødselsen dersom vi får en gutt igjen. Om han vil minne mye om Jonathan eller hvordan han/hun vil se ut.

Både gleder og gruer meg på samme tid!

-Elisabeth-

[Gjest MissMorris]

Så forferdelig trist det må være å miste et barn... Føler med dere alle sammen.

Husk at dere får møte de igjen.

[inot]

Godt å høre at livet har blitt enklere etter at dere fikk en til kort tid etterpå.Er så redd for at folk skal tro at vi prøver å erstatte Jonathan med å få en så raskt etterpå, men han vil vi aldri få tilbake uansett. Jeg har også etter at vi mistet han fått troen på at jeg en gang skal få se han igjen... Men ikke så lenge jeg selv lever!

Er veldig spent på hvilken følelse/reaksjon som kommer rett etter fødselsen dersom vi får en gutt igjen. Om han vil minne mye om Jonathan eller hvordan han/hun vil se ut.

Både gleder og gruer meg på samme tid!

-Elisabeth-

Hei mamma til jonathan,

jeg har fått en gutt og ei jente etter

vår førstefødte og dødfødte datter(født i 32 uke). Det har vært to helt ulike erfaringer. Første gang var det bare et drøyt år siden dødfødselen og barseltiden opplevdes veldig vakker, sterk og sorgfylt. Det var som om min dødfødte datter ble levende for meg. Jeg så hva vi hadde gått glipp av. Men det gjorde mest godt, fikk på en måte sørget skikkelig for første gang. Tomhetsfølelsen var den mest dominerende etter dødfødselen, og den var vond å bære. Etter fødsel nummer to, trodde jeg det skulle bli tilsvarende. Men denne gang var det gått 5 år og jeg tenkte ganske lite på vår dødfødte datter, faktisk. I ettertid har vi også vært mer avslapet og ikke så redd for krybbedød osv. Vi tenker ikke at hver dag kan være vår lille datters siste dag og det er godt. Lykke til videre i svangerskapet!