Hvorfor gikk det ikke? (Gro Nylander el. andre)

[Amelia]

For 4, 5 år siden fødte jeg mitt første barn - en gutt. Han ble født i 36. svangerskapsuke, og de vitale mål var 2500 g. og 45 cm.

Pleierene på Nyfødt intensiv mente jeg skulle komme i gang med pumping allerde et 1/2 døgn etter jeg hadde født. Ettersom gutten var prematur, mente de at det ville være det mest hensiktsmessige for å få melka i gang. Jeg satt ganske mye med pumpen, men fikk på det meste ut kun 10 ml. (...). Også når jeg kontrollveide gutten min ved amming, fikk han ikke i seg mer enn 8-10 g. (dvs. bare noe dråper).

1 uke gikk og jeg opplevde ingen ømme bryster eller melkespreng. Fikk syntocinon for utdrivnigsrefleksen uten at dette hadde noen særskilt effekt. Produksjonen ble etterhvert noe bedre, og poden kunne faktisk suge 4-5 min. og det faktisk kom melk. Da vi kom hjem gav jeg ham først bryst, og deretter morsmelkerstatning. Jeg må nok si at det ble mest erstatning, på tross av at jeg enkelte ganger ammet flere timer i strekk. Hadde også såkalte ammedager, der jeg holdt sengen og ammet ofte.

Da jeg mente (og mener) at litt er bedre enn ingenting, forsatte jeg å gi bryst før han fikk flaske til han var 7 mnd. Jeg kan vel kanskje anslå at han sånn cirka fikk 30 % morsmelk og 70 % tillegg. Det var slitsomt, men jeg føler at det var verdt det hver minste lille dråpe og all kosen.

Da jeg litt over 3 år senere ventet mitt andre barn var jeg selvfølgelig veldig spent på hvordan det kom til å gå med ammingen denne gangen, og jordmoren mente det mest sannsynlig kom til å bli lettere denne gangen. Der skulle hun ta feil..

Jeg hadde forut for fødselen lest mye om amming. Jenta ble født 6 dager før termindato, og var en normal gjennomsnittlig baby. Historien gjentar seg - jeg fikk ingen ømme, 'sprengte' pupper, bare såre brystvorter fordi jeg lot henne suge ofte. De 2 første dagene sa pleierene at det var helt normalt at melka ikke hadde kommet. Den tredje dagen (d-dagen...) måtte vesla få flaske da hun begynte å miste mye av fødselsvekta. Da jeg kom hjem fra sykehuset etter 5 dager, var melkeproduksjonen minimal. Kun 2-3 munnfuller før det var tomt. Jeg gav ikke opp, og prøvde alt - drikke mye vann, ammete, homeopat/naturmedisiner, amme hver andre time, pumpe om natta, pumpe etter amming, stimulere brystvortene før amming, nesespray... Det meste hadde liten virkning, dog kanskje på psyken. Jeg fortsatte med kombinasjonen amming/flaskeernæring til hun var 5 mnd. - da hadde hun ikke tålmodighet til å vente på melka i puppen mer.

Det er ytterst skjelden at jeg finner noen med samme 'skjebne', og det er aldri nevnt i opplysningsbøker om amming, at det faktisk noen som ikke kan få god nok melkeproduksjon til å fullamme.

Hvorfor? Hva er det som er feilen?

Håper du kan gi meg et oppklarende svar på dette!

Mvh,

[Elisabeth Tufte, helsesøster]

Kjære Amelia.Flott at du oppretholdt ammingen selv om du ikke fullammet. Noe morsmelk er absolutt bedre enn ingenting. Hva som var årsaken til at du ikke produserte nok er ikke lett å si uten å ha en mer inngående samtale. Både Gro Nylander og jeg har fulgt tett opp, flere kvinner som har vært i samme situasjon som deg. De følte lite forandring i brysten før og etter fødsel, og på tross av allsalgs riktig veiledning og tiltak, så blir det ikke nok melk. Enkelte kvinner har lite kjertelvev og klarer derfor ikke å produsere nok. Hos andre kan det være hormonelt, men det er skjeldent. Dette fenomenet er beskrevet i Amerikansk faglitteratur. Det som kjennetegnet disse kvinnene var at de alle beskrev liten forandring av brystene i svangerskapet og etter fødsel. Jeg kan ikke gi deg noe tall på hvor ofte dette forekommer., som sagt er det skjeldent. De fleste som har problemer med lite melk kan hjelpes ved veiledning.

[randis]

Jeg fikk ikke til ammingen med mine to første barn. Da jeg ble gravid med nr. tre bestemte jeg meg for ikke å gi opp for lett. Jeg fødte en datter 15. februar, nesten fire uker før tiden og tatt med keisersnitt. Ikke akkurat de beste forutsettningene, men jeg ville ikke gi opp. Det tok litt tid. Tre til fire dager før det kom melk. Maria fikk nan i tillegg, men fikk hele tiden først av meg. Etter fem dager på barsel fikk jeg prøve akkupunktur. To behandlinger fikk jeg og 1 1/2 uke etter fødselen trengte jeg ikk tillegg. Nå er det snart gått seks uker etter fødselen og alt er bare bra. Det gjelder å ikke gi opp selv om man ikke får til amminga ved føste fødsel.

Dette ble langt, men håper det beroliger deg hvis du leser dette. Vet det er gått noen dager siden du la inn innlegget ditt, men...

Men hilsen