hvor mye mat....

[Gjest baremei]

Vel - om det var "så enkelt (og så vanskelig)" så hadde faktisk færre mennesker vært så overvektige.

Jeg tror rett og slett at ikke alle mennesker reagerer likt på samme type mat.

Eksempelvis reagerer en slektning av meg med revmatisme VELDIG på visse typer mat. På samme måte virker inntak av visse næringsstoffer inn på blodsukker og andre ting for noen mennesker som er var mer vâr for den slags, og vanskeliggjør det "opplagte" om å spise mer ditt og mindre datt.

Jeg har ikke sagt at mnskr. reagerer likt på samme mat. Folk har ulik forbrenning, kan være allergiske mot ditt og datt, har ulik insulinfølsomhet, viser ulikt blodsukkersvar på samme produkt, sult-og metthetsfølelse(styres bl.a. av hormonet leptin) og så videre og så videre. Så der er vi enige, Gemini.

Jeg kan ta som ex. at klassen vår deltar i en stor studie på glykemisk index.Vi har blant annet testet GI for et par produkter. Da oppviste klassekameratene alt fra lav til høy GI for ett og samme produkt(glukoseløsn. ble brukt som referanse)!

Men en kalori er en kalori og må forbrennes, ellers lagres energien som glykogen i lever og muskler(begrenset mengde) eller i fettvevet(ubegrensede mengder....).

[Gjest baremei]

Jeg spiser en del grønnsaker. I tillegg tar jeg multivitaminer (LifePak fra Pharmanex). Ingen fare med næringsinntaket mitt :-)

Når jeg oppnår min naturlige vekt, og begynner å spise frukt og (muligens) korn igjen, kommer jeg fortsatt til å ta tilskudd av vitaminer. Jeg tror ikke det er mulig å få i seg optimale mengder av næringsstoffene kroppen trenger gjennom maten - uansett hvor variert man spiser. Men se det var en annen debatt ... :-)

Her har jeg en artikkel til deg - spekket med referanser til vitenskapelige artikler om effekt av lavkarbo-kosthold.

Skaldeman er ikke alene, serru. Han er som sagt ikke den som har "funnet på" dette.

God lesning:

http://www.theomnivore.com/commonmythsaboutlowcarbdiets.html

Ok, har spart den og skal lese den senere. Men det står ingenting av hva denne forfatteren jobber med og hvor og hvilken utdannelse vedkommende har? Eller hvor artikkelen er publisert? (Om den ikke er antatt av noe anerkjent tidsskrift, og dermed godkjent av tidsskriftets komité for faglig vurdering, hva sier det?) Det er jo dessuten ingen originalartikkel, dette. En review, ser det ut til ved første øyekast. Og review´er som ikke er systematiske reviews er jo ganske tvilsomme iom. at forfatterne kan velge ut bare de studiene på feltet som underbygger deres egne antakelser. Men dette var bare første øyekast, som sagt..Må gå nærmere inn i den for å dra noen konklusjon, så klart.

[Gemini]

Bingo, gemini! Det er nemlig det dette handler om!

Og det ser altså ut til at sterkt overvektige mennesker lagrer enda mer fett ved å spise karbohydrater - selv om kaloriinntaket reduseres.

Kanskje vi kunne diskutert dette videre på mail?

gemini1970 krøllalfa gmail.com

[ShitDiddelyDo]

Nå får du naturligvis den vanlige nullkarbohydrat-greia prakka på deg, ser jeg.

Selv hadde jeg driti langt i den typen ekstremkosthold.

Det er ingen grunn til at ikke et kosthold bestående av ca. 10 % fett, 30 % proteiner og 60 % karbohydrater skal funke for deg også. Det har funka for folk som vil ned i vekt i alle år, og du kan spise forholdsvis normalt. Det kan du ikke hvis du går for et nullkarbohydrat-kosthold.

Hva tror egentlig folk skjer den dagen en som dytter i seg 0 karbohydrater over tid skjer den dagen man begynner å spise rimelig normalt igjen? Kroppen vil få sjokk. Du kommer til å legge på deg som faen.

Nei, gjør om livsstilen din til noe du kan leve med, og ikke noe du verken klarer å holde over tid, eller som er svært usunt for kroppen din - dersom du kjører det over tid, og det er naturligvis en livsstilsendring som er trikset - altså noe du skal kjøre over tid.

[Gjest baremei]

Nå får du naturligvis den vanlige nullkarbohydrat-greia prakka på deg, ser jeg.

Selv hadde jeg driti langt i den typen ekstremkosthold.

Det er ingen grunn til at ikke et kosthold bestående av ca. 10 % fett, 30 % proteiner og 60 % karbohydrater skal funke for deg også. Det har funka for folk som vil ned i vekt i alle år, og du kan spise forholdsvis normalt. Det kan du ikke hvis du går for et nullkarbohydrat-kosthold.

Hva tror egentlig folk skjer den dagen en som dytter i seg 0 karbohydrater over tid skjer den dagen man begynner å spise rimelig normalt igjen? Kroppen vil få sjokk. Du kommer til å legge på deg som faen.

Nei, gjør om livsstilen din til noe du kan leve med, og ikke noe du verken klarer å holde over tid, eller som er svært usunt for kroppen din - dersom du kjører det over tid, og det er naturligvis en livsstilsendring som er trikset - altså noe du skal kjøre over tid.

Bare for å korrigere deg litt...:-) Statens næringsanbef. tilsier:

- Max 30 E% fra fett (og max 10E% bør være mettet eller transfett)

- 10-15 E% fra protein (men en energiprosent på 30, slik du forespråker har i forsøk ikke vist seg skadelig. Idrettsfolk og mennesker med lavt energiinntak kan med fordel ligge høyere enn den generelle anbefalingen. De med nyresvikt bør være varsomme, dog.)

- 55-60 E% fra karbohydrater

[ebbamor]

Nå får du naturligvis den vanlige nullkarbohydrat-greia prakka på deg, ser jeg.

Selv hadde jeg driti langt i den typen ekstremkosthold.

Det er ingen grunn til at ikke et kosthold bestående av ca. 10 % fett, 30 % proteiner og 60 % karbohydrater skal funke for deg også. Det har funka for folk som vil ned i vekt i alle år, og du kan spise forholdsvis normalt. Det kan du ikke hvis du går for et nullkarbohydrat-kosthold.

Hva tror egentlig folk skjer den dagen en som dytter i seg 0 karbohydrater over tid skjer den dagen man begynner å spise rimelig normalt igjen? Kroppen vil få sjokk. Du kommer til å legge på deg som faen.

Nei, gjør om livsstilen din til noe du kan leve med, og ikke noe du verken klarer å holde over tid, eller som er svært usunt for kroppen din - dersom du kjører det over tid, og det er naturligvis en livsstilsendring som er trikset - altså noe du skal kjøre over tid.

Du uttaler deg om noe du åpenbart ikke har greie på, min venn :-) Når vi som går på lav-karbo-dietter begynner å introdusere mer og mer karbo i kosten igjen etter at vi har gått ned mesteparten av den vekta vi skal kvitte oss med, skjer det ingen ting annet enn at vi fortsetter å gå ned til den vekta vi naturlig skal veie. Det gjelder bare å gjøre det på den riktige måten.

95% av alle som slanker seg etter tallerkenmodellen (eller andre metoder av mer eller mindre seriøs art), legger på seg igjen. Hvorfor? Fordi de ikke har lært noe som helst om hvordan kroppen lagrer og forbrenner fett!

Det er gjerne en grunn til at mennesker er betydelig overvektige. Det vil si: grunnene er individuelle. Tar man ikke tak i årsaken til vektøkningen man hadde i utgangspunktet, står man i fare for å ende opp med en høyere vekt enn da man begynte å slanke seg. Igjen og igjen.

Jeg er hjertens enig i at fruitella ikke trenger å gå veldig drastisk til verks for å kvitte seg med sine (imaginære?) kilo. Hun hadde helt sikkert hatt mer nytte av å se på hva det er hun bruker maten til, og å jobbe med å få et bedre selvbilde. Spørsmålene til baremei i et annet innlegg her, er gode. Bruk heller tid på dem!

Men hva lavkarbodietter angår for folk med betydelig overvekt: Les hjemmeleksa di før du slakter det som nonsense. Det er ikke sikkert alt du ikke kan nok om, er tull :-)

Enkelt: "Alle" kan gå ned i vekt, nesten uansett hvilken metode man velger. Poenget er

[ebbamor]

Du uttaler deg om noe du åpenbart ikke har greie på, min venn :-) Når vi som går på lav-karbo-dietter begynner å introdusere mer og mer karbo i kosten igjen etter at vi har gått ned mesteparten av den vekta vi skal kvitte oss med, skjer det ingen ting annet enn at vi fortsetter å gå ned til den vekta vi naturlig skal veie. Det gjelder bare å gjøre det på den riktige måten.

95% av alle som slanker seg etter tallerkenmodellen (eller andre metoder av mer eller mindre seriøs art), legger på seg igjen. Hvorfor? Fordi de ikke har lært noe som helst om hvordan kroppen lagrer og forbrenner fett!

Det er gjerne en grunn til at mennesker er betydelig overvektige. Det vil si: grunnene er individuelle. Tar man ikke tak i årsaken til vektøkningen man hadde i utgangspunktet, står man i fare for å ende opp med en høyere vekt enn da man begynte å slanke seg. Igjen og igjen.

Jeg er hjertens enig i at fruitella ikke trenger å gå veldig drastisk til verks for å kvitte seg med sine (imaginære?) kilo. Hun hadde helt sikkert hatt mer nytte av å se på hva det er hun bruker maten til, og å jobbe med å få et bedre selvbilde. Spørsmålene til baremei i et annet innlegg her, er gode. Bruk heller tid på dem!

Men hva lavkarbodietter angår for folk med betydelig overvekt: Les hjemmeleksa di før du slakter det som nonsense. Det er ikke sikkert alt du ikke kan nok om, er tull :-)

Enkelt: "Alle" kan gå ned i vekt, nesten uansett hvilken metode man velger. Poenget er

... jøss, slutten av innlegget mitt ble borte da jeg postet det ... merkelig.

Poenget er at INGEN med betydelige vektproblemer kan hoppe inn i det gamle spisemønsteret igjen etter vektreduksjonsfasen uten å legge på seg igjen - uansett metode. Nå viser det seg altså at ganske mange betydelig overvektige mennesker tåler sukker og stivelse ganske dårlig. Derfor er det hensiktsmessig å redusere kraftig på dette under selve vektreduksjonen, og deretter introdusere karbohydrater igjen på en forsiktig og undersøkende måte. Kanskje jeg ikke tåler korn mer uten å legge på meg eller sulte meg - resten av livet? Det vet jeg ikke ennå. Jeg vet bare at jeg har det bedre uten akkurat nå. Så får framtida vise hva jeg tåler og ikke tåler med hensyn til vekt og helse.

Selvfølgelig handler varig normalvekt om å endre en dårlig livsstil. Og den gode livsstilen må opprettholdes resten av livet. Vi er ikke uenige der :-) Jeg skulle bare ønske du ikke slaktet en metode som virker bra for mange, basert på ukunnskap. Det høres nemlig ut som du baserer din motvilje på fordommer. Men jeg kan jo ta feil :-)

[Gjest fruitella]

Nå får du naturligvis den vanlige nullkarbohydrat-greia prakka på deg, ser jeg.

Selv hadde jeg driti langt i den typen ekstremkosthold.

Det er ingen grunn til at ikke et kosthold bestående av ca. 10 % fett, 30 % proteiner og 60 % karbohydrater skal funke for deg også. Det har funka for folk som vil ned i vekt i alle år, og du kan spise forholdsvis normalt. Det kan du ikke hvis du går for et nullkarbohydrat-kosthold.

Hva tror egentlig folk skjer den dagen en som dytter i seg 0 karbohydrater over tid skjer den dagen man begynner å spise rimelig normalt igjen? Kroppen vil få sjokk. Du kommer til å legge på deg som faen.

Nei, gjør om livsstilen din til noe du kan leve med, og ikke noe du verken klarer å holde over tid, eller som er svært usunt for kroppen din - dersom du kjører det over tid, og det er naturligvis en livsstilsendring som er trikset - altså noe du skal kjøre over tid.

Det er bare ekstremt innaktive folk som ikke har nytte av karbohydrater. Vi som trener trenger karbohydrater for restitusjonen. Ellers brytes kroppen bare ned av å trene. Jeg kan ikke fatte at noen skal være imot langsomt opptagelige karbohydrater som grove kornprodukter er. Jeg kan heller ikke fatte hvordan de klarer å leve slik. De må jo oppfattes som temmelig sære typer når de spiser borte. Jeg tar som en selvfølge at de ikke rører noen slags form for sukkervarer. Nei, det virker helt uutholdelig i lengden. De som er omvendt tror dette er nytenkning. Det er greit, men de glemmer at det også finnes moderne forskning som viser at vi også har behov for karbohydrater.

Takker for støtten. Nå kan jeg kose meg med brødskiver med god samvittighet.

[ebbamor]

Det er bare ekstremt innaktive folk som ikke har nytte av karbohydrater. Vi som trener trenger karbohydrater for restitusjonen. Ellers brytes kroppen bare ned av å trene. Jeg kan ikke fatte at noen skal være imot langsomt opptagelige karbohydrater som grove kornprodukter er. Jeg kan heller ikke fatte hvordan de klarer å leve slik. De må jo oppfattes som temmelig sære typer når de spiser borte. Jeg tar som en selvfølge at de ikke rører noen slags form for sukkervarer. Nei, det virker helt uutholdelig i lengden. De som er omvendt tror dette er nytenkning. Det er greit, men de glemmer at det også finnes moderne forskning som viser at vi også har behov for karbohydrater.

Takker for støtten. Nå kan jeg kose meg med brødskiver med god samvittighet.

Jeg er ikke ekstremt inaktiv. Har faktisk alltid vært ganske aktiv. Nå trener jeg styrke to ganger i uka og går 10-12 tusen skritt (med skritt-teller, veldig gøy :-) hver dag.

Men vet du hva? Jeg har vært ekstremt overvektig, med en BMI på over 50! Med så store fettreserver å ta av, ble den beste løsningen for meg å droppe karbohydratene under vektreduksjonsfasen. Jeg er ikke imot karbohydrater - forutsatt at kroppen ikke bruker dem til å lagre fett. Min kropp gjorde nettopp det. At du ikke fatter at jeg klarer å leve slik jeg gjør nå, har jeg ingen problemer med. Mitt problem var å veie 65 kilo mer enn det er naturlig for meg å veie!

Med et slikt utgangspunkt, er det faktisk ingen som synes jeg er verken sær eller rar når jeg lar gulrøttene og potetene ligge igjen på middagstallerkenen dersom jeg spiser borte. Folk jeg kjenner, er informert om hvordan jeg lever for tiden - og de heier meg fram, alle sammen. Folk jeg ikke kjenner, må få mene hva de vil om mine spisevaner. Jeg bryr meg ikke om servitøren på en restaurant tenker sitt eller evt rister oppgitt på hodet (joda, det har jeg opplevd :-) når jeg ber om en spesialkomponert rett uten poteter eller andre stivelsesrike matsorter. Jeg bryr meg heller ikke om servitøren eller andre evt måtte tenke "hjelpe meg, ikke rart den dama er feit!" når jeg ber om ekstra olivenolje å helle over min greske salat. Hun eller han vet kanskje ikke det jeg vet. Og det er helt i orden for meg. For tro meg: Det er veldig, veldig mye mer stigmatiserende å være svært overvektig enn å være "sær" i kosten :-)

Jeg velger meg mine egne "misjonsmarker". Dessverre for dere som ikke er interessert, har jeg blant annet valgt meg dette forumet. Bær over med meg? Jeg klarer ikke la være å fortelle om hvor bra dette virker for meg!

Du har helt rett når du antar at jeg dropper alt som heter sukker, fruitella. Det er helt uproblematisk for meg! Du trenger jo ikke leve slik - faktisk skal du ikke! Jeg overså jo det viktige faktum at du ikke er veldig overvektig (dersom du egentlig er overvektig i det hele tatt?). Som nyfrelst, er det lett å bli for ivrig i sin "misjonering", og det ber jeg om unnskyldning for!

Jeg er fullstendig klar over at dette ikke er nytenkning. Den første som beskrev prinsippene Skaldeman foreskriver, var så vidt jeg husker, William Banting i 1864. Så når jeg kaller dagens ernæringsdiktatoriske anbefalinger for "Den gamle skolen", så uttrykker jeg meg jo egentlig helt feil. De gamle visste best. De visste kanskje bare ikke helt hvorfor. Det vet vi i dag. Hvis vi VIL vite.

Du begynner ditt innlegg med å si at vi som trener, trenger karbohydrater til restitusjonen. Dette var nytt for meg. Min personlige trener sier at kroppen min bruker fett til energi for musklene mens jeg trener, og protein til restitusjonen. De som spiser karbohydrater, forbrenner disse framfor fett når de trener, og først når karbohydratlagrene er tomme, begynner forbrenningen av fett. Kanskje treneren min er på jordet? Og jeg trodde han hadde greie på dette ... Jaja, det virker som sagt for meg!

Det gleder meg stort å høre at du spiser brødskivene dine med god samvittighet, fruitella :-) Det er nettopp slik mat skal nytes. Vi må alle finne ut hvilken mat vi har det best med. Kos deg med brødskiva di, du. DU tåler jo korn! Jeg har overhodet ingen motforestillinger :-)

[Gjest fruitella]

Jeg er ikke ekstremt inaktiv. Har faktisk alltid vært ganske aktiv. Nå trener jeg styrke to ganger i uka og går 10-12 tusen skritt (med skritt-teller, veldig gøy :-) hver dag.

Men vet du hva? Jeg har vært ekstremt overvektig, med en BMI på over 50! Med så store fettreserver å ta av, ble den beste løsningen for meg å droppe karbohydratene under vektreduksjonsfasen. Jeg er ikke imot karbohydrater - forutsatt at kroppen ikke bruker dem til å lagre fett. Min kropp gjorde nettopp det. At du ikke fatter at jeg klarer å leve slik jeg gjør nå, har jeg ingen problemer med. Mitt problem var å veie 65 kilo mer enn det er naturlig for meg å veie!

Med et slikt utgangspunkt, er det faktisk ingen som synes jeg er verken sær eller rar når jeg lar gulrøttene og potetene ligge igjen på middagstallerkenen dersom jeg spiser borte. Folk jeg kjenner, er informert om hvordan jeg lever for tiden - og de heier meg fram, alle sammen. Folk jeg ikke kjenner, må få mene hva de vil om mine spisevaner. Jeg bryr meg ikke om servitøren på en restaurant tenker sitt eller evt rister oppgitt på hodet (joda, det har jeg opplevd :-) når jeg ber om en spesialkomponert rett uten poteter eller andre stivelsesrike matsorter. Jeg bryr meg heller ikke om servitøren eller andre evt måtte tenke "hjelpe meg, ikke rart den dama er feit!" når jeg ber om ekstra olivenolje å helle over min greske salat. Hun eller han vet kanskje ikke det jeg vet. Og det er helt i orden for meg. For tro meg: Det er veldig, veldig mye mer stigmatiserende å være svært overvektig enn å være "sær" i kosten :-)

Jeg velger meg mine egne "misjonsmarker". Dessverre for dere som ikke er interessert, har jeg blant annet valgt meg dette forumet. Bær over med meg? Jeg klarer ikke la være å fortelle om hvor bra dette virker for meg!

Du har helt rett når du antar at jeg dropper alt som heter sukker, fruitella. Det er helt uproblematisk for meg! Du trenger jo ikke leve slik - faktisk skal du ikke! Jeg overså jo det viktige faktum at du ikke er veldig overvektig (dersom du egentlig er overvektig i det hele tatt?). Som nyfrelst, er det lett å bli for ivrig i sin "misjonering", og det ber jeg om unnskyldning for!

Jeg er fullstendig klar over at dette ikke er nytenkning. Den første som beskrev prinsippene Skaldeman foreskriver, var så vidt jeg husker, William Banting i 1864. Så når jeg kaller dagens ernæringsdiktatoriske anbefalinger for "Den gamle skolen", så uttrykker jeg meg jo egentlig helt feil. De gamle visste best. De visste kanskje bare ikke helt hvorfor. Det vet vi i dag. Hvis vi VIL vite.

Du begynner ditt innlegg med å si at vi som trener, trenger karbohydrater til restitusjonen. Dette var nytt for meg. Min personlige trener sier at kroppen min bruker fett til energi for musklene mens jeg trener, og protein til restitusjonen. De som spiser karbohydrater, forbrenner disse framfor fett når de trener, og først når karbohydratlagrene er tomme, begynner forbrenningen av fett. Kanskje treneren min er på jordet? Og jeg trodde han hadde greie på dette ... Jaja, det virker som sagt for meg!

Det gleder meg stort å høre at du spiser brødskivene dine med god samvittighet, fruitella :-) Det er nettopp slik mat skal nytes. Vi må alle finne ut hvilken mat vi har det best med. Kos deg med brødskiva di, du. DU tåler jo korn! Jeg har overhodet ingen motforestillinger :-)

uff, nå føler jeg at jeg snakker stygt om ditt kosthold. Jeg bryr meg ikke med hva andre spiser, og det høres ut som om du har funnet noe som fungerer supert for deg. Men jeg kan ikke se at dette ville fungere for meg. Jeg har en bmi på 22 noe som ligger innenfor normalvekt. Jeg har lagt på meg av overspising av RASKE karbohydrater. Jeg har alltid vært slank tidligere selv om jeg har spist godt med grove kornprodukter.

[ShitDiddelyDo]

Du uttaler deg om noe du åpenbart ikke har greie på, min venn :-) Når vi som går på lav-karbo-dietter begynner å introdusere mer og mer karbo i kosten igjen etter at vi har gått ned mesteparten av den vekta vi skal kvitte oss med, skjer det ingen ting annet enn at vi fortsetter å gå ned til den vekta vi naturlig skal veie. Det gjelder bare å gjøre det på den riktige måten.

95% av alle som slanker seg etter tallerkenmodellen (eller andre metoder av mer eller mindre seriøs art), legger på seg igjen. Hvorfor? Fordi de ikke har lært noe som helst om hvordan kroppen lagrer og forbrenner fett!

Det er gjerne en grunn til at mennesker er betydelig overvektige. Det vil si: grunnene er individuelle. Tar man ikke tak i årsaken til vektøkningen man hadde i utgangspunktet, står man i fare for å ende opp med en høyere vekt enn da man begynte å slanke seg. Igjen og igjen.

Jeg er hjertens enig i at fruitella ikke trenger å gå veldig drastisk til verks for å kvitte seg med sine (imaginære?) kilo. Hun hadde helt sikkert hatt mer nytte av å se på hva det er hun bruker maten til, og å jobbe med å få et bedre selvbilde. Spørsmålene til baremei i et annet innlegg her, er gode. Bruk heller tid på dem!

Men hva lavkarbodietter angår for folk med betydelig overvekt: Les hjemmeleksa di før du slakter det som nonsense. Det er ikke sikkert alt du ikke kan nok om, er tull :-)

Enkelt: "Alle" kan gå ned i vekt, nesten uansett hvilken metode man velger. Poenget er

Døde ikke Atkins av sin egen diett? Mener å ha lest det. Han burde vel være et levende... eh - dødt bevis på at nullkarbohydratdietten er helseskadelig over tid.

Uansett: Jeg nekter ikke for at det er en måte å kvitte seg med fett på. Jeg sier bare at det finnes mye bedre og sunnere måter å gjøre det på, og at du den dagen du begynner å spise normalt igjen vil ese ut raskere enn du i dag skyver en gulrot av tallerkenen.

Eller har du tenkt til å kjøre denne dietten resten av livet?

Vel; det hadde du sluppet dersom du hadde gått for et normalt kosthold.

Nullkarbodietten er for øvrig ikke noe nytt, selv om Atkins, til en viss grad Fedon og haugevis av andre de siste årene har tatt kreditt for denne revolusjonerende måten å kvitte seg med fett på. Det har vært velkjent i mange år, og enkelte bodybuildere og fitnessutøvere eksperimenterte med denne typen deffing lenge før Atkins og Fedon og en bunsj med andre fant ut at de ville bli rike, mens disse utøverne er ekstremutøvere, og kjørte kun dietten i svært korte perioder, vel vitende om hva den gjorde med deres kropper.

Det er bra det funker for deg, men hvis jeg hadde vært deg ville jeg sakte men sikkert penset over på et normalt kosthold, for i lengden er ikke det du driver med bra.

Ja, jeg ser du peiser på med kilder her, men du er sannsynligvis klar over at du kan finne kilder til absolutt alle mulige teorier innenfor ernæring, og at det er svært lite ytterpunktene av de ulike teoriene er enige om.

Les litt av Fredrik Paulin. Han preker ikke for en måte å gjøre det på, men mange, og han snakket om nullkarbohydratdietten 10 år før Atkins og co og er fullstendig klar over dens svakheter.

[ShitDiddelyDo]

Bare for å korrigere deg litt...:-) Statens næringsanbef. tilsier:

- Max 30 E% fra fett (og max 10E% bør være mettet eller transfett)

- 10-15 E% fra protein (men en energiprosent på 30, slik du forespråker har i forsøk ikke vist seg skadelig. Idrettsfolk og mennesker med lavt energiinntak kan med fordel ligge høyere enn den generelle anbefalingen. De med nyresvikt bør være varsomme, dog.)

- 55-60 E% fra karbohydrater

Vel, vi er i hvert fall enige i noe.

Selv om jeg ikke ville hengt meg opp i hva de sier. Det er de samme som preiker om BMI uten å ta hensyn til annet enn høyde og vekt (selv om de er noe mer nyanserte i dag enn for få år siden), og som fortsatt preiker om at ikke engang idrettsutøvere innenfor ekstremidretter som styrkeløft og bodybuilding trenger mer proteiner enn folk flest, noe du til og med hører fra de fleste leger i Norge den dag i dag.

[ebbamor]

Døde ikke Atkins av sin egen diett? Mener å ha lest det. Han burde vel være et levende... eh - dødt bevis på at nullkarbohydratdietten er helseskadelig over tid.

Uansett: Jeg nekter ikke for at det er en måte å kvitte seg med fett på. Jeg sier bare at det finnes mye bedre og sunnere måter å gjøre det på, og at du den dagen du begynner å spise normalt igjen vil ese ut raskere enn du i dag skyver en gulrot av tallerkenen.

Eller har du tenkt til å kjøre denne dietten resten av livet?

Vel; det hadde du sluppet dersom du hadde gått for et normalt kosthold.

Nullkarbodietten er for øvrig ikke noe nytt, selv om Atkins, til en viss grad Fedon og haugevis av andre de siste årene har tatt kreditt for denne revolusjonerende måten å kvitte seg med fett på. Det har vært velkjent i mange år, og enkelte bodybuildere og fitnessutøvere eksperimenterte med denne typen deffing lenge før Atkins og Fedon og en bunsj med andre fant ut at de ville bli rike, mens disse utøverne er ekstremutøvere, og kjørte kun dietten i svært korte perioder, vel vitende om hva den gjorde med deres kropper.

Det er bra det funker for deg, men hvis jeg hadde vært deg ville jeg sakte men sikkert penset over på et normalt kosthold, for i lengden er ikke det du driver med bra.

Ja, jeg ser du peiser på med kilder her, men du er sannsynligvis klar over at du kan finne kilder til absolutt alle mulige teorier innenfor ernæring, og at det er svært lite ytterpunktene av de ulike teoriene er enige om.

Les litt av Fredrik Paulin. Han preker ikke for en måte å gjøre det på, men mange, og han snakket om nullkarbohydratdietten 10 år før Atkins og co og er fullstendig klar over dens svakheter.

Skulle ønske du tok deg bryet med å lese det jeg faktisk skriver. Jeg kan sannsynligvis aldri spise sukker og mengder med korn og stivelse igjen i mitt liv. Kroppen min forbrenner det ikke - den lagrer det som fett. Hvordan jeg vil respondere på slike matvarer når jeg en gang veier det jeg naturlig skal veie, vet jeg ikke. Jeg må finne det ut når jeg kommer dit. Og jeg har fortsatt lang vei igjen.

Jeg undrer meg på: Hvor overvektig har du noen sinne vært? Og hva slags slankeerfaring har du?

Og NEI, Atkins døde ikke av sin egen diett. Du skal ikke tro alt sladderpressen skriver.

Nå spiser jeg for øvrig langt mer fett enn Atkinsdietten anbefaler, og ikke så mye protein.

Allerede i femte århundre f.Kr. beskrev Herodot fordelene ved å spise karbohydratfattig kost. Dette fant jeg i dag å lese i boka "Bedre uten brød" av Christian B. Allan og Wolfgang Lutz.

Savarin og Banting skrev om lavkarbodiett på 1800-tallet, og Stefansson og Price på 1900-tallet. En motediett har jeg aldri påstått at dette er snakk om.

Om 20 år tror jeg de fleste vil være enige i at den raffinerte maten vi spiser i vår industrialiserte verden, er ren søppelmat, og at lavkarbodietter er veien til et sunnere liv - uansett vekt. Forhåpentligvis tar det ikke så lang tid, men jeg er dessverre ikke videre optimistisk.

Den som lever, får se :-)

[ShitDiddelyDo]

Skulle ønske du tok deg bryet med å lese det jeg faktisk skriver. Jeg kan sannsynligvis aldri spise sukker og mengder med korn og stivelse igjen i mitt liv. Kroppen min forbrenner det ikke - den lagrer det som fett. Hvordan jeg vil respondere på slike matvarer når jeg en gang veier det jeg naturlig skal veie, vet jeg ikke. Jeg må finne det ut når jeg kommer dit. Og jeg har fortsatt lang vei igjen.

Jeg undrer meg på: Hvor overvektig har du noen sinne vært? Og hva slags slankeerfaring har du?

Og NEI, Atkins døde ikke av sin egen diett. Du skal ikke tro alt sladderpressen skriver.

Nå spiser jeg for øvrig langt mer fett enn Atkinsdietten anbefaler, og ikke så mye protein.

Allerede i femte århundre f.Kr. beskrev Herodot fordelene ved å spise karbohydratfattig kost. Dette fant jeg i dag å lese i boka "Bedre uten brød" av Christian B. Allan og Wolfgang Lutz.

Savarin og Banting skrev om lavkarbodiett på 1800-tallet, og Stefansson og Price på 1900-tallet. En motediett har jeg aldri påstått at dette er snakk om.

Om 20 år tror jeg de fleste vil være enige i at den raffinerte maten vi spiser i vår industrialiserte verden, er ren søppelmat, og at lavkarbodietter er veien til et sunnere liv - uansett vekt. Forhåpentligvis tar det ikke så lang tid, men jeg er dessverre ikke videre optimistisk.

Den som lever, får se :-)

Om 20 år er det nok nye teorier på vei. Det er vel bare et tidspørsmål før noen går for en nullprotein-diett. Den ville i hvert fall vært original...

Men det er noe de aller fleste er veldig enige om, og det er at variert kost er viktig. Og det er ikke mulig uten karbohydrater. Det blir ikke variert om man kutter ut en av de tre.

Nei, jeg har aldri vært overvektig selv. Men jeg trente veldig seriøst en gang i tiden, og leste det jeg kom over at bøker om kosthold og trening, ulike teorier, osv, og jeg hadde mye kontakt med folk med langt mer fanatisk syn på kroppen enn jeg selv hadde, og leste og lærte mye om diverse for å holde meg oppdatert.

Jeg har forsøkt det meste på meg selv, enten det er snakk om å kvitte meg med fett eller legge på meg muskler, både via ernæring og trening, og vet hva som funker og ikke funker for meg selv.

Men det preiker jeg ikke om her. Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å anbefale en som vil kvitte seg med sine få resterende kilo fett å gå for et lavkarb-diett, f.eks. hvis denne personen ikke sto på stedet hvil, variasjon er definitivt bra, men det er noe helt annet enn å gå på denne dietten permanent.

Men jeg forstår at du fortsatt vil ned i vekt og at denne typen diett funker for deg akkurat nå, og i så fall er det naturligvis bare å fortsette. Men når du når ønsket vekt bør du prøve deg fram med andre alternativer, noe du også bør gjøre hvis du skulle stagnere, og det gjør vel de fleste før eller siden.

[ebbamor]

Om 20 år er det nok nye teorier på vei. Det er vel bare et tidspørsmål før noen går for en nullprotein-diett. Den ville i hvert fall vært original...

Men det er noe de aller fleste er veldig enige om, og det er at variert kost er viktig. Og det er ikke mulig uten karbohydrater. Det blir ikke variert om man kutter ut en av de tre.

Nei, jeg har aldri vært overvektig selv. Men jeg trente veldig seriøst en gang i tiden, og leste det jeg kom over at bøker om kosthold og trening, ulike teorier, osv, og jeg hadde mye kontakt med folk med langt mer fanatisk syn på kroppen enn jeg selv hadde, og leste og lærte mye om diverse for å holde meg oppdatert.

Jeg har forsøkt det meste på meg selv, enten det er snakk om å kvitte meg med fett eller legge på meg muskler, både via ernæring og trening, og vet hva som funker og ikke funker for meg selv.

Men det preiker jeg ikke om her. Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å anbefale en som vil kvitte seg med sine få resterende kilo fett å gå for et lavkarb-diett, f.eks. hvis denne personen ikke sto på stedet hvil, variasjon er definitivt bra, men det er noe helt annet enn å gå på denne dietten permanent.

Men jeg forstår at du fortsatt vil ned i vekt og at denne typen diett funker for deg akkurat nå, og i så fall er det naturligvis bare å fortsette. Men når du når ønsket vekt bør du prøve deg fram med andre alternativer, noe du også bør gjøre hvis du skulle stagnere, og det gjør vel de fleste før eller siden.

Jeg tror neppe det kommer til å finnes nye teorier om mennesker og mat om 20 år. Og jeg er helt sikker på at ingen ved sine fulle fem noen sinne kommer til å gå for en nullprotein-diett.

Menneskenes største utfordring i vår industrialiserte verden, er å finne rene råvarer som kroppen vår vet å nyttegjøre seg på en fornuftlig måte.

Variert kost er ikke viktig, selv om det er "opplest og vedtatt" av folk flest og av ernæringsfolk som er tilhengere av et karbohydratrikt kosthold.

Det som er viktig, er at kroppen får mat som er naturlig for den. Vi har i dag et kosthold som er milevis fra det kostholdet urmenneskene levde av. Utviklingen med industrialiseringen av landbruket, har ført til så raske endringer i våre spisevaner, at kroppene våre rent genetisk sett ikke "henger med".

Jeg blåste selv tidligere av både steinalderdietter og lavkarbokost (det er ikke nødvendigvis helt det samme - litt avhengig av hvilken vri man har på det i forhold til hva man betrakter som *sunt* fett). Grunnen til min avvisning til slik tenkemåte, var rett og slett at jeg visste alfor lite om det - jeg var preget av fordommer og vranglære, som jeg hadde blitt tutet ørene full med i henimot 20 år med mislykket slanking.

Nå vet jeg bedre. Og jeg kan ikke lukke øynene for hva som skjer med min egen kropp og også med min egen psyke :-)

Det ER forskjell på aldri å ha vært overvektig og å ha vært jojoslanker i 20 år. Jeg har gått på "alle" mer eller mindre seriøse slankekurer opp igjennom årene, og har følt på eget kropp og sinn hva ulike typer mat har gjort med meg. At jeg ikke tok lærdom av alt det som ikke lykkes tidligere, kan jeg vel dessverre tilskrive min egen stahet og fordomsfullhet mot alt som luktet av annerledestenkning. Og ernæringsdiktatoratet måtte jo vite best?

Så blir jeg også entusiastisk når jeg endelig finner en måte å spise på som er så diamentralt motsatt av alt jeg har "lært" de siste årene. Kan jeg annet enn å fortelle andre om det?

Det er veldig, veldig stor forskjell på å deffe seg ned i fettprosent når man trener og i utgangspunktet er normalvektig - og det å finne en måte å leve på som holder reell og akkumulert overvekt borte resten av livet. Derfor kan din og min erfaring vanskelig sammenliknes. Jeg skal vokte meg for å anbefale Skaldemans nærmest karbofrie diett til folk som ikke skal betydelig ned i vekt - men jeg tror faktisk at folk flest (også normalvektige) har godt av å kutte ned på karbohydrater. Vi er ikke ment å spise slik vi gjør!

Det undrer meg litt at du sier at du ikke "preiker" om dine erfaringer her inne. Er dette ikke nettopp et forum for å dele egne erfaringer og kunnskaper? Du er jo ikke redd for å motsi alle som ikke mener det samme som deg?

Jeg skal ikke spise like lite karbohydrater som jeg gjør nå resten av livet. Men vet du hva? Jeg VET at jeg ikke kan fortsette å spise like mye karbo som jeg gjorde gjennom de siste 20 årene. Jeg tåler ikke slik kost - kroppen min lagrer det som fett! Jeg gjør oppmerksom på at jeg ikke har overspist på årevis (jeg hadde en overspisingsforstyrrelse i 10 år), og at mengden og typen mat jeg har spist har ligget på "riktig" nivå i følge ernæringsdiktatoratet. Jeg gikk bare ikke ned - jeg gikk opp, opp, opp; år etter år!

Jeg forventer at jeg kommer til å nå platåer i min vektreduksjon. Når det skjer, kommer jeg til å spise litt mer karbohydrater et par dager, og så droppe det igjen samtidig som jeg øker fettandelen i kosten i noen dager for å få kroppen til å forstå at den trygt kan fortsette å forbrenne fett. Dette høres muligens ut som galskap i hoder som ikke er vant til å tenke på denne måten, men vi får se, da? Jeg kan jo rapportere når det skjer, og hvordan det går?

[ShitDiddelyDo]

Jeg tror neppe det kommer til å finnes nye teorier om mennesker og mat om 20 år. Og jeg er helt sikker på at ingen ved sine fulle fem noen sinne kommer til å gå for en nullprotein-diett.

Menneskenes største utfordring i vår industrialiserte verden, er å finne rene råvarer som kroppen vår vet å nyttegjøre seg på en fornuftlig måte.

Variert kost er ikke viktig, selv om det er "opplest og vedtatt" av folk flest og av ernæringsfolk som er tilhengere av et karbohydratrikt kosthold.

Det som er viktig, er at kroppen får mat som er naturlig for den. Vi har i dag et kosthold som er milevis fra det kostholdet urmenneskene levde av. Utviklingen med industrialiseringen av landbruket, har ført til så raske endringer i våre spisevaner, at kroppene våre rent genetisk sett ikke "henger med".

Jeg blåste selv tidligere av både steinalderdietter og lavkarbokost (det er ikke nødvendigvis helt det samme - litt avhengig av hvilken vri man har på det i forhold til hva man betrakter som *sunt* fett). Grunnen til min avvisning til slik tenkemåte, var rett og slett at jeg visste alfor lite om det - jeg var preget av fordommer og vranglære, som jeg hadde blitt tutet ørene full med i henimot 20 år med mislykket slanking.

Nå vet jeg bedre. Og jeg kan ikke lukke øynene for hva som skjer med min egen kropp og også med min egen psyke :-)

Det ER forskjell på aldri å ha vært overvektig og å ha vært jojoslanker i 20 år. Jeg har gått på "alle" mer eller mindre seriøse slankekurer opp igjennom årene, og har følt på eget kropp og sinn hva ulike typer mat har gjort med meg. At jeg ikke tok lærdom av alt det som ikke lykkes tidligere, kan jeg vel dessverre tilskrive min egen stahet og fordomsfullhet mot alt som luktet av annerledestenkning. Og ernæringsdiktatoratet måtte jo vite best?

Så blir jeg også entusiastisk når jeg endelig finner en måte å spise på som er så diamentralt motsatt av alt jeg har "lært" de siste årene. Kan jeg annet enn å fortelle andre om det?

Det er veldig, veldig stor forskjell på å deffe seg ned i fettprosent når man trener og i utgangspunktet er normalvektig - og det å finne en måte å leve på som holder reell og akkumulert overvekt borte resten av livet. Derfor kan din og min erfaring vanskelig sammenliknes. Jeg skal vokte meg for å anbefale Skaldemans nærmest karbofrie diett til folk som ikke skal betydelig ned i vekt - men jeg tror faktisk at folk flest (også normalvektige) har godt av å kutte ned på karbohydrater. Vi er ikke ment å spise slik vi gjør!

Det undrer meg litt at du sier at du ikke "preiker" om dine erfaringer her inne. Er dette ikke nettopp et forum for å dele egne erfaringer og kunnskaper? Du er jo ikke redd for å motsi alle som ikke mener det samme som deg?

Jeg skal ikke spise like lite karbohydrater som jeg gjør nå resten av livet. Men vet du hva? Jeg VET at jeg ikke kan fortsette å spise like mye karbo som jeg gjorde gjennom de siste 20 årene. Jeg tåler ikke slik kost - kroppen min lagrer det som fett! Jeg gjør oppmerksom på at jeg ikke har overspist på årevis (jeg hadde en overspisingsforstyrrelse i 10 år), og at mengden og typen mat jeg har spist har ligget på "riktig" nivå i følge ernæringsdiktatoratet. Jeg gikk bare ikke ned - jeg gikk opp, opp, opp; år etter år!

Jeg forventer at jeg kommer til å nå platåer i min vektreduksjon. Når det skjer, kommer jeg til å spise litt mer karbohydrater et par dager, og så droppe det igjen samtidig som jeg øker fettandelen i kosten i noen dager for å få kroppen til å forstå at den trygt kan fortsette å forbrenne fett. Dette høres muligens ut som galskap i hoder som ikke er vant til å tenke på denne måten, men vi får se, da? Jeg kan jo rapportere når det skjer, og hvordan det går?

Hehe, nei, jeg tror heller ikke vi noensinne får se noen som går for en nullproteindiett.

"Det undrer meg litt at du sier at du ikke "preiker" om dine erfaringer her inne. Er dette ikke nettopp et forum for å dele egne erfaringer og kunnskaper? Du er jo ikke redd for å motsi alle som ikke mener det samme som deg?"

Det var en fryktelig dårlig setning av meg. Jeg så det umiddelbart. Det jeg mente å si var at jeg i svarene mine til deg i denne tråden ikke brukte meg selv som eksempel.

Jeg har naturligvis ingen problemer med å snakke om egne erfaringer. Det gjør jeg hele tiden. Jeg gjorde det i hvert fall den gang jeg var aktiv på treningsforumet her. Men de siste fem årene har jeg verken vært aktiv med trening eller aktiv med skriblerier rundt det. Fikk hele greia i vrangstrupen da jeg var på topp og røyk en brystmuskel, fikk noen måneders ufrivillig pause, en pause som fikk meg til å lure på hva faen jeg drev med. Jeg var veldig fokusert på egen kropp, trening og kosthold, og hadde vært det i mange år, og kom vel til et punkt hvor jeg syntes det så helt idiotisk ut å vagge rundt med overdrevent store muskler.

De siste årene har jeg bedrevet jojo-trening, til og fra, og uten å fokusere på noe annet enn å trene for helsas skyld, og naturligvis for å slippe ølvommen. Men i motsetning til tidligere da jeg sjelden skippa en økt, er det tidvis et helvete å komme seg på trening for tida. Takke meg til sol og fint vær og joggemuligheter ute. Noe som var utenkelig tidligere fordi jeg ikke ville brenne muskler.

Sånn sett skal jeg kanskje være glad for muskelskaden. Hvis ikke hadde jeg vel vagget rundt som en idiot ennå. Herregud. Jeg ser jo hvor dumt det ser ut jeg også. Nå. Jeg gjorde ikke det da.

Så nå gjør jeg det jeg føler for, noe jeg for øvrig også gjorde da, men nå trives jeg med en joggetur, en sykletur, en økt på studio i ny og ne, men ikke fordi jeg vil legge på meg muskler, og med en vekt på 10-15 kilo mindre enn tidligere og med noe høyere fettprosent, føles det veldig greit.

Det høres for øvrig ut som om du gjør ting veldig riktig, og det er bra du styrer unna de ulike slankekurene. De ødelegger veldig mye, og det er egentlig helt utrolig at mange fortsatt holder på med disse. I dag er det tross alt svært mye fokus på rett kosthold, noe det ikke var for 10-15 år siden. Da visste ikke folk bedre, men det skal godt gjøres å ikke vite bedre i dag.

Likevel er det fortsatt haugevis av folk som slanker seg til sykdommer, og som ikke forstår at det eneste som funker er å forandre livsstilen og ta tiden til hjelp.

[ebbamor]

Hehe, nei, jeg tror heller ikke vi noensinne får se noen som går for en nullproteindiett.

"Det undrer meg litt at du sier at du ikke "preiker" om dine erfaringer her inne. Er dette ikke nettopp et forum for å dele egne erfaringer og kunnskaper? Du er jo ikke redd for å motsi alle som ikke mener det samme som deg?"

Det var en fryktelig dårlig setning av meg. Jeg så det umiddelbart. Det jeg mente å si var at jeg i svarene mine til deg i denne tråden ikke brukte meg selv som eksempel.

Jeg har naturligvis ingen problemer med å snakke om egne erfaringer. Det gjør jeg hele tiden. Jeg gjorde det i hvert fall den gang jeg var aktiv på treningsforumet her. Men de siste fem årene har jeg verken vært aktiv med trening eller aktiv med skriblerier rundt det. Fikk hele greia i vrangstrupen da jeg var på topp og røyk en brystmuskel, fikk noen måneders ufrivillig pause, en pause som fikk meg til å lure på hva faen jeg drev med. Jeg var veldig fokusert på egen kropp, trening og kosthold, og hadde vært det i mange år, og kom vel til et punkt hvor jeg syntes det så helt idiotisk ut å vagge rundt med overdrevent store muskler.

De siste årene har jeg bedrevet jojo-trening, til og fra, og uten å fokusere på noe annet enn å trene for helsas skyld, og naturligvis for å slippe ølvommen. Men i motsetning til tidligere da jeg sjelden skippa en økt, er det tidvis et helvete å komme seg på trening for tida. Takke meg til sol og fint vær og joggemuligheter ute. Noe som var utenkelig tidligere fordi jeg ikke ville brenne muskler.

Sånn sett skal jeg kanskje være glad for muskelskaden. Hvis ikke hadde jeg vel vagget rundt som en idiot ennå. Herregud. Jeg ser jo hvor dumt det ser ut jeg også. Nå. Jeg gjorde ikke det da.

Så nå gjør jeg det jeg føler for, noe jeg for øvrig også gjorde da, men nå trives jeg med en joggetur, en sykletur, en økt på studio i ny og ne, men ikke fordi jeg vil legge på meg muskler, og med en vekt på 10-15 kilo mindre enn tidligere og med noe høyere fettprosent, føles det veldig greit.

Det høres for øvrig ut som om du gjør ting veldig riktig, og det er bra du styrer unna de ulike slankekurene. De ødelegger veldig mye, og det er egentlig helt utrolig at mange fortsatt holder på med disse. I dag er det tross alt svært mye fokus på rett kosthold, noe det ikke var for 10-15 år siden. Da visste ikke folk bedre, men det skal godt gjøres å ikke vite bedre i dag.

Likevel er det fortsatt haugevis av folk som slanker seg til sykdommer, og som ikke forstår at det eneste som funker er å forandre livsstilen og ta tiden til hjelp.

Du verden ... så er vi ikke så veldig uenige likevel, når det kommer til stykket? :-)

Høres ut som du lever et mye mer ålreit liv nå enn mens du bygde muskler, ja, hehe. Når jeg ser "vaggegutta" stirre henført i speilet nede på treningsstudioet jeg går på, må jeg alltid kvele en latter som trenger seg på. Drar de damer på slik muskelfiksering, tro?

Jaggu godt vi ikke diskuterte mens du var en av "dem", min venn :-) Da hadde jeg nok ikke klart å styre latterutbruddene.

Men vi har alle vårt :-)

Det gode med slike debatter som våre, er jo at man får muligheten til å gå sine egne meninger etter i sømmene. Vi har jo på sett og vis alle moderert oss en smule underveis, selv om vi mener litt ulike ting fortsatt.

Det "farlige" med det skrevne ord her inne, er at det kan se fryktelig bastant og arrogant ut. Den som leser, vet jo ikke nødvendigvis hvor engasjert og ivrig skriveren var da innlegget ble tastet :-)

Vi snæiks!

[ShitDiddelyDo]

Du verden ... så er vi ikke så veldig uenige likevel, når det kommer til stykket? :-)

Høres ut som du lever et mye mer ålreit liv nå enn mens du bygde muskler, ja, hehe. Når jeg ser "vaggegutta" stirre henført i speilet nede på treningsstudioet jeg går på, må jeg alltid kvele en latter som trenger seg på. Drar de damer på slik muskelfiksering, tro?

Jaggu godt vi ikke diskuterte mens du var en av "dem", min venn :-) Da hadde jeg nok ikke klart å styre latterutbruddene.

Men vi har alle vårt :-)

Det gode med slike debatter som våre, er jo at man får muligheten til å gå sine egne meninger etter i sømmene. Vi har jo på sett og vis alle moderert oss en smule underveis, selv om vi mener litt ulike ting fortsatt.

Det "farlige" med det skrevne ord her inne, er at det kan se fryktelig bastant og arrogant ut. Den som leser, vet jo ikke nødvendigvis hvor engasjert og ivrig skriveren var da innlegget ble tastet :-)

Vi snæiks!

Tja, jeg tror de drar en del damer, ja, men jeg tror det er svært, svært få som går for den livsstilen av den grunn. For min del var det utelukkende om å gjøre å se hvor langt jeg kunne nå, og hele tiden presse grenser og se framgang. Det hadde absolutt ingenting med utseende å gjøre, men å se forandring, og da økning i størrelse, nedgang i fett, noen ekstra centimeter rundt armene, osv, og det hadde heller ingenting å gjøre med at jeg ikke var fornøyd. Det var kun snakk om å nå nye mål.

Men det må sies at jeg aldri var så fantatisk at jeg ikke drakk meg dritings i helgene og gjorde alt det vanlige folk gjorde.

Hehe, jeg husker en på treninga spurte meg etter en syttendemai hva jeg hadde gjort på nasjonaldagen. For han hadde skikkelig dårlig samvittighet for å ha skeiet ut fullstendig. Tatt helt av. Før jeg rakk å fortelle ham at jeg nærmest ikke husket hva jeg hadde gjort, fortalte han meg hva han hadde gjort, og han hadde dyttet i seg en burger. En burger! Herregud.

Joa, jeg kan sikkert se litt spiss ut her inne i ny og ne, men det er veldig sjelden vondt ment. Jeg blir bare i overkant engasjert, og hvis man glemmer smiletegnene kan det se mer brutalt ut enn det er.

[ebbamor]

Tja, jeg tror de drar en del damer, ja, men jeg tror det er svært, svært få som går for den livsstilen av den grunn. For min del var det utelukkende om å gjøre å se hvor langt jeg kunne nå, og hele tiden presse grenser og se framgang. Det hadde absolutt ingenting med utseende å gjøre, men å se forandring, og da økning i størrelse, nedgang i fett, noen ekstra centimeter rundt armene, osv, og det hadde heller ingenting å gjøre med at jeg ikke var fornøyd. Det var kun snakk om å nå nye mål.

Men det må sies at jeg aldri var så fantatisk at jeg ikke drakk meg dritings i helgene og gjorde alt det vanlige folk gjorde.

Hehe, jeg husker en på treninga spurte meg etter en syttendemai hva jeg hadde gjort på nasjonaldagen. For han hadde skikkelig dårlig samvittighet for å ha skeiet ut fullstendig. Tatt helt av. Før jeg rakk å fortelle ham at jeg nærmest ikke husket hva jeg hadde gjort, fortalte han meg hva han hadde gjort, og han hadde dyttet i seg en burger. En burger! Herregud.

Joa, jeg kan sikkert se litt spiss ut her inne i ny og ne, men det er veldig sjelden vondt ment. Jeg blir bare i overkant engasjert, og hvis man glemmer smiletegnene kan det se mer brutalt ut enn det er.

Yup! La oss smile mer :-)))