Hvilke konsekvenser skal ting og tang få?

[puppola]

Leser til stadighet at barns oppførsel må få konsekvenser som står i forhold til handlingen;eksempler kan være: om barnet roter med maten(avhengig av alder selvfølgelig) tas maten bort, om barnet slår seg vrang foran godtedisken tas barnet med ut av butikken,om barnet nekter å ha på redningsvest går man hjem fra svømmehallen, også videre- POENGET ER ALTSÅ AT KONSEKVENSENE MÅ STÅ I FORHOLD TIL DET BARNET GJØR OG KOMME RETT ETTER HANDLINGEN- men så lurer jeg på hvilke "logiske" konsekvenser det bør/må få når 5 åringen banner (klippe av tunga?-tulla!), slår lillesøster(kappe av armen? hehe)lurer til seg godterier fra skapet på en mandag(for det gjør jo ikke mor!!)- skjønner noen hva jeg mener?

Synes det er vanskelig å finne konsekvenser for alt det ville og gærne min datter kan finne på som jeg ikke vil hun skal gjøre- vet at å rose rose rose for alt som er bra men hvordan agere på det som er mindre bra?????????

Hjelp mottas med takk!

[Angelica :o)]

Ta vekk et annet gode? Eks lørdagsgodtet, kino, besøk..

[Gjest GA]

Men går det ikke an bare å forklare eller si NEI eller noe sånt da? MÅ alt få konsekvenser av typen "straff"? - jeg bare lurer altså, det er ikke spydig ment...

-husker så tydelig meg selv for noen år siden da toåringen beit meg i låret og jeg brølte i smerte og sinne "HVIS DU BITER MEG I LÅRET BLIR JEG _KJEMPESINT_ PÅ DEG!" Fullstendig upedagogisk, men han beit meg faktisk aldri igjen.

Er det ikke konsekvens nok at mamma blir sint når man slår lillesøster eller stjeler godteri? (hvis ungen er stor nok kan jo konsekvensen være at det er tomt i skapet fordi mamma og ungen spiste alt på mandag?)

[Lillemus]

Men går det ikke an bare å forklare eller si NEI eller noe sånt da? MÅ alt få konsekvenser av typen "straff"? - jeg bare lurer altså, det er ikke spydig ment...

-husker så tydelig meg selv for noen år siden da toåringen beit meg i låret og jeg brølte i smerte og sinne "HVIS DU BITER MEG I LÅRET BLIR JEG _KJEMPESINT_ PÅ DEG!" Fullstendig upedagogisk, men han beit meg faktisk aldri igjen.

Er det ikke konsekvens nok at mamma blir sint når man slår lillesøster eller stjeler godteri? (hvis ungen er stor nok kan jo konsekvensen være at det er tomt i skapet fordi mamma og ungen spiste alt på mandag?)

Akkurat det med bitingen skjedde hos oss også! Jeg sto og vasket opp og ante fred og ingen fare og plutselig kommer poden, som var så liten at han ikke gikk uten å støtte seg engang (!) bortover skaprekka og rundt meg og før jeg visste ordet av det satte han de sylskarpe små melketennene sine rett i låret mitt. Jeg reagerte helt uten å tenke, kastet meg rundt, hylte av smerte og grep ham i håret - ikke lugget med hensikt, men for å dra hodet hans bort fra låret mitt. Han beit ikke meg igjen...

[Gjest grønn tulipan]

Men går det ikke an bare å forklare eller si NEI eller noe sånt da? MÅ alt få konsekvenser av typen "straff"? - jeg bare lurer altså, det er ikke spydig ment...

-husker så tydelig meg selv for noen år siden da toåringen beit meg i låret og jeg brølte i smerte og sinne "HVIS DU BITER MEG I LÅRET BLIR JEG _KJEMPESINT_ PÅ DEG!" Fullstendig upedagogisk, men han beit meg faktisk aldri igjen.

Er det ikke konsekvens nok at mamma blir sint når man slår lillesøster eller stjeler godteri? (hvis ungen er stor nok kan jo konsekvensen være at det er tomt i skapet fordi mamma og ungen spiste alt på mandag?)

Er veldig enig med deg her.

Når jeg blir ordentlig sint for noe, og sier NEI med store ord hører de.

Vanlige nei'er trasser de mot, og det må de få lov til, men om jeg _virkelig_ vil ha de til å høre så gjør de det.

[PieLill]

Når barnet er slem mot noen andre er utvisning en ganske logisk konsekvens, synes jeg. Altså kan du ikke være grei mot lillesøster får du ikke være på samme rom som henne, og det er du som må gå. Det kan være greit å lære barn å be om undskyldning, men slikt kan det også fort gå inflasjon i slik at det blir tomt og hult.

Vaske tunga med såpe, synes kanskje de fleste er for drastsik. Drittprat mener jeg hører hjemme på do, så det kan jo være et sted å henvise barnet når dritten velter ut av munnen.

Tror ikke alltid det er mulig å skape like logiske konsekvenser. Da blir vel reaksjonene mer straffpregede, men de må fortsatt ha rimelige proposjoner og være forståelige for barnet.

Tror for øvrig man ikke skal være for ivrige på å straffe / bruke negative konsekvenser. Iblant må det holde å konstatere fakta om saken og ferdig med det. Andre ganger er det tid for overbærenhet

Hadde aldri giddet å bråke om litt godteri som er snokt ut av sakpet. Må bare forandre og forbedre hjemmestedet...

;-)

mvh

[puppola]

Akkurat det med bitingen skjedde hos oss også! Jeg sto og vasket opp og ante fred og ingen fare og plutselig kommer poden, som var så liten at han ikke gikk uten å støtte seg engang (!) bortover skaprekka og rundt meg og før jeg visste ordet av det satte han de sylskarpe små melketennene sine rett i låret mitt. Jeg reagerte helt uten å tenke, kastet meg rundt, hylte av smerte og grep ham i håret - ikke lugget med hensikt, men for å dra hodet hans bort fra låret mitt. Han beit ikke meg igjen...

Synes det blir annerledes når de er så små at de ikke kan gå enda- de skjønner jo ikke at de gjør noe galt mens en 5 åring vet når noe er galt men tester og tester og tester om att og om att og......helt til man vil kaste dem på havet, noe man ikke gjør men skulle gjerne hatt noen gode pedagogiske eller upedagogiske råd om hvordan håndtere barn. Synes jeg kjefter for mye og "truer" for mye, bruker "utestemme" for mye, og ikke er noen mild, streng og god mor som jeg ønsker å være- gi meg litt mer tålmodighet!!!!!!!!! Mens jeg skriver dette hører jeg 5 åringen romstere på rommet og klokka er 21.00- la seg 20.00 med beskjed om å putle et kvarter så skulle hun legge seg- vært innom flere ganger med beskjed om at hun må legge seg ned og at det ikke blir så lenge oppe i morgen hvis hun ikke legger seg nå- men hun hører jo ikke for f....! Hjælp- hva gjør jeg????????????

[PieLill]

Men går det ikke an bare å forklare eller si NEI eller noe sånt da? MÅ alt få konsekvenser av typen "straff"? - jeg bare lurer altså, det er ikke spydig ment...

-husker så tydelig meg selv for noen år siden da toåringen beit meg i låret og jeg brølte i smerte og sinne "HVIS DU BITER MEG I LÅRET BLIR JEG _KJEMPESINT_ PÅ DEG!" Fullstendig upedagogisk, men han beit meg faktisk aldri igjen.

Er det ikke konsekvens nok at mamma blir sint når man slår lillesøster eller stjeler godteri? (hvis ungen er stor nok kan jo konsekvensen være at det er tomt i skapet fordi mamma og ungen spiste alt på mandag?)

Den reaksjonen var ikke upedagogisk i det hele tatt. Den var tvert imot svært pedagogisk.

Pedagogisk må ikke forveksles med rolig, behersket, pent og pyntelig. Det kan i visse situasjoner være svært så upedagogisk. Å vise følelser derimot er, brukt riktig, særdeles pedagogisk. Også når følelsene er negative som bare rakkern.

Barnet fikk en praktisk førstehånds leksjon i hvordan normale mennesker reagerer når man helt umotivert setter tenna i dem. Barnet var deretter ikke i tvil om hva h*n risikerte og at det absolutt ikke var verdt det.

En fullkommen logisk konsekvens, spør du meg.

Har forresten brølt opp i en tilsvarende situasjon selv.

;-)

mvh

[Lillemus]

Synes det blir annerledes når de er så små at de ikke kan gå enda- de skjønner jo ikke at de gjør noe galt mens en 5 åring vet når noe er galt men tester og tester og tester om att og om att og......helt til man vil kaste dem på havet, noe man ikke gjør men skulle gjerne hatt noen gode pedagogiske eller upedagogiske råd om hvordan håndtere barn. Synes jeg kjefter for mye og "truer" for mye, bruker "utestemme" for mye, og ikke er noen mild, streng og god mor som jeg ønsker å være- gi meg litt mer tålmodighet!!!!!!!!! Mens jeg skriver dette hører jeg 5 åringen romstere på rommet og klokka er 21.00- la seg 20.00 med beskjed om å putle et kvarter så skulle hun legge seg- vært innom flere ganger med beskjed om at hun må legge seg ned og at det ikke blir så lenge oppe i morgen hvis hun ikke legger seg nå- men hun hører jo ikke for f....! Hjælp- hva gjør jeg????????????

Han var vel 14 mnd såvdit jeg husker. Men jeg skjønner godt hva du mener. )

Mine to har også ørene til pynt innimellom ja... Jeg tror det har blitt stille der inne på barnerommet nå, men Tuppa hadde ikke engang kommet under dyna i kveld før hun brølte:"Jeg får ikke sove!"

[PieLill]

Synes det blir annerledes når de er så små at de ikke kan gå enda- de skjønner jo ikke at de gjør noe galt mens en 5 åring vet når noe er galt men tester og tester og tester om att og om att og......helt til man vil kaste dem på havet, noe man ikke gjør men skulle gjerne hatt noen gode pedagogiske eller upedagogiske råd om hvordan håndtere barn. Synes jeg kjefter for mye og "truer" for mye, bruker "utestemme" for mye, og ikke er noen mild, streng og god mor som jeg ønsker å være- gi meg litt mer tålmodighet!!!!!!!!! Mens jeg skriver dette hører jeg 5 åringen romstere på rommet og klokka er 21.00- la seg 20.00 med beskjed om å putle et kvarter så skulle hun legge seg- vært innom flere ganger med beskjed om at hun må legge seg ned og at det ikke blir så lenge oppe i morgen hvis hun ikke legger seg nå- men hun hører jo ikke for f....! Hjælp- hva gjør jeg????????????

Jeg har sett infamske, målbevisste blikk før bittet kom når ungen ikke var så mye mer enn 1 år gammel...

Tror du for det første at det kan hjelpe deg å akseptere at høyt konfliktnivå er en del av småbarnsforelderhverdagen? Man har ikke misslyktes hver gang ungen er berserk og det blir tragisk stemning i hjemmet. Unger går berserk, noen oftere enn andre. Det er helt naturlig og normalt.

For det andre hjelper det kanskje å bestemme seg for, og overbevise deg selv om, at du er størst, sterkest, smartest og staest. Du vinner til slutt, selv om du må bruke tid på det.

Det er ofte når vi føler vi har mistet kontroll at vi handler på de måtene vi er minst fornøyd med på kort og lang sikt. Om vi greide å stoppe opp bitte litte granne i stridens hete og minne oss selv om at vi faktisk har de midlene som trengs for å få situasjonen under kontroll, vil mye gå bedre. Kan kanskje være lurt å repetere for seg selv hvorfor og hvordan man er i stand til å ta kontroll.

mvh

[puppola]

Den reaksjonen var ikke upedagogisk i det hele tatt. Den var tvert imot svært pedagogisk.

Pedagogisk må ikke forveksles med rolig, behersket, pent og pyntelig. Det kan i visse situasjoner være svært så upedagogisk. Å vise følelser derimot er, brukt riktig, særdeles pedagogisk. Også når følelsene er negative som bare rakkern.

Barnet fikk en praktisk førstehånds leksjon i hvordan normale mennesker reagerer når man helt umotivert setter tenna i dem. Barnet var deretter ikke i tvil om hva h*n risikerte og at det absolutt ikke var verdt det.

En fullkommen logisk konsekvens, spør du meg.

Har forresten brølt opp i en tilsvarende situasjon selv.

;-)

mvh

Jeg mente jo ikke at ditt eksempel var upedagogisk men jeg tror det er andre utfordringer med større barn- har selv tre barn og har aller størst utfordringer, selvfølgelig, med den største- grunnen til det er jo fordi jeg aldri har "vært der" før.

jeg tror heller ikke riktig pedagogikk nødvendigvis er den rolige varianten men jeg tror at kjefting og skriking hverken hjelper eller er riktig.

[Angelica :o)]

Akkurat det med bitingen skjedde hos oss også! Jeg sto og vasket opp og ante fred og ingen fare og plutselig kommer poden, som var så liten at han ikke gikk uten å støtte seg engang (!) bortover skaprekka og rundt meg og før jeg visste ordet av det satte han de sylskarpe små melketennene sine rett i låret mitt. Jeg reagerte helt uten å tenke, kastet meg rundt, hylte av smerte og grep ham i håret - ikke lugget med hensikt, men for å dra hodet hans bort fra låret mitt. Han beit ikke meg igjen...

Så små barn kan bite på den måten ute å mene noe vondt med det. De vil bare prøve det ute på en måte.

...jeg er dårlig på å forklare ting... =)

[Lillemus]

[quote name=Angelica )' timestamp='1147204161' post='3105530]

Så små barn kan bite på den måten ute å mene noe vondt med det. De vil bare prøve det ute på en måte.

...jeg er dårlig på å forklare ting... =)

Jeg vet jo at han ikke mente å _bite_ meg konkret, men jeg handlet fullstendig på instinkt - *få den bitende ungen bort!* og han har da heller ikke bitt meg siden. )

[Angelica :o)]

Jeg vet jo at han ikke mente å _bite_ meg konkret, men jeg handlet fullstendig på instinkt - *få den bitende ungen bort!* og han har da heller ikke bitt meg siden. )

=)

Jeg ville bare få fram at det er noe de kan gjøre en gang og ferdig med det. Men vi er nok enige begge to, tenker jeg =)

[Gjest AveM]

Når han slår lillesøster ville jeg trøstet henne veldig mye, og oversett han fullstendig. Han vet at det ikke er lov. Det pleier å svi skikkelig når oppmerksomheten går mot den som fikk slaget.

Snopet ville jeg gjemt enda bedre. Si at du ikke kan ha kjeks og snop stående framme så lenge han bare forsyner seg uten å spørre først.

Jeg har en sønn som liker å tirre søsknene med stygge ord. I fjor hoppet han på trampolina mens fy-ordene flommet ut av munnen. Han fikk advarsel om at fy-ord betyr en halv time uten å hoppe på trampolina med de andre. Etter 3-4 halvtimer inne mens de andre hoppet forsto han poenget.

Du kan evt fortelle han andre ord han kan buse ut med når han er sint, eller han kan gå på toalettet med de stygge ordene.

Min sønn sier ofte slike ord for å irritere, og da prøver jeg å fjerne han fra de andre. For det går jo på erting.

[Speak]

Vesla mi på 6 pleier å ta poenget med en gang. Derfor slipper jeg å pønske ut konsekvenser for det meste.

(Dvs. vi snakker om det, og da gjør ho det ikke igjen)

[PieLill]

Jeg mente jo ikke at ditt eksempel var upedagogisk men jeg tror det er andre utfordringer med større barn- har selv tre barn og har aller størst utfordringer, selvfølgelig, med den største- grunnen til det er jo fordi jeg aldri har "vært der" før.

jeg tror heller ikke riktig pedagogikk nødvendigvis er den rolige varianten men jeg tror at kjefting og skriking hverken hjelper eller er riktig.

Svaret var til GA som fortalte at hun hadde regaert kraftig og spontant da hun ble bitt av barnet sitt.

Hun karakteriserte denne reaksjonen som upedagogisk. Noe jeg synes den ikke er.

For øvrig er jeg delvis enig med deg i at å kjefte og smelle hele tiden ikke funker. Man må spare på kruttet og de store kanonene. Men av og til tror jeg det er helt på sin plass og til barnets og alle andres beste og gå kontrollert av hengslene. Det finnes situasjoner der dette er den mest adekvate reaksjonen.

mvh

[Gjest Tatjana]

Altså, "pick your fights" er det noen som heter. Med mine barn har jeg tenkt gjennom hva som er viktig for meg og ikke, og reagerer deretter. For eksempel syns jeg det er viktig at de sitter sikret i bilen, så der har jeg lagt inn masse krefter og vært absolutt konsekvent.

Når de banner bruker jeg å si at slikt prat hører hjemme på do, så jeg sender dem inn på do med beskjed om å si alle banneordene ned i toalettet og skylle ned etter seg. De tar det litt humoristisk, men det virker her i huset.

Hvis de slår hverandre blir synderen sendt på rommet, med beskjed om å komme tilbake når h*n har bestemt seg for å slutte å slå, og kan be offeret om unnskyldning. I mellomtiden får offeret masse oppmerksomhet. (Men det er viktig å huske at det kan være en forhistorie til at slaget kom.)

Snike godter i skapet er et ikke-tema for meg. Gjør de det så er konsekvensen rett og slett at det blir tomt. For øvrig er det uhyre sjelden vi har godter utenom lørdager. Dersom det skulle finnes noe er det jeg som er verst til å snike for øvrig... :-)

Poenget mitt er altså at du må velge. Velg ut hva som betyr noe for deg, og kjemp de kampene og vær konsekvent. Velg også ut hva du ikke bryr deg så mye om, og ta det litt mer avslappet på de områdene.