Deprimert-deprimertere-deprimertest (langt)

[Gjest MinimizeMe]

Jeg er så i tvil om jeg er deprimert eller ikke. Jeg vet jo at jeg er "psyk"(denne hersens spiseforstyrrelsen), det er ikke det. Men hvordan vite om jeg er deprimert og isåfall om jeg er alvorlig deprimert. Faktum er at både psykolog og psykiater trodde jeg var deprimert i høst. Det trodde vel jeg også. Jeg hadde de "klassiske"(?) symptomene som nedstemthet, søvnløshet, mangel på tiltakslyst, ingen glede. Men hvis jeg VAR deprimert, hvorfor virket ikke AD da? Ikke det grann faktisk.

Jeg gleder meg fortsatt ikke til eller over noenting, stort sett. Jeg orker ingenting, og vil helst ikke være her i livet. Galgenhumor er alt jeg har(det har jeg MYE av..kanskje for mye til tider..) Men er jeg deprimert egentlig?? Jeg burde sikkert ikke bry meg. Burde sikkert "la det gå sin gang" eller "seile sin egen sjø", whatever. Det er bare noe nkommentarer fra folk i det siste som har fått meg til å fundere. Burde jeg være redd for meg selv? Er jeg kanskje dypt deprimeret uten å være klar over det?

Jeg liker ikke å snakke om problemene mine med folk. Klarer ikke. Jeg bare skyver det bort så godt jeg kan. Smiler og ler. Jeg er ganske flink til det. Selv om jeg nærmest ligger på bunnen, klarer jeg å dra meg opp til akseptabelt nivå når jeg omgås med folk. Tror jeg da iallfall. I det siste har den nærmeste familien og vennene likevel blitt bare enda mer bekymret enn tidligere. Hvorfor?? De blir livredde hvis de ikke får tak i meg en kveld, forsikrer seg om at jeg ikke har tenkt "å gjøre noe dumt". Jeg skjønner ikke hvilke signaler jeg har sendt ut??? Selvsagt svarer jeg nei, at det er ingen fare med meg.

Sannheten er at hadde jjeg bare hatt tilgang på noen piller som jeg var sikker på å dø (ganske raskt) av, så hadde jeg vel tatt dem. Men det har jeg ikke(flaks?). Jeg vil nemlig ikke risikere å bli reddet, invalid bare, hjerneskadet, ødelegge leveren eller noe slikt. Metoder som innebærer blod/kvlning er jeg dessverre for pysete til å gjennomføre. Piller ereneste mulighet.

Tanker om at jeg ikke har lyst å leve har jeg hatt i lange tider(det var også en periode jeg drømte heftig om døden). Men poenget med å leve har kanskje forsvunnet enda mer den siste tiden.Når folk spør sånt som de gjør tar jeg det nesten som et tegn også, på at de synes jeg burde gjort det slutt. Snufs. Men jeg har jo ikke gjort noe, og har ingen konkrete planer på å gjøre noe heller.Så dermed kan jeg vel ikke kalles for suicidal, kan jeg det? Hvis jeg hadde fortalt noen om disse tankene jeg har(f.eks. legen min), hadde jeg da kunnet bli tvangsinnlagt-min stoore skrekk??? (ps. går ikke i terapi lengre nå)

[hidi]

jeg er ingen ekspert, men jeg ville si at du er dypt deprimert og suicidal. Du trenger hjelp.

Oppsøk lege og fortell det slik du la det frem her. Du trenger medisiner og tett oppfølging.

Har du god kontakt med legen din kan du gjerne bruke han/hun en periode. For all del, slit ikke med slike tanker alene!

Tenker masse på deg!

[Gjest Lysglimt]

Du kan jo være grense-suicidal,det er jeg,vingler frem og tilbake ang sånne tanker,men å gjøre noe konkret med det er noe annet.

Virker som du har det ganske leit og trist,har du fått skjekket alt det fysiske,stoffskifte,blodprosent,lager..osv?

Det kan jo også spille inn.

Tror ikke du blir innlagt om du forteller om tankene dine,tanker er tanker,det er noe annet enn handling,værre blir det hvis du sier du har konkrete planer....kanskje.

Håper du får det bedre snart.

[Gjest jaddablabla]

Hei vennen,

Ja,hva er deprimert? Hvordan vet man at man er det? Har desverre ingen konkrete svar til deg. Går og tenker veldig mye på det samme som deg (veldig likt faktisk).. Er man suicidal dersom man har et ønske om å forsvinne,men ingen planer om å utføre noe? *gruble gruble* Er man deprimert selv om man fint klarer å "skjerpe" seg blandt andre? *gruble litt til*

Tror det er viktig å kjenne på hvordan man har det når man er alene.. Da er alle masker lagt bort og murene er kanskje litt nede.. Så ja,det er vel kanskje en depresjon.. Kanskje du skulle prøvd noen andre medisiner? Tror det er veldig individuelt hva som virker på hvem! Kanskje en tur til legen hadde vært en god idé. Så kan du få luftet tankene dine og kanskje fått noen andre medisiner.

Har jeg rett i at du studerer? Har dere ikke et psykososialt helsetilbud ved universitetet ditt? Kanskje de kan gi deg et "krisetilbud"? Tror de er veldig mye mer dynamiske sånn sett i forhold til privatpraktiserende psykologer..

Lykke til!

God klem fra

[Gjest MinimizeMe]

jeg er ingen ekspert, men jeg ville si at du er dypt deprimert og suicidal. Du trenger hjelp.

Oppsøk lege og fortell det slik du la det frem her. Du trenger medisiner og tett oppfølging.

Har du god kontakt med legen din kan du gjerne bruke han/hun en periode. For all del, slit ikke med slike tanker alene!

Tenker masse på deg!

Takk for svaret, det varmer at noen tenker på en.

Jeg tror jeg skal bestille en legetime...hvis jeg tør. Jeg har bare vært hos fastlegen min en gang før, men hun ga et veldig positivt førsteinntrykk. Føler bare det er så lite å oppsøke lege for. Og hva skal jeg si,tro.

Så er det denne redselen for at hun vil ha meg innlagt. En frykt som sikkert ikke er reel, for det skal vel svært mye til før innleggelse blir vurdert. Kapasiteten er vel sprengt nok fra før, så de unngår vel innleggelser i det lengste? Spesielt hvis en ikke ber om det selv? Håper jeg..å huttetu. Nei, jeg vet ikke jeg.

[Gjest MinimizeMe]

Du kan jo være grense-suicidal,det er jeg,vingler frem og tilbake ang sånne tanker,men å gjøre noe konkret med det er noe annet.

Virker som du har det ganske leit og trist,har du fått skjekket alt det fysiske,stoffskifte,blodprosent,lager..osv?

Det kan jo også spille inn.

Tror ikke du blir innlagt om du forteller om tankene dine,tanker er tanker,det er noe annet enn handling,værre blir det hvis du sier du har konkrete planer....kanskje.

Håper du får det bedre snart.

Hei, Lysglimt. Ja, jeg har sjekket meg og er helt "i orden" fysisk. For jeg tenkte på det samme, at jeg sikkert manglet jern og det ene med det andre, men neida(utrolig nok).Men noen dum tanke var det iikke.

At jeg vingler en del er det ikke tvil om. Jeg har t.o.m lurt på om jeg kan være maniskdepressib, men jeg er aldri helt hyper, så tror nok ikke det heller. Men hver gang jeg tenker at "nå går det bedre" er det ikke lenge før jeg detter ned igjen.

Får prøve å skaffe meg en legetime, men bare slikt som å ta en telefon og snakke med sekretæren, virker uoverkommelig det meste av tiden:(

Iallfall betryggende å høre at sannsynligheten for å bli tvangsinnlagt er liten. Så kanskje jeg våger..hadde vært godt å snakke med noen, hadde jeg bare klart å få ordene ut,da.

Godt å ha dette forumet, kjenner seg ikke så alene da.

Klem til deg, som har et så oppløftende nick:)

[Gjest MinimizeMe]

Hei vennen,

Ja,hva er deprimert? Hvordan vet man at man er det? Har desverre ingen konkrete svar til deg. Går og tenker veldig mye på det samme som deg (veldig likt faktisk).. Er man suicidal dersom man har et ønske om å forsvinne,men ingen planer om å utføre noe? *gruble gruble* Er man deprimert selv om man fint klarer å "skjerpe" seg blandt andre? *gruble litt til*

Tror det er viktig å kjenne på hvordan man har det når man er alene.. Da er alle masker lagt bort og murene er kanskje litt nede.. Så ja,det er vel kanskje en depresjon.. Kanskje du skulle prøvd noen andre medisiner? Tror det er veldig individuelt hva som virker på hvem! Kanskje en tur til legen hadde vært en god idé. Så kan du få luftet tankene dine og kanskje fått noen andre medisiner.

Har jeg rett i at du studerer? Har dere ikke et psykososialt helsetilbud ved universitetet ditt? Kanskje de kan gi deg et "krisetilbud"? Tror de er veldig mye mer dynamiske sånn sett i forhold til privatpraktiserende psykologer..

Lykke til!

God klem fra

Hei, og nok en gang takk for varmende ord og gode råd!

Jeg studerer ja(men det går jo rett vest), så studenthelsen er jo en mulighet. Vet en venninne av meg som har fått god hjelp derfra. Det er bare så høy terskel for meg det å ta en telefon.En sånn "enkel" ting. må liksom tenke på det i ukesvis før jeg tør:( Har f.eks.planlagt å bestille legetime lenge, men kommer jo aldri så langt. Det føles som så mange hinder som må forseres; førs våge å ringe(hjerteklapp), så sekretærens spørsmål(hva svare??), deretter det å ta seg til legekontoret, og til sist selve legebesøket(hva fortelle??Uten å virke "splitter pine gal").

Ikke heller hjelper det at jeg er redd for:

-leger(!, men hun jeg har virker veldig grei) og

psykehus (har jo hørt så mye, her inne bl.a....)

-vektoppgang

-medisiner (pga. alt jeg har hørt om å legge på seg)

-at jeg skal virke "gal"

+ alt mulig annet mellom himmel og jord (ja, jeg er en pyse;)

Det er iallfall litt godt å vite at jeg ikke er den eneste som grubler og tenker slik som jeg gjør. Det ville vært så mye enklere hvis en kunne avdekke ulike psykiske lidelser med en blodprøve, eller hva? Og få rett behandling uten å trenge å si noe som helst. Eller tenk om en kunne kople hjernen til en maskin som ryddet opp oppi der, lagde system i kaoset og satte ord på tankene for oss..sukk *ønskedrøm*

Klem

[Gjest jaddablabla]

Hei, og nok en gang takk for varmende ord og gode råd!

Jeg studerer ja(men det går jo rett vest), så studenthelsen er jo en mulighet. Vet en venninne av meg som har fått god hjelp derfra. Det er bare så høy terskel for meg det å ta en telefon.En sånn "enkel" ting. må liksom tenke på det i ukesvis før jeg tør:( Har f.eks.planlagt å bestille legetime lenge, men kommer jo aldri så langt. Det føles som så mange hinder som må forseres; førs våge å ringe(hjerteklapp), så sekretærens spørsmål(hva svare??), deretter det å ta seg til legekontoret, og til sist selve legebesøket(hva fortelle??Uten å virke "splitter pine gal").

Ikke heller hjelper det at jeg er redd for:

-leger(!, men hun jeg har virker veldig grei) og

psykehus (har jo hørt så mye, her inne bl.a....)

-vektoppgang

-medisiner (pga. alt jeg har hørt om å legge på seg)

-at jeg skal virke "gal"

+ alt mulig annet mellom himmel og jord (ja, jeg er en pyse;)

Det er iallfall litt godt å vite at jeg ikke er den eneste som grubler og tenker slik som jeg gjør. Det ville vært så mye enklere hvis en kunne avdekke ulike psykiske lidelser med en blodprøve, eller hva? Og få rett behandling uten å trenge å si noe som helst. Eller tenk om en kunne kople hjernen til en maskin som ryddet opp oppi der, lagde system i kaoset og satte ord på tankene for oss..sukk *ønskedrøm*

Klem

En slik maskin vil jeg ha hvis den kommer;) Å gå i behandling og være ærlig,helt ærlig, er det vanskeligste jeg noen gang har vært med på..! Men det er vel fordi det er så vanskelig vi trenger det..

Håper du får motet deg opp og fått ringt legen. Har du kanskje noen venninner som kan ringe for deg? Bli med på timen? Hvis ikke kan kanskje en lapp til legen hjelpe (litt ironisk at dette rådet kommer fra meg kanskje,men tror noen leger tar imot lapper da..kanskje det bare er min psykolog som er litt "streng" med meg:)..)

å bli frisk innebærer nok å innse et par vanskelige realiteter..men de fleste du treffer på din vei vil deg bare ditt beste!så håper du klarer å komme deg til legen og så ta det fra der..

Lykke lykke til i allefall!

Nattaklem

[Aramir]

Takk for svaret, det varmer at noen tenker på en.

Jeg tror jeg skal bestille en legetime...hvis jeg tør. Jeg har bare vært hos fastlegen min en gang før, men hun ga et veldig positivt førsteinntrykk. Føler bare det er så lite å oppsøke lege for. Og hva skal jeg si,tro.

Så er det denne redselen for at hun vil ha meg innlagt. En frykt som sikkert ikke er reel, for det skal vel svært mye til før innleggelse blir vurdert. Kapasiteten er vel sprengt nok fra før, så de unngår vel innleggelser i det lengste? Spesielt hvis en ikke ber om det selv? Håper jeg..å huttetu. Nei, jeg vet ikke jeg.

Det gjør vondt å lese innlegget ditt. Jeg blir litt sint også. Det gir ingen mening at mennesker skal ha det vondt. Men det er nyttesløst å tenke slik.Det vet jeg.

Kjenner meg godt igjen. Sist jeg var hos legen, lå jeg over bordet og hulket. H*n sa jeg var dypt deprimert. (Dypt deprimert?? Dette er kun en søndagstur i parken! Tenkte jeg) Kanskje man blir så vant til å ha det vondt inni seg, at terskelen for å kalle det noe annet en dårlig humør blir satt høyere og høyere? Jeg vet ikke.

Jeg liker dårlig å lese om dine suicidale tanker. De må du ta på alvor. Vær så snill! Har du noen hos deg som kan holde rundt deg? Eller er du helt uimottakelig for omsorg? Det kan jeg bli. Men så er det akkurat omsorg jeg trenger.

Hold ut til i morgen. Nå er det mange her inne som tenker på deg. Jeg er en av dem

God klem

[Gjest MinimizeMe]

En slik maskin vil jeg ha hvis den kommer;) Å gå i behandling og være ærlig,helt ærlig, er det vanskeligste jeg noen gang har vært med på..! Men det er vel fordi det er så vanskelig vi trenger det..

Håper du får motet deg opp og fått ringt legen. Har du kanskje noen venninner som kan ringe for deg? Bli med på timen? Hvis ikke kan kanskje en lapp til legen hjelpe (litt ironisk at dette rådet kommer fra meg kanskje,men tror noen leger tar imot lapper da..kanskje det bare er min psykolog som er litt "streng" med meg:)..)

å bli frisk innebærer nok å innse et par vanskelige realiteter..men de fleste du treffer på din vei vil deg bare ditt beste!så håper du klarer å komme deg til legen og så ta det fra der..

Lykke lykke til i allefall!

Nattaklem

Hihi, en lapp ja:) Nå fikk du meg faktisk til å flire litt:) Men det er ikke et dumt forslag. Tror det er psyken din som er litt spesiell på det området der..håper det ordner seg for deg!!

Takk for at du er der:)Nattaklem

[Gjest MinimizeMe]

Det gjør vondt å lese innlegget ditt. Jeg blir litt sint også. Det gir ingen mening at mennesker skal ha det vondt. Men det er nyttesløst å tenke slik.Det vet jeg.

Kjenner meg godt igjen. Sist jeg var hos legen, lå jeg over bordet og hulket. H*n sa jeg var dypt deprimert. (Dypt deprimert?? Dette er kun en søndagstur i parken! Tenkte jeg) Kanskje man blir så vant til å ha det vondt inni seg, at terskelen for å kalle det noe annet en dårlig humør blir satt høyere og høyere? Jeg vet ikke.

Jeg liker dårlig å lese om dine suicidale tanker. De må du ta på alvor. Vær så snill! Har du noen hos deg som kan holde rundt deg? Eller er du helt uimottakelig for omsorg? Det kan jeg bli. Men så er det akkurat omsorg jeg trenger.

Hold ut til i morgen. Nå er det mange her inne som tenker på deg. Jeg er en av dem

God klem

Oi, nå ble jeg rørt her..og aldri så lite flau..Det er nok mange som har det mye verre enn meg. Men det varmer likevel at du tenker på meg. takk for fine ord, og ha en riktig god natt.

Klem tilbake

[Gjest Lysglimt]

Hei, Lysglimt. Ja, jeg har sjekket meg og er helt "i orden" fysisk. For jeg tenkte på det samme, at jeg sikkert manglet jern og det ene med det andre, men neida(utrolig nok).Men noen dum tanke var det iikke.

At jeg vingler en del er det ikke tvil om. Jeg har t.o.m lurt på om jeg kan være maniskdepressib, men jeg er aldri helt hyper, så tror nok ikke det heller. Men hver gang jeg tenker at "nå går det bedre" er det ikke lenge før jeg detter ned igjen.

Får prøve å skaffe meg en legetime, men bare slikt som å ta en telefon og snakke med sekretæren, virker uoverkommelig det meste av tiden:(

Iallfall betryggende å høre at sannsynligheten for å bli tvangsinnlagt er liten. Så kanskje jeg våger..hadde vært godt å snakke med noen, hadde jeg bare klart å få ordene ut,da.

Godt å ha dette forumet, kjenner seg ikke så alene da.

Klem til deg, som har et så oppløftende nick:)

Hei på deg...=)

Forstår veldig godt hvordan du har det,ikke lett når ting virker "uoverkommelig",det er trist at alt skal være så vanskelig.

Det jeg tror du trenger,siden du er utredet fysisk,er jo en psykisk utredning,for du forstår jo ikke dette helt selv,eller hva det er,da blir jo alt naturlig nok veldig forvirrende.

Prøv å ta mot til deg,ta tlf i morgen og ring til legen,så får du henvisning til psykolog/psykiater...=)

Enig,dette forumet er en bra ting,godt å dele tanker med noen,mange gode folk her..=)

Mange gode råd å få!

Ønsker deg masse lykke til..=)

Just do it,vet det er skummelt,men du klarer det,håper du får hjelp.

Go girl!

*god klem til deg*

[Aramir]

Oi, nå ble jeg rørt her..og aldri så lite flau..Det er nok mange som har det mye verre enn meg. Men det varmer likevel at du tenker på meg. takk for fine ord, og ha en riktig god natt.

Klem tilbake

Flau? Hva med litt skam oppi dette også? (Nå prøver jeg å være morsom. Og beklager veldig hvis du ikke synes det er morsomt i det hele tatt)

Selvfølgelig er det noen som har det verre! Poenget er at det er mange som har det mye bedre. Hele tiden! Jeg så for meg at jeg kunne bli en av dem jeg da. Har ikke du også lyst til det?

Bare vent til det kommer et depressivt innlegg fra meg.(Må bare bli litt varm i trøya først) Jeg har skikkelig peiling på å være flau, skamfull, selvforaktende osv. osv.

Sov inderlig godt.

[Gjest MinimizeMe]

Flau? Hva med litt skam oppi dette også? (Nå prøver jeg å være morsom. Og beklager veldig hvis du ikke synes det er morsomt i det hele tatt)

Selvfølgelig er det noen som har det verre! Poenget er at det er mange som har det mye bedre. Hele tiden! Jeg så for meg at jeg kunne bli en av dem jeg da. Har ikke du også lyst til det?

Bare vent til det kommer et depressivt innlegg fra meg.(Må bare bli litt varm i trøya først) Jeg har skikkelig peiling på å være flau, skamfull, selvforaktende osv. osv.

Sov inderlig godt.

Hehe;) Kan få sagt det du. Humor er aldri feil(iallfall ikke for denne jenten)

Er du ganske ny her på forumet forresten? Syntes nicket ditt var litt ukjent, men hukommelsen min tar ikke mye plass for å si det sånn(fortrengt av tankekaos og skam, kanskje..) Du virker som en veldig fin person iallefall! Og håper du også kan finne hjelp og støtte i dette forumet når du har behov for det.

Takk igjen.

[Gjest MinimizeMe]

Hei på deg...=)

Forstår veldig godt hvordan du har det,ikke lett når ting virker "uoverkommelig",det er trist at alt skal være så vanskelig.

Det jeg tror du trenger,siden du er utredet fysisk,er jo en psykisk utredning,for du forstår jo ikke dette helt selv,eller hva det er,da blir jo alt naturlig nok veldig forvirrende.

Prøv å ta mot til deg,ta tlf i morgen og ring til legen,så får du henvisning til psykolog/psykiater...=)

Enig,dette forumet er en bra ting,godt å dele tanker med noen,mange gode folk her..=)

Mange gode råd å få!

Ønsker deg masse lykke til..=)

Just do it,vet det er skummelt,men du klarer det,håper du får hjelp.

Go girl!

*god klem til deg*

Kan ikke love at jeg skal ringe i morgen, for jeg tror de stenger av tlf(bortsett fra nødanrop så klart) på fredager..Men på mandag kanskje..Det er vel bare å hoppe i det,ja. Ingenting ordner seg selv(som jeg liker å tro)

Nattaklem (Det blir nok en stund til jeg tar natten, men:)

[Aramir]

Hehe;) Kan få sagt det du. Humor er aldri feil(iallfall ikke for denne jenten)

Er du ganske ny her på forumet forresten? Syntes nicket ditt var litt ukjent, men hukommelsen min tar ikke mye plass for å si det sånn(fortrengt av tankekaos og skam, kanskje..) Du virker som en veldig fin person iallefall! Og håper du også kan finne hjelp og støtte i dette forumet når du har behov for det.

Takk igjen.

Jeg er ganske ny,ja. Så da kan det ikke være så dårlig stelt med hukommelsen din.

Jeg er litt småparanoid i forhold til dette her foreløpig, men synes det virker veldig bra.

Gleder meg til å komme skikkelig inn i det!

[Gjest MinimizeMe]

Jeg er ganske ny,ja. Så da kan det ikke være så dårlig stelt med hukommelsen din.

Jeg er litt småparanoid i forhold til dette her foreløpig, men synes det virker veldig bra.

Gleder meg til å komme skikkelig inn i det!

Se det. Da var jeg jo ikke helt gullfisk likevel da *litt stolt*

Velkommen skal du være! Håper du vil trives.

[Gjest Lysglimt]

Kan ikke love at jeg skal ringe i morgen, for jeg tror de stenger av tlf(bortsett fra nødanrop så klart) på fredager..Men på mandag kanskje..Det er vel bare å hoppe i det,ja. Ingenting ordner seg selv(som jeg liker å tro)

Nattaklem (Det blir nok en stund til jeg tar natten, men:)

Du får visualisere at du ringer en stund,før du gjør det,det kan jo hjelpe..=)

Håper du ringer iallafall,uansett hvilken dag det blir,tungt å slite meg ting alene,og som du sier selv:ingenting blir gjort av seg selv.

Håper du fikk litt søvn i natt,ha en forholdsvis god dag.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Diagnostiseringen bør gjøres med et anerkjent diagnoseverktøy som MINI eller SCID. Om denne viser depresjon, skal depresjonens alvorlighet måles med en skåringsverktøy som f.eks MADRS eller Hamilton.

Det må også avklares om depresjonen er bipolar eller ikke.

Behandling er både medisiner, psykoterapi og litt til. Ulike medisiner må prøves alt etter diagnose.

Kanskje er det ikke depresjon, men personlighet. Det må også avklares.

I det du skriver finner jeg ingenting som ville få meg til å tenke i retning tvangsinnleggelse.

[Gjest MinimizeMe]

Du får visualisere at du ringer en stund,før du gjør det,det kan jo hjelpe..=)

Håper du ringer iallafall,uansett hvilken dag det blir,tungt å slite meg ting alene,og som du sier selv:ingenting blir gjort av seg selv.

Håper du fikk litt søvn i natt,ha en forholdsvis god dag.

Hei igjen:)

Jeg sov ingenting natt til i går, og så var det typisk obligatorisk moment i skolen (og lang dag) i går. Hadde så knallrøde øyner, men tror folk gikk på forklaringen min om pollenallergi..;-p Nå har jeg sovet iaf., så jeg kjenner meg piggere. Søvn har endel å si det også. Faktisk så kan jeg jo skylle på søvnmangel når jeg prater med legen/sekretæren. Det er vel en legitim grunn for å oppsøke lege at en ikke får sove..?

Vet du, jeg tok faktisk mot til meg og ringte til legekontoret nå i stad! Trodde det var stengt for tidsbestilling fredager, men den gang ei...Så nå venter jeg på å bli oppringt av dem(hvis jeg le igjen rett tlf. nr på svareren, noe jeg er litt i tvil om..=O/)

Takk igjen, snille du! Hvordan er det med deg da? Jeg håper du får en trivelig helg!

*klem*