Forbrenning dag og natt

[Spindy]

Ettersom jeg forstår er forbrenningen lavest om natten, men jeg lurer på hvordan den er for folk som f.eks. jobber nattskift.

"Tilpasser" den seg kroppens aktivitet og blir lavere om dagen hvis man sover da, eller er den lavere om natten uansett...

[Gjest baremei]

Forbrenningen er lavere på natten uansett. Den biologiske klokken bestemmer. Og selv om nattarbeidere kan justere denne klokken littegrann, kan de aldri stille den helt om, da den er avhengig av dagslyset.

Skiftarbeid sliter på kroppen. Skift/nattarbeidere viser på en høyere forekomst av hjerte-karsykdom, høyt blodtrykk, fordøyelsesplager, søvnløshet og overvekt. For å forebygge slike problem, bør nattarbeidere være ekstra bevisst på å ta vare på seg selv. Unngå røyking, mosjonere jevnlig, lytte til kroppen og ta jevnlige helsesjekker. Det er også SVÆRT viktig å få nok hvile, slik at man ikke utsetter kroppen for mer fysiologisk og psykologisk stress enn nødvendig(søvnmangel/stress gir bl.a. forhøyde kortisolnivåer, som kan føre til blodsukkersvngninger mm).

Da kroppen ikke er klar til å ta imot mat nattetid, bør man spise på dagen, så langt det går. Frokost inntar man på morgenen før dagsøvnen, lunch rett etter dagsøvn og middag/kveldsmåltid før nattskiftet begynner, eller evt. i starten på jobbskiftet. Har man behov for en matbit på natten, bør det være lett fordøyelig mat, og mengden bør være liten. Unngå å spise på sennatten (kl. 0200-0600)-matinntak i denne perioden har vist seg å gi mest negative effekter. (Nivået av fordøyelsesenzymer som lavest da og insulinresistensen er på topp, dvs. øker blodsukkeret mer bl.a.)

Undersøkelser viser at et stort nattmåltid på 1000 kcal ikke har en større oppiggende effekt enn et 100 kcal måltid. Snop og sukkerholdige leskedrikker bør dessuten unngås, da de ikke påvirker evnen til å holde seg våken og bare bidrar med tomme kcalorier.

Et smart nattmåltid er for eksempel suppe og brødskive med mager ost eller skinke. Yoghurt og frukt. Eller pastasalat(minus fet dressing og ost..).

[ShitDiddelyDo]

Forbrenningen er lavere på natten uansett. Den biologiske klokken bestemmer. Og selv om nattarbeidere kan justere denne klokken littegrann, kan de aldri stille den helt om, da den er avhengig av dagslyset.

Skiftarbeid sliter på kroppen. Skift/nattarbeidere viser på en høyere forekomst av hjerte-karsykdom, høyt blodtrykk, fordøyelsesplager, søvnløshet og overvekt. For å forebygge slike problem, bør nattarbeidere være ekstra bevisst på å ta vare på seg selv. Unngå røyking, mosjonere jevnlig, lytte til kroppen og ta jevnlige helsesjekker. Det er også SVÆRT viktig å få nok hvile, slik at man ikke utsetter kroppen for mer fysiologisk og psykologisk stress enn nødvendig(søvnmangel/stress gir bl.a. forhøyde kortisolnivåer, som kan føre til blodsukkersvngninger mm).

Da kroppen ikke er klar til å ta imot mat nattetid, bør man spise på dagen, så langt det går. Frokost inntar man på morgenen før dagsøvnen, lunch rett etter dagsøvn og middag/kveldsmåltid før nattskiftet begynner, eller evt. i starten på jobbskiftet. Har man behov for en matbit på natten, bør det være lett fordøyelig mat, og mengden bør være liten. Unngå å spise på sennatten (kl. 0200-0600)-matinntak i denne perioden har vist seg å gi mest negative effekter. (Nivået av fordøyelsesenzymer som lavest da og insulinresistensen er på topp, dvs. øker blodsukkeret mer bl.a.)

Undersøkelser viser at et stort nattmåltid på 1000 kcal ikke har en større oppiggende effekt enn et 100 kcal måltid. Snop og sukkerholdige leskedrikker bør dessuten unngås, da de ikke påvirker evnen til å holde seg våken og bare bidrar med tomme kcalorier.

Et smart nattmåltid er for eksempel suppe og brødskive med mager ost eller skinke. Yoghurt og frukt. Eller pastasalat(minus fet dressing og ost..).

Største sludderet jeg har lest på lenge.

Jeg har jobba netter fast i noen år nå, og selvfølgelig spiser jeg om natta. Jeg spiser nøyaktig det samme om natta som jeg ville gjort om dagen, altså hvert tredje time, og siste måltid et par-tre timer før jeg legger meg.

Jeg har ikke noe lavere forbrenning nå enn jeg hadde tidligere, selv om økt alder tilsier at jeg burde hatt det.

Forbrenninga påvirkes av dagslyset? Tror du forbrenninga til våre kjære nordboere forsvinner helt i vintermånedene?

[Gjest baremei]

Største sludderet jeg har lest på lenge.

Jeg har jobba netter fast i noen år nå, og selvfølgelig spiser jeg om natta. Jeg spiser nøyaktig det samme om natta som jeg ville gjort om dagen, altså hvert tredje time, og siste måltid et par-tre timer før jeg legger meg.

Jeg har ikke noe lavere forbrenning nå enn jeg hadde tidligere, selv om økt alder tilsier at jeg burde hatt det.

Forbrenninga påvirkes av dagslyset? Tror du forbrenninga til våre kjære nordboere forsvinner helt i vintermånedene?

Jaja. Masse forskning tyder nå på dette da. Det er t.o.m et kapittel i NNR2004 (Nyeste utgaven av Nordic Nutrition Recommendations, altså våre nordiske næringsanbefalinger) om døgnrytmer, spisemønster og nattspisings effekter på vekt og helse.

Se: "Nordic Nutrition Recommendations 2004", Nord 2004: 13. Kapittel 7, s.885-101

Hvordan kan du avfeie noe som sludder så enkelt som du gjør, SDD? Bare fordi det er nytt for deg? Og kan du ikke se lengre enn din til din egen nesetipp? Selv om om en gruppe beregnes å løpe høyere risk for en lidelse enn befolkningen generellt, betyr ikke det at ALLE individer innen gruppen utvikler denne lidelsen. Du er dessuten ung(rundt 30, hva?), og syndrom X* rammer først og fremst middelaldrende og eldre. Lengden på skiftarbeidet spiller også en rolle, samt skiftarbeidets type. Lever du sunt utover det å at du jobber natt, kan dette også veie opp for risikofaktorene du utsettes for. Det er mye som spiller inn.

Noen linker (lettleste/populærvitenskaplige):

http://www.dinkost.no/wsp/dinkost2/frontend.cgi?&func=publish.show&table=CONTENT&func_id=10799

http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d168693.htm

http://www.skogsindustrierna.org/LitiumDokument20/GetDocument.asp?archive=1&directory=378&document=680

http://www.mjolkframjandet.se/material_och_utbildning/vara_seminarier/omdaning_2003/dokumentation/dokumentation_maria_lennernas

Ellers finner du en rekke studier i databasen PubMed, blant annet disse: (spesielt den om endokrine, dvs. hormonelle, responser fant interessant. ANBEFALES!)

"A longitudinal study on the relationship between shift work and the progression of hypertension in male Japanese workers" Oishi, Mitsuhiro et al., Journal of Hypertension 2005

"Metabolic disturbances in male workers with rotating three-shift work. Results form the WOLF study" Karlsson, B et al. International Achives of Occupational and Environmental Health, 2003

"Endocrine responses to nocturnal eating-possible implications for night work" Holmbäck U, Lennernäs M, et al. Eur J Nutr. 2003

"Shiftwork and Metabolic Risk Factors of Cardiovascular Disease" Ha,M and Park, J, Journal of occupational Health 2005

"Sleep Curtailment in Healthy Young Men is Associated with Decreased Leptin Levels, Elevated Ghrelin Levels, and Increased Hunger and Appetite"

Speiegel K, et al. Ann Intern Med. 2004; 141:846-850

Samspillet mellom lys/mørke og den biologiske klokken (som styrer utsondring av adrenalin og melatonin, om morgenen og på kvelden, henholdsvis) bidrar nok til fenomenet vinterdepresjon der lysterapi kan hjelpe. Mange opplever dessuten å bli trøttere om vinteren, og ha vanskeligheter med å komme seg opp om morgenen. Men dette har jeg ikke leste nok om, dessverre, så kanskje noen andre kan svare mer utfyllende på det spørsmålet.

*Syndrom X/det metabole syndromet = kombinasjonen høyt blodtrykk, økte blodfetter, fedme og diabetes 2/insulinresistens. Ikke egentlig et "syndrom" i trad. forstand, men en økt risiko for utvikling av hjerte-karlidelser.

Oioioi. Jeg tror jeg må ta meg en pause fra forumet en stund jeg. Denne diskuteringa til alle døgnets tider tar på;o)

[Gjest baremei]

Største sludderet jeg har lest på lenge.

Jeg har jobba netter fast i noen år nå, og selvfølgelig spiser jeg om natta. Jeg spiser nøyaktig det samme om natta som jeg ville gjort om dagen, altså hvert tredje time, og siste måltid et par-tre timer før jeg legger meg.

Jeg har ikke noe lavere forbrenning nå enn jeg hadde tidligere, selv om økt alder tilsier at jeg burde hatt det.

Forbrenninga påvirkes av dagslyset? Tror du forbrenninga til våre kjære nordboere forsvinner helt i vintermånedene?

Forresten:

Min bestemor røykte i alle år, og levde likevel til hun ble 90. Ergo må forskningen på at røyking er helseskadelig være rent sludder.

Bare for å bruke samme tankegang som du...

[ShitDiddelyDo]

Forresten:

Min bestemor røykte i alle år, og levde likevel til hun ble 90. Ergo må forskningen på at røyking er helseskadelig være rent sludder.

Bare for å bruke samme tankegang som du...

Skriv det innlegget om igjen. Med linkene i et eget innlegg. Det er umulig å lese det du skrev når linkene ligger i innlegget.

[Gjest baremei]

Skriv det innlegget om igjen. Med linkene i et eget innlegg. Det er umulig å lese det du skrev når linkene ligger i innlegget.

Sender svaret på nytt slik du krevde. Det gikk litt vel kjapt i morges, ser jeg. Et tips er at det også går an å kopiere svar over i Word om de er vanskelige å lese.

sludder?? Velvel. Masse forskning tyder nå på dette da. Det er til og med et kapittel i NNR2004 (Nyeste utgaven av Nordic Nutrition Recommendations, altså våre nordiske næringsanbefalinger) som omhandler nettopp døgnrytmer, spisemønster og nattspisings effekter på vekt og helse.

Se: "Nordic Nutrition Recommendations 2004", Nord 2004: 13. Kapittel 7, s.885-101.

Hvordan kan du avfeie noe som sludder så enkelt som du gjør, SDD? Bare fordi det er ny informasjon for deg? Og kan du ikke se lengre enn din til din egen nesetipp? Selv om en undergruppe beregnes å løpe høyere risk for å utvikle en lidelse enn befolkningen forøvrig, betyr ikke det at ALLE individer innen gruppen utvikler denne lidelsen. Du er dessuten ung(rundt 30, hva?), og syndrom X* rammer først og fremst middelaldrende og eldre. Lengden på skiftarbeidet spiller også en rolle, samt skiftarbeidets type. Lever du sunt utover det at du jobber natt, kan dette også veie opp for risikofaktorene du utsettes for. Det er mye som spiller inn.

Kan du imidlertid vise til forskningsresultater som motbeviser informasjonen jeg har, er jeg selvsagt interessert i å se dem!! Sleng dem hitover, er du snill.

Foruten linkene jeg sendte i det opprinnelige svaret, finner du en rekke studier i databasen PubMed, blant annet disse, som underbygger mine utsagn: (spesielt den om endokrine, dvs. hormonelle, responser fant interessant. ANBEFALES!)

"A longitudinal study on the relationship between shift work and the progression of hypertension in male Japanese workers" Oishi, Mitsuhiro et al., Journal of Hypertension 2005

"Metabolic disturbances in male workers with rotating three-shift work. Results form the WOLF study" Karlsson, B et al. International Achives of Occupational and Environmental Health, 2003

"Endocrine responses to nocturnal eating-possible implications for night work" Holmbäck U, Lennernäs M, et al. Eur J Nutr. 2003

"Shiftwork and Metabolic Risk Factors of Cardiovascular Disease" Ha,M and Park, J, Journal of occupational Health 2005

"Sleep Curtailment in Healthy Young Men is Associated with Decreased Leptin Levels, Elevated Ghrelin Levels, and Increased Hunger and Appetite" Speiegel K, et al. Ann Intern Med. 2004; 141:846-850

Samspillet mellom lys/mørke og den biologiske klokken (som styrer utsondring av adrenalin og melatonin, om morgenen og på kvelden, henholdsvis) bidrar nok til fenomenet vinterdepresjon, der lysterapi jo kan hjelpe. Mange opplever dessuten å bli trøttere om vinteren, og ha vanskeligheter med å komme seg opp om morgenen. Men dette har jeg ikke lest nok om, dessverre, så kanskje noen andre kan svare mer utfyllende på det spørsmålet.

*Syndrom X/det metabole syndromet = kombinasjonen høyt blodtrykk, økte blodfetter, fedme og diabetes 2/insulinresistens. Ikke egentlig et "syndrom" i tradisjonell forstand, men en økt risiko for utvikling av hjerte-karlidelser.

[ShitDiddelyDo]

Sender svaret på nytt slik du krevde. Det gikk litt vel kjapt i morges, ser jeg. Et tips er at det også går an å kopiere svar over i Word om de er vanskelige å lese.

sludder?? Velvel. Masse forskning tyder nå på dette da. Det er til og med et kapittel i NNR2004 (Nyeste utgaven av Nordic Nutrition Recommendations, altså våre nordiske næringsanbefalinger) som omhandler nettopp døgnrytmer, spisemønster og nattspisings effekter på vekt og helse.

Se: "Nordic Nutrition Recommendations 2004", Nord 2004: 13. Kapittel 7, s.885-101.

Hvordan kan du avfeie noe som sludder så enkelt som du gjør, SDD? Bare fordi det er ny informasjon for deg? Og kan du ikke se lengre enn din til din egen nesetipp? Selv om en undergruppe beregnes å løpe høyere risk for å utvikle en lidelse enn befolkningen forøvrig, betyr ikke det at ALLE individer innen gruppen utvikler denne lidelsen. Du er dessuten ung(rundt 30, hva?), og syndrom X* rammer først og fremst middelaldrende og eldre. Lengden på skiftarbeidet spiller også en rolle, samt skiftarbeidets type. Lever du sunt utover det at du jobber natt, kan dette også veie opp for risikofaktorene du utsettes for. Det er mye som spiller inn.

Kan du imidlertid vise til forskningsresultater som motbeviser informasjonen jeg har, er jeg selvsagt interessert i å se dem!! Sleng dem hitover, er du snill.

Foruten linkene jeg sendte i det opprinnelige svaret, finner du en rekke studier i databasen PubMed, blant annet disse, som underbygger mine utsagn: (spesielt den om endokrine, dvs. hormonelle, responser fant interessant. ANBEFALES!)

"A longitudinal study on the relationship between shift work and the progression of hypertension in male Japanese workers" Oishi, Mitsuhiro et al., Journal of Hypertension 2005

"Metabolic disturbances in male workers with rotating three-shift work. Results form the WOLF study" Karlsson, B et al. International Achives of Occupational and Environmental Health, 2003

"Endocrine responses to nocturnal eating-possible implications for night work" Holmbäck U, Lennernäs M, et al. Eur J Nutr. 2003

"Shiftwork and Metabolic Risk Factors of Cardiovascular Disease" Ha,M and Park, J, Journal of occupational Health 2005

"Sleep Curtailment in Healthy Young Men is Associated with Decreased Leptin Levels, Elevated Ghrelin Levels, and Increased Hunger and Appetite" Speiegel K, et al. Ann Intern Med. 2004; 141:846-850

Samspillet mellom lys/mørke og den biologiske klokken (som styrer utsondring av adrenalin og melatonin, om morgenen og på kvelden, henholdsvis) bidrar nok til fenomenet vinterdepresjon, der lysterapi jo kan hjelpe. Mange opplever dessuten å bli trøttere om vinteren, og ha vanskeligheter med å komme seg opp om morgenen. Men dette har jeg ikke lest nok om, dessverre, så kanskje noen andre kan svare mer utfyllende på det spørsmålet.

*Syndrom X/det metabole syndromet = kombinasjonen høyt blodtrykk, økte blodfetter, fedme og diabetes 2/insulinresistens. Ikke egentlig et "syndrom" i tradisjonell forstand, men en økt risiko for utvikling av hjerte-karlidelser.

Thanks, og det er ikke din feil. Det er serveren her som gjør det vanskelig så fort det blir lagt ved linker.

Skal svare i natt.

Jeg sitter nemlig på jobb og ødelegger forbrenninga mi.

[ShitDiddelyDo]

Sender svaret på nytt slik du krevde. Det gikk litt vel kjapt i morges, ser jeg. Et tips er at det også går an å kopiere svar over i Word om de er vanskelige å lese.

sludder?? Velvel. Masse forskning tyder nå på dette da. Det er til og med et kapittel i NNR2004 (Nyeste utgaven av Nordic Nutrition Recommendations, altså våre nordiske næringsanbefalinger) som omhandler nettopp døgnrytmer, spisemønster og nattspisings effekter på vekt og helse.

Se: "Nordic Nutrition Recommendations 2004", Nord 2004: 13. Kapittel 7, s.885-101.

Hvordan kan du avfeie noe som sludder så enkelt som du gjør, SDD? Bare fordi det er ny informasjon for deg? Og kan du ikke se lengre enn din til din egen nesetipp? Selv om en undergruppe beregnes å løpe høyere risk for å utvikle en lidelse enn befolkningen forøvrig, betyr ikke det at ALLE individer innen gruppen utvikler denne lidelsen. Du er dessuten ung(rundt 30, hva?), og syndrom X* rammer først og fremst middelaldrende og eldre. Lengden på skiftarbeidet spiller også en rolle, samt skiftarbeidets type. Lever du sunt utover det at du jobber natt, kan dette også veie opp for risikofaktorene du utsettes for. Det er mye som spiller inn.

Kan du imidlertid vise til forskningsresultater som motbeviser informasjonen jeg har, er jeg selvsagt interessert i å se dem!! Sleng dem hitover, er du snill.

Foruten linkene jeg sendte i det opprinnelige svaret, finner du en rekke studier i databasen PubMed, blant annet disse, som underbygger mine utsagn: (spesielt den om endokrine, dvs. hormonelle, responser fant interessant. ANBEFALES!)

"A longitudinal study on the relationship between shift work and the progression of hypertension in male Japanese workers" Oishi, Mitsuhiro et al., Journal of Hypertension 2005

"Metabolic disturbances in male workers with rotating three-shift work. Results form the WOLF study" Karlsson, B et al. International Achives of Occupational and Environmental Health, 2003

"Endocrine responses to nocturnal eating-possible implications for night work" Holmbäck U, Lennernäs M, et al. Eur J Nutr. 2003

"Shiftwork and Metabolic Risk Factors of Cardiovascular Disease" Ha,M and Park, J, Journal of occupational Health 2005

"Sleep Curtailment in Healthy Young Men is Associated with Decreased Leptin Levels, Elevated Ghrelin Levels, and Increased Hunger and Appetite" Speiegel K, et al. Ann Intern Med. 2004; 141:846-850

Samspillet mellom lys/mørke og den biologiske klokken (som styrer utsondring av adrenalin og melatonin, om morgenen og på kvelden, henholdsvis) bidrar nok til fenomenet vinterdepresjon, der lysterapi jo kan hjelpe. Mange opplever dessuten å bli trøttere om vinteren, og ha vanskeligheter med å komme seg opp om morgenen. Men dette har jeg ikke lest nok om, dessverre, så kanskje noen andre kan svare mer utfyllende på det spørsmålet.

*Syndrom X/det metabole syndromet = kombinasjonen høyt blodtrykk, økte blodfetter, fedme og diabetes 2/insulinresistens. Ikke egentlig et "syndrom" i tradisjonell forstand, men en økt risiko for utvikling av hjerte-karlidelser.

Jeg har ikke nektet for at nattarbeid i lengden er usunt. Det er det ingen tvil om at det er, spesielt hvis man gjør det feil. Noe svært mange gjør.

Det jeg reagerte på var det du skrev om hvordan nattarbeidere bør spise. At de bør ta sitt siste måltid for natta før de drar på jobb, for så å spise før man hopper til køys.

Det siste vet du godt hvorfor ikke anbefales, så det gidder jeg ikke gå inn på. Men det er av nøyaktig samme årsak som at folk med vanlige dagjobber ikke skal spise klokka 23:00 og legge seg 23:10.

Hvis jeg skulle spist mitt siste måltid før jeg dro på jobb i kveld måtte jeg spist det ved 19-tiden. Jeg er hjemme rundt 09:00. Ok, det er helg, og vakta varer et par timer lenger enn normalt, men her snakker vi jævla mange timer uten mat.

Mener du alle disse timene uten mat ville bidratt til å holde forbrenninga konstant? Tror du en person som går 10+ timer uten mat vil klare å holde på eksisterende muskelmasse? Enda mindre bygge dem dersom det er målet med treninga? Du vet hvor mye muskelmasse har å si for forbrenninga, og du vet hvor viktig det er å holde forbrenninga konstant ved å spise regelmessige måltider.

Men du mener altså at disse "reglene" ikke gjelder om natta?

Mer generelt snakker du om at studier viser at nattarbeid er skadelig. Det er det. Det er naturligvis ikke sunt å skru døgnet flere ganger i uka.

Men min erfaring med folk som jobber nattskift er at de selv bidrar til å gjøre denne typen arbeid uforsvarlig.

For det første sover de som idioter. Et par timer nå og et par timer da. Klarer man ikke å få sine 6-8 timer etter vakt, bør man ikke utsette helsa si for dette arbeidet.

Det andre er nettopp det som går på kostholdet. Jeg vet ikke om noen andre enn meg som faktisk spiser om natta. Altså: Utover kveldens bestilling fra Peppes. De mener de ikke har matlyst om natta. Det underbygger det du skriver, men det det dreier seg om er at disse folka ikke klarer å snu døgnet. Derfor sover de også som idioter, uten noen faste tider hvor de står opp, legger seg, de sovner når de føler for, en time nå og en time da i hytt og vær, og det er klart matlysten reduseres av det. Jeg får heller ikke matlyst hvis jeg av en eller annen grunn har sovet jævla dårlig en natt (eller dag), og dette livet er selvfølgelig skadelig også for forbrenninga. Hvile er ekstremt viktig, og disse folka hviler ikke. De får vel knapt skikkelig REM-søvn når de har ferie, fordi de er så inngrodd i denne livsfarlige livstilen.

Men så har du meg. For det første står jeg opp til faste tider. Vekkeklokka ringer klokka 16:00 dagen etter jobbing. Da har jeg sovet fra ca. 08:00 (1 time senere i helgene), og har fått mine 7-8 timer med søvn. Frisk og opplagt står jeg opp og spiser en sunn frokost. Jeg spiser så hver tredje time framover. Sunn mat. Det er ekstra viktig når du jobber natt, for det er ikke til å komme fra at drittmat gjør en slapp. Mitt siste måltid spiser jeg ca. 3 timer før jeg legger meg. Det tilsier 5-6 måltider i døgnet, med nøyaktig samme tidsintervall som folk som står opp klokka 06:00 og legger seg om kvelden.

Mener du virkelig at jeg skal droppe å spise mat fordi jeg sover når andre jobber og dermed går glipp av dagslyset?

Gjelder det folk som jobber 8 timer i døgnet, på dagtid, i en kjeller uten sollys også, eller?

Du høres ut som en levende lærebok hvor du har pugget alt uten å tenke over hva du leser, og ser helt bort fra sunn fornuft.

[Gjest baremei]

Jeg har ikke nektet for at nattarbeid i lengden er usunt. Det er det ingen tvil om at det er, spesielt hvis man gjør det feil. Noe svært mange gjør.

Det jeg reagerte på var det du skrev om hvordan nattarbeidere bør spise. At de bør ta sitt siste måltid for natta før de drar på jobb, for så å spise før man hopper til køys.

Det siste vet du godt hvorfor ikke anbefales, så det gidder jeg ikke gå inn på. Men det er av nøyaktig samme årsak som at folk med vanlige dagjobber ikke skal spise klokka 23:00 og legge seg 23:10.

Hvis jeg skulle spist mitt siste måltid før jeg dro på jobb i kveld måtte jeg spist det ved 19-tiden. Jeg er hjemme rundt 09:00. Ok, det er helg, og vakta varer et par timer lenger enn normalt, men her snakker vi jævla mange timer uten mat.

Mener du alle disse timene uten mat ville bidratt til å holde forbrenninga konstant? Tror du en person som går 10+ timer uten mat vil klare å holde på eksisterende muskelmasse? Enda mindre bygge dem dersom det er målet med treninga? Du vet hvor mye muskelmasse har å si for forbrenninga, og du vet hvor viktig det er å holde forbrenninga konstant ved å spise regelmessige måltider.

Men du mener altså at disse "reglene" ikke gjelder om natta?

Mer generelt snakker du om at studier viser at nattarbeid er skadelig. Det er det. Det er naturligvis ikke sunt å skru døgnet flere ganger i uka.

Men min erfaring med folk som jobber nattskift er at de selv bidrar til å gjøre denne typen arbeid uforsvarlig.

For det første sover de som idioter. Et par timer nå og et par timer da. Klarer man ikke å få sine 6-8 timer etter vakt, bør man ikke utsette helsa si for dette arbeidet.

Det andre er nettopp det som går på kostholdet. Jeg vet ikke om noen andre enn meg som faktisk spiser om natta. Altså: Utover kveldens bestilling fra Peppes. De mener de ikke har matlyst om natta. Det underbygger det du skriver, men det det dreier seg om er at disse folka ikke klarer å snu døgnet. Derfor sover de også som idioter, uten noen faste tider hvor de står opp, legger seg, de sovner når de føler for, en time nå og en time da i hytt og vær, og det er klart matlysten reduseres av det. Jeg får heller ikke matlyst hvis jeg av en eller annen grunn har sovet jævla dårlig en natt (eller dag), og dette livet er selvfølgelig skadelig også for forbrenninga. Hvile er ekstremt viktig, og disse folka hviler ikke. De får vel knapt skikkelig REM-søvn når de har ferie, fordi de er så inngrodd i denne livsfarlige livstilen.

Men så har du meg. For det første står jeg opp til faste tider. Vekkeklokka ringer klokka 16:00 dagen etter jobbing. Da har jeg sovet fra ca. 08:00 (1 time senere i helgene), og har fått mine 7-8 timer med søvn. Frisk og opplagt står jeg opp og spiser en sunn frokost. Jeg spiser så hver tredje time framover. Sunn mat. Det er ekstra viktig når du jobber natt, for det er ikke til å komme fra at drittmat gjør en slapp. Mitt siste måltid spiser jeg ca. 3 timer før jeg legger meg. Det tilsier 5-6 måltider i døgnet, med nøyaktig samme tidsintervall som folk som står opp klokka 06:00 og legger seg om kvelden.

Mener du virkelig at jeg skal droppe å spise mat fordi jeg sover når andre jobber og dermed går glipp av dagslyset?

Gjelder det folk som jobber 8 timer i døgnet, på dagtid, i en kjeller uten sollys også, eller?

Du høres ut som en levende lærebok hvor du har pugget alt uten å tenke over hva du leser, og ser helt bort fra sunn fornuft.

"Jeg har ikke nektet for at nattarbeid i lengden er usunt. Det er det ingen tvil om at det er, spesielt hvis man gjør det feil. Noe svært mange gjør."

Ehhhh. Glemt at du først kalte det jeg skrev for det største sludderet du hadde lest på lenge? Du tok ingen forbehold da du gjorde dette. Bra du har moderert deg litt nå, i det minste...

"Det jeg reagerte på var det du skrev om hvordan nattarbeidere bør spise. At de bør ta sitt siste måltid for natta før de drar på jobb, for så å spise før man hopper til køys. Det siste vet du godt hvorfor ikke anbefales, så det gidder jeg ikke gå inn på. Men det er av nøyaktig samme årsak som at folk med vanlige dagjobber ikke skal spise klokka 23:00 og legge seg 23:10."

Du har ikke lest mitt svar til trådstarter skikkelig her. For det jeg skriver er: "(...) middag/kveldsmåltid før nattskiftet begynner, eller evt. i starten på jobbskiftet." Det vanligste er å starte et nattskift rundt kl. 22.00 om kvelden. Natt regner jeg som tida etter kl. 00.00, ikke kl. 19, selv om nattskiftet ditt måtte finne på å starte da. Spiser man kvelds rundt kl. 22.00, deretter et lett måltid under natten (slik jeg jo foreslår!) , og siden frokost kl 7.00 for eksempel(på jobb eller hjemme), burde man klare seg bra, rent teoretisk i hvert fall. (Så lange skift som du sier å ha- 13-14 timer- er det lovlig praksis, bare for å spore av litt her?)

"Det siste vet du godt hvorfor ikke anbefales(...)" JO, det gjør nettopp det, DET ANBEFALES. Jeg har sitert de nordiske næringsanbefalingene her. (Og har du lest noen av linkene jeg sendte deg?Rådene er referert også i flere av dem.) Jeg har ikke funnet på dette selv.

"Mener du virkelig at jeg skal droppe å spise mat fordi jeg sover når andre jobber og dermed går glipp av dagslyset?" Hvor har du det fra? Du dikter opp saker jeg aldri har skrevet. (Nei, jeg har faktisk ingenting imot nattarbeidere, og ønsker ikke at de sulter seg i hjel.)

Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om hvordan kroppens reaksjon på matinntak varierer under døgnets timer. Men det hele blir for komplisert for å passe inn i en diskusjonstråd. Så det er bedre at du leser deg til dette selv. Da kan du også lettere bruke "din sunne fornuft" til å sortere i informasjonen, og bestemme hva du tar for god og mindre god fisk.

"Du høres ut som en levende lærebok hvor du har pugget alt uten å tenke over hva du leser, og ser helt bort fra sunn fornuft." HVA vet du om dette, SDD? Har du noen som helst peiling på hvordan jeg leser studier og lærebøker? Å være kritisk er noe av det viktigste man lærer når man studerer ved et universitet. Noe jeg stadig streber etter. Jeg er nøye med hvor jeg henter kunnskap. Informasjonen skal være evidensbasert, og ved gjennomgang av litteraturen prøver jeg alltid å vurdere;

- om påstander virker logiske i forhold til det jeg tidligere har lært innen fysiologi og biokjemi

-hvordan man har kommet fram til forskningsresultatene (metoder, studiedesign som er valgt-hensiktsmessig? Grundighet, studiens lengde, oppfølgning m.m)

-når og hvor studien er gjennomført, på hvilken befolkningsgruppe (individenes etnisitet, sosioøkonomisk tilhørighet? )

-om det er gjort flere studier på samme område, som viser samme fenomen

-om resultatene som er framkommet er statistisk signifikante, og størrelsen på forsøkspopulasjonen

-hvem som har gjennomført studien(e)

-hvor studien er publisert (velrenommerte tidsskrifter foretrekkes selvsagt. Dette er til en viss grad en kvalitetssikring, da de seriøse tidsskriftene har et råd som skal undersøke og godkjenne studier før de får publiseres. Dette er dog ingen absolutt kvalitetsgaranti. Tenk bare på fuskforskeren Sudbø!! Han fikk sine artikler publisert i både prestisjetunge "The Lancet" og "New England Journal of Medicine" før han ble gjennomskuet...spooky:-/ )

- om forskerne har mottatt økonomisk støtte, og om dette kan ha ledet til inhabilitet på noe vis

- forskningsresultatenes betydelse/nødvendighet, og muligheter for evt. praktisk tillempning

Og så videre, og så videre.

Nei, ShitDiddelyDo, jeg synes du var urimelig nå. Hvem av oss er det som slenger ut løse påstander (med kun utg. punkt i seg selv og sine egne totalt subjektive erfaringer), og viser en forutinntatthet av de sjeldne? Det er ikke så dumt å ha belegg for det man hevder...Sunn fornuft, ja...Vi har visst ulike definisjoner på hva det innebærer. *smile*

Ha en god søndag.

[ShitDiddelyDo]

"Jeg har ikke nektet for at nattarbeid i lengden er usunt. Det er det ingen tvil om at det er, spesielt hvis man gjør det feil. Noe svært mange gjør."

Ehhhh. Glemt at du først kalte det jeg skrev for det største sludderet du hadde lest på lenge? Du tok ingen forbehold da du gjorde dette. Bra du har moderert deg litt nå, i det minste...

"Det jeg reagerte på var det du skrev om hvordan nattarbeidere bør spise. At de bør ta sitt siste måltid for natta før de drar på jobb, for så å spise før man hopper til køys. Det siste vet du godt hvorfor ikke anbefales, så det gidder jeg ikke gå inn på. Men det er av nøyaktig samme årsak som at folk med vanlige dagjobber ikke skal spise klokka 23:00 og legge seg 23:10."

Du har ikke lest mitt svar til trådstarter skikkelig her. For det jeg skriver er: "(...) middag/kveldsmåltid før nattskiftet begynner, eller evt. i starten på jobbskiftet." Det vanligste er å starte et nattskift rundt kl. 22.00 om kvelden. Natt regner jeg som tida etter kl. 00.00, ikke kl. 19, selv om nattskiftet ditt måtte finne på å starte da. Spiser man kvelds rundt kl. 22.00, deretter et lett måltid under natten (slik jeg jo foreslår!) , og siden frokost kl 7.00 for eksempel(på jobb eller hjemme), burde man klare seg bra, rent teoretisk i hvert fall. (Så lange skift som du sier å ha- 13-14 timer- er det lovlig praksis, bare for å spore av litt her?)

"Det siste vet du godt hvorfor ikke anbefales(...)" JO, det gjør nettopp det, DET ANBEFALES. Jeg har sitert de nordiske næringsanbefalingene her. (Og har du lest noen av linkene jeg sendte deg?Rådene er referert også i flere av dem.) Jeg har ikke funnet på dette selv.

"Mener du virkelig at jeg skal droppe å spise mat fordi jeg sover når andre jobber og dermed går glipp av dagslyset?" Hvor har du det fra? Du dikter opp saker jeg aldri har skrevet. (Nei, jeg har faktisk ingenting imot nattarbeidere, og ønsker ikke at de sulter seg i hjel.)

Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om hvordan kroppens reaksjon på matinntak varierer under døgnets timer. Men det hele blir for komplisert for å passe inn i en diskusjonstråd. Så det er bedre at du leser deg til dette selv. Da kan du også lettere bruke "din sunne fornuft" til å sortere i informasjonen, og bestemme hva du tar for god og mindre god fisk.

"Du høres ut som en levende lærebok hvor du har pugget alt uten å tenke over hva du leser, og ser helt bort fra sunn fornuft." HVA vet du om dette, SDD? Har du noen som helst peiling på hvordan jeg leser studier og lærebøker? Å være kritisk er noe av det viktigste man lærer når man studerer ved et universitet. Noe jeg stadig streber etter. Jeg er nøye med hvor jeg henter kunnskap. Informasjonen skal være evidensbasert, og ved gjennomgang av litteraturen prøver jeg alltid å vurdere;

- om påstander virker logiske i forhold til det jeg tidligere har lært innen fysiologi og biokjemi

-hvordan man har kommet fram til forskningsresultatene (metoder, studiedesign som er valgt-hensiktsmessig? Grundighet, studiens lengde, oppfølgning m.m)

-når og hvor studien er gjennomført, på hvilken befolkningsgruppe (individenes etnisitet, sosioøkonomisk tilhørighet? )

-om det er gjort flere studier på samme område, som viser samme fenomen

-om resultatene som er framkommet er statistisk signifikante, og størrelsen på forsøkspopulasjonen

-hvem som har gjennomført studien(e)

-hvor studien er publisert (velrenommerte tidsskrifter foretrekkes selvsagt. Dette er til en viss grad en kvalitetssikring, da de seriøse tidsskriftene har et råd som skal undersøke og godkjenne studier før de får publiseres. Dette er dog ingen absolutt kvalitetsgaranti. Tenk bare på fuskforskeren Sudbø!! Han fikk sine artikler publisert i både prestisjetunge "The Lancet" og "New England Journal of Medicine" før han ble gjennomskuet...spooky:-/ )

- om forskerne har mottatt økonomisk støtte, og om dette kan ha ledet til inhabilitet på noe vis

- forskningsresultatenes betydelse/nødvendighet, og muligheter for evt. praktisk tillempning

Og så videre, og så videre.

Nei, ShitDiddelyDo, jeg synes du var urimelig nå. Hvem av oss er det som slenger ut løse påstander (med kun utg. punkt i seg selv og sine egne totalt subjektive erfaringer), og viser en forutinntatthet av de sjeldne? Det er ikke så dumt å ha belegg for det man hevder...Sunn fornuft, ja...Vi har visst ulike definisjoner på hva det innebærer. *smile*

Ha en god søndag.

"Ehhhh. Glemt at du først kalte det jeg skrev for det største sludderet du hadde lest på lenge? Du tok ingen forbehold da du gjorde dette. Bra du har moderert deg litt nå, i det minste..."

Nei, jeg glemte ikke det. Men skapningen over lurte på forbrenning i forhold til nattarbeid, ikke generelt om hvor farlig nattarbeid er, og jeg kommenterte det du skrev i forhold til forbrenning.

"Du har ikke lest mitt svar til trådstarter skikkelig her. For det jeg skriver er: "(...) middag/kveldsmåltid før nattskiftet begynner, eller evt. i starten på jobbskiftet." Det vanligste er å starte et nattskift rundt kl. 22.00 om kvelden. Natt regner jeg som tida etter kl. 00.00, ikke kl. 19, selv om nattskiftet ditt måtte finne på å starte da. Spiser man kvelds rundt kl. 22.00, deretter et lett måltid under natten (slik jeg jo foreslår!) , og siden frokost kl 7.00 for eksempel(på jobb eller hjemme), burde man klare seg bra, rent teoretisk i hvert fall. (Så lange skift som du sier å ha- 13-14 timer- er det lovlig praksis, bare for å spore av litt her?)"

Det er akkurat det jeg kommenterer. Hvis personen begynner 22.00 på jobb kan hun i følge deg spise før jobb. Med mindre personen bor på jobben har hun sannsynligvis litt reiseavstand. Ok, så spiser hun 21:30 og går av vakt 07.00. Da snakker vi om mer enn 9 timer uten mat.

Du vil virkelig anbefale noen det?

Og nei; jeg sitter ikke 13-14 timer på jobb, men 12 i helgene, og jeg bor ikke på jobben. Altså må jeg flytte meg fra A til B.

"JO, det gjør nettopp det, DET ANBEFALES. Jeg har sitert de nordiske næringsanbefalingene her. (Og har du lest noen av linkene jeg sendte deg?Rådene er referert også i flere av dem.) Jeg har ikke funnet på dette selv."

Så du vil også anbefale noen som jobber normale tider å dytte i seg mat rett før sengetid?

Very good. Er det noe så godt som samtlige er enige om er det vel nettopp hvor lite lurt det er.

Når det gjelder kildehenvisninger vet du like godt som meg at du kan finne kilder som påstår så godt som alt, men det er rimelig kontroversielt å be noen klare seg uten mat, eventuelt med et lett måltid, i løpet av 9-10 timer - med mindre personen sover.

En nattarbeider snur døgnet. Han slutter ikke å spise fordi han legger seg 8 timer etter folk flest.

Skulle jeg fulgt ditt tips hadde jeg i beste fall fått to måltider før jobb (noe jeg får også i dag), ett lett måltid om natta og ett lett måltid før jeg legger meg, og det eneste jeg hadde spist i løpet av en tidsperiode på 9 timer var ett lett måltid - eventuelt ingenting.

Jeg skulle spist rimelig voksne porsjoner for å få i meg noe i nærheten av det kroppen min har behov for dersom jeg kun hadde 2 skikkelige måltider i døgnet (de to før jobb), jeg ville rast ned i muskelmasse, fucka opp forbrenninga mi og økt fettprosenten.

Stikk i strid med hva folk flest er ute etter.

[Gjest baremei]

"Ehhhh. Glemt at du først kalte det jeg skrev for det største sludderet du hadde lest på lenge? Du tok ingen forbehold da du gjorde dette. Bra du har moderert deg litt nå, i det minste..."

Nei, jeg glemte ikke det. Men skapningen over lurte på forbrenning i forhold til nattarbeid, ikke generelt om hvor farlig nattarbeid er, og jeg kommenterte det du skrev i forhold til forbrenning.

"Du har ikke lest mitt svar til trådstarter skikkelig her. For det jeg skriver er: "(...) middag/kveldsmåltid før nattskiftet begynner, eller evt. i starten på jobbskiftet." Det vanligste er å starte et nattskift rundt kl. 22.00 om kvelden. Natt regner jeg som tida etter kl. 00.00, ikke kl. 19, selv om nattskiftet ditt måtte finne på å starte da. Spiser man kvelds rundt kl. 22.00, deretter et lett måltid under natten (slik jeg jo foreslår!) , og siden frokost kl 7.00 for eksempel(på jobb eller hjemme), burde man klare seg bra, rent teoretisk i hvert fall. (Så lange skift som du sier å ha- 13-14 timer- er det lovlig praksis, bare for å spore av litt her?)"

Det er akkurat det jeg kommenterer. Hvis personen begynner 22.00 på jobb kan hun i følge deg spise før jobb. Med mindre personen bor på jobben har hun sannsynligvis litt reiseavstand. Ok, så spiser hun 21:30 og går av vakt 07.00. Da snakker vi om mer enn 9 timer uten mat.

Du vil virkelig anbefale noen det?

Og nei; jeg sitter ikke 13-14 timer på jobb, men 12 i helgene, og jeg bor ikke på jobben. Altså må jeg flytte meg fra A til B.

"JO, det gjør nettopp det, DET ANBEFALES. Jeg har sitert de nordiske næringsanbefalingene her. (Og har du lest noen av linkene jeg sendte deg?Rådene er referert også i flere av dem.) Jeg har ikke funnet på dette selv."

Så du vil også anbefale noen som jobber normale tider å dytte i seg mat rett før sengetid?

Very good. Er det noe så godt som samtlige er enige om er det vel nettopp hvor lite lurt det er.

Når det gjelder kildehenvisninger vet du like godt som meg at du kan finne kilder som påstår så godt som alt, men det er rimelig kontroversielt å be noen klare seg uten mat, eventuelt med et lett måltid, i løpet av 9-10 timer - med mindre personen sover.

En nattarbeider snur døgnet. Han slutter ikke å spise fordi han legger seg 8 timer etter folk flest.

Skulle jeg fulgt ditt tips hadde jeg i beste fall fått to måltider før jobb (noe jeg får også i dag), ett lett måltid om natta og ett lett måltid før jeg legger meg, og det eneste jeg hadde spist i løpet av en tidsperiode på 9 timer var ett lett måltid - eventuelt ingenting.

Jeg skulle spist rimelig voksne porsjoner for å få i meg noe i nærheten av det kroppen min har behov for dersom jeg kun hadde 2 skikkelige måltider i døgnet (de to før jobb), jeg ville rast ned i muskelmasse, fucka opp forbrenninga mi og økt fettprosenten.

Stikk i strid med hva folk flest er ute etter.

Hei igjen. Jeg ber deg lese kapittelet i NNR2004. Ja, man kan finne forskning som støtter så og si alt. Men dokumentasjonen varierer jo voldsomt!! Det er forskjell på ett rotteforsøk og 30 studier på mennesker, ikke sant? Det er du vel enig i?

NNR er ikke regnet som kontroversielt. Det er jo retningslinjene til statens ernæringsråd f.eks!!! De som blir kritisert for å være sidrumpa og altfor trege med å implementere nymotens dietter...

Dette fordi det stilles SVÆRT strenge krav på evidens før man kan gå ut og anbefale noe til befolkningen. man vil jo ikke se negative effekter, som gir økte kostnader for helsevesenet, for å se kynisk på det.

Du mener altså de er kontroversielle?? Jadda. Herreminhatt, lett skal det ikke være.

Siden det i følge deg finnes forskning som beviser alt, driter du bare i all forskning da? Og alle råd? Du finner i stedet på dine egne, siden du ikke stoler på NOEN annen? Hadde det ikke vært bedre å lære seg å skille mellom troverdig informasjon, og det som er mer tvilsomt?

Og ja, jeg ville anbefale folk -også de uten skiftarbeid- å spise kvelds, om enn ikke et kraftig måltid straks før leggetid.

Det er fint mulig for en skiftarbeider å få i seg nok energi ved å spise slik jeg beskriver. Men det krever litt planlegging. Et forslag til matordning for en voksen, nokså aktiv mann, med et beregnet energibehov på rundt 3000 kcal/døgn:

Frokost kl. 6.00 (Evt. på jobb før man drar hjem. Det finnes jo ofte kjøleskap og mikro eller kantine på arbeidsplassen. Og som regel kan man ta en spisepause. Det BØR man ihvertfall få lov til!!): 600-700 kcal

Snack rundt 8.00-8.30,dvs. rett før leggetid: 100-150 kcal

Lunch kl. 15.00-16.00, etter at man er stått opp: 800 kcal

Mellommåltid kl. 18.00: 250 kcal

Sen middag kl. 20.00: 800 kcal

Kveldsmåltid (på jobb, evt. med matpakke) kl. 23.00: 300 kcal

Snack (Frukt+ et glass melk f.eks.) kl. 02.00 (før sennatten): 100-150 kcal

OBS: Ha på minnet at selv om du skal gå til sengs om morgenen, er forbrenningen din skrudd opp, som følge av dagslyspåvirkning. Det å spise frokost da, er ikke fullstendig sammenlignbart med det å spise sent om kvelden før man skal ha sin nattsøvn.

Du står fritt til å gjøre det som fungerer for deg, og det gleder meg å høre at du tenker på helsen og spiser sunn mat (regelmessig). Fortsett gjerne med det, selv om det ikke skulle passe deg å fordele måltidene slik de nasjonale anbefalingene tilsier.

Man må alltid veie for og imot hva gjelder livsstil. Livskvalitet og en god psyke er like viktig som den fysiske helsen. Og det er jo den enkelte som må velge sin egen vei. Om en person driter fullstendig i mine råd og velger å leve på pommes frites med ketchup, samt kun spise nattestid, så OK. Han/hun om det. Helsepersonell kan og bør informere om hvordan ulike valg påvirker helsen vår. Mer kan de/vi ikke gjøre. Ingen kan tvinges.

Dette blir mitt siste ord i denne diskusjonen. Jeg ser det som lite interessant å diskutere med en som ikke bryr seg om å sette seg skikkelig inn i emnet, og som bare blåser av anerkjent vitenskap.

Gjør du det på alle felt, eller er det bare ernæring du rekner deg som ekspert på??

[ShitDiddelyDo]

Hei igjen. Jeg ber deg lese kapittelet i NNR2004. Ja, man kan finne forskning som støtter så og si alt. Men dokumentasjonen varierer jo voldsomt!! Det er forskjell på ett rotteforsøk og 30 studier på mennesker, ikke sant? Det er du vel enig i?

NNR er ikke regnet som kontroversielt. Det er jo retningslinjene til statens ernæringsråd f.eks!!! De som blir kritisert for å være sidrumpa og altfor trege med å implementere nymotens dietter...

Dette fordi det stilles SVÆRT strenge krav på evidens før man kan gå ut og anbefale noe til befolkningen. man vil jo ikke se negative effekter, som gir økte kostnader for helsevesenet, for å se kynisk på det.

Du mener altså de er kontroversielle?? Jadda. Herreminhatt, lett skal det ikke være.

Siden det i følge deg finnes forskning som beviser alt, driter du bare i all forskning da? Og alle råd? Du finner i stedet på dine egne, siden du ikke stoler på NOEN annen? Hadde det ikke vært bedre å lære seg å skille mellom troverdig informasjon, og det som er mer tvilsomt?

Og ja, jeg ville anbefale folk -også de uten skiftarbeid- å spise kvelds, om enn ikke et kraftig måltid straks før leggetid.

Det er fint mulig for en skiftarbeider å få i seg nok energi ved å spise slik jeg beskriver. Men det krever litt planlegging. Et forslag til matordning for en voksen, nokså aktiv mann, med et beregnet energibehov på rundt 3000 kcal/døgn:

Frokost kl. 6.00 (Evt. på jobb før man drar hjem. Det finnes jo ofte kjøleskap og mikro eller kantine på arbeidsplassen. Og som regel kan man ta en spisepause. Det BØR man ihvertfall få lov til!!): 600-700 kcal

Snack rundt 8.00-8.30,dvs. rett før leggetid: 100-150 kcal

Lunch kl. 15.00-16.00, etter at man er stått opp: 800 kcal

Mellommåltid kl. 18.00: 250 kcal

Sen middag kl. 20.00: 800 kcal

Kveldsmåltid (på jobb, evt. med matpakke) kl. 23.00: 300 kcal

Snack (Frukt+ et glass melk f.eks.) kl. 02.00 (før sennatten): 100-150 kcal

OBS: Ha på minnet at selv om du skal gå til sengs om morgenen, er forbrenningen din skrudd opp, som følge av dagslyspåvirkning. Det å spise frokost da, er ikke fullstendig sammenlignbart med det å spise sent om kvelden før man skal ha sin nattsøvn.

Du står fritt til å gjøre det som fungerer for deg, og det gleder meg å høre at du tenker på helsen og spiser sunn mat (regelmessig). Fortsett gjerne med det, selv om det ikke skulle passe deg å fordele måltidene slik de nasjonale anbefalingene tilsier.

Man må alltid veie for og imot hva gjelder livsstil. Livskvalitet og en god psyke er like viktig som den fysiske helsen. Og det er jo den enkelte som må velge sin egen vei. Om en person driter fullstendig i mine råd og velger å leve på pommes frites med ketchup, samt kun spise nattestid, så OK. Han/hun om det. Helsepersonell kan og bør informere om hvordan ulike valg påvirker helsen vår. Mer kan de/vi ikke gjøre. Ingen kan tvinges.

Dette blir mitt siste ord i denne diskusjonen. Jeg ser det som lite interessant å diskutere med en som ikke bryr seg om å sette seg skikkelig inn i emnet, og som bare blåser av anerkjent vitenskap.

Gjør du det på alle felt, eller er det bare ernæring du rekner deg som ekspert på??

Ok. For det første: Jeg sitter ikke her og synser kun basert på egne erfaringer. Jeg trente tidligere veldig aktivt, og kosten er det desidert viktigste for en som vil ha resultater. Langt viktigere enn selve treninga. Og når jeg driver med noe blir jeg i overkant engasjert, og setter meg inn i alt som har med det å gjøre. Over en tiårs-periode leste jeg derfor alt jeg kom over av bøker, artikler, blader, osv., for å lære mest mulig om meg selv og min egen kropp, jeg eksperimenterte på meg selv, og jeg leste naturligvis ikke utelukkende bøker- og artikler skrevet av folk jeg i utgangspunktet var enig med. De siste 4-5 årene har jeg rett nok ikke holdt meg oppdatert, men det er grenser for hvor mye som har forandret seg i løpet av denne tiden.

Av alt jeg har lest har jeg aldri sett noen snakke om natta som en eller annen slags spøkelsestid hvor kroppen plutselig oppfører seg annerledes enn ellers. Det har vært snakk om ”før leggetid” (for eksempel når siste måltidet bør tas - og her finner du knapt noen som ikke er enige), og ”til frokost” - som også defineres likt av samtlige.

Hva ”før leggetid” og ”til frokost” betyr tidsmessig, avhenger naturligvis av når man legger seg og når man står opp.

For meg, når jeg jobber natt, er det du kaller dag natta for meg, og omvendt. Den eneste forskjellen på meg og en som legger seg til normale tider, er at jeg legger meg 8 timer senere enn ham. Det vil naturligvis ikke si at jeg skal spise til samme tider som personen som legger seg 8 timer før meg.

Du setter opp et kostforslag til en person som skal ha 3000 kcal om dagen.

Det ser ut sånn ut:

” Frokost kl. 6.00 (Evt. på jobb før man drar hjem. Det finnes jo ofte kjøleskap og mikro eller kantine på arbeidsplassen. Og som regel kan man ta en spisepause. Det BØR man ihvertfall få lov til!!): 600-700 kcal

Snack rundt 8.00-8.30,dvs. rett før leggetid: 100-150 kcal

Lunch kl. 15.00-16.00, etter at man er stått opp: 800 kcal

Mellommåltid kl. 18.00: 250 kcal

Sen middag kl. 20.00: 800 kcal

Kveldsmåltid (på jobb, evt. med matpakke) kl. 23.00: 300 kcal

Snack (Frukt+ et glass melk f.eks.) kl. 02.00 (før sennatten): 100-150 kcal”

Her har du moderert deg rimelig kraftig fra hva du begynte med. Du opererte med tider som ”før jobb”, og skrev selv i ditt forrige eksempel at personen begynte klokken 22:00 på jobb.

Spiser personen før han drar hjemmefra, må han altså, med mindre personen bor på jobben, spise ved 21.00-21.30-tiden. Du skrev også at personen burde spise et lett måltid i løpet av natta, og definerer åpenbart et lett måltid som noe med 100-150 kcal, i hvert fall er det hva du skriver i kostforslaget ditt. I forslaget har du strukket siste måltidet før jobb til noe som spises på jobb, i tillegg at klokkeslettet er strukket fra 22.00 til 23.00. Greit nok, du skrev ”før jobb eller når man har ankommet jobb”, men har uansett strukket det 1 time (eller mer hvis personen spiser før han drar på jobb, noe du også skrev var greit) fra 22.00-eksempelet ditt.

Du skrev heller ikke noe om et relativt stort måltid klokken 06.00 på morgenen. Det kom først nå.

I eksempelet ditt følger du med andre ord (sånn cirka i hvert fall) tretimersregelen du knapt finner noen som ikke er enige om. Det var du ikke i nærheten av å gjøre i dine første innlegg. Da snakket du om et måltid før jobb eller ved jobbankomst, og et hjemme før leggetid. Da snakker vi i beste fall om 8 timer (pluss eventuell reisevei) uten annen mat enn noe som inneholder 100-150 kcal.

Det viker ikke rent lite fra det du først skrev.

Det du skriver her er uansett ikke veldig ulikt hvordan jeg selv spiser, dog spiser jeg normale porsjoner (har ikke regna på det, men 5-700 kcal per måltid, og sannsynligvis 3-3500 kcal totalt (jeg veier cirka 92 kilo)). Det hender til og med jeg tar dette snacks-måltidet før leggetid, men i så fall dreier deg seg kun om proteiner. Ikke karbohydrater eller fett, og da noe kroppen fordøyer lett. Altså en proteindrink i vann.

Når det gjelder linkene du la ut har du helt rett i at jeg ikke leste dem. Jeg har, som svært mange andre, generelle problemer med å stole på retningslinjer fra noen ikke selv klarte å finne ut at BMI-målet ikke er et spesielt godt mål da det ikke tar hensyn til en persons muskelmasse, og den varierer svært mye selv om vi snakker om personer som aldri har trent. Det er først de siste årene de har moderert seg noe, etter massiv kritikk om denne måleformens verdi. Det er også de samme som hardnakket påstår at en kar som Stian Grimseth med sine 130-140 kilo har samme proteinbehov per kilo kroppsvekt som en hvilken som helst sofagris. Med mindre de har moderert seg de siste fem årene (er som skrevet ikke like oppdatert nå som jeg var tidligere) tviholder de fortsatt på dette. Alle som har trent for å utvikle styrke og muskler vet hvor til de grader feil det er, og leger og forskere som retter seg mot trenende og som har mer erfaring enn kun det teorietiske, slakter naturligvis alle som tviholder på dette, noe de har gjort i alle år, eller i hvert fall siden jeg begynte med moroa rundt 1990. Men sånn går det når det sitter en gjeng teoretikere som aldri har løftet en vekt i hele sitt liv og forklarer hvordan ting skal gjøres.

Men tilbake til kostforslaget ditt. Det er som sagt ikke ulikt hvordan jeg selv spiser, dog spiser jeg langt mer. Du tar ingen hensyn til personens aktivitetsnivå på jobb. 300 kcal ved ellevetida og 100-150 kcal tre timer senere. Hvorfor gjør du ikke det? Fordi det ikke er sollys og uten sollys trenger ikke kroppen næring?

Du er vel ikke uenig med meg i at en som gjør noe mer enn å sitte ved en pc å skrive halve natta trenger mer næring enn det her? Enkelte jobber faktisk om natta, og det er rimelig begrenset hvor mye energi en fyr som dytter i seg 300 kcal klokken 23.00 og 100-150 kcal tre timer senere, har til rådighet. Er du uenig i det?

Det er godt mulig det er forsket på nattarbeidere og at det der har kommet fram at deres forbrenning er lavere enn andres. Men er det her tatt hensyn til at taxisjåfører, politifolk, sykepleiere, leger og andre som jobber om natta, stort sett henfaller til pølser, vafler og like mye kaffe som jeg drikker vann, altså 3-4 liter i løpet av en natt?

Min erfaring med nattarbeidere er at de spiser som idioter, sover enda verre, og dermed selv fucker opp sin forbrenning, nøyaktig som du ville ødelagt din forbrenning dersom du henfalt til en gjennomsnittlig nattarbeiders livsstil, selv om du sover om natta som folk flest og er våken om dagen.

[Gjest KariKruskakli]

"Jeg har ikke nektet for at nattarbeid i lengden er usunt. Det er det ingen tvil om at det er, spesielt hvis man gjør det feil. Noe svært mange gjør."

Ehhhh. Glemt at du først kalte det jeg skrev for det største sludderet du hadde lest på lenge? Du tok ingen forbehold da du gjorde dette. Bra du har moderert deg litt nå, i det minste...

"Det jeg reagerte på var det du skrev om hvordan nattarbeidere bør spise. At de bør ta sitt siste måltid for natta før de drar på jobb, for så å spise før man hopper til køys. Det siste vet du godt hvorfor ikke anbefales, så det gidder jeg ikke gå inn på. Men det er av nøyaktig samme årsak som at folk med vanlige dagjobber ikke skal spise klokka 23:00 og legge seg 23:10."

Du har ikke lest mitt svar til trådstarter skikkelig her. For det jeg skriver er: "(...) middag/kveldsmåltid før nattskiftet begynner, eller evt. i starten på jobbskiftet." Det vanligste er å starte et nattskift rundt kl. 22.00 om kvelden. Natt regner jeg som tida etter kl. 00.00, ikke kl. 19, selv om nattskiftet ditt måtte finne på å starte da. Spiser man kvelds rundt kl. 22.00, deretter et lett måltid under natten (slik jeg jo foreslår!) , og siden frokost kl 7.00 for eksempel(på jobb eller hjemme), burde man klare seg bra, rent teoretisk i hvert fall. (Så lange skift som du sier å ha- 13-14 timer- er det lovlig praksis, bare for å spore av litt her?)

"Det siste vet du godt hvorfor ikke anbefales(...)" JO, det gjør nettopp det, DET ANBEFALES. Jeg har sitert de nordiske næringsanbefalingene her. (Og har du lest noen av linkene jeg sendte deg?Rådene er referert også i flere av dem.) Jeg har ikke funnet på dette selv.

"Mener du virkelig at jeg skal droppe å spise mat fordi jeg sover når andre jobber og dermed går glipp av dagslyset?" Hvor har du det fra? Du dikter opp saker jeg aldri har skrevet. (Nei, jeg har faktisk ingenting imot nattarbeidere, og ønsker ikke at de sulter seg i hjel.)

Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om hvordan kroppens reaksjon på matinntak varierer under døgnets timer. Men det hele blir for komplisert for å passe inn i en diskusjonstråd. Så det er bedre at du leser deg til dette selv. Da kan du også lettere bruke "din sunne fornuft" til å sortere i informasjonen, og bestemme hva du tar for god og mindre god fisk.

"Du høres ut som en levende lærebok hvor du har pugget alt uten å tenke over hva du leser, og ser helt bort fra sunn fornuft." HVA vet du om dette, SDD? Har du noen som helst peiling på hvordan jeg leser studier og lærebøker? Å være kritisk er noe av det viktigste man lærer når man studerer ved et universitet. Noe jeg stadig streber etter. Jeg er nøye med hvor jeg henter kunnskap. Informasjonen skal være evidensbasert, og ved gjennomgang av litteraturen prøver jeg alltid å vurdere;

- om påstander virker logiske i forhold til det jeg tidligere har lært innen fysiologi og biokjemi

-hvordan man har kommet fram til forskningsresultatene (metoder, studiedesign som er valgt-hensiktsmessig? Grundighet, studiens lengde, oppfølgning m.m)

-når og hvor studien er gjennomført, på hvilken befolkningsgruppe (individenes etnisitet, sosioøkonomisk tilhørighet? )

-om det er gjort flere studier på samme område, som viser samme fenomen

-om resultatene som er framkommet er statistisk signifikante, og størrelsen på forsøkspopulasjonen

-hvem som har gjennomført studien(e)

-hvor studien er publisert (velrenommerte tidsskrifter foretrekkes selvsagt. Dette er til en viss grad en kvalitetssikring, da de seriøse tidsskriftene har et råd som skal undersøke og godkjenne studier før de får publiseres. Dette er dog ingen absolutt kvalitetsgaranti. Tenk bare på fuskforskeren Sudbø!! Han fikk sine artikler publisert i både prestisjetunge "The Lancet" og "New England Journal of Medicine" før han ble gjennomskuet...spooky:-/ )

- om forskerne har mottatt økonomisk støtte, og om dette kan ha ledet til inhabilitet på noe vis

- forskningsresultatenes betydelse/nødvendighet, og muligheter for evt. praktisk tillempning

Og så videre, og så videre.

Nei, ShitDiddelyDo, jeg synes du var urimelig nå. Hvem av oss er det som slenger ut løse påstander (med kun utg. punkt i seg selv og sine egne totalt subjektive erfaringer), og viser en forutinntatthet av de sjeldne? Det er ikke så dumt å ha belegg for det man hevder...Sunn fornuft, ja...Vi har visst ulike definisjoner på hva det innebærer. *smile*

Ha en god søndag.

"Men det er av nøyaktig samme årsak som at folk med vanlige dagjobber ikke skal spise klokka 23:00 og legge seg 23:10."

Hvorfor skal man ikke spise klokka 23:00?

Jeg spiser gjerne klokka 24:00 jeg. Må ha mat før jeg legger meg. Men er ikke sulten om morgenen, så jeg hopper over frokosten.

Jeg tror det er hvor mye mat man putter i seg i løpet av et døgn som er avgjørende for om man blir tjukk eller ikke. Ikke når på døgnet man spiser maten.

[Gjest baremei]

"Men det er av nøyaktig samme årsak som at folk med vanlige dagjobber ikke skal spise klokka 23:00 og legge seg 23:10."

Hvorfor skal man ikke spise klokka 23:00?

Jeg spiser gjerne klokka 24:00 jeg. Må ha mat før jeg legger meg. Men er ikke sulten om morgenen, så jeg hopper over frokosten.

Jeg tror det er hvor mye mat man putter i seg i løpet av et døgn som er avgjørende for om man blir tjukk eller ikke. Ikke når på døgnet man spiser maten.

Jeg tror dette var ment til SDD?

[ShitDiddelyDo]

"Jeg har ikke nektet for at nattarbeid i lengden er usunt. Det er det ingen tvil om at det er, spesielt hvis man gjør det feil. Noe svært mange gjør."

Ehhhh. Glemt at du først kalte det jeg skrev for det største sludderet du hadde lest på lenge? Du tok ingen forbehold da du gjorde dette. Bra du har moderert deg litt nå, i det minste...

"Det jeg reagerte på var det du skrev om hvordan nattarbeidere bør spise. At de bør ta sitt siste måltid for natta før de drar på jobb, for så å spise før man hopper til køys. Det siste vet du godt hvorfor ikke anbefales, så det gidder jeg ikke gå inn på. Men det er av nøyaktig samme årsak som at folk med vanlige dagjobber ikke skal spise klokka 23:00 og legge seg 23:10."

Du har ikke lest mitt svar til trådstarter skikkelig her. For det jeg skriver er: "(...) middag/kveldsmåltid før nattskiftet begynner, eller evt. i starten på jobbskiftet." Det vanligste er å starte et nattskift rundt kl. 22.00 om kvelden. Natt regner jeg som tida etter kl. 00.00, ikke kl. 19, selv om nattskiftet ditt måtte finne på å starte da. Spiser man kvelds rundt kl. 22.00, deretter et lett måltid under natten (slik jeg jo foreslår!) , og siden frokost kl 7.00 for eksempel(på jobb eller hjemme), burde man klare seg bra, rent teoretisk i hvert fall. (Så lange skift som du sier å ha- 13-14 timer- er det lovlig praksis, bare for å spore av litt her?)

"Det siste vet du godt hvorfor ikke anbefales(...)" JO, det gjør nettopp det, DET ANBEFALES. Jeg har sitert de nordiske næringsanbefalingene her. (Og har du lest noen av linkene jeg sendte deg?Rådene er referert også i flere av dem.) Jeg har ikke funnet på dette selv.

"Mener du virkelig at jeg skal droppe å spise mat fordi jeg sover når andre jobber og dermed går glipp av dagslyset?" Hvor har du det fra? Du dikter opp saker jeg aldri har skrevet. (Nei, jeg har faktisk ingenting imot nattarbeidere, og ønsker ikke at de sulter seg i hjel.)

Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om hvordan kroppens reaksjon på matinntak varierer under døgnets timer. Men det hele blir for komplisert for å passe inn i en diskusjonstråd. Så det er bedre at du leser deg til dette selv. Da kan du også lettere bruke "din sunne fornuft" til å sortere i informasjonen, og bestemme hva du tar for god og mindre god fisk.

"Du høres ut som en levende lærebok hvor du har pugget alt uten å tenke over hva du leser, og ser helt bort fra sunn fornuft." HVA vet du om dette, SDD? Har du noen som helst peiling på hvordan jeg leser studier og lærebøker? Å være kritisk er noe av det viktigste man lærer når man studerer ved et universitet. Noe jeg stadig streber etter. Jeg er nøye med hvor jeg henter kunnskap. Informasjonen skal være evidensbasert, og ved gjennomgang av litteraturen prøver jeg alltid å vurdere;

- om påstander virker logiske i forhold til det jeg tidligere har lært innen fysiologi og biokjemi

-hvordan man har kommet fram til forskningsresultatene (metoder, studiedesign som er valgt-hensiktsmessig? Grundighet, studiens lengde, oppfølgning m.m)

-når og hvor studien er gjennomført, på hvilken befolkningsgruppe (individenes etnisitet, sosioøkonomisk tilhørighet? )

-om det er gjort flere studier på samme område, som viser samme fenomen

-om resultatene som er framkommet er statistisk signifikante, og størrelsen på forsøkspopulasjonen

-hvem som har gjennomført studien(e)

-hvor studien er publisert (velrenommerte tidsskrifter foretrekkes selvsagt. Dette er til en viss grad en kvalitetssikring, da de seriøse tidsskriftene har et råd som skal undersøke og godkjenne studier før de får publiseres. Dette er dog ingen absolutt kvalitetsgaranti. Tenk bare på fuskforskeren Sudbø!! Han fikk sine artikler publisert i både prestisjetunge "The Lancet" og "New England Journal of Medicine" før han ble gjennomskuet...spooky:-/ )

- om forskerne har mottatt økonomisk støtte, og om dette kan ha ledet til inhabilitet på noe vis

- forskningsresultatenes betydelse/nødvendighet, og muligheter for evt. praktisk tillempning

Og så videre, og så videre.

Nei, ShitDiddelyDo, jeg synes du var urimelig nå. Hvem av oss er det som slenger ut løse påstander (med kun utg. punkt i seg selv og sine egne totalt subjektive erfaringer), og viser en forutinntatthet av de sjeldne? Det er ikke så dumt å ha belegg for det man hevder...Sunn fornuft, ja...Vi har visst ulike definisjoner på hva det innebærer. *smile*

Ha en god søndag.

Sannsynligvis ikke, for jeg er helt enig med henne i det her:

"Jeg tror det er hvor mye mat man putter i seg i løpet av et døgn som er avgjørende for om man blir tjukk eller ikke. Ikke når på døgnet man spiser maten."

[Gjest KariKruskakli]

Jeg tror dette var ment til SDD?

Nei, det var ment til deg.

[Gjest baremei]

Ok. For det første: Jeg sitter ikke her og synser kun basert på egne erfaringer. Jeg trente tidligere veldig aktivt, og kosten er det desidert viktigste for en som vil ha resultater. Langt viktigere enn selve treninga. Og når jeg driver med noe blir jeg i overkant engasjert, og setter meg inn i alt som har med det å gjøre. Over en tiårs-periode leste jeg derfor alt jeg kom over av bøker, artikler, blader, osv., for å lære mest mulig om meg selv og min egen kropp, jeg eksperimenterte på meg selv, og jeg leste naturligvis ikke utelukkende bøker- og artikler skrevet av folk jeg i utgangspunktet var enig med. De siste 4-5 årene har jeg rett nok ikke holdt meg oppdatert, men det er grenser for hvor mye som har forandret seg i løpet av denne tiden.

Av alt jeg har lest har jeg aldri sett noen snakke om natta som en eller annen slags spøkelsestid hvor kroppen plutselig oppfører seg annerledes enn ellers. Det har vært snakk om ”før leggetid” (for eksempel når siste måltidet bør tas - og her finner du knapt noen som ikke er enige), og ”til frokost” - som også defineres likt av samtlige.

Hva ”før leggetid” og ”til frokost” betyr tidsmessig, avhenger naturligvis av når man legger seg og når man står opp.

For meg, når jeg jobber natt, er det du kaller dag natta for meg, og omvendt. Den eneste forskjellen på meg og en som legger seg til normale tider, er at jeg legger meg 8 timer senere enn ham. Det vil naturligvis ikke si at jeg skal spise til samme tider som personen som legger seg 8 timer før meg.

Du setter opp et kostforslag til en person som skal ha 3000 kcal om dagen.

Det ser ut sånn ut:

” Frokost kl. 6.00 (Evt. på jobb før man drar hjem. Det finnes jo ofte kjøleskap og mikro eller kantine på arbeidsplassen. Og som regel kan man ta en spisepause. Det BØR man ihvertfall få lov til!!): 600-700 kcal

Snack rundt 8.00-8.30,dvs. rett før leggetid: 100-150 kcal

Lunch kl. 15.00-16.00, etter at man er stått opp: 800 kcal

Mellommåltid kl. 18.00: 250 kcal

Sen middag kl. 20.00: 800 kcal

Kveldsmåltid (på jobb, evt. med matpakke) kl. 23.00: 300 kcal

Snack (Frukt+ et glass melk f.eks.) kl. 02.00 (før sennatten): 100-150 kcal”

Her har du moderert deg rimelig kraftig fra hva du begynte med. Du opererte med tider som ”før jobb”, og skrev selv i ditt forrige eksempel at personen begynte klokken 22:00 på jobb.

Spiser personen før han drar hjemmefra, må han altså, med mindre personen bor på jobben, spise ved 21.00-21.30-tiden. Du skrev også at personen burde spise et lett måltid i løpet av natta, og definerer åpenbart et lett måltid som noe med 100-150 kcal, i hvert fall er det hva du skriver i kostforslaget ditt. I forslaget har du strukket siste måltidet før jobb til noe som spises på jobb, i tillegg at klokkeslettet er strukket fra 22.00 til 23.00. Greit nok, du skrev ”før jobb eller når man har ankommet jobb”, men har uansett strukket det 1 time (eller mer hvis personen spiser før han drar på jobb, noe du også skrev var greit) fra 22.00-eksempelet ditt.

Du skrev heller ikke noe om et relativt stort måltid klokken 06.00 på morgenen. Det kom først nå.

I eksempelet ditt følger du med andre ord (sånn cirka i hvert fall) tretimersregelen du knapt finner noen som ikke er enige om. Det var du ikke i nærheten av å gjøre i dine første innlegg. Da snakket du om et måltid før jobb eller ved jobbankomst, og et hjemme før leggetid. Da snakker vi i beste fall om 8 timer (pluss eventuell reisevei) uten annen mat enn noe som inneholder 100-150 kcal.

Det viker ikke rent lite fra det du først skrev.

Det du skriver her er uansett ikke veldig ulikt hvordan jeg selv spiser, dog spiser jeg normale porsjoner (har ikke regna på det, men 5-700 kcal per måltid, og sannsynligvis 3-3500 kcal totalt (jeg veier cirka 92 kilo)). Det hender til og med jeg tar dette snacks-måltidet før leggetid, men i så fall dreier deg seg kun om proteiner. Ikke karbohydrater eller fett, og da noe kroppen fordøyer lett. Altså en proteindrink i vann.

Når det gjelder linkene du la ut har du helt rett i at jeg ikke leste dem. Jeg har, som svært mange andre, generelle problemer med å stole på retningslinjer fra noen ikke selv klarte å finne ut at BMI-målet ikke er et spesielt godt mål da det ikke tar hensyn til en persons muskelmasse, og den varierer svært mye selv om vi snakker om personer som aldri har trent. Det er først de siste årene de har moderert seg noe, etter massiv kritikk om denne måleformens verdi. Det er også de samme som hardnakket påstår at en kar som Stian Grimseth med sine 130-140 kilo har samme proteinbehov per kilo kroppsvekt som en hvilken som helst sofagris. Med mindre de har moderert seg de siste fem årene (er som skrevet ikke like oppdatert nå som jeg var tidligere) tviholder de fortsatt på dette. Alle som har trent for å utvikle styrke og muskler vet hvor til de grader feil det er, og leger og forskere som retter seg mot trenende og som har mer erfaring enn kun det teorietiske, slakter naturligvis alle som tviholder på dette, noe de har gjort i alle år, eller i hvert fall siden jeg begynte med moroa rundt 1990. Men sånn går det når det sitter en gjeng teoretikere som aldri har løftet en vekt i hele sitt liv og forklarer hvordan ting skal gjøres.

Men tilbake til kostforslaget ditt. Det er som sagt ikke ulikt hvordan jeg selv spiser, dog spiser jeg langt mer. Du tar ingen hensyn til personens aktivitetsnivå på jobb. 300 kcal ved ellevetida og 100-150 kcal tre timer senere. Hvorfor gjør du ikke det? Fordi det ikke er sollys og uten sollys trenger ikke kroppen næring?

Du er vel ikke uenig med meg i at en som gjør noe mer enn å sitte ved en pc å skrive halve natta trenger mer næring enn det her? Enkelte jobber faktisk om natta, og det er rimelig begrenset hvor mye energi en fyr som dytter i seg 300 kcal klokken 23.00 og 100-150 kcal tre timer senere, har til rådighet. Er du uenig i det?

Det er godt mulig det er forsket på nattarbeidere og at det der har kommet fram at deres forbrenning er lavere enn andres. Men er det her tatt hensyn til at taxisjåfører, politifolk, sykepleiere, leger og andre som jobber om natta, stort sett henfaller til pølser, vafler og like mye kaffe som jeg drikker vann, altså 3-4 liter i løpet av en natt?

Min erfaring med nattarbeidere er at de spiser som idioter, sover enda verre, og dermed selv fucker opp sin forbrenning, nøyaktig som du ville ødelagt din forbrenning dersom du henfalt til en gjennomsnittlig nattarbeiders livsstil, selv om du sover om natta som folk flest og er våken om dagen.

Jeg skrev i mitt første svar: "Har man behov for en matbit på natten, bør det være lett fordøyelig mat, og mengden bør være liten. Unngå å spise på sennatten (kl. 0200-0600)-matinntak i denne perioden har vist seg å gi mest negative effekter."

Altså påsto jeg ikke at man helt skal unngå å spise nattestid, men helst unngå denne sene perioden.

Jeg skrev også at: "Undersøkelser viser at et stort nattmåltid på 1000 kcal ikke har en større oppiggende effekt enn et 100 kcal måltid."

Jeg sier ikke noe om at nattmaten kun skal inneholde 100 kcal.Bare viser til at et stort måltid ikke har større effekt på VÅKENHETEN.

Jeg har ikke peiling på hva din forbrenning er. Forslaget mitt var et eksempel på mulig fordeling av energiinntak utover døgnets timer.

Jeg har aldri hørt noen med litt peil si at en muskuløs kroppsbygger med BMI på 26-27 er feit. Man får selvsagt bruke øyet og fornuften i tillegg til BMI-utregninger.Alle steder jeg har lest om BMI står det at skjønn må brukes. Men jeg fatter ikke helt hva dette har med nattarbeid å gjøre?

I flere underøkelser av nattarbeid og kost har man gitt forsøkspersoner en viss type kost, og deretter målt deres forbrenning, hormonutsøndring og andre variabler.

I f.eks. studien om endokrine responser sammenliknet man en fettrik kost med en fettfattig og karbohydratrik kost, begge to inneholdt like mye energi. Dette var en crossover-studie, der samme personer gikk først på den ene dietten, så på den andre(med en washout-periode på en måned i mellom).

Kroppens svar på de to ulike kostene skilte seg ikke nevneverdig. Når på døgnet maten ble konsumert viste seg derimot å spille en rolle for kroppens prossesser. Dette er logisk om man tenker på at kroppen om natten er innstilt på katabolisme,altså på å bruke energi som er opplagret i lever, fettvev og muskler. De katabole hormonene (fortrinnsvis GH og kortisol) regjerer. Om dagen er kroppen i en anabol fase, og står parat til å ta hånd om og lagre energi. Enzymaktiviteten og insulinfølsomheten er da på topp. Dette kan en bl.a. se ved at magesekkstømningen går fortere etter et dag-måltid, samt at blodsukkeret ikke stiger like mye(pga. den økte insulinfølsomheten).

At fastfood er særlig utbredt blant nattarbeidere har man også sett, ja. Så selvsagt spiller det stor rolle også HVA men spiser, ikke bare når man spiser den.Mye mettet fett og transfetter er uheldig, natt som dag.

For til slutt å gjøre det helt klart: natt=tiden etter kl.00.00

sennatt=02.00-06.00

På sen kveld/tidlig natt bør maten være lett fordøyelig, og måltidene ikke for store. I sistnevnte periode bør man helst unngå spising, eller til nøds innta et lite mellommåltid(frukt?).

[ShitDiddelyDo]

Jeg skrev i mitt første svar: "Har man behov for en matbit på natten, bør det være lett fordøyelig mat, og mengden bør være liten. Unngå å spise på sennatten (kl. 0200-0600)-matinntak i denne perioden har vist seg å gi mest negative effekter."

Altså påsto jeg ikke at man helt skal unngå å spise nattestid, men helst unngå denne sene perioden.

Jeg skrev også at: "Undersøkelser viser at et stort nattmåltid på 1000 kcal ikke har en større oppiggende effekt enn et 100 kcal måltid."

Jeg sier ikke noe om at nattmaten kun skal inneholde 100 kcal.Bare viser til at et stort måltid ikke har større effekt på VÅKENHETEN.

Jeg har ikke peiling på hva din forbrenning er. Forslaget mitt var et eksempel på mulig fordeling av energiinntak utover døgnets timer.

Jeg har aldri hørt noen med litt peil si at en muskuløs kroppsbygger med BMI på 26-27 er feit. Man får selvsagt bruke øyet og fornuften i tillegg til BMI-utregninger.Alle steder jeg har lest om BMI står det at skjønn må brukes. Men jeg fatter ikke helt hva dette har med nattarbeid å gjøre?

I flere underøkelser av nattarbeid og kost har man gitt forsøkspersoner en viss type kost, og deretter målt deres forbrenning, hormonutsøndring og andre variabler.

I f.eks. studien om endokrine responser sammenliknet man en fettrik kost med en fettfattig og karbohydratrik kost, begge to inneholdt like mye energi. Dette var en crossover-studie, der samme personer gikk først på den ene dietten, så på den andre(med en washout-periode på en måned i mellom).

Kroppens svar på de to ulike kostene skilte seg ikke nevneverdig. Når på døgnet maten ble konsumert viste seg derimot å spille en rolle for kroppens prossesser. Dette er logisk om man tenker på at kroppen om natten er innstilt på katabolisme,altså på å bruke energi som er opplagret i lever, fettvev og muskler. De katabole hormonene (fortrinnsvis GH og kortisol) regjerer. Om dagen er kroppen i en anabol fase, og står parat til å ta hånd om og lagre energi. Enzymaktiviteten og insulinfølsomheten er da på topp. Dette kan en bl.a. se ved at magesekkstømningen går fortere etter et dag-måltid, samt at blodsukkeret ikke stiger like mye(pga. den økte insulinfølsomheten).

At fastfood er særlig utbredt blant nattarbeidere har man også sett, ja. Så selvsagt spiller det stor rolle også HVA men spiser, ikke bare når man spiser den.Mye mettet fett og transfetter er uheldig, natt som dag.

For til slutt å gjøre det helt klart: natt=tiden etter kl.00.00

sennatt=02.00-06.00

På sen kveld/tidlig natt bør maten være lett fordøyelig, og måltidene ikke for store. I sistnevnte periode bør man helst unngå spising, eller til nøds innta et lite mellommåltid(frukt?).

"Jeg har aldri hørt noen med litt peil si at en muskuløs kroppsbygger med BMI på 26-27 er feit. Man får selvsagt bruke øyet og fornuften i tillegg til BMI-utregninger.Alle steder jeg har lest om BMI står det at skjønn må brukes. Men jeg fatter ikke helt hva dette har med nattarbeid å gjøre?"

Det har kun med hva jeg mener om dine referanser å gjøre. Skrev jeg ikke det rimelig soleklart? Og jeg snakket ikke bare om bodybuildere, noe jeg også gjorde klart.

"Kroppens svar på de to ulike kostene skilte seg ikke nevneverdig. Når på døgnet maten ble konsumert viste seg derimot å spille en rolle for kroppens prossesser. Dette er logisk om man tenker på at kroppen om natten er innstilt på katabolisme,altså på å bruke energi som er opplagret i lever, fettvev og muskler. De katabole hormonene (fortrinnsvis GH og kortisol) regjerer. Om dagen er kroppen i en anabol fase, og står parat til å ta hånd om og lagre energi. Enzymaktiviteten og insulinfølsomheten er da på topp. Dette kan en bl.a. se ved at magesekkstømningen går fortere etter et dag-måltid, samt at blodsukkeret ikke stiger like mye(pga. den økte insulinfølsomheten)."

Det stemmer helt sikkert for deg. Men for en med en helt annen døgnrytme enn folk flest blir det naturligvis annerledes.

Kroppen din er ikke vant til å jobbe natt. En som jobber om natta blir vant til nettopp det.

[Gjest baremei]

"Men det er av nøyaktig samme årsak som at folk med vanlige dagjobber ikke skal spise klokka 23:00 og legge seg 23:10."

Hvorfor skal man ikke spise klokka 23:00?

Jeg spiser gjerne klokka 24:00 jeg. Må ha mat før jeg legger meg. Men er ikke sulten om morgenen, så jeg hopper over frokosten.

Jeg tror det er hvor mye mat man putter i seg i løpet av et døgn som er avgjørende for om man blir tjukk eller ikke. Ikke når på døgnet man spiser maten.

Det er SDD som har formulert setningen du siterte, det var bare derfor jeg trodde spørsmålet var til ham. Sorry:)

Du har helt rett i at det er den totale mengden energi i løpet av døgnet som bestemmer om du blir fet eller ikke.

Noen undersøkelser tyder på at man ikke blir mett like fort om man spiser sent(=risiko for å spise for mye), men andre studier viser på det motsatte, så dette er nok høyst individuelt. Det har kanskje heller med at vi gjerne "koser" oss på kvelden, og framfor tv´n er vi mer uoppmerksomme på hva vi putter i oss?

Å spise sent på kvelden/natten (spesielt mellom kl. 2 og 6) kan dog ha visse negative effekter på helsen. Man har påvist et samband mellom nattspising og forhøyet risiko for diabetes, hjerte-karsykdom og magebesvær.(tendenser til økt bukfedme-altså stor livvidde- har man også sett) Dette fordi insulinet vårt virker dårligere på natten(vi er mer insulinresistente enn på dagen) og fordøyelsesenzymene "går på lavgir" i denne perioden.

Kroppen er innstilt på å forbruke energi under natten(katabole hormoner som kortisol og GH/tilveksthromon styrer dette), ikke lagre den (lagring skjer med hjelp av bl.a. insulin, som du vet).

Hvis du har behov for å spise så sent som du gjør, og ikke føler noe ubehag ved det, går det nok bra:) Tror ikke du trenger å bekymre deg. Sliter du med overvekt? Jeg har ihvertfall for meg at du trener en del, stemmer det? Trening er supert for å veie opp for de negative effektene av nattespising. Trening øker nemlig insulinfølsomheten, slik at blodsukkeret ikke kjører berg-og-dalbane med deg, og selvsagt økes også forbrenningen av kalorier.

Vi kvinner er jo så heldige , dessuten, å ha østrogen som beskytter mot hjerte-karlidelser til en viss grad. Ikke dermed sagt at vi ikke skal tenke på forebygging.

Til sist: Spiser man sent på kveld, er det lurt å velge lett fordøyelig mat, uten for mye fett og i ikke altfor store mengder.