Nå er jeg forbannet!

[Gjest Lemenet]

Jeg har all mulig forståelse for at dette er en lei situasjon, men jeg lurer nå på om det er rette veien åg å til barnehagen med bekymringen din!

Jeg ville ihvertfall prøvd å snakke med foreldrene først (selv om du ikke har tro på det...)

Jeg synes du må ta kontakt med familien først, før du tar kontakt med både barnehagen og ihvertfall BV... Hvis ikke blir det ihvertfall leit for jenta, som etter all sannsynlighet ikke har det bra i hverdagen fra før...

Jeg vet faktisk ikke om jeg TØR å ta det opp med foreldrene. Moren er opptatt med sine nye type, og den nye babyen er bare SÅÅÅÅ mye mer spennende enn denne jenta.

Hun er derfor mest hos sin far der hennes eldre bror er mye mer spennende enn henne... Farens samboer er der nå og da, har egentlig aldri blitt klok på denne familiesammensetningen. Det er jo ikke rart ungen har problemer, hun ramler mellom to stoler uansett om hun er hos mamma eller pappa.

Faren er kjent for å bevege seg litt vel mye på feil side av loven (veldig relativt forhold til lover og regler, og da særlig dem dom omhandler økonomi), og det er ikke lenge siden han kom med trusler gjennom sin sønn om at han skulle drepe/skambanke noen som hadde stjelt guttens sykkel.

Dette tatt i betraktning så har jeg ikke så forferdelig lyst til å kontakte far/mor. Er sikkert overhysterisk, men er redd det skal gå ut over sønnen min. Har også tenkt tanken på at jenta kanskje blir straffet, og har av den grunn holdt litt tilbake.

Har jo lyst til å hjelpe, men absolutt ikke for enhver pris.

[ShitDiddelyDo]

Denne jenta sliter jo meget mulig med noe på hjemmeplan.

Jeg er enig med den eller de som skriver at du bør vise henne omsorg, og din gode side. Det er mulig hun trenger det fordi hun ikke får det fra så jævla mange andre. Hvis hun oppfatter deg som en snill og trygg person kan det jo også være at hun blir snillere mot deres sønn, og generelt.

Alternativt kan jeg ta helt feil og jenta er en feminin utgave av Damien, og i så fall er det jo bare å skaffe til veie en sånn knivdingst som funker på satans skikkelse i menneskeform, og begrave henne på hellig grunn.

[Gjest sandex]

Da møtes vi der.

;-)

mvh

[PieLill]

Jeg vet faktisk ikke om jeg TØR å ta det opp med foreldrene. Moren er opptatt med sine nye type, og den nye babyen er bare SÅÅÅÅ mye mer spennende enn denne jenta.

Hun er derfor mest hos sin far der hennes eldre bror er mye mer spennende enn henne... Farens samboer er der nå og da, har egentlig aldri blitt klok på denne familiesammensetningen. Det er jo ikke rart ungen har problemer, hun ramler mellom to stoler uansett om hun er hos mamma eller pappa.

Faren er kjent for å bevege seg litt vel mye på feil side av loven (veldig relativt forhold til lover og regler, og da særlig dem dom omhandler økonomi), og det er ikke lenge siden han kom med trusler gjennom sin sønn om at han skulle drepe/skambanke noen som hadde stjelt guttens sykkel.

Dette tatt i betraktning så har jeg ikke så forferdelig lyst til å kontakte far/mor. Er sikkert overhysterisk, men er redd det skal gå ut over sønnen min. Har også tenkt tanken på at jenta kanskje blir straffet, og har av den grunn holdt litt tilbake.

Har jo lyst til å hjelpe, men absolutt ikke for enhver pris.

Tror kanskje familivernkontor eller barnevern er et godt sted å begynne. Det går jo an å ringe barnevernet og diskutere saken på generelt grunnlag uten å nødvendigvis levere en bekymringsmelding.

Har lite tro på helsestasjonen som andre har foreslått. Kvalifikasjonene til den du får snakke med er høyst tilfeldig. Men det er min erfaring.

Du gjør rett i å tenke på ditt egets barn ve og vel i dette.

mvh

[puttelull]

Jeg vet faktisk ikke om jeg TØR å ta det opp med foreldrene. Moren er opptatt med sine nye type, og den nye babyen er bare SÅÅÅÅ mye mer spennende enn denne jenta.

Hun er derfor mest hos sin far der hennes eldre bror er mye mer spennende enn henne... Farens samboer er der nå og da, har egentlig aldri blitt klok på denne familiesammensetningen. Det er jo ikke rart ungen har problemer, hun ramler mellom to stoler uansett om hun er hos mamma eller pappa.

Faren er kjent for å bevege seg litt vel mye på feil side av loven (veldig relativt forhold til lover og regler, og da særlig dem dom omhandler økonomi), og det er ikke lenge siden han kom med trusler gjennom sin sønn om at han skulle drepe/skambanke noen som hadde stjelt guttens sykkel.

Dette tatt i betraktning så har jeg ikke så forferdelig lyst til å kontakte far/mor. Er sikkert overhysterisk, men er redd det skal gå ut over sønnen min. Har også tenkt tanken på at jenta kanskje blir straffet, og har av den grunn holdt litt tilbake.

Har jo lyst til å hjelpe, men absolutt ikke for enhver pris.

Ok, ja da er det neimen ikke greit! Hverken for dere og sønnen deres, eller for denne stakkars jenta. Jeg tror jeg ville snakket med helsestasjonen/barnevernet (uten å levere bekymringsmelding!) om dette. Det kan jo hende at ting er på gang, der, også! Jeg mener, det kan jo være at andre har meldt sin bekymring. Huff, slike ting er veldig vanskelige.

[Gjest Husk at hun kun er 5 år....]

Aller først, en 5-åring kan ikke klandres for sin oppførsel!!

God oppførsel kommer ikke av seg selv, ergo må det mangle oppfølging et sted.

Noen spør hvordan du har fått vite om "problemet", men det er uvesentlig sett bort i fra at du selv blir forutinntatt ift ditt forhold til jenta. Du tar deg ikke bryet med å bli kjent med henne, gjør du vel??

(muligens har bhg brutt taushetsplikten, men det er i såfall deres problem)

Kjenner du foreldrene? Du nevner dem i et negativt ordelag, er du sikker på at det er korrekt?

Stakkars barn, hun har vel funnet den ENE metoden for å oppnå oppmerksomhet på. Skjønner du ikke at jenta trives hos dere, hun vil være hos dere, for der får hun oppmerksomhet?! Skjønt, ingen GOD oppmerksomhet så brysk som du er?

Forsøk å se helheten i det du skriver. Du skriver at det er et "problem", mine og dine barn. Er foreldrene skilt? Kan barnet streve med en sorgreaksjon på dette? Har hun et adferdsproblem som foreldrene er klar over, som kan være greit for deg å vite om?

Poenget er at du vet ikke eksakt hva det dreier seg om før du har snakket med de det gjelder, nemlig jentas foreldre. Det er der du må henvende deg, og ikke snakke med barnet. Barn eier ikke evne til abstrakt tenking før de er godt oppi skolealder de..

La jenta komme inn mens du ringer foreldrene og ber de hente henne. Da får du muligheten til å snakke uformellt med de på tomannshånd mens barna leker sammen.

Kan godt forstå at situasjonen føles ubehagelig, men du er den eneste som kan ta tak i saken når det gjelder deg selv og din situasjon.