Grenser og barn nok en gang!

[puppola]

Har en datter på 5 år og en på 3 år (og en gutt men han er bare fire måneder)som ikke kan la være å krangle!

Føler at de hyler og skriker så det høres over hele nabolaget- det er jo helt pinlig!

Prøver selv å snakke rolig og behersket og megle eller la de ordne opp selv men de gir seg jo aldri!!!

Hva gjør dere andre flerbarnsforeldre med barna når de holder på å drepe hverandre for åttende gang???

Må få svar før jeg tørner!

[Dorthe]

Hehe, du fortsetter bare som du holder på og når de blir litt eldre så blir de supervenner )

[puppola]

Hehe, du fortsetter bare som du holder på og når de blir litt eldre så blir de supervenner )

Hvor lang tid tar det da?...før de blir supervenner mener jeg!

[frosken]

Hvor lang tid tar det da?...før de blir supervenner mener jeg!

Sånn ca 10 år...*s*

[tuss&troll]

Hvor lang tid tar det da?...før de blir supervenner mener jeg!

Broren min er 3 år yngre enn meg, og mamma og pappa holdt på å klikke av all kranglingen vår , vi kunne visst ikke se på hverandre uten at det var bråk.

Det stoppet i 12 - 13 års alderen , så lykke til framover.

[Lillemus]

Jeg bor i blokk og av og til har mine to (med 2 års aldersforskjell) hylt og kranglet så ille at jeg bare har ventet på at naboene skulle ringe barnevernet... Så langt har de ikke gjort det.

Så lenge de ikke tar livet av hverandre eller skader hverandre så lar jeg dem holde på til jeg blir så lei at jeg sprekker.

[puttelull]

Sånn ca 10 år...*s*

Som faren mins ier: Det er en periode nå, - og seinere blir det bare verre og verre... Snakk om å kunne å trøste!

Vi ernok heldige med ungene... Det erca 2 år mellom alle tre (2, 4 og 6 år). Det er noe krangling, men stort sett er de alle verdens beste venner. Det er minstemann som setter gråhår i hodet på meg... Han våkner når de to andre har lagt seg, og holder det gående til de har våknet. Da sovner han og sover noen minutter (20-39 min), og da kan du jo tenke deg hvilket humør han er i resten av dagen.. Han kan nok erte på seg gråstein, ja!;-(

[jubalong70]

Sender dem på hver sin kant av huset!!!

[Dorthe]

Hvor lang tid tar det da?...før de blir supervenner mener jeg!

Sånn mellom 12 og 20 ett eller annet sted ;o)

Neida, mine sluttet å krangle da den yngste begynte på skolen dvs da de var 7 og 10 år

[frosken]

Som faren mins ier: Det er en periode nå, - og seinere blir det bare verre og verre... Snakk om å kunne å trøste!

Vi ernok heldige med ungene... Det erca 2 år mellom alle tre (2, 4 og 6 år). Det er noe krangling, men stort sett er de alle verdens beste venner. Det er minstemann som setter gråhår i hodet på meg... Han våkner når de to andre har lagt seg, og holder det gående til de har våknet. Da sovner han og sover noen minutter (20-39 min), og da kan du jo tenke deg hvilket humør han er i resten av dagen.. Han kan nok erte på seg gråstein, ja!;-(

Men har minsten begynt å la deg sove om natten?

Jeg tror forøvrig den eneste trøsten mht krangling er at den ser ut til å være et tegn på søskenkjærlighet...

[PieLill]

Du kan stappe sov i ro i ørene.

Du kan nekte dem å si noe som helst i 30 minutter.

Du kan sende dem i hver sin krok/rom.

Du kan gå ut av rommet og erklære at de skal være venner når du kommer inn igjen.

Du kan sende dem på do for å krangle ferdig der.

Du kan si at lørdagskos skal være koselig og gjør de det ukoselig dropper dere hele greia. - Og gjennomføre.

Du kan begynne å høre etter hvor mye andre søsken kan krangle og nyte at det ikke er dine... ;-)

Du kan skryte av dem når de er greie mot hverandre.

Du kan gå fullstedig av hengslene og brøle høyere enn dem.

Du kan forsøke å unngå de situasjonene det lettest blir krangel.

Du kan forsøke å få dem engasjert hver på sin kant.

Du kan kommandere dem ut av bilen og la dem gå de siste 500 meterne i pøsregn selv om de ikke hadde regntøy.

Du kan utsette en felles aktivitet de hadde gledet seg til fordi de gjør det ukoselig med krangling.

Du kan gjøre temmelig mye og det har du sikkert gjort som alle oss andre. Men jeg tror ikke du kan få endelig slutt på krangelen...

;-)

;-(

Det blir som regel bedre med årene. Og jeg tror det på sikt hjelper å holde dem individuelt og kollektivt ansvarlig for hvordan de oppfører seg mot hverandre.

Om jeg ikke husker helt feil hadde ikke mine foreldre det bedre.

;-)

mvh

[puttelull]

Men har minsten begynt å la deg sove om natten?

Jeg tror forøvrig den eneste trøsten mht krangling er at den ser ut til å være et tegn på søskenkjærlighet...

Joda, han begynte ås ove så fint som bare det, han, etter at han begynte med Vallergan...

Men nå er han allergisk, da, og tetner helt til om nettene. Får ikke puste. Var til lege sist onsdag, og skal til spesialist neste onsdag. I mellomtida får han Phenamin, øyen dråper og et eller annet for å få puste (Bricanyl?)

Vi må reise 11 mil for å få tatt prikke-test. Men legen var rimelig sikker på at han var allergisk.. Han så jo ikke ut! Øynene var irrøde og rant og klødde, nesa rant, han nøs og hosta... Så stakkaren sover ikke spesielt godt lenger, nei...

[PieLill]

Men har minsten begynt å la deg sove om natten?

Jeg tror forøvrig den eneste trøsten mht krangling er at den ser ut til å være et tegn på søskenkjærlighet...

Min erfaring er at krangling primært er et tegn på kjedsomhet og/eller konkurranse mellom søskenene.

Men man blir vel etter hvert glad i personer man kan krangle så mye med uten å ta livet av hverandre...

;-)

mvh

[frosken]

Min erfaring er at krangling primært er et tegn på kjedsomhet og/eller konkurranse mellom søskenene.

Men man blir vel etter hvert glad i personer man kan krangle så mye med uten å ta livet av hverandre...

;-)

mvh

Å venne seg til å la motstanderen i en konflikt leve videre, kan være en god forberedelse for voksenlivet...*s*

Jeg er forøvrig enig med deg i at søskenkrangling ofte ikke er uttrykk for noe annet enn mangel på noe bedre å gjøre.

Det merkelige er hvor engleaktige de er når de ikke er sammen... Og hvilken fantastisk omsorgsevne de kan vise i forhold til alle andre barn...

[PieLill]

Å venne seg til å la motstanderen i en konflikt leve videre, kan være en god forberedelse for voksenlivet...*s*

Jeg er forøvrig enig med deg i at søskenkrangling ofte ikke er uttrykk for noe annet enn mangel på noe bedre å gjøre.

Det merkelige er hvor engleaktige de er når de ikke er sammen... Og hvilken fantastisk omsorgsevne de kan vise i forhold til alle andre barn...

Og heldigvis også hvordan de plutselig kan bli enig og tro til Dovre faller stilt overfor en ytre fiende...

mvh

[Lurveline]

Sender de på hvert sitt rom.

[calendula]

Sender de på hvert sitt rom.

Åhh det kunne vært mine! det er svært pinlig når dere stemmer er de eneste som høres i hele nabolaget en søndag :-(

Leser alle svarene med interesse