Om mobbing, utestenging og reaksjoner

[Gjest borettslaget]

Bare for ikke å sabotere tråden "Mitt barn, en mobber?" under her, så starter jeg en egen.

Jeg er helt enig med de som har svart at hovedinnlegger håndterte situasjonen godt. Likevel sitter jeg igjen med en del spørsmålstegn.

For i går, på søndag, hadde vi selv noen opplevelser som ikke var helt greie. Det var tidlig søndag formiddag, og nabolaget var fullt av barn. Våre to og naboens to henger ofte sammen, og lekte fredelig. Så kommer et par andre barn til, blant annet ei jente på alder med naboens jente, begge to skal begynne på skolen til høsten. Disse to jentene trakk seg unna litt og lekte sammen, men nabojenta trekkes mye til sin bror og til våre to.

Min eldste er ikke spesielt begeistret for denne andre jenta, mye fordi hun er veldig frampå og bare forsyner seg av leker og ting uten å spørre. Mine to trakk inn på vår terrasse ved inngangsdøra vår, og nabojenta og den andre jenta fulgte etter. Min sønn ble irritert og ba dem gå sin veg. Den andre jenta ble sint, og dyttet min sønn så han falt og slo seg. Nabojenta og min datter begynte så å dytte vekk den andre jenta, og i det jeg åpnet døra for å snakke til dem kastet hun seg på sykkelen sin og forsvant.

Dette resulterte i at våre to og naboens to "forskanset seg" på terrassen ved inngangen. Når den andre jenta kom tilbake fikk hun ikke komme inn. Hun sto på utsiden og kjeftet, og de fire andre på innsiden og kjeftet. Hver gang en voksen kom ut forsvant den andre jenta.

Plutselig hørte jeg et skrik, og da jeg kom ut lå den andre jenta på bakken med veltet sykkel. Barnas første forklaring var at min sønn hadde dyttet henne på sykkelen, men den forklaringen gikk de raskt bort i fra alle fire, og forklarte at hun hadde veltet fordi hun syklet uten støttehjul.

Og sånn fortsatte det utover formiddagen. Fire barn leker stort sett fredelig, hver gang den femte ankommer, blir det bråk, skrik, hyl, krangel, kjefting og gråting.

Sett utenfra kunne det kanskje se ut som de fire mobbet den femte. De utestengte henne. Men det var som en reaksjon på at hun dytter, truer, plager og tar ting fra de andre.

Jeg var sterkt i tvil om hva jeg skulle gjøre. (Jeg var ikke tilstede hele tiden, kom og gikk, og fulgte med fra kjøkkenvinduet som har full oversikt over terrassen ved inngangen, men det som foregikk på vegen kunne jeg ikke se). I samråd med naboen, som er mor til de to andre, ble vi enige om at vi ser det an.

Til slutt valgte vi å oppfordre våre tilsammen fire barn om å holde seg inne på terrassene, eller gå i hagene våre. Dermed forsvant den andre jenta.

Hvor mye hensyn skal man ta til en unge? Når hun åpenbart ikke greier å leke med de andre uten at det blir krangel? Er selvsagt litt synd for henne at "de fire" er naboer og har kjent hverandre lenge, mens hun flyttet inn for et halvt år siden.

Hva ville dere gjort?

[Gjest borettslaget]

Bare et par tillegg: Barna mine er 3,5 og 5 år. Naboens barn er 5,5 og 7 år. Den andre jenta er 5,5 år. Vi bor i rekkehus, hvor vi er naboer med de to andre barna, og den andre jenta bor innerst i rekka.

[Lurveline]

Akkurat det samme som du har gjort.

[Gjest sandex]

Da er du "medskyldig" i mobbing! - så absolutt!- dette var ingen god reaksjonsmåte, synes JEG...

[frosken]

I utgangspunktet så synes jeg du håndterte situasjonen ok; foreldre kan ikke detaljregulere hva som skal skje i lek gjennom en hel dag.

Synes allikevel det at jenta har bodd der så mye kortere enn de andre barna setter saken i et litt spesielt lys. Kanskje går det an å finne en måte som de alle fem kan klare å leke sammen på dersom dere samarbeider med jentas foreldre?

Synes også episoden med sykkelen var litt spesiell. Dersom de først sa at hun ble dyttet, så ble hun kanskje det? Eller sa hun selv også at hun ikke hadde blitt dyttet? Ville nok ha gjort et ganske stort poeng av evt. dytting.

[Gjest følge med]

Jeg syns du handlet helt feil og at du nå støtter de på utestenging. Kanskje litt tøft å høre men siden du spørr...

Vet du hvorfor denne jenta slo og dyttet? Kanskje det var den enste måten hun greide å forsvare seg på? Kanskje de andre barna hadde ertet og såret henne uten at du så det?Mener ikke å forsvare at hun slår men det er like galt å erte som å slå. Et sår innvendig er like vondt som et sår utvendig.

Jeg syns du skal følge ekstra godt med og se om det er de andre barna som fremprovoserer henne. Husk at et barn kan ødelegges for livet om voksne opptrer likegyldig.

[Gjest borettslaget]

I utgangspunktet så synes jeg du håndterte situasjonen ok; foreldre kan ikke detaljregulere hva som skal skje i lek gjennom en hel dag.

Synes allikevel det at jenta har bodd der så mye kortere enn de andre barna setter saken i et litt spesielt lys. Kanskje går det an å finne en måte som de alle fem kan klare å leke sammen på dersom dere samarbeider med jentas foreldre?

Synes også episoden med sykkelen var litt spesiell. Dersom de først sa at hun ble dyttet, så ble hun kanskje det? Eller sa hun selv også at hun ikke hadde blitt dyttet? Ville nok ha gjort et ganske stort poeng av evt. dytting.

Problemet med dyttingen er at alle de fire er enige i ettertid om at ingen dyttet. Denne andre jenta forsvinner før vi får snakket med henne, og om vi snakker til henne så svarer hun ikke, bare går sin vei.

[Gjest borettslaget]

Da er du "medskyldig" i mobbing! - så absolutt!- dette var ingen god reaksjonsmåte, synes JEG...

Men mobbet de henne? Eller mobbet hun gutten min?

Jeg syns det er vanskelig, jeg. Fire barn leker sammen, den femte kommer og vil ha med seg bare en av de fire. Når nabojenta trakk tilbake til de andre tre skjedde det noe som jeg ikke helt vet. Jeg vet ikke hvorfor hun dyttet, for hun svarer ikke når vi snakker til henne.

[frosken]

Problemet med dyttingen er at alle de fire er enige i ettertid om at ingen dyttet. Denne andre jenta forsvinner før vi får snakket med henne, og om vi snakker til henne så svarer hun ikke, bare går sin vei.

Men det er lett å overbevise seg selv når man er i en gruppe om at man ikke har gjort noe galt.

[Gjest borettslaget]

Jeg syns du handlet helt feil og at du nå støtter de på utestenging. Kanskje litt tøft å høre men siden du spørr...

Vet du hvorfor denne jenta slo og dyttet? Kanskje det var den enste måten hun greide å forsvare seg på? Kanskje de andre barna hadde ertet og såret henne uten at du så det?Mener ikke å forsvare at hun slår men det er like galt å erte som å slå. Et sår innvendig er like vondt som et sår utvendig.

Jeg syns du skal følge ekstra godt med og se om det er de andre barna som fremprovoserer henne. Husk at et barn kan ødelegges for livet om voksne opptrer likegyldig.

Nei, jeg vet jo faktisk nesten ingenting. Stort sett bare det som jeg skrev i innlegget. Jeg vet ikke hvorfor hun dyttet. Jeg hørte gjennom vinduet at sønnen min ropte til henne, og de fire barna har i ettertid bekreftet at han ba henne om å gå fra vår terrasse. Så dyttet hun.

Jeg støtter utestengingen i den forstand at jeg ikke grep inn og løste dem opp. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, når jeg ser at fire leker sammen fredelig, og hver gang den femte nærmer seg blir det bråk.

Må legge til at det var mange andre barn ute også, som lekte her og der.

Jeg hadde ikke skrevet dette hvis jeg ikke var i tvil om hva jeg burde gjort. :-) Så at du mener jeg gjorde feil tar jeg til meg, og jeg setter pris på tilbakemeldingen.

[Gjest borettslaget]

Men det er lett å overbevise seg selv når man er i en gruppe om at man ikke har gjort noe galt.

Selvsagt. Men som mor som ikke så akkurat hva som skjedde så kan ikke jeg verken bevise eller motbevise heller. Jeg kan ikke påstå at han dyttet henne. Jeg så det ikke. Jenta sier ingenting. Jeg syns ikke det er riktig å irettesette han for noe han kanskje ikke har gjort, uten noen som helst indikasjoner på at han HAR gjort noe galt.

[Gjest sandex]

Men mobbet de henne? Eller mobbet hun gutten min?

Jeg syns det er vanskelig, jeg. Fire barn leker sammen, den femte kommer og vil ha med seg bare en av de fire. Når nabojenta trakk tilbake til de andre tre skjedde det noe som jeg ikke helt vet. Jeg vet ikke hvorfor hun dyttet, for hun svarer ikke når vi snakker til henne.

Man skal ta det onde med det gode... Prøv kanskje å være litt vennlig? - evt. spør om hun vil komme inn til dere.. om hun vil ha en is. Hva som helst, sånn at hun kanskje føler at hun blir inkludert?

Er ikke så enkelt ,det forstår jeg. Men det har funket på "problembarna" i vår gate.

[frosken]

Selvsagt. Men som mor som ikke så akkurat hva som skjedde så kan ikke jeg verken bevise eller motbevise heller. Jeg kan ikke påstå at han dyttet henne. Jeg så det ikke. Jenta sier ingenting. Jeg syns ikke det er riktig å irettesette han for noe han kanskje ikke har gjort, uten noen som helst indikasjoner på at han HAR gjort noe galt.

Gårsdagen var jo ingen god dag for barna som gruppe. Hva med å snakke med jentas foreldre om hva som foregikk, og også spørre direkte om hun har sagt noe om sykkelepisoden?

[PieLill]

Selvsagt. Men som mor som ikke så akkurat hva som skjedde så kan ikke jeg verken bevise eller motbevise heller. Jeg kan ikke påstå at han dyttet henne. Jeg så det ikke. Jenta sier ingenting. Jeg syns ikke det er riktig å irettesette han for noe han kanskje ikke har gjort, uten noen som helst indikasjoner på at han HAR gjort noe galt.

Jeg ville ha sterk misstro til et barn som først tilstår at det har dyttet og deretter benekter det.

Sannsynlygheten for at det lyves i et slikt tilfelle anslår jeg til 95%.

Jeg ville krevd en _veldig_ god forklaring på endringen av forklaringen.

Barn kan ofte bli bedre løgnere i grupper.

Men nå sier ikke jeg at jeg vet at ungene løy. Bare at jeg anser det som svært sannsynlig.

mvh

[PieLill]

Nei, jeg vet jo faktisk nesten ingenting. Stort sett bare det som jeg skrev i innlegget. Jeg vet ikke hvorfor hun dyttet. Jeg hørte gjennom vinduet at sønnen min ropte til henne, og de fire barna har i ettertid bekreftet at han ba henne om å gå fra vår terrasse. Så dyttet hun.

Jeg støtter utestengingen i den forstand at jeg ikke grep inn og løste dem opp. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, når jeg ser at fire leker sammen fredelig, og hver gang den femte nærmer seg blir det bråk.

Må legge til at det var mange andre barn ute også, som lekte her og der.

Jeg hadde ikke skrevet dette hvis jeg ikke var i tvil om hva jeg burde gjort. :-) Så at du mener jeg gjorde feil tar jeg til meg, og jeg setter pris på tilbakemeldingen.

Om det blir bråk hver gang den femte kommer behøver det ikke være den femtes skyld.

mvh

[PieLill]

Jeg tror ikke jeg ville latt mine barn slippe så lett unna med utestegning. Jeg ville krevd en meget grundig forklaring. Sannsynligvis hadde jeg ikke godtatt denne typen utestegning. Å stå å rope til noen at de ikke får komme på terassen er jo direkte utrivelig. De gav henne ingen sjanse.

Om ungene blånektet å være mer vennlig ville jeg kanskje sendt naboungene hjem. Slik adferd kan sjeldent forsvares. Ungene løste situasjonen alt for dårlig til at ikke voksne grep inn, slik jeg oppfatter det du forteller.

Det jeg ser for meg i denne situasjonen er en ond sirkel. Denne jenta på presser mer og mer på for å bli inkludert jo mer hun blir ekskludert. Jo mer hun presser jo mer ekskluderer de henne. Jo mer de eksluderer og er enige om at de ikke liker henne, jo mindre ser ungene hvor slemme de faktisk kan være mot henne. Og jo mindre er de villige og i stand til å sette seg inn i hennes situasjon. Satt _veldig_ sterkt på spissen foregår det i slike tilfeller en dehumanisering av den utstøtte.

Man kan forkare firkløveret som rottet seg sammen sin oppførsel ut fra den utstøttes adferd. Men man kan like lett forklare den utstøttes adferd med firkløverest brutale utestegning. Både at hun er frampå og at hun forsøker å få en venn for seg selv. Et barn kan f.eks. ta for seg når alle andre blir budt, men ikke h*n.

Som alternativ til søndagens opprivende krangler ville jeg kanskje gitt barna streng beskjed om at neste gang hun kom skulle hun ønskes velkommen og behandles deretter. Men samtidig lovt barna å holde meg i nærheten. så kunne jeg kanskje kommet ut med is, vafler eller noe og blitt litt mer kjent med denne jenta og gitt henne anledning til å bli trygg på meg. Dette kunne gitt bedre grunnlag for å gå inn i konfliktene på en vettug måte.

En prat med naboen og den utstøtte jentas foreldre vil vel ikke være av veien.

mvh

[Gjest sandex]

Om det blir bråk hver gang den femte kommer behøver det ikke være den femtes skyld.

mvh

Skriver under på den der!

[Gjest tatt opp i flokken]

Barn må få velge sine venner når de er på hjemmebane.

En tvinger ikke barna til å leke med utrivelige unger.

Jeg har full forståelse for dine barns reaksjon.

En må gjøre noe selv også for å bli

[PieLill]

Barn må få velge sine venner når de er på hjemmebane.

En tvinger ikke barna til å leke med utrivelige unger.

Jeg har full forståelse for dine barns reaksjon.

En må gjøre noe selv også for å bli

Og det står selvfølgelig flokken fritt å være så utrivelig den vil og legge lista for akseptans så høyt at det i praksiss blir umulig å noen gang bli tatt inn i varmen.

Nei, fri oss fra foreldre som lærer barna sosiale spilleregler og stiller krav til ungene sine på dette området!

mvh

[Gjest borettslaget]

Man skal ta det onde med det gode... Prøv kanskje å være litt vennlig? - evt. spør om hun vil komme inn til dere.. om hun vil ha en is. Hva som helst, sånn at hun kanskje føler at hun blir inkludert?

Er ikke så enkelt ,det forstår jeg. Men det har funket på "problembarna" i vår gate.

Nå vet jeg at jeg kommer til å høres veldig hard ut, men jeg kommer IKKE til å "kjøpe" nabolagets barn med is og kaker og boller. Ikke snakk om. For det første syns jeg prinsippielt det er en uting at mange foreldre forer halve nabolaget med is flere ganger om dagen, og for det andre mener jeg at det er ikke JEG som skal være "bestevenninne" med verken denne jenta eller noen andre. Jeg ønsker ikke å ha unger hengende rundt her bare i håp om at de skal få noe godt av meg.

Når det er sagt må jeg også si at denne jenta er litt av typen som ikke vet når hun skal gi seg. Første gang vi traff henne i vinter var en søndag ungene var ute og akte og sto på ski. Og etter en halvtimes lek inviterte hun seg selv inn til oss, noe jeg svarte nei til der og da. Delvis fordi jeg faktisk ikke kjenner foreldrene, og jeg ville ikke ønsket at andre tok inn mine barn uten at jeg visste om det og hadde godkjent det. Og delvis fordi jeg oppfattet jenta som at hun ikke egentlig var interessert i å leke med barna mine, bare å komme inn til oss.