Om mobbing, utestenging og reaksjoner

[Gjest borettslaget]

Jeg tror ikke jeg ville latt mine barn slippe så lett unna med utestegning. Jeg ville krevd en meget grundig forklaring. Sannsynligvis hadde jeg ikke godtatt denne typen utestegning. Å stå å rope til noen at de ikke får komme på terassen er jo direkte utrivelig. De gav henne ingen sjanse.

Om ungene blånektet å være mer vennlig ville jeg kanskje sendt naboungene hjem. Slik adferd kan sjeldent forsvares. Ungene løste situasjonen alt for dårlig til at ikke voksne grep inn, slik jeg oppfatter det du forteller.

Det jeg ser for meg i denne situasjonen er en ond sirkel. Denne jenta på presser mer og mer på for å bli inkludert jo mer hun blir ekskludert. Jo mer hun presser jo mer ekskluderer de henne. Jo mer de eksluderer og er enige om at de ikke liker henne, jo mindre ser ungene hvor slemme de faktisk kan være mot henne. Og jo mindre er de villige og i stand til å sette seg inn i hennes situasjon. Satt _veldig_ sterkt på spissen foregår det i slike tilfeller en dehumanisering av den utstøtte.

Man kan forkare firkløveret som rottet seg sammen sin oppførsel ut fra den utstøttes adferd. Men man kan like lett forklare den utstøttes adferd med firkløverest brutale utestegning. Både at hun er frampå og at hun forsøker å få en venn for seg selv. Et barn kan f.eks. ta for seg når alle andre blir budt, men ikke h*n.

Som alternativ til søndagens opprivende krangler ville jeg kanskje gitt barna streng beskjed om at neste gang hun kom skulle hun ønskes velkommen og behandles deretter. Men samtidig lovt barna å holde meg i nærheten. så kunne jeg kanskje kommet ut med is, vafler eller noe og blitt litt mer kjent med denne jenta og gitt henne anledning til å bli trygg på meg. Dette kunne gitt bedre grunnlag for å gå inn i konfliktene på en vettug måte.

En prat med naboen og den utstøtte jentas foreldre vil vel ikke være av veien.

mvh

Når det gjelder de to nabobarna så går de inn og ut hos oss, og våre går inn og ut hos dem. Og det syns jeg vi må ha lov til. Det betyr ikke at vi må ha et slikt forhold til alle naboene. Vi voksne omgås også hverandre mye, og har et veldig godt forhold. Så mellom oss og den aller nærmeste naboen er det nesten som "familie".

Jeg er i tvil om jeg syns barnas oppførsel var så ille. Ja, man kan forklare den andre jentas atferd med at de fire utestengte henne. Og man kan forklare at de fire utestengte henne med hennes atferd. Det som egentlig skjedde var jo at hun ville ha med seg bare en av fire, og da hun "angrep" en av de fire, så stilte de tre andre seg til forsvar for han. De fire står sammen, og samhold syns jeg ikke er noe negativt.

Også mellom søsken ser vi det samme, og jeg ser at hvis konflikter oppstår mellom våre to og naboens to, så holder de sammen med egne søsken. Hver gang.

Når det gjelder den andre jenta så kjenner vi ikke foreldrene, har knapt nok sett dem ute. Tror jeg vet hvem faren er, men moren er jeg i tvil om hvem er. Jeg syns også det er et poeng at det sikkert var 10-15 unger ute i området den nevnte søndagen, så de fire som isolerte seg utestengte den andre jenta, men samtidig fantes det mange andre hun kunne lekt med. I mine øyne "mildner" det det som skjedde.

Min sønn tilsto aldri at han hadde dyttet jenta, det var de to jentene (min og naboens) som sa det. Deretter valgte alle fire barna å si at hun bare hadde falt av sykkelen pga at hun syklet uten støttehjul. Jeg ser ikke bort i fra at kombinasjonen er riktig, altså at han kanskje HAR dyttet henne, og at hun altså falt fordi hun syklet uten støttehjul. Men min erfaring er at jo mer jeg presser jo mer går ungene i forsvar, og til slutt er det umulig å få noen svar ut av dem.

[Gjest borettslaget]

Om det blir bråk hver gang den femte kommer behøver det ikke være den femtes skyld.

mvh

Nei ikke nødvendigvis SKYLD. Men den femte er ÅRSAK. Og når det da finnes mange andre å leke med, så er det jo bedre at man skiller dem litt. De fire ble sendt inn i hagene for å leke, og den femte forsvant. Men jeg syns jo det blir litt feil at våre barn ikke skal få være ute og sykle bare fordi et annet barn skaper konflikt hele tiden.

Uansett hva som skjedde da hun falt av sykkelen, så er det i allefall et faktum at konflikten startet da hun dyttet min sønn. Hvorfor hun gjorde det vet jeg jo ikke. Han ba henne forlate vår terrasse - og det mener jeg at han var i sin fulle rett til. Våre barn sto der, og nabojenta og den andre jenta, men nabojenta og den andre jenta var ikke der for å leke med våre barn, for den andre jenta ville ikke ha med våre barn. Da har de heller ikke noe på vår terrasse å gjøre. Hadde jeg vært ute så ville jeg også bedt de to jentene om å gå.

Grunnen til at jeg ikke gjorde som du foreslår er at jeg var i tvil. På den ene siden syns jeg at mine barn må få lov til å være i fred på sin egen terrasse. På den andre siden blir det feil å utestenge. Men denne jenta forsøkte seg på å "splitte" de fire - noe som ikke gikk.

Dette er forøvrig eneste gangen vi har opplevd dette med akkurat denne jenta, så jeg oppfatter det ikke som en langvarig mobbing, hvis du skjønner. Det stiller seg annerledes hvis de heretter stenger seg inne på terrassene hver gang hun kommer forbi.

[frosken]

Nei ikke nødvendigvis SKYLD. Men den femte er ÅRSAK. Og når det da finnes mange andre å leke med, så er det jo bedre at man skiller dem litt. De fire ble sendt inn i hagene for å leke, og den femte forsvant. Men jeg syns jo det blir litt feil at våre barn ikke skal få være ute og sykle bare fordi et annet barn skaper konflikt hele tiden.

Uansett hva som skjedde da hun falt av sykkelen, så er det i allefall et faktum at konflikten startet da hun dyttet min sønn. Hvorfor hun gjorde det vet jeg jo ikke. Han ba henne forlate vår terrasse - og det mener jeg at han var i sin fulle rett til. Våre barn sto der, og nabojenta og den andre jenta, men nabojenta og den andre jenta var ikke der for å leke med våre barn, for den andre jenta ville ikke ha med våre barn. Da har de heller ikke noe på vår terrasse å gjøre. Hadde jeg vært ute så ville jeg også bedt de to jentene om å gå.

Grunnen til at jeg ikke gjorde som du foreslår er at jeg var i tvil. På den ene siden syns jeg at mine barn må få lov til å være i fred på sin egen terrasse. På den andre siden blir det feil å utestenge. Men denne jenta forsøkte seg på å "splitte" de fire - noe som ikke gikk.

Dette er forøvrig eneste gangen vi har opplevd dette med akkurat denne jenta, så jeg oppfatter det ikke som en langvarig mobbing, hvis du skjønner. Det stiller seg annerledes hvis de heretter stenger seg inne på terrassene hver gang hun kommer forbi.

Du kan umulig mene at det evt. skulle være ok at sønnen din dytter jentungen overende på sykkelen fordi hun hadde dyttet ham noen timer tidligere?

Jeg er i utgangspunktet enig i at barn må få lov til å leke på sin egen terrasse uten å ha 10 andre unger der samtidig, Men det er vel ikke dermed ok å nekte den andre jenta adgang på en småkjip måte?

Moren min var ultrastreng mht utestenging av upopulære unger (og der vi vokste opp var det en sosialbolig hvor det bodde barn som stort sett alltid ble forsøkt utestengt). Moren min sin regel besto i at dersom ikke AnneBrit (som den upopulære og sosialt vanskeligstilte ungen het) ikke fikk være med oss i Lekestua i hagen, så ble Lekestua låst! Sånn var det - og sånn ble det!

Jeg var tre år når AnneBrit bodde i nabolaget, og jeg husker regelen som noe av det viktigste jeg lærte i tidlig barndom.

Jeg husker også hvordan moren min oppdaget at noen andre barn hadde ødelagt dukkevogna til AnneBrit med vilje, og det var en begivenhet som hun sørget for at vi tok inn over oss i likhet med barna som sultet i Biafra :-)

(Dessverre sørget de barna i Biafra for at jeg måtte spise spekesild!)

[Gjest borettslaget]

Du kan umulig mene at det evt. skulle være ok at sønnen din dytter jentungen overende på sykkelen fordi hun hadde dyttet ham noen timer tidligere?

Jeg er i utgangspunktet enig i at barn må få lov til å leke på sin egen terrasse uten å ha 10 andre unger der samtidig, Men det er vel ikke dermed ok å nekte den andre jenta adgang på en småkjip måte?

Moren min var ultrastreng mht utestenging av upopulære unger (og der vi vokste opp var det en sosialbolig hvor det bodde barn som stort sett alltid ble forsøkt utestengt). Moren min sin regel besto i at dersom ikke AnneBrit (som den upopulære og sosialt vanskeligstilte ungen het) ikke fikk være med oss i Lekestua i hagen, så ble Lekestua låst! Sånn var det - og sånn ble det!

Jeg var tre år når AnneBrit bodde i nabolaget, og jeg husker regelen som noe av det viktigste jeg lærte i tidlig barndom.

Jeg husker også hvordan moren min oppdaget at noen andre barn hadde ødelagt dukkevogna til AnneBrit med vilje, og det var en begivenhet som hun sørget for at vi tok inn over oss i likhet med barna som sultet i Biafra :-)

(Dessverre sørget de barna i Biafra for at jeg måtte spise spekesild!)

Nei, det var selvsagt ikke OK hvis sønnen min dyttet henne av sykkelen. Og hadde jeg vært sikker på at han hadde gjort det, så ville jeg tatt en alvorlig prat med han. Det var forresten bare 10-20 minutter etter den første dytteepisoden, og jeg vet ikke forhistorien.

Teoretisk kan han ha bestemt seg for å ta henne, og løpt bort og dyttet henne av sykkelen. Men teoretisk kan hun også ha forsøkt å kjøre på han med sykkelen og at han derfor dyttet. Siden jeg ikke vet vil jeg ikke reagere overfor min sønn.

Jeg skjønner det du skriver om den jenta fra ditt nabolag, og er til en viss grad enig med din mor. Men det gjelder jo regelrett mobbing, over tid. Denne jenta jeg snakker om har jeg sett leke sammen med andre barn mange ganger, også nabojenta vår. Så jeg tror ikke hun er gatas mobbeoffer.

[frosken]

Nei, det var selvsagt ikke OK hvis sønnen min dyttet henne av sykkelen. Og hadde jeg vært sikker på at han hadde gjort det, så ville jeg tatt en alvorlig prat med han. Det var forresten bare 10-20 minutter etter den første dytteepisoden, og jeg vet ikke forhistorien.

Teoretisk kan han ha bestemt seg for å ta henne, og løpt bort og dyttet henne av sykkelen. Men teoretisk kan hun også ha forsøkt å kjøre på han med sykkelen og at han derfor dyttet. Siden jeg ikke vet vil jeg ikke reagere overfor min sønn.

Jeg skjønner det du skriver om den jenta fra ditt nabolag, og er til en viss grad enig med din mor. Men det gjelder jo regelrett mobbing, over tid. Denne jenta jeg snakker om har jeg sett leke sammen med andre barn mange ganger, også nabojenta vår. Så jeg tror ikke hun er gatas mobbeoffer.

Enig at barn som konsekvent utestenges er i en spesiell situasjon.

Men som jeg sa i mitt første svar til deg, så bet jeg meg merke i at du skrev at jenta bare hadde bodd der i noen måneder, mens de fire andre er tett sammensveiset. Jeg er enig med PieLill at hennes atferd like gjerne kan tolkes som et resultat av de andres sammensveisethet som motsatt.

Alt kan ikke være perfekt i verken barn eller voksnes hverdag. Derfor tenker jeg at helgens episoder kanskje ikke er så mye å legge vekt på, men at jeg allikevel ville gjort forsøk på å stoppe gjentagelse av tilsvarende oppførsel fra de fire. Små gutter som hevder eiendomsrett til sin egen terrasse kan være ikke så rent lite provoserende, og en gruppes vilje til å ignorere et enkeltindivids ønsker om å få være med kan være enorm. Det kan være ganske sårt å være nabo til en gjeng som stortrives sammen og som ikke vil ha deg med i leken.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg tror ikke jeg ville latt mine barn slippe så lett unna med utestegning. Jeg ville krevd en meget grundig forklaring. Sannsynligvis hadde jeg ikke godtatt denne typen utestegning. Å stå å rope til noen at de ikke får komme på terassen er jo direkte utrivelig. De gav henne ingen sjanse.

Om ungene blånektet å være mer vennlig ville jeg kanskje sendt naboungene hjem. Slik adferd kan sjeldent forsvares. Ungene løste situasjonen alt for dårlig til at ikke voksne grep inn, slik jeg oppfatter det du forteller.

Det jeg ser for meg i denne situasjonen er en ond sirkel. Denne jenta på presser mer og mer på for å bli inkludert jo mer hun blir ekskludert. Jo mer hun presser jo mer ekskluderer de henne. Jo mer de eksluderer og er enige om at de ikke liker henne, jo mindre ser ungene hvor slemme de faktisk kan være mot henne. Og jo mindre er de villige og i stand til å sette seg inn i hennes situasjon. Satt _veldig_ sterkt på spissen foregår det i slike tilfeller en dehumanisering av den utstøtte.

Man kan forkare firkløveret som rottet seg sammen sin oppførsel ut fra den utstøttes adferd. Men man kan like lett forklare den utstøttes adferd med firkløverest brutale utestegning. Både at hun er frampå og at hun forsøker å få en venn for seg selv. Et barn kan f.eks. ta for seg når alle andre blir budt, men ikke h*n.

Som alternativ til søndagens opprivende krangler ville jeg kanskje gitt barna streng beskjed om at neste gang hun kom skulle hun ønskes velkommen og behandles deretter. Men samtidig lovt barna å holde meg i nærheten. så kunne jeg kanskje kommet ut med is, vafler eller noe og blitt litt mer kjent med denne jenta og gitt henne anledning til å bli trygg på meg. Dette kunne gitt bedre grunnlag for å gå inn i konfliktene på en vettug måte.

En prat med naboen og den utstøtte jentas foreldre vil vel ikke være av veien.

mvh

Jeg er helt enig med deg pielill.

[Gjest KariKruskakli]

Nei, jeg vet jo faktisk nesten ingenting. Stort sett bare det som jeg skrev i innlegget. Jeg vet ikke hvorfor hun dyttet. Jeg hørte gjennom vinduet at sønnen min ropte til henne, og de fire barna har i ettertid bekreftet at han ba henne om å gå fra vår terrasse. Så dyttet hun.

Jeg støtter utestengingen i den forstand at jeg ikke grep inn og løste dem opp. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, når jeg ser at fire leker sammen fredelig, og hver gang den femte nærmer seg blir det bråk.

Må legge til at det var mange andre barn ute også, som lekte her og der.

Jeg hadde ikke skrevet dette hvis jeg ikke var i tvil om hva jeg burde gjort. :-) Så at du mener jeg gjorde feil tar jeg til meg, og jeg setter pris på tilbakemeldingen.

"Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, når jeg ser at fire leker sammen fredelig, og hver gang den femte nærmer seg blir det bråk"

Det virker som den nyinnflyttede jenta strever for å få innpass i "gjengen".

Jeg synes de voksne skal gjøre en liten innsats for å hjelpe henne med det, når hun åpenbart ikke lykkes på egen hånd.

[Gjest følg med]

Nei, det var selvsagt ikke OK hvis sønnen min dyttet henne av sykkelen. Og hadde jeg vært sikker på at han hadde gjort det, så ville jeg tatt en alvorlig prat med han. Det var forresten bare 10-20 minutter etter den første dytteepisoden, og jeg vet ikke forhistorien.

Teoretisk kan han ha bestemt seg for å ta henne, og løpt bort og dyttet henne av sykkelen. Men teoretisk kan hun også ha forsøkt å kjøre på han med sykkelen og at han derfor dyttet. Siden jeg ikke vet vil jeg ikke reagere overfor min sønn.

Jeg skjønner det du skriver om den jenta fra ditt nabolag, og er til en viss grad enig med din mor. Men det gjelder jo regelrett mobbing, over tid. Denne jenta jeg snakker om har jeg sett leke sammen med andre barn mange ganger, også nabojenta vår. Så jeg tror ikke hun er gatas mobbeoffer.

Noe av det verste er jo at du ikke lærer barna dine aktivt at utestenging ikke er lov. Når du viser en slik passiv holdning for dette overfor dine barn vil de nesten garantert utestenge på skolen og andre steder også. Skal vi lære barna og ikke mobbe andre er det viktig at vi er tydelige på dette området hva vi mener.

[Gjest borettslaget]

Noe av det verste er jo at du ikke lærer barna dine aktivt at utestenging ikke er lov. Når du viser en slik passiv holdning for dette overfor dine barn vil de nesten garantert utestenge på skolen og andre steder også. Skal vi lære barna og ikke mobbe andre er det viktig at vi er tydelige på dette området hva vi mener.

Jeg er i prinsippet enig med deg. Men når jeg vet at denne jenta startet med å være slem og dytte min sønn, hvordan skal jeg da kreve at han skal inkludere henne etterpå?

[Gjest borettslaget]

Enig at barn som konsekvent utestenges er i en spesiell situasjon.

Men som jeg sa i mitt første svar til deg, så bet jeg meg merke i at du skrev at jenta bare hadde bodd der i noen måneder, mens de fire andre er tett sammensveiset. Jeg er enig med PieLill at hennes atferd like gjerne kan tolkes som et resultat av de andres sammensveisethet som motsatt.

Alt kan ikke være perfekt i verken barn eller voksnes hverdag. Derfor tenker jeg at helgens episoder kanskje ikke er så mye å legge vekt på, men at jeg allikevel ville gjort forsøk på å stoppe gjentagelse av tilsvarende oppførsel fra de fire. Små gutter som hevder eiendomsrett til sin egen terrasse kan være ikke så rent lite provoserende, og en gruppes vilje til å ignorere et enkeltindivids ønsker om å få være med kan være enorm. Det kan være ganske sårt å være nabo til en gjeng som stortrives sammen og som ikke vil ha deg med i leken.

Jeg er helt enig i at vi må følge med så dette ikke utvikler seg til et mønster. Samtidig mener jeg at når barna er ute og leker så er hjemme hos den enkelte ens eget fristed. Når de to jentene ikke ville leke med mine barn, så trengte de heller ikke følge etter dem opp på vår terrasse. Jeg støtter sønnen min i å bortvise dem derfra.

Jeg skjønner at det ikke er lett for "den nye jenta" å komme inn i gjengen, men samtidig er det et skjevt bilde, for det er MANGE barn rundt samme alder i området, og selv om vi og vår nærmeste nabo er gode venner både foreldre og barn, så må vi ha lov til det.

[Gjest borettslaget]

"Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, når jeg ser at fire leker sammen fredelig, og hver gang den femte nærmer seg blir det bråk"

Det virker som den nyinnflyttede jenta strever for å få innpass i "gjengen".

Jeg synes de voksne skal gjøre en liten innsats for å hjelpe henne med det, når hun åpenbart ikke lykkes på egen hånd.

Jeg følte selv at jeg prøvde, for jeg forsøkte å snakke med henne, men hver gang vi voksne kom ut så stakk hun jo av. Det er grenser for hvor "aktivt" jeg er villig til å prøve å inkludere henne.

Litt av problemet slik jeg oppfatter det et at denne jenta ikke egentlig ønsker innpass i "gjengen". Hun vil bare være venninne med den ene jenta som er jevngammel med seg selv. Og ikke med de tre andre. Og sånt blir det bråk av.

Syns vel også at hennes foreldre kan ta litt ansvar også, hvis det er sånn at hun sliter med å finne seg tilrette i nabolaget. De kunne være litt ute og hjelpe til de også, men vi ser dem aldri.

[Gjest KariKruskakli]

Selvsagt. Men som mor som ikke så akkurat hva som skjedde så kan ikke jeg verken bevise eller motbevise heller. Jeg kan ikke påstå at han dyttet henne. Jeg så det ikke. Jenta sier ingenting. Jeg syns ikke det er riktig å irettesette han for noe han kanskje ikke har gjort, uten noen som helst indikasjoner på at han HAR gjort noe galt.

Når man ikke kan bevise noe, så ville jeg ikke ha lagt noe stor vekt på dyttingen i det hele tatt. Prøvd å glemme dem og gjort noe for at alle skulle være venner i steden.

Altså legge ting som har blitt gjort bak seg, og oppfordre til å være gode venner fra nå av.

Det gjeder å ikke dvele for lenge ved samme sak.

[Gjest borettslaget]

Når man ikke kan bevise noe, så ville jeg ikke ha lagt noe stor vekt på dyttingen i det hele tatt. Prøvd å glemme dem og gjort noe for at alle skulle være venner i steden.

Altså legge ting som har blitt gjort bak seg, og oppfordre til å være gode venner fra nå av.

Det gjeder å ikke dvele for lenge ved samme sak.

Det var omtrent noe sånt jeg tenkte også. Ikke dvele ved det når jeg ikke vet og barna ikke vil tilstå noe som helst. Dumt å presse dem. Både fordi de føler seg mistenkeliggjorte, og fordi det kan skape et negativt forhold til den andre jenta.

Ble umulig i situasjonen å inkludere jenta (for meg, altså) fordi hun forsvant straks jeg kom ut. Ble umulig å megle når jeg sto der med fire barn som åpenbart var samkjørte, og den femte ikke var tilstede. Men må selvsagt være obs på evt mobbe-problematikk fremover!

[Gjest sandex]

Nå vet jeg at jeg kommer til å høres veldig hard ut, men jeg kommer IKKE til å "kjøpe" nabolagets barn med is og kaker og boller. Ikke snakk om. For det første syns jeg prinsippielt det er en uting at mange foreldre forer halve nabolaget med is flere ganger om dagen, og for det andre mener jeg at det er ikke JEG som skal være "bestevenninne" med verken denne jenta eller noen andre. Jeg ønsker ikke å ha unger hengende rundt her bare i håp om at de skal få noe godt av meg.

Når det er sagt må jeg også si at denne jenta er litt av typen som ikke vet når hun skal gi seg. Første gang vi traff henne i vinter var en søndag ungene var ute og akte og sto på ski. Og etter en halvtimes lek inviterte hun seg selv inn til oss, noe jeg svarte nei til der og da. Delvis fordi jeg faktisk ikke kjenner foreldrene, og jeg ville ikke ønsket at andre tok inn mine barn uten at jeg visste om det og hadde godkjent det. Og delvis fordi jeg oppfattet jenta som at hun ikke egentlig var interessert i å leke med barna mine, bare å komme inn til oss.

Huff.... Det er greit, det!

[frosken]

Jeg er helt enig i at vi må følge med så dette ikke utvikler seg til et mønster. Samtidig mener jeg at når barna er ute og leker så er hjemme hos den enkelte ens eget fristed. Når de to jentene ikke ville leke med mine barn, så trengte de heller ikke følge etter dem opp på vår terrasse. Jeg støtter sønnen min i å bortvise dem derfra.

Jeg skjønner at det ikke er lett for "den nye jenta" å komme inn i gjengen, men samtidig er det et skjevt bilde, for det er MANGE barn rundt samme alder i området, og selv om vi og vår nærmeste nabo er gode venner både foreldre og barn, så må vi ha lov til det.

Jeg reagerer litt på i hvilken grad du støtter din sønn i denne "bortvisningen". Hvis jeg ikke husker feil, så var han vel under skolealder, og trenger sannsynligvis fortsatt å bedre sine sosiale ferdigheter.

Men dette kan vi godt være uenige om :-)

[Gjest borettslaget]

Jeg reagerer litt på i hvilken grad du støtter din sønn i denne "bortvisningen". Hvis jeg ikke husker feil, så var han vel under skolealder, og trenger sannsynligvis fortsatt å bedre sine sosiale ferdigheter.

Men dette kan vi godt være uenige om :-)

Han er fem år. Jeg anser terrassene våre og til dels også hagen som en del av vårt hjem. Spesielt terrassene som faktisk er inngjerdet med port anser jeg som forlengelse av henholdsvis stua og kjøkkenet. I utgangspunktet syns jeg derfor at barn ikke skal valse inn på andres terrasser, på lik linje med at de ikke valser inn i andres hus.

Derfor holder jeg på at terrassene er private, og de som "besøker" oss der skal enten være invitert eller i allefall velkommen. I dette konkrete tilfellet kom de to jentene (nabojenta og den andre) inn på vår terrasse, selv om de hadde gjort det klart at de ikke ville leke med mine barn. Min sønn ba dem om å gå flere ganger, og ble til slutt dyttet av den andre jenta.

Hadde jeg vært ute ville jeg selv bedt dem om å gå. Derfor støtter jeg min sønn i bortvisingen. Han bor tross alt her.

[frosken]

Jeg er i prinsippet enig med deg. Men når jeg vet at denne jenta startet med å være slem og dytte min sønn, hvordan skal jeg da kreve at han skal inkludere henne etterpå?

Her kommer det vel litt an på hva man tolker som ok atferd. Du sier nå at det startet med at hun var slem mot din sønn, men før det så nektet han jo henne å få være sammen med de andre på terassen. Like nærliggende å si at det startet der kanskje?

Ser et annet sted at du mener både hagen og terassen er like mye "privat" område som huset. Jeg tenker ikke slik - særlig ikke om hagen, og heller ikke om terassen når barn leker der. Vi har ikke barn selv, men enten det er barn hos oss eller ikke, så er nabolagets barn innom deler av hagen vår flere ganger i løpet av en dag.