Gutten og faren

[Gjest tryllekunstneren]

Gutten og faren er i konstant kamp. Tror gutten kanskje er redd faren, som er uforutsigbar og ofte sur, som ikke er konsekvent, men ofte setter hardt mot hardt, aldri noe møte på halvveien der i gården.

Min frihelg, barna hos faren og ny samboer. Gutten er småspist alle steder han er, far øser opp, gutten sier "Nok!", faren øser opp enda litt til og sier "Spis opp!" Gutten nekter, sier han vil gå hjem til mor. "Bare gå, du!" sier far. Gutten går.

Jeg var 2 timer inne i min sårt tiltrengte "frihelg", sto i blomsterbutikken, hadde akkurat kjøpt margeritter til verandakassa. Hikstende sønn på telefonen - hjemmefra. Klarte ikke snakke, nesten. Vet at i tillegg til at det er forferdelig for ham å krangle med far, vet han også at jeg hadde gledet meg _veldig_ til å få 2 dager helt for meg selv, og at nå forstyrrer han.

Hva gjør man da? Som mor?

Jeg skilte meg ikke uten grunn, for å si det slik. Jeg skilte meg fordi det er helt umulig både å snakke sammenhengende om noe som helst med far, og fordi hans "stil" er å sette hardt mot hardt. Vet ikke hvor mange ganger helt dagligdagse diskusjoner ble avsluttet med hans "Er du ikke fornøyd med livet vårt sammen, er døra der!" Aldri noe kompromiss.

Vi har tre barn sammen, og de to eldste skjeller ut lillebroren - "mammadalten" som "ikke tåler noen ting!" Samtidig kom en av dem hjem forrige frihelg etter krangling med far, og da de var 12, var de mer hos meg i hans helger, enn hos far. Nesten alltid minst ett barn som kommer hjem i mine frihelger, er det ikke den ene, så er det en av de andre to.

Jeg trenger mine frihelger, jeg blir en sur og ekkel mor av å aldri få tid for meg selv. Hva skal jeg gjøre? Sende ham på 12 år tilbake til faren når jeg vet faren ikke vil la ham glemme diskusjonen ett eneste øyeblikk resten av helga? La gutten komme hjem og kanskje gjøre det til en vane at han kan komme hit når det er tøft hos far?

Hva ville dere ha gjort? Her er det blå-mandag for min del - enda en frihelg som ble avbrutt av barn, enda en mandag uten fulle batterier, for å si det slik. Ikke hatt en eneste frihelg på det jeg kan huske - for er det ikke ham på 12, er det en av de andre.

Far er ikke lett å omgås - men er jeg for snill som lar dem komme når far blir umulig? Har noen av dere tips om andre måter jeg kan takle dette på - uten å reise bort og skru av telefonen? Far blir bare enda verre mot ungene om jeg forsøker snakke med ham om det.

[Gjest prøve!!!]

kan dere ikke prøve en familie rådgiver?

da min mann gikk fra sin forrige samboer så kranglet de mye.de dro til en rådgiver og fikk mye hjelp og ett annet syn på ting.

nå blir kanskje denne saken din litt anderledes men tror kanskje jeg ville prøvd det.

[Sofies mamma]

Hvor gamle er alle barna dere har sammen?

Hvis de er rimelig store så synes jeg de bør slippe besøkene hos faren. Det høres jo ikke særlig hyggelig ut.

Jeg synes ikke du er for snill som tar de i mot heller. Det skjønner jeg veldig godt at du gjør. Jeg hadde hatt det vondt hvis barna mine har det sånn.

Samtidig trenger de noe kontakt, kan kanskje begrense det til en ettermiddag, ikke en hel helg.

Men så trenger jo du og avlastning. Er det andre i familien de kan være hos innimellom kanskje?

[Speak]

Det er jo helt feil av far å gjøre det slik. Og etter det jeg forstår vil det vel ikke hjelpe om du sier det til han. Men det er klart at han skal ta ansvaret for barna i sin helg.

Han hadde absolutt trengt litt hjelp til å håndtere dette. Er usikker på hvem som kan hjelpe med slikt, men jeg hadde nok prøvd familievernkontoret først. Om de ikke er den rette instansen så kan de sikkert guide deg videre.

Jeg tror nok også at jeg hadde valgt å reise bort noen helger (eller i hvertfall sakt at jeg kom til å gjøre det). Da mååå jo bare far håndtere det på en annen måte. Han kan jo ikke sende barna til deg når du ikke er der.

[Atene]

Jeg tror du må ta noen avgjørelser.

For det første: Er faren en god nok far? Kan han ta vare på barna annenhver helg? Hvis ikke, må du gjøre noe for å begrense samværet.

Men hvis han er en god nok far (jeg sier ikke en perfekt far), må du la ham ta ansvaret i sine helger. Ikke stå der og overta for ham.

I en overgangsperiode kan det bety at du må reise bort. Ta husnøklene fra barna når de drar til far, si at du ikke er hjemme, og at du ikke vil at de skal være der alene. Innarbeid vanen med at de ikke har med nøkler til far.

Det er ikke nødvendigvis bare negativt at barna må takle en litt spesiell far. De lærer noe av det også. Og de er ikke småbarn mer.

[org]

Men hva med fars nye samboer? Kan hun bli en ressursperson for barna - ei dame som ungene kan ty til og som kan stagge far?

[Gjest nitrist]

Jeg vet det kan være tøft å være alenemor og at alle kan ønske og trenge litt tid for seg selv.

Men.....jeg får klump i halsen av å lese innlegget ditt likevel jeg da. Jeg synest du tenker langt mer på deg selv enn på barna dine. Så lenge man har barn så har man da ikke krav på fri for seg selv? Man kan ønske seg det men barna må da gå foran?

Du skriver om 12-åringen som ringer hikstende og gråtende og du vet at han er lei seg også fordi at han har "spolert" frihelga di! Jeg synest du gjør en stor feil når du lar barna få inntrykk av å være i veien i sitt eget hjem. For denne 12-åringen vil jeg tro det var mer enn tøft å måtte gå fra pappa fordi han ikke maktet være der. Og at det ikke var noe koselig hos pappan var jo lett å forstå av innlegget ditt. Men han skal likevel være der, slik at du får dine etterlengtede frihelger??

Ingen sympati å spore hos meg, med andre ord. Synest dette bare var nitrist for 12-åringen. Hadde dette vært mine barn ville jeg heller kjempet for å redusere samvær med far, selv om det førte til mindre tid for meg selv.

Alle kan bli slitne i blant, kanskje for slitne også. Det er verdifullt og godt å kunne ha litt tid for seg selv en gang i blant, men likevel ikke noe man har krav på etter min mening. Men kanskje kan du prøve å få hjelp av familie en gang i blant? Slik at du kunne få en ettermiddag og kveld for deg selv en gang i blant? Har ikke noen bedre råd å komme med dessverre

[Gjest tryllekunstneren]

Hvor gamle er alle barna dere har sammen?

Hvis de er rimelig store så synes jeg de bør slippe besøkene hos faren. Det høres jo ikke særlig hyggelig ut.

Jeg synes ikke du er for snill som tar de i mot heller. Det skjønner jeg veldig godt at du gjør. Jeg hadde hatt det vondt hvis barna mine har det sånn.

Samtidig trenger de noe kontakt, kan kanskje begrense det til en ettermiddag, ikke en hel helg.

Men så trenger jo du og avlastning. Er det andre i familien de kan være hos innimellom kanskje?

Jeg har dessverre ikke noen andre, verken slekt eller venner, som jeg orker be om hjelp. Jeg tenker vel som så at den ene tjeneste er den annen verd, og noe overskudd til å bytte tjenester har jeg ikke.Har forsøkt både familievernkontor og barnevern, jeg, men...

Skjønner godt at noen mener jeg bør klare å stå på døgnet rundt 7 dager i uka når man har barn, men...

Å skulle "ta kampen opp" med ungene bare for å få fri en ettermiddag, koster mer enn det smaker, som man sier. Bare det å få dem avgårde til faren for helga pleier vanligvis gjøre meg så utkjørt at jeg bare må legge meg på sofaen resten av kvelden...jeg sovner som regel.

Det er følelsesmessig veldig slitsomt for meg å kjempe for meg selv. Men jeg trenger faktisk avlastning. Jeg er helt utslitt. Det blir man ikke en god mor av.

[Gjest sandex]

Her er en mor som tenker mest på seg selv!!

[Sofies mamma]

Jeg har dessverre ikke noen andre, verken slekt eller venner, som jeg orker be om hjelp. Jeg tenker vel som så at den ene tjeneste er den annen verd, og noe overskudd til å bytte tjenester har jeg ikke.Har forsøkt både familievernkontor og barnevern, jeg, men...

Skjønner godt at noen mener jeg bør klare å stå på døgnet rundt 7 dager i uka når man har barn, men...

Å skulle "ta kampen opp" med ungene bare for å få fri en ettermiddag, koster mer enn det smaker, som man sier. Bare det å få dem avgårde til faren for helga pleier vanligvis gjøre meg så utkjørt at jeg bare må legge meg på sofaen resten av kvelden...jeg sovner som regel.

Det er følelsesmessig veldig slitsomt for meg å kjempe for meg selv. Men jeg trenger faktisk avlastning. Jeg er helt utslitt. Det blir man ikke en god mor av.

Nei, alt det skjønner jeg veldig godt. Dumt at faren er den eneste som kan avlaste deg, da. Det fungerer jo ikke bra det heller. Hva om dere går til rådgivning sammen for å få de helgene til å fungere?

[kati]

Jeg vet det kan være tøft å være alenemor og at alle kan ønske og trenge litt tid for seg selv.

Men.....jeg får klump i halsen av å lese innlegget ditt likevel jeg da. Jeg synest du tenker langt mer på deg selv enn på barna dine. Så lenge man har barn så har man da ikke krav på fri for seg selv? Man kan ønske seg det men barna må da gå foran?

Du skriver om 12-åringen som ringer hikstende og gråtende og du vet at han er lei seg også fordi at han har "spolert" frihelga di! Jeg synest du gjør en stor feil når du lar barna få inntrykk av å være i veien i sitt eget hjem. For denne 12-åringen vil jeg tro det var mer enn tøft å måtte gå fra pappa fordi han ikke maktet være der. Og at det ikke var noe koselig hos pappan var jo lett å forstå av innlegget ditt. Men han skal likevel være der, slik at du får dine etterlengtede frihelger??

Ingen sympati å spore hos meg, med andre ord. Synest dette bare var nitrist for 12-åringen. Hadde dette vært mine barn ville jeg heller kjempet for å redusere samvær med far, selv om det førte til mindre tid for meg selv.

Alle kan bli slitne i blant, kanskje for slitne også. Det er verdifullt og godt å kunne ha litt tid for seg selv en gang i blant, men likevel ikke noe man har krav på etter min mening. Men kanskje kan du prøve å få hjelp av familie en gang i blant? Slik at du kunne få en ettermiddag og kveld for deg selv en gang i blant? Har ikke noen bedre råd å komme med dessverre

Skriver under her. Jeg tenkte akkurat det samme, og fikk vondt av denne gutten!

[Klara Q]

Du snakker om frihelger som om det var noe man hadde krav på. Ungene er ikke hos faren sin fordi du skal ha frihelg - de er der for å ha samvær med sin far. Når dette samværet går skeis, må ungene vite at de har muligheten til å komme hjem der de føler seg trygge!

Jeg synes også familierådgivning høres ut som en god idè.

Kanskje 12-åringen og de andre har kompiser de kan overnatte hos i ny og ne, sånn at du får litt alenetid på den måten? Alternativt kan du kontakte barnevernet og be om hjelp til avlastning der. De er der for å hjelpe.

[Gjest GA]

Jeg vokste opp med en sånn far, det er ikke noe morro skal jeg si deg. Mine foreldre skilte seg ikke før etter at jeg var voksen, og jeg er veldig glad for at mora mi var i nærheten når jeg trengte henne. Søstrene mine som var mindre (10-12 år yngre enn meg) visste at hvis de fikk trøbbel med far, var døra alltid åpen hos henne. Den tryggheten trengs når far er uberegnelig.

-en 12-åring kan da ikke være så slitsom at han ødelegger hele helgen for deg? Har han ikke noen kompiser han kunne overnatte hos innimellom f.eks? Vi tar stadig imot overnattingsgjester vi, av kompiser fra skolen og barnehagen - fordi foreldrene skal bort, eller bare for moro skyld.

[Gjest tryllekunstneren]

Du snakker om frihelger som om det var noe man hadde krav på. Ungene er ikke hos faren sin fordi du skal ha frihelg - de er der for å ha samvær med sin far. Når dette samværet går skeis, må ungene vite at de har muligheten til å komme hjem der de føler seg trygge!

Jeg synes også familierådgivning høres ut som en god idè.

Kanskje 12-åringen og de andre har kompiser de kan overnatte hos i ny og ne, sånn at du får litt alenetid på den måten? Alternativt kan du kontakte barnevernet og be om hjelp til avlastning der. De er der for å hjelpe.

Frihelger er ikke noe man har krav på - men noe man _trenger_! Når man aldri får avlastning, hva gjør man da?

Er en mor egoist når hun faktisk ikke orker mer - skal mødre alltid være der - hva med far, da?

Jeg tipper du ikke er alenemor eller -far? Har du barn?

[Klara Q]

Frihelger er ikke noe man har krav på - men noe man _trenger_! Når man aldri får avlastning, hva gjør man da?

Er en mor egoist når hun faktisk ikke orker mer - skal mødre alltid være der - hva med far, da?

Jeg tipper du ikke er alenemor eller -far? Har du barn?

Ja, jeg har barn, og jeg var alenemor i mange år - uten avlastning. Nå er jeg samboer - som er nesten som å være alenemor, bare at man har èn til å rydde etter...

Du _trenger_ fri? Ok, men viktigere er det at gutten din _trenger_ å vite at han har et sted å dra dersom faren gjør det ulevelig for ham. Han kan vel knapt lastes for at faren er som han er?

Det var velmente råd jeg kom med, både mht til rådgivning (for å forbedre forhold mellom far og barn) og eventuelt barnevern, dersom samvær mellom barn og far skulle vise seg å ikke fungere. Det er klart du BØR ha avlastning. Men altså ikke på bekostning av guttens ve og vel.

[Gjest LOTUS78]

synd når fedre ikke greier å være den voksne. Håper det ordner seg for dere.

[Gjest Vibekke Rit]

Frihelger er ikke noe man har krav på - men noe man _trenger_! Når man aldri får avlastning, hva gjør man da?

Er en mor egoist når hun faktisk ikke orker mer - skal mødre alltid være der - hva med far, da?

Jeg tipper du ikke er alenemor eller -far? Har du barn?

Jeg hadde en far jeg aldri var hos etter jeg fylte 12. Verken jeg eller min bror, min mor (jobbet to jobber og var alene) jobbet annenhver helg og hadde oss så og si alltid.

Følte meg alltid trygg og velkommen. Aldri har min mor klaget EN ENESTE gang, verken når jeg var liten eller nå i voksen alder, om at hun ikke fikk frihelger!

Ærlig talt, får du barn, så må du være forberedt på å stille opp for dem til de er voksne.

Frihelg kan du ha når de blir gamle nok til å ta vare på seg selv.

Hvis ikke er du en stor egoist i min bok ja!

[sheba]

Har du lest inlegget ditt?

Milde himmel! du er barnas mor og jeg er sjokkert over sutringa di...

Mine barn har "samme type far" de er også 3, har ikke vært hos ham på årevis, men aldri i livet om jeg kunne tenkt de tanken du skriver om her... jeg kunne aldri "kost" meg med en frihelg om jeg tvang dem til å være der..

Selvfølgelig har jeg vært sliten til tider, men det blir man jo uansett om man er alenemamma eller gift..

Gå i deg selv synes jeg før gutten din tar all skyld på sin kappe..

[Gjest tryllekunstneren]

Har du lest inlegget ditt?

Milde himmel! du er barnas mor og jeg er sjokkert over sutringa di...

Mine barn har "samme type far" de er også 3, har ikke vært hos ham på årevis, men aldri i livet om jeg kunne tenkt de tanken du skriver om her... jeg kunne aldri "kost" meg med en frihelg om jeg tvang dem til å være der..

Selvfølgelig har jeg vært sliten til tider, men det blir man jo uansett om man er alenemamma eller gift..

Gå i deg selv synes jeg før gutten din tar all skyld på sin kappe..

Sutre? Tvinge?

Ja, jeg skal innrømme at det å være mor ikke var det jeg trodde da jeg, sammen med deres far, valgte å sette dem til verden. Alle fagre løfter om samarbeid tok jamnt slutt før de i det hele tatt begynte!

Men har man avtale om at han skal ha barna hver annen helg, er det jo min plikt å følge opp avtalen? Er det dette du kaller tvang? Og om jeg da er så naiv at jeg faktisk planlegger litt tid for meg selv - så er jeg egoist?

Hva er dette for noe sludder? Skal ikke mødre, altså kvinner som får barn, kunne planlegge og ta fritid før yngstemann er 18 uten å kalles egoist?

Hvis dette er målet for egoisme, hva kaller du da fedre som bare har barna hver 2.helg - nei, ikke det, engang - for er ikke ungen som de vil, kan han bare gå hjem?

Og hva gjelder sliten - ja, jeg er så sliten at ... og over lang tid ... men det er vel slik det er å være kvinnelig forelder. Og egoisme i det hele tatt å håpe på en forutsigbar helg for meg selv - de neste 6 år...

[sheba]

Sutre? Tvinge?

Ja, jeg skal innrømme at det å være mor ikke var det jeg trodde da jeg, sammen med deres far, valgte å sette dem til verden. Alle fagre løfter om samarbeid tok jamnt slutt før de i det hele tatt begynte!

Men har man avtale om at han skal ha barna hver annen helg, er det jo min plikt å følge opp avtalen? Er det dette du kaller tvang? Og om jeg da er så naiv at jeg faktisk planlegger litt tid for meg selv - så er jeg egoist?

Hva er dette for noe sludder? Skal ikke mødre, altså kvinner som får barn, kunne planlegge og ta fritid før yngstemann er 18 uten å kalles egoist?

Hvis dette er målet for egoisme, hva kaller du da fedre som bare har barna hver 2.helg - nei, ikke det, engang - for er ikke ungen som de vil, kan han bare gå hjem?

Og hva gjelder sliten - ja, jeg er så sliten at ... og over lang tid ... men det er vel slik det er å være kvinnelig forelder. Og egoisme i det hele tatt å håpe på en forutsigbar helg for meg selv - de neste 6 år...

Etter min mening sukker man ikke tungt om et barn ikke vil være hos en pappa han ikke har det bra hos... Det er noe helt annet om dette bare er en fiks ide`ifra barnets side.

Men du beskriver jo selv pappaen som "ikke så snill" og har han det ikke bra der så synes jeg du som mor sutrer forferdelig mye.

Fritid er ingen selvfølge om man er alenemamma, jeg kan ikke huske siste helgen jeg var for meg selv, men finner mine små nisjer innimellom så jeg får slappet av. (har heller ingen lett tilgjengelig barnevakt)

Uansett hvordan du vrir på dette til egen fordel synes jeg fortsatt du er egoistisk, men for all del du må jo oppføre deg som du føler for, det har ikke jeg noe med. Regner med at siden du skrev inn her så ønsket du svar og jeg svarte mot deg, mitt forslag er at ønsker du kun svar fra de som mener det samme som deg kan du stille deg foran en speile og skravle iveg:-)